Introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere kartlegging i kommunen Veileder til utfylling av kartleggingsskjema Ved bosetting i kommunen vil deltakere som kommer fra statlige mottak være registrert i UDIs registringsog intervjuskjema. De vil også ha med seg en kvalifiseringsplan der det framgår hvilke mål hver enkelt har for sin kvalifisering m.m. Det vil variere hvorvidt deltakeren i introduksjonsprogrammet har begynt med kvalifiseringstiltak. Det forutsettes at opplysninger som allerede er kartlagt og registrert i statlig mottak, overføres fra UDI til bosettingskommunen. Opplysningene skal danne grunnlag for denne kartleggingen og utdyping av opplysninger som allerede er registrert. Det skal foreligge en skriftlig samtykkeerklæring på UDI skjemaet fra deltakeren, før overføring av opplysninger fra statlig mottak til kommunen. Opplysningene i UDI-skjemaet og kvalifiseringsskjemaene gir kontaktpersonene i kommunen anledning til å forberede den første samtalen. Deler av dette skjemaet kan fylles ut på forhånd, ut fra eksisterende opplysninger fra mottak. Slik sparer man tid til registrering i selve samtalen og man har et positivt utgangspunkt for videre dialog. Man bør bruke tid på å formidle til deltakeren at opplysninger er overført, informere om taushetsplikt, og sammen med deltakeren formulere en målsetting for den første samtalen. Deretter kan man konsentrere seg om at tidligere opplysninger er riktig registrert og stille utdypende spørsmål som gir et helhetlig bilde av hvem deltakeren er. Hvilke ressurser og individuelle forutsetninger har personen? Disse opplysningene vurdert mot hvilke muligheter som finnes i arbeidsliv eller eksisterende kvalifiseringstilbud, vil være utgangspunktet for den individuelle planen som skal utarbeides. Kartleggingen skal også danne grunnlag for planlegging av hvilke nye tiltak eller aktiviteter det kan være aktuelt å starte med. Kartleggingssamtalen skal være en dialog. Å bruke tolk tar vesentlig lenger tid enn å kommunisere direkte. Selve kartleggingssituasjonen kan være krevende både for den som blir kartlagt og for kontaktpersonen. Det kan derfor være hensiktsmessig å dele opp kartleggingen i flere samtaler. Dette bør vurderes individuelt. Noen spørsmål kan være vanskelig å besvare etter kort tid i landet eller i kommunen, fordi de krever referanserammer som det kan ta tid å skaffe seg. Spørsmål kan utsettes eller svar som gis kan anses som foreløpige. Samme tema kan tas opp igjen på et senere tidspunkt når deltakeren har bedre forutsetninger for å svare på spørsmål om yrkesønske og framtidsmål. Kartleggingen er å anse som en prosess der noen svar kan endre seg, nye spørsmål kan melde seg, og nye momenter kan komme til. Et viktig virkemiddel i kartleggingen kan f.eks være utprøving av yrkeskompetanse. Hensikten med kartleggingen er: Å utdype og oppdatere eksisterende opplysninger om deltaker som allerede er registrert i statlig mottak. Å frembringe nye opplysninger som gir et helhetlig bilde av deltakeren. Å danne grunnlag for å legge en individuell plan. Å være et verktøy for kommuneansatte og samarbeidspartnere for å planlegge og iverksette ulike tiltak og aktiviteter tilpasset den enkelte deltaker. Å frembringe data som basis for politiske og administrative beslutninger om flyktningpolitikken og den praktiske gjennomføringen av den. 1
