Tilnærmingen skulle være helhetlige strukturelle tiltak i tråd med overordnete føringer med særlig vekt på:

Transkript

1 NOTAT Til: Fra: Administrerende direktør Morten Lang-Ree Fagdirektør Toril Kolås Dato: Tema: Omstilling somatikk Bakgrunn Vurderingene av tiltak i ØLP-perioden har vært tema på en rekke ulike arenaer, bl.a. innspillsgruppene, ledermøter og -samling på nivå 2 og 3, TV 20, HAMU, samarbeidsmøte mellom SIs styre og tillitsvalgtgruppen, samfunnspanel og styringsgruppe SI Omstilling. Tilnærmingen skulle være helhetlige strukturelle tiltak i tråd med overordnete føringer med særlig vekt på: HSØ styrevedtak : o Akuttfunksjoner for kirurgi, ortopedi og andre spesialiserte funksjoner skal som hovedregel samles under en ledelse og fortrinnsvis på ett sted i hvert sykehusområde Vedtaket om SF 2025: o Forutsetning for SF 2025: For å sikre robuste fagmiljøer, god faglig kvalitet og effektiv ressursutnyttelse vil det være nødvendig å samle akuttkirurgisk beredskap til færre sykehus. Disse sykehusene får status som akuttsykehus i tråd med anbefalingene i Traumerapporten Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ).. Tiltakene skulle være godt faglig begrunnet. Den helhetlige løsningen måtte ha en tilfredsstillende faglig effekt for SI sett som helhet. Retningen på endringene skal være mot et hovedsykehus med samling av flere funksjoner på færre steder der hensynet til allsidighet ivaretas. Under arbeidet med omstilling somatikk høsten 2013 kom regjeringens nye plattform hvor det er presisert at ingen akuttilbud eller fødetilbud skal legges ned med mindre det er begrunnet i pasientkvalitet eller pasientsikkerhet. Styret i SI presiserer at AD må fortsette med prosess vedr strukturelle tiltak med klinikknær tilnærming, helhetlig løsning og ikke enkeltsaker hvor fokuset er kvalitetsforbedrende tiltak for å sikre og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet i tråd med faglige anbefalinger og nasjonale retningslinjer. Nødvendigheten av kvalitetsforbedrende tiltak forsterkes av resultatene av de nasjonale kvalitetsindikatorene, tall for 30 dagers overlevelse og 5 års overlevelse etter kreft ( bryst-, lunge-, mage-tarm- og prostatakreft) SI som foretak kommer dårlig ut på flere indikatorer og 4 av foretakets 6 somatiske sykehus er blant de 5 dårligste på indikatoren 30 dagers

2 totaloverlevelse. Resultatene er delvis konsistent over flere år. Riksrevisjonen viser også områderr med forbedringspotensial som samsvarer med resultatene fra de nasjonale kvalitetsindikatorene. Faglige tiltak må gjennomføres på kort sikt og innenfor det nærmeste året.for å møte de nasjonale kvalitetskrav. Kvalitetsforbedrende tiltak i det videre arbeidet må knyttes til ivaretakelse av sentrale føringer i forhold til kompetanse og kvalitet innenn en rekke områder. Arbeidet bør ha spesielt fokus på de sentrale føringerr innenfor: Akuttmottak: kompetanse i front traumefunksjonn Kreftbehandling Fødselsomsorg og nyfødtmedisin Behandling av hjerteinfarkt Slagbehandling Ortopedi Aktuelle sykehusmodeller for de nærmestee år En modell for lokalsykehus der akuttilbudet er redusert til et minimum (tilpasset) beskrives i Sluttrapport frå Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus Framtidas lokalsjukehus. Denne modellen tar utgangspunkt i Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Innholdet som beskrives er: Indremedisinsk døgntilbud (i hovedsak rettet mot de mest alminnelige problemstillingene, generell indremedisin ) Anestesilegevakt Bildediagnostikk Laboratorietjeneste Kompetanse til å utføre enklere kirurgiske prosedyrer på døgnbasis. Stabilisering før transport Bredt poliklinisk tilbud Den Norske Legeforening vektlegger i sin høringsuttalelse at modellen ikke representerer et lokalsykehus siden den ikke inneholder akuttkirurgifunksjon. Videre skaper modellen uklarhet rundt ansvarsfordelingen mellomm kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten/helseforetaket. Fagdirektør mener at det er usikkerhet om en slik en modell vil ha et fagligg innhold som gir tilfredsstillende kvalitet på pasientbehandling sett i lys av geografi og størrelse på opptaksområdene til lokalsykehusene i Innlandet. Usikkerheten er spesielt knyttet til at en slik modell ikke har generell kirurgisk beredskap. For at SI skal kunne ivareta pasienter med komplekse tilstander, uavklarte tilstander og traumerr på best mulig måte, må det minst være ett sykehus i SI med allsidige funksjoner (breddekompetanse) under samme tak. Det forutsettes at sykehus som kan betegnes som Side 2

3 sykehuss med allsidig akuttfunksjon inneholder vaktberedskap og sengeposter/avdelinger minimum innenfor: Indremedisin Gastrokirurgi Ortopedi Gynekologi Intensiv Traumefunksjon Områdesykehusfunksjoner slik som for eksempel nevrologi, kvinneklinikk, nyfødtmedisin, barn og ungdom legges primært til allsidige sykehus. Utfyllende oversikt over funksjoner vil måtte beskrives senere i utredningen. Fagdirektørs vurdering For å imøtekommee dagens og de nærmeste årenes krav til kvalitet og pasientsikkerhet må SI gjøre omfattende kvalitetsforbedrende arbeid. Det vil medføre endringer i pasienttilbudet på hver lokalisasjon, og er etter fagdirektørs syn nødvendig for å sikre god kvalitet på tjenestene, beholdee pasientene, utvikle pasienttilbudet og skape et godt omdømme. Fagråd vil få sentral rolle i å definere relevante faglige kvalitetskrav/-kriterier for Sykehuset Innlandet Tilnærmingen på kort sikt Akuttmottak Kompetanse i front: En viktig faktor for å oppnå god kvalitet og pasientsikkerhet for akutte pasienter er god kompetanse i akuttmottakene. For å oppnå dette må SI øke tilstedeværelsen av erfarnee leger, med spesiell fokus på tilgjengeligheten av overleger, og øke kompetansen til personelll generelt i mottakene. Antall pasienter (volum) er også avgjørende for å opprettholde og øke kvaliteten. SI har 6 akuttmottak med varierende og til dels utilfredsstillendee kompetanse. Turnusleger, som er uerfarne, betjener mottakene store deler av døgnet med ved hjelp av bakvaktsordinger. Dette er sårbart. Mottakene er ofte en flaskehals i pasientforløp fordi vurderingene av pasientene ikke er av god nok kvalitet og tar for lang tid. Spesialistvurderingen forsinkes og medfører forsinket diagnostisering og behandling som påvirker kvaliteten. Kompetansen og kvaliteten i akuttmottak må forbedres. Ferske tall viser at akuttbehandling i SI representererr kun 23 % av foretakets totale aktivitet da hovedtyngden er planlagt aktivitet (poliklinikk/dagbehandling/innleggelse; n= pasientkontakter hittil i år). Antall innleggelser utgjør ca 15 % ( n=53 316) av den totale aktiviteten hvorav akutte innleggelser utgjør størstedelen (n=39 031). Ca 70 % av akutte innleggelser i foretaket legges inn på indremedisinske avdelinger. Side 3

4 I sær på natten er det få akuttinnleggelser. Tall fra NPR i 1. halvår i 2013 mellom kl viser i gjennomsnitt 21 innleggelser pr døgn totalt i SI. Ca 30 % av akuttinnleggelsenee mellom m kl er gyn føde: E-H Pr nattt 7 i gj.snitt Lillehammer 6 Gjøvik 4,6 Kongsvinger 2,6 Tynset 0,8 o Heve kvaliteten i akuttmottak ved å styrke bemanningen med overleger/erfarne leger i spesialistutdanning o Forsterke/forbedre seleksjon av akuttpasienter til mottakenee o Reduksjon i antall akuttmottak Traumefunksjon SI har i dag 5 lokalisasjoner med traumefunksjon: Tynset, Kongsvinger, Hamar, Gjøvik og Lillehammer. De nasjonale kravene for å inneha traumefunksjonn er høye. Traumatiserte pasienter med høy risiko for komplekse skader skal fraktes til sykehus med breddekompetanse. SI har i dag ikke tilfredsstillendee kompetanse og faglig organisering av alle traumeteam. Kompetansenn for initial stabilisering og transport av de alvorligste traumene til OUS synes heller ikke å være godt nok ivaretatt. Tilbakemeldinger fra divisjon prehospitale tjenester og OUS understøtter dette. Tilsyn i 2013 fra det regionalee traumeteamm påpeker flere svakheter ved traumefunksjonen i den enkelte divisjon. Noen av svakhetenee kan i møtekommes uten vesentlige ressurser, mens andre vil være mer krevende for å møte krav til kvalitet i traumebehandlingen.. o Redusere antalll lokalisasjoner som har traumefunksjon o Heve kompetansen til traumeteam Utredning og behandling av kreft Kreftbehandling blir stadig mer krevendee med nye tilbud og behandlingsformer og mer aggressiv behandling, som stiller økende krav til kompetanse og gode pasientforløp med fokus på forløpstider. Her må flaskehalsene identifiseres og elimineres i størst mulig grad. o Sentralisering av kreftkirurgien i større grad o Økt sentralisering av medisinsk onkologi o Sørge for sømløse, helhetlige pasientforløp som oppfyller krav til forløpstider o Samhandling med primærhelsetjenesten ift oppfølging og palliasjon av kreftpasienter. Fødselsomsorg Side 4

5 De nye kvalitetskrav innenfor fødselsomsorg er gjennomført i SI. Ved endringer i andre faglige tilbud på lokalisasjonene må dettee vurderes på nytt og evt tilpasses kravene. Behandling av hjerteinfarkt Pasienter med mistanke om hjerteinfarkt utgjør en stor pasientgruppe. Forsinket diagnostikk og behandling kan ha stor konsekvens for livskvalitet og er en av de viktigste kvalitetsindikatorerr som foretaket blir målt på. o Oppfølging av kvalitetsregistre for forbedring av kvalitet i behandlingenn o Læring på tvers mellom divisjonene og foretakene: sammenligning mot de beste o Sørge for raske, sømløse, helhetlige forløp for pasientene i hver divisjon Hjerneslagbehandling Pasienter med mistanke om hjerneslagslag utgjør også en stor pasientgruppe. Her er også tidlig diagnostikk og behandling avgjørende for livskvalitet og er en av de viktigste kvalitetsindikatorerr som foretaket blir målt på. Indikatoren viser at SI har et forbedringspotensial innenfor området. o Oppfølging av kvalitetsregistre for forbedring av kvalitet i behandlingenn o Læring på tvers mellom divisjonene og foretakene: sammenligning mot de beste o Sørge for raske, sømløse, helhetlige forløp for pasientene i hver divisjon Ortopedi Ortopedi er et stortt fagområde med flere store avdelinger i SI. Nye nasjonale kvalitetskrav innen ortopedi er kommet. Foretaket må forbedre seg på noen områder. Bl. a viser riksrevisjonen at SI behandler korsbåndsskader som døgnpasienter, mens andre foretak utfører dette som dagbehandling. o Innfri de nye kravene fra regionalt fagråd/hsø til lokalfunksjon og områdefunksjonn o Oppfølging av kvalitetsregistre for forbedring av kvalitet i behandlingen o Utredningsforløp, behandlingstilbud, liggetid vurderes. Reoperasjoner av hoftebrudd og hofteproteser bør spesielt ses på. o Optimalisere behandlingsforløp, ved for eksempel å omgjøre inngrep fra døgn til dagbehandling Side 5

6 Tilnærming på noe lengre sikt For at SI skal kunne møte de stadig økende krav til kvalitet og pasientsikkerhet samt til tilgjengelighet, er fagdirektørs klare anbefaling at det gjennomføres strukturelle grep innen relativ kort tid der hvor det er behov for dette.. En slik endring kan tilnærmes ved å justere innholdet i lokalisasjonene: Allsidig akuttsykehus: Breddekompetansee under samme tak er en viktig faktor for å sikre god kvalitet for akuttpasienter, som ofte må utredes av flere spesialister. Breddekompetansee er avgjørende for å vurdere traumepasienter på en faglig tilfredsstillende måte. Traumerapporten fra regionalt tilsyn understøtter dette. For å kunne gi best mulig kvalitet på foretakets tjenester generelt må vi organisere foretaket slik at færrest mulig pasienter må sendes mellom lokalisasjonene i SI eller ut av foretaket for utredning og behandling.. De resterende lokalisasjoner Lokalisasjoner uten allsidig akuttfunksjonn må endre pasienttilbudet. Avklarte pasienter og planlagt drift utgjør størstedelen av den faglige driften ved SI. Estimatet ligger på ca 75 % (77% ihht ferske tall) av total aktivitet og inkluderer poliklinikk, dagbehandling og planlagte operasjoner. Dennee aktiviteten kan i stor grad legges til steder som ikke har allsidig akuttfunksjon. Her har man mulighet for bedre å legge til rette for å øke den faglige kompetanse (større volum pr team). Det vil også kunne gi bedree tilgjengelighet til foretakets tjenestetilbud og bedre utnyttelse av de faglige ressurser. Organiseringen av fagmiljøenee må tilpasse organiseringen av fagtilbudene i foretaket. Den samme legestab innen hvert fagområde bør tjenestegjøre både på allsidig akuttsykehuss (bl.a delta i vaktteam) og på lokalisasjoner der det evt kun vil være aktivitet på dagtid/kveld. Konklusjon SI har som mål om å gi best mulig faglig kvalitet til sin befolkning. Dette ønsker SI å oppnå ved å etablere et hovedsykehus i På veien mot et hovedsykehus har det vært tydelige føringerr fra eier om å samle akuttfunksjoner og andre spesialiserte funksjoner i større grad og føringerr fra styret i SI om å samle akuttkirurgisk beredskap til færre sykehus. Nylig publiserte nasjonale resultater fra Kunnskapssenteret på indikatoren 30 dagers totaloverlevelse viser at SI snarlig må gjennomføre kvalitetsforbedrende tiltak for å gi også dagens pasienter tilfredsstillende kvalitet på flere tjenester. SI har høyt kompetente og dyktige medarbeidere. Fagdirektørs vurdering er at måten foretaket har organisert pasienttilbudene på kan være en viktig årsak til at vi ikke klarer å levere tilfredsstillende kvalitet på flere områder. Side 6

7 Det kan legges enda bedre til rette for den best mulige kvalitet. Legeforeningens tillitsvalgte i foretake støtter fagdirektørens syn. Som fagdirektør, med det overordnete faglige ansvar for pasienttilbudet i SI, er det påkrevd at jeg kommer med ulike forslag til kvalitetsforbedrende tiltak. Fagråd vil få sentral rolle i å defineree relevante kvalitetskrav/-kriterier for Sykehuset Innlandet og kvalitetssikring av tiltakene. Side 7