SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Arbeidsgruppemøte

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden Arbeidsgruppemøte 4 26.03.2015

Agenda 1. Innledning 2. Supplerende aktivitetsdata 3. Ny spesialitet i akuttmedisin konsekvenser for SSF 4. SSF uten akuttkirurgi? 5. Avslutning og veien videre 2

Fremdriftsplan Dato Formål 23/1 Etablere felles forståelse av mandatet 4/3 11/3 26/3 29/4 Gjennomgå aktivitetsanalyser Vurdere alternative bærekraftige driftsformer Vurdere styrker og svakheter ved alternativene Anbefale bærekraftig driftsform(er) utover perioden 2015-2017 12/5 Godkjenne arbeidsgruppens rapport 3

Alternative sykehusmodeller Modell Akutt indremed. Akutt kirurgi Akutt ortopedi Elektiv kirurgi, døgn Elektiv ortopedi, døgn Dagkirurgi /ortopedi Dagbehandling /poliklinikk Eksempel på steder Arbeidsgruppe 5 sitt forslag til modell Arendal Dagens modell Flekkefjord Distriktssykehusmodellen Tynset Rural General Hospitals Skottland Akuttsykehus u/akutt kirurgi Akuttsykehus m/akutt ortopedi Akuttsykehus m/elektivt kirurgi Lovisenberg, Høie, Kongsberg, Mosjøen Akuttsykehus m/elektiv ortopedi «Fremtidens lokalsykehus» Nordfjord sjukehus Desentralisert sykehus m/kommunalt samarbeid VV/Hallingdal FS/Alta Dagsykehus ST/Rjukan StOH/Røros Forsøksmodell Akuttmedisin Australia mfl.

Alternative sykehusmodeller Modell Akutt indremed. Akutt kirurgi Akutt ortopedi Elektiv kirurgi, døgn Elektiv ortopedi, døgn Dagkirurgi /ortopedi Dagbehandling /poliklinikk Fødealternativ* Anestesilege i vakt Eksempel på steder Arbeidsgruppe 5 sitt forslag til modell A/S/F Arendal Dagens modell A/S/F Flekkefjord Distriktssykehusmodellen A/S/F Tynset Rural General Hospitals A/S/F Skottland Akuttsykehus u/akutt kirurgi A/S/F Akuttsykehus m/akutt ortopedi Akuttsykehus m/elektivt kirurgi Akuttsykehus m/elektiv ortopedi A/S/F A/S/F A/S/F Lovisenberg, Høie, Kongsberg, Mosjøen «Fremtidens lokalsykehus» A/S/F Nordfjord sjukehus Desentralisert sykehus m/kommunalt samarbeid Dagsykehus S/F S/F VV/Hallingdal FS/Alta ST/Rjukan StOH/Røros Forsøksmodell Akuttmedisin S/F Australia mfl. *A=fødeavdeling, S=fødestue, F=følgetjeneste

Supplerende aktivitetsdata for 2014 Suppleres med flere analyser i kommende møter etter behov SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden 26.03.2015

Pasientstrømmer fra kommunene med Flekkefjord som sitt lokalsykehus Innlagt heldøgn (ø-hjelp) Sokndal Lund Sirdal Kvinesdal Hægebostad Flekkefjord Farsund Lyngdal Kommune SSA SSF SSK SUS OUS Andre Farsund 2 % 60 % 33 % 2 % 3 % 1 % Flekkefjord 1 % 78 % 13 % 4 % 1 % 2 % Hægebostad 2 % 45 % 48 % 1 % 3 % 1 % Kvinesdal 3 % 75 % 16 % 3 % 2 % 2 % Lund 0 % 64 % 2 % 28 % 1 % 4 % Lyngdal 3 % 60 % 33 % 1 % 2 % 1 % Sirdal 1 % 51 % 5 % 41 % 0 % 3 % Sokndal 0 % 33 % 1 % 63 % 0 % 3 % Totalt 2 % 64 % 21 % 10 % 2 % 2 % 91 % av øyeblikkelig hjelp innleggelsene på sykehuset i Flekkefjord kommer fra kommunene med Flekkefjord som sitt lokalsykehus Kilde: Gruppert NPR melding 2014, sykehusopphold Datauttrekk: Sørlandet sykehus HF, 2015 8

Pasientstrømmer fra kommunene uten Flekkefjord som sitt lokalsykehus Innlagt heldøgn (ø-hjelp) 9 % av øyeblikkelig hjelp innleggelsene på sykehuset i Flekkefjord kommer fra kommuner uten Flekkefjord som sitt lokalsykehus Pasientene kommer primært fra følgende kommuner Pasientene har primært følgende HDG Kommune Andel HDG Andel Eigersund 16 % Kristiansand 6 % Lindesnes 13 % Mandal 8 % Sandnes 5 % Sola 4 % Stavanger 5 % Utlendinger 9 % Andre 34 % Sykdommer i nervesystemet 10 % Sykdommer i skjellett-muskelsystemet og bindevev 20 % Sykdommer under svangerskap, fødsel og barsel 15 % Nyfødte med tilstand oppstått i perinatalperioden 12 % Andre HDG 43 % Kilde: Gruppert NPR melding 2014, sykehusopphold Datauttrekk: Sørlandet sykehus HF, 2015 9

Pasientstrømmer fra kommunene med Flekkefjord som sitt lokalsykehus Innlagt heldøgn (elektivt) Sokndal Lund Sirdal Kvinesdal Hægebostad Flekkefjord Farsund Lyngdal Kommune SSA SSF SSK SUS OUS Andre Farsund 10 % 24 % 41 % 2 % 15 % 7 % Flekkefjord 11 % 36 % 30 % 6 % 12 % 5 % Hægebostad 15 % 20 % 51 % 1 % 10 % 2 % Kvinesdal 11 % 31 % 39 % 4 % 12 % 4 % Lund 1 % 30 % 4 % 49 % 1 % 14 % Lyngdal 12 % 24 % 41 % 1 % 17 % 4 % Sirdal 4 % 29 % 19 % 29 % 6 % 12 % Sokndal 0 % 19 % 3 % 60 % 7 % 10 % Totalt 9 % 28 % 33 % 10 % 13 % 7 % 70 % av elektive innleggelser på sykehuset i Flekkefjord kommer fra kommunene med Flekkefjord som sitt lokalsykehus Kilde: Gruppert NPR melding 2014, sykehusopphold Datauttrekk: Sørlandet sykehus HF, 2015 10

Pasientstrømmer fra kommunene uten Flekkefjord som sitt lokalsykehus Innlagt heldøgn (elektiv) 30 % av elektive innleggelser på sykehuset i Flekkefjord kommer fra kommuner uten Flekkefjord som sitt lokalsykehus Pasientene kommer primært fra følgende kommuner Pasientene har primært følgende HDG Kommune Andel HDG Andel Eigersund 17 % Hå 7 % Kristiansand 5 % Lindesnes 5 % Mandal 10 % Sandnes 16 % Stavanger 9 % Time 5 % Andre 26 % Sykdommer i fordøyelsesorganene 15 % Sykdommer i skjelett-muskelsystemet og bindevev 23 % Nyre- og urinveissykdommer 21 % Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer 30 % Andre HDG 11 % Kilde: Gruppert NPR melding 2014, sykehusopphold Datauttrekk: Sørlandet sykehus HF, 2015 11

Pasientstrømmer fra kommunene med Flekkefjord som sitt lokalsykehus Poliklinikk Sokndal Lund Sirdal Kvinesdal Hægebostad Flekkefjord Farsund Lyngdal Kommune SSA SSF SSK SUS OUS Andre Farsund 5 % 47 % 41 % 2 % 3 % 2 % Flekkefjord 3 % 63 % 22 % 8 % 3 % 1 % Hægebostad 7 % 24 % 62 % 1 % 4 % 1 % Kvinesdal 4 % 55 % 33 % 4 % 2 % 1 % Lund 1 % 40 % 6 % 50 % 1 % 2 % Lyngdal 6 % 40 % 47 % 1 % 3 % 2 % Sirdal 1 % 35 % 15 % 43 % 4 % 2 % Sokndal 0 % 24 % 2 % 66 % 1 % 6 % Totalt 4 % 47 % 31 % 12 % 3 % 2 % 91 % av poliklinisk aktivitet på sykehuset i Flekkefjord kommer fra kommunene med Flekkefjord som sitt lokalsykehus Kilde: Gruppert NPR melding 2014, sykehusopphold Datauttrekk: Sørlandet sykehus HF, 2015 12

Pasientstrømmer fra kommunene med Flekkefjord som sitt lokalsykehus Dagbehandling Sokndal Lund Sirdal Kvinesdal Hægebostad Flekkefjord Farsund Lyngdal Kommune SSA SSF SSK SUS OUS Andre Farsund 9 % 65 % 21 % 1 % 2 % 1 % Flekkefjord 2 % 84 % 5 % 4 % 4 % 1 % Hægebostad 10 % 15 % 68 % 1 % 4 % 1 % Kvinesdal 4 % 80 % 9 % 2 % 4 % 1 % Lund 1 % 65 % 0 % 29 % 3 % 1 % Lyngdal 9 % 47 % 36 % 2 % 4 % 1 % Sirdal 3 % 55 % 13 % 23 % 3 % 4 % Sokndal 0 % 26 % 1 % 68 % 3 % 1 % Totalt 5 % 68 % 16 % 7 % 3 % 1 % 86 % av dagbehandling på sykehuset i Flekkefjord kommer fra kommunene med Flekkefjord som sitt lokalsykehus Kilde: Gruppert NPR melding 2014, sykehusopphold Datauttrekk: Sørlandet sykehus HF, 2015 13

Antall analyser pr laboratoriespesialitet i 2014 Laboratoriespesialitet /Sykehus Medisinsk biokjemi Mikrobiologi Transfusjons medisin Immunologi Patologi Produserte blodprodukter Forbruk blodprodukter Arendal 1 887 689 31 821 6 280 3 374 Flekkefjord 219 787 4 848 500 1 101 Kristiansand 3 020 880 336 964 52 920 211 229 51 423 5 205 5 752 Sum SSHF 5 128 356 336 964 89 589 211 229 51 423 11 985 10 227 Data både for inneliggende og poliklinikk Datauttrekk: Sørlandet sykehus HF, 2015 14

Sykehustalen 2015 Nasjonal helse- og sykehusplan Flere steder som har små sykehus, opplever nedgang eller stagnasjon i befolkningsgrunnlaget. Men det må ikke forlede oss til å tro at antall pasienter går ned, for de eldre blir boende igjen, når de unge flytter til de store byene. Eldre mennesker bruker sykehusene mer. Men de har behov for andre tjenester enn yngre pasienter har. Mange vil trenge indremedisinsk hjelp når det haster for eksempel ved hjerneslag. I dagens sykehusstruktur er de fleste akuttmottakene bygd opp rundt tilbud om indremedisin, kirurgi og anestesi 24 timer i døgnet. Like viktig som at kirurgen er trent, er det at det diagnostiske teamet har bredde og erfaring. Slik unngår man også unødvendige inngrep. Alle brukerutvalgene ved landets helseforetak sier det viktigste er at de møter kompetente fagfolk og at kvaliteten på behandlingen er god. Mange små sykehus sliter allerede med å rekruttere fagfolk, og særlig innen kirurgi. Det betyr at det ikke er gitt hvilken kompetanse pasienten møter ved akutt sykdom, og vi vet at denne utviklingen vil fortsette og sannsynligvis forsterkes. 17

Sykehustalen 2015 Nasjonal helse- og sykehusplan For å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60 til 80 000 innbyggere. Det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus har for lite pasientgrunnlag. Samtidig vil behovet for indremedisinsk spesialisthelsetjeneste fortsette å øke også rundt de minste sykehusene, fordi befolkningen der blir eldre og da har større behov for sykehustjenester. En mulighet her er at de minste sykehusene har spesialister til stede hele døgnet innen indremedisin og anestesi, og kirurger tilgjengelig på dagtid når det jobbes med planlagt kirurgi. Det er imidlertid på ingen måte uproblematisk å ha sykehus med medisinsk akuttberedskap uten samtidig kirurgisk døgnberedskap. En slik modell vil kreve at samarbeidet mellom sykehusene styrkes, og bruk av telekommunikasjon og videokonferanse mellom sykehusene må økes. Det må også arbeides videre med kvaliteten på de prehospitale tjenestene slik at pasientene kommer til rett sykehus. 18

Sykehustalen 2015 Nasjonal helse- og sykehusplan Det vil være ulemper med en slik differensiering, og disse må veies mot fordelene ved at medisinsk akuttberedskap kan opprettholdes nærmere der folk bor. Den type nærhet har særlig verdi i Norge hvor vi har lange avstander og begrenset befolkning i store deler av landet. Regjeringens anbefaling kommer i Nasjonal helse- og sykehusplan til høsten. 19

Intervju med leder Arne-Christian Mohn i Norsk kirurgisk forening Deler synet om at et befolkningsgrunnlag på 60 til 80 000 kan være et fornuftig utgangspunkt, hvis det gjøres lokale tilpasninger. Sentralisering av kirurgien gjør at befolkningen får bedre behandling, mindre komplikasjoner og at flere overlever. De mindre sykehusene som beholder indremedisinsk akuttberedskap også må ha én kirurg tilstede på dagtid og ellers i beredskap. 20

Alternativ uten akuttfunksjon i kirurgi? St.meld.nr. 43 (1999-2000) Sykehus med akuttberedskap deles i modell A, B og C A Akuttberedskap innen indremedisin B Akuttberedskap innen indremedisin og deler av kirurgien C Akuttberedskap innen indremedisin og både ort og bløtdelskir Eriksteinrapporten: Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede (2007) (fulgt opp i St.prp. nr. 59 (2007-2008)) Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner beskrives med indremedisinske akuttfunksjoner, anestesilege i døgnberedskap, elektiv kirurgi og kompetanse innenfor visse akuttkirurgiske prosedyrer som ikke er avhengig av spesialist i kirurgi Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Lokalsykehus skal som et minimum ha indremedisinsk akuttberedskap, samt kompetanse til å utføre enklere kirurgiske prosedyrer på døgnbasis Framtidas lokalsjukehus (Nordfjordeid 2013) Det legges til grunn en løsning med akuttfunksjon i indremedisin, med anestesilege i døgnberedskap, skadepoliklinikk, kompetanse på visse akuttkirurgiske prosedyrer, dagkirurgi og et omfattende tilbud på polikliniske tjenester 21

Alternativ uten akuttfunksjon i kirurgi? Helse Sør-Øst sak 108-2008 Akuttfunksjoner innen kirurgi og ortopedi skal fortrinnsvis samles på ett sted i hvert helseforetak Det ble drøftet hvorvidt det var forsvarlig å ha sykehus uten kirurgiske akuttfunksjoner. Basert på erfaringer fra sykehus som har slike løsninger, ble det konkludert med at slike sykehus fungerer godt og at det sentrale spørsmålet derfor ikke er om slike modeller er forsvarlig, men under hvilke betingelser Nasjonal helse- og sykehusplan Høies sykehustale 2015 For å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60 til 80 000 innbyggere. Det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus har for lite pasientgrunnlag. Samtidig vil behovet for indremedisinsk spesialisthelsetjeneste fortsette å øke også rundt de minste sykehusene, fordi befolkningen der blir eldre og da har større behov for sykehustjenester. En mulighet her er at de minste sykehusene har spesialister til stede hele døgnet innen indremedisin og anestesi, og kirurger tilgjengelig på dagtid når det jobbes med planlagt kirurgi. 22

Konsekvens av nedlagt akuttfunksjon i kirurgi ved SSF? Fordeler Økt faglig kvalitet for de selekterte pasientene ved samling av kirurgiske miljø i SSK Tilgjengelige grenspesialister Ortopedi opereres av ortopeder Mer robuste vaktsystemer Lettere rekruttering av kirurger og ortopeder Mer erfaring med utvalgte prosedyrer som f.eks. laparatomier Kan bygge opp gode elektive forløp og spesialisere seg på utvalgte pasientgrupper ved SSF Ulemper Pasientgrunnlaget innen medisinske fag svekkes ved større selektering (f.eks. akutt abdomen) Redusert tilgjengelighet for pasienten Lang transport for både større og mindre sykdommer/skader Større faglig utrygghet for medisinske leger Mindre nært samarbeid kirurger/indremedisinere Vanskeligere å rekruttere leger til SSF Skaper utrygghet i befolkningen 23

Alternative sykehusmodeller Modell Akutt indremed. Akutt kirurgi Akutt ortopedi Elektiv kirurgi, døgn Elektiv ortopedi, døgn Dagkirurgi /ortopedi Dagbehandling /poliklinikk Fødealternativ* Anestesilege i vakt Eksempel på steder Arbeidsgruppe 5 sitt forslag til modell A/S/F Arendal Dagens modell A/S/F Flekkefjord Distriktssykehusmodellen A/S/F Tynset Rural General Hospitals A/S/F Skottland Akuttsykehus u/akutt kirurgi A/S/F Akuttsykehus m/akutt ortopedi Akuttsykehus m/elektivt kirurgi Akuttsykehus m/elektiv ortopedi A/S/F A/S/F A/S/F Lovisenberg, Høie, Kongsberg, Mosjøen «Fremtidens lokalsykehus» A/S/F Nordfjord sjukehus Desentralisert sykehus m/kommunalt samarbeid Dagsykehus S/F S/F VV/Hallingdal FS/Alta ST/Rjukan StOH/Røros Forsøksmodell Akuttmedisin S/F Australia mfl. *A=fødeavdeling, S=fødestue, F=følgetjeneste

Fremdriftsplan Dato Formål 23/1 Etablere felles forståelse av mandatet 4/3 11/3 26/3 29/4 Gjennomgå aktivitetsanalyser Vurdere alternative bærekraftige driftsformer Vurdere styrker og svakheter ved alternativene Anbefale bærekraftig driftsform(er) utover perioden 2015-2017 12/5 Godkjenne arbeidsgruppens rapport 26