1. Personopplysninger ( s 9 og 10 - jfr kartleggingskjemaet) Fødsels- og personnummer/d-nummer I noen tilfeller vil deltakere som blir bosatt i kommunene ha et midlertidig fødselsnummer. Dette skal brukes inntil permanent fødselsnummer foreligger. D-nummer kan identifiseres fordi de er ulogiske, de vil ha fødselsdato høyere enn 40 fordi 40 blir lagt til den reelle fødselsdato, f.eks. vil en person som er født 100353 få fødselsnummer 500353. Fremkonnummer (FK-nummer) Dette er en forkortelse for fremmedkontrollnummer som tildeles alle ikke-nordiske borgere som oppholder seg i Norge. Politiet tildeler fremkonnummer til alle asylsøkere når de ankommer Norge. Det skal påføres et fremkonnummer pr. person, også barn. Et fremkonnummer skal aldri benyttes av mer enn en person. Fremkonnummer endres ikke. Fremkonnummer påføres korrespondanse med offentlige myndigheter. Oppholdsstatus Oppholdsstatus er viktig å vite fordi personer som har fått innvilget politisk asyl har trygderettigheter fra dato for innvilgelse av søknad. Personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforente må ha opptjeningstid (normalt minimum 3 år) som medlemmer av folketrygden før de har de samme trygderettighetene, f.eks. ved søknad om attføring eller uføretrygd. Personer som har fått innvilget politisk asyl har spesielle rettigheter når det gjelder utdanningsstipend på videregående skoles nivå fra Statens lånekasse for utdanning. 1 Personer som kommer til Norge som overføringsflyktninger får prøvet sin sak individuelt i Norge. De fleste får innvilget asyl, men i noen tilfeller er det gitt opphold på humanitært grunnlag. Etternavn, mellomnavn, fornavn Vi kan gjerne gjøre deltakeren oppmerksom på at navnet som er registrert i reisebevis eller pass er det navnet som skal brukes i kontakt med alle offentlige instanser. Konsekvent bruk av navnet slik det er registrert kan forhindre forvekslinger og misforståelser. I enkelte land skiller man ikke så nøye mellom fornavn og etternavn. Dersom navnet endres, må navnendringen være offentlig registrert før det nye navnet tas i bruk.vi kan spørre deltakeren hvilket navn han foretrekker at vi bruker, og hvordan navnet uttales. Statsborgerskap Politiet fastslår statsborgerskap. Opplysningene finnes i beboernes reisebevis eller pass. Statsløse registreres som dette. Ankomst Norge Ankomstdato kan være nyttig å vite for å sette deltakerens tid i Norge inn i et perspektiv. Dersom deltakeren har vært kort tid i Norge, men snakker godt norsk, kan dette være en indikasjon på at deltakeren lærer raskt, har hatt norske venner eller kontaktnett. Dersom norsken er svak etter forholdsvis lang tid i Norge, kan årsakene ligge hos deltakeren selv og/eller i kvaliteten og omfanget av norskopplæringen. Har du bodd i flere mottak? Hvis ja, antall. Mottakshistorikk kan ha betydning for å sette seg inn i deltakeres situasjon etter ankomst til Norge. Dersom deltakeren har bodd i flere mottak, kan dette være et utgangspunkt for samtale om mottaket, aktiviteter, lokalmiljø mm. Navn på siste mottak du oppholdt deg i? Informasjonen er viktig dersom vi av ulike årsaker ønsker kontakt med mottaket. Etter retningslinjene for drift av mottak skal alle som har vært bosatt i mottak ha med en introduksjonsmappe med viktige papirer. 2
Det kan være aktuelt å etterlyse denne eller sjekke opplysninger, eventuelt påføre navn på kontaktperson i mottaket. Hvor lenge har du bodd der? Temaer som ventetid, overgang til kommune, nytt sted og klima kan være aktuelle å komme inn på. Bosatt i kommunen (dato): Spørsmålet har betydning for integreringstilskuddet og videre meldinger og tiltak i kommunen. Familiemedlemmer i din husstand? Enkeltpersonens livssituasjon trer tydeligere fram når vi vet noe om eventuell familie, barn, barnas alder og eventuelle skole, barnehagetilbud og tilsynsordninger. Disse opplysningene kan være spesielt viktige når et kvalifiseringsløp skal gjennomføres. Tidsmarginene er ofte knappe når en far eller mor med barn i barnehage skal bringe og hente. Det er viktig at alle praktiske situasjoner lar seg løse, før man syr sammen et kvalifiserende opplegg. Har du andre familiemedlemmer eller gode venner boende i Norge? I den grad det er relevant for kvalifisering, kan man spørre om deltakeren har et nettverk, eventuelt hvilke muligheter han/hun har til å treffe sine slektninger eller venner boende i Norge. Har familien din søkt familiegjenforening?/skal familien din søke familiegjenforening? Dersom deltakeren søker eller skal søke familiegjenforening registreres dette her fordi det er viktig for kommunen å være forberedt på å ta imot familien, og det sier noe om deltakerens livssituasjon. Å vite at familien skal komme kan være en viktig motivasjonsfaktor for å lære norsk og for å få fotfeste i samfunnsliv og arbeidsliv. Å vente i uvisshet kan medføre avmaktsfølelse og konsentrasjonsproblemer. Hvilke tanker gjør du deg når det gjelder tilbakevending? Dette er et spørsmål som krever varsomhet. Dersom en person har flyktet til Norge på grunn av en særdeles vanskelig livssituasjon, kan spørsmålet skape usikkerhet og engstelse. Vi bør derfor vurdere nøye om og når spørsmålet skal stilles. Noen personer ser på sitt opphold i Norge som et midlertidig opphold, og ønsker i utgangspunktet å vende hjem så raskt som mulig. Dersom en person har fått kollektiv beskyttelse vil hjemvendingsperspektivet være nærliggende, men ikke uproblematisk av den grunn. Noen deltakere klarer å planlegge to mulige fremtider parallelt, og ser på tiden i Norge som en mulighet til å skaffe seg utdanning eller kompetanse som de har nytte av ved hjemkomst. 2. Bakgrunn (s.11) Bakgrunnsinformasjon som er relevant i forhold til kvalifisering. Det er viktig at vi forsøker å få kjennskap til livssituasjon og levesett før ankomst til Norge i den grad denne type informasjon er relevant for å legge en god individuell plan. Da vil det være større mulighet for at vår veiledning vil treffe deltakeren der han/hun er. De fleste vil oppleve det at vi spør om livet deres før de kom til Norge som positivt, men det er viktig at vi begrunner hvorfor vi spør og vurderer spørsmålene vi stiller i hvert enkelt tilfelle. Det beste vil være om deltakeren forteller fritt, og at vi noterer viktige momenter etter samtalen. Samtaletemaene og spørsmålene er veiledende, og kan variere fra samtale til samtale, f.eks.: Hvor deltakeren kommer fra, var det by eller landsby, klima på stedet, hvem deltakeren bodde sammen med, ferier, reiser, fritid, opphold i andre land, venner og sosial omgang, etnisitet, flukten, helse, religion. 3
3. Språkferdigheter (s.11) Det er viktig å kartlegge om deltakeren snakker flere språk, bl.a. av hensyn til bruk av tolk. Noen språk kan det være vanskelig å få fatt i tolk til, og det kan eventuelt være behov for alternative tolkespråk. Mange deltakere behersker flere språk godt, både skriftlig og muntlig, mens andre behersker morsmålet kun i tale. Språkkunnskaper kan være attraktiv kompetanse i arbeidslivet, og det er derfor et poeng å registrere om personene snakker, leser og skriver språket. Mange teknisk utdannede personer har lest pensum på engelsk, og dette kan være en viktig tilleggsopplysning ved søking til videregående skoler, høgskoler og universiter, og også ved vurdering av realkompetanse. 4. Utdanning/oversettelse/vurdering/godkjenning ( s.12 og 13) Antall år på skole er en indikasjon i forhold til utdanningsnivå. Deltakeren kan ved første kartlegging ha lite kjennskap til norsk utdanningssystem, og det kan være vanskelig å sammenligne utdanningssystemer og plassere egen utdanning i forhold til det norske systemet. De tre kategoriene grunn-, videregående og høyere utdanning skal tilsvare de norske begrepene så godt som mulig. 1 Har personen utdanning fra hjemlandet eller andre land er det viktig å forsøke å fremskaffe dokumentasjon. Mange deltakere vil ha problemer med å skaffe til veie dokumentasjon, og selv om det foreligger dokumentasjon vil denne i noen tilfeller ikke kunne verifiseres. NOKUT kan gi utfyllende informasjon. I tilfeller der dokumentasjon mangler eller ikke kan verifiseres, er det ofte aktuelt å vurdere realkompetanse. Når dokumentene er oversatt til norsk, skal de sendes til vurdering. Dokumenter som foreligger på engelsk, trenger ikke oversettes til norsk. Å få vurdert og godkjent utenlandsk utdanning kan være en tidkrevende prosess. Derfor bør denne prosessen komme i gang så snart dokumentasjonen er oversatt. Å bygge videre på eksisterende kompetanse, stiller krav til kartlegging, godkjenningsordninger og samarbeid mellom etater. Kompetanse som blir tatt på alvor kan føre deltakeren raskere gjennom kvalifisering for å komplettere utdanning. De som har førerkort fra andre land og som bringer dette med seg bør kjenne til hvilke regler som gjelder for godkjenning. 3 5. Norskopplæring (s.13) Antall norsktimer er nyttig informasjon for kontaktperson og andre som skal bistå ved utforming av den individuelle planen. Det er også viktig å vite om deltakeren deltar på A- eller B-løp. Antall norsktimer sett i forhold til progresjon i norsk kan indikere om norskundervisningen har gitt forventet resultat, om språkpraksis kan være aktuelt eller om arbeidspraksis kombinert med norskopplæring kan være et alternativ for å gjøre innlæringen lettere. Resultat på eventuelle norsktester er nyttig informasjon for videre planlegging av tiltak eller ved formidling til arbeid. Men et resultat på en norsktest kan ikke brukes som eneste indikasjon når man vurderer f.eks. innsøking til et arbeidsmarkedstiltak. Faglig bakgrunn, erfaring, motivasjon, teoretisk innhold i tiltaket og om det kan tilrettelegges, bør inngå i vurderingen. Dersom en ny norsklærer eller kontaktperson ønsker å kontakte tidligere norsklærer, vil navn og et telefonnummer gjøre kontakt enklere. En norsklærer kan forespørres om å være referanse for en deltaker som har begrenset kontaktnett og som ikke har vært i arbeid etter ankomst til Norge. 4
6. Utdanning eller kurs i Norge (s.14) Her registreres utdanning eller kurs i regi av skole, mottak, Aetat eller andre. I merknadsfeltet kan tilleggsopplysninger noteres, f. eks. om innhold i kurset eller referanser. Det kan være nyttig å spørre om hvordan det gikk på skolen/kurset, om det ble fullført og om det gikk greit å følge med i undervisningen, og ikke minst hvilket utbytte det ga. 7. Yrkeserfaring fra hjemlandet/andre land enn Norge (s.14) For å få utfyllende informasjon om yrkesliv og kompetanse, kan man forsøke å få deltakeren til å fortelle om innholdet i en vanlig arbeidsdag, om arbeidsoppgaver, (leder-) ansvar, kontaktnett, arbeidsplass og kolleger. Arbeidsattester eller dokumentasjon på arbeidsforhold bør oversettes til norsk dersom de kan ha betydning for fremtidig yrkesliv. Samtalen kan også dreies inn på arbeidsområder eller verktøy som ble brukt i arbeidet, for eksempel: Ali oppgir at han har jobbet med «data». Oppfølgingsspørsmål kan være om han arbeidet med utvikling/ reparasjon/tilpasning av maskiner og utstyr, eller om han jobbet med utvikling av programvare, bruk av programvare og i tilfelle hvilke programmer, om kunnskaper om nettverk og operativsystemer, og i tilfelle hvilke. I mange tilfeller vil våre spørsmål bli overfladiske fordi vi ikke kjenner fagfeltet og terminologien godt nok til å stille gode spørsmål, og vi er avhengige av fagpersoner både for å stille de rette spørsmålene og for å se hvordan svarene kan ha betydning for videre yrkeskarriere. Ahmed oppgir at han har jobbet som sjåfør. Da er det naturlig å spørre hvilken type kjøretøy han kjørte, om det var buss, taxi, varetransport, størrelse på bil, om han kjørte i by, på landet, lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Dersom han jobbet med varetransport kan man stille spørsmål om type vare, kundekontakt evt. kundepleie. Trivdes han i jobben og har han planer om å gjenoppta yrket i Norge? Har han førerkort, eller planlegger han å ta førerkort? Kan det være aktuelt å lage en beskrivelse vedr. kompetanse og yrkeserfaring? Dersom deltakeren har yrkeserfaring som antas å ha betydning ved jobbsøking eller arbeidspraksis i Norge, har det vist seg nyttig at deltakeren beskriver egen kompetanse og bruker beskrivelsen som vedlegg til jobbsøknad eller forespørsel om arbeidspraksis. Her bør man gi opplysninger om yrkesutøvelse før ankomst til Norge, fagfelt, type arbeidsoppgaver og ansvarsområde. Beskrivelsen kan være på morsmålet, og kan sendes til godkjent oversettelsesinstans eller oversettes av deltakeren selv, evt. i samarbeid med fagpersoner. I tilfeller der man antar at deltakeren innehar etterspurt kompetanse, kan en egenbeskrivelse av kompetansen vært døråpneren. Arbeidsgivere blir ofte mer interessert dersom deltakeren kan markedsføre en bestemt kompetanse. Beskrivelsen av kompetanse kan også brukes som utgangspunkt ved vurdering av realkompetanse. Kan det være aktuelt å formidle bransjekontakt? I mange tilfeller kan god kompetanse gå tapt fordi vi ikke har kunnskaper nok til å koble deltakerens kompetanse til aktuelle bransjer. En bransjekontakt, gjennom arbeidsgiver, ulike fagkontor eller utdanningsinstitusjoner kan være nyttig for at deltakeren skal få oppdatert informasjon om muligheter innen bransjen, arbeidsmarked og fremtidsutsikter. Dersom vi legger til rette for bransjekontakt, bør vi sikre at deltakeren har tilstrekkelige norskkunnskaper til å få utbytte av informasjonen som blir gitt, eventuelt at det brukes tolk. 5
8. Yrkeserfaring fra Norge (s.15) Informasjon om arbeidsgiver, stilling, tidsrom og om arbeidsforholdet er dokumentert eller kan dokumenteres. Det er relevant å spørre om størrelse på bedrift/arbeidsplass, arbeidsoppgaver, ansvar og trivsel. Referanser Innhenting av referanser brukes i stor grad av arbeidsgivere ved vurdering av jobbsøknader. Deltakeren bør være oppmerksom på at det er nyttig å registrere og klarere referanser fra sitt kontaktnett i arbeidslivet eller fra statlig mottak. Offentlig ansatte som har god kjennskap til deltakeren kan brukes som referanser før deltakeren har etablert kontakt med arbeidslivet. Det er viktig å understreke betydningen av riktig navn, adresse og telefonnummer når referansen påføres CVen. 9. Egenvurderinger (s. 15) Hva ønsker/liker du å jobbe med? Hva er du flink til? Å spørre en deltaker om hva han eller hun ønsker å jobbe med kan oppleves som et tilbud om å velge på øverste hylle. Dette er vanligvis ikke den faktiske situasjonen. Veien fram til målet kan være lang og krevende. Likevel er det viktig å spørre om ønsker og ambisjoner, og ta det på alvor. Det blir vår oppgave å peke på veiene som kan føre fram til målet, slik at deltakeren selv kan vurdere om han/hun ønsker å opprettholde sitt mål, eller om målet skal justeres. Dersom deltakeren fritt får formulere sitt mål, kan vi få viktig informasjon. Ved å stille oppfølgingsspørsmål som utdyper yrkesønsket nærmere, kan vi få et bedre bilde av interesser, kunnskaper, motivasjon og sterke sider. Hva gjør at du er interessert i dette yrket? Har du jobbet med dette før eller kjenner du noen som gjør det? Kan du fortelle meg om yrket? Er det likheter/forskjeller på hvordan yrket utføres i landet du kommer fra og i Norge? Hvilken utdanning kreves for å utføre yrket i ditt land? Vet du noe om utdanningen i Norge? Er dette et yrkesønske du har hatt lenge? Hva tror du gjør at du vil passe til dette yrket? Spørsmålene tilpasses situasjonen, og bør være en dialog for å få økt kunnskaper om deltakeren, om sjansene for jobb, eller hvordan eventuelle tiltak kan tilrettelegges. Å ha et mål kan virke motiverende. Mange vil i den første tiden ha nok med å orientere seg i det nye samfunnet og lære språket og vil ikke gi et svar på hvilket yrkesønske de har, eller svaret kan anses som foreløpig. Å lære norsk for å øke sjansene for deltakelse i utdanning, og arbeidsliv kan være en målsetting i seg selv. Noen vil ha en generell målsetting den første tiden. At målsettingen blir mer konkret etter hvert henger sammen med at det blir lettere å ta valg ved økt kjennskap til mulighetene. Om medbragt kompetanse blir godkjent eller delvis godkjent, kjennskap til samfunn, arbeidsliv og arbeidsmarked kan være viktige faktorer når man skal velge yrke. Noen trenger tid før de kan formulere et mer spesifikt yrkesønske. Arbeidspraksis, utprøving av yrke, utprøving av medbragt kompetanse og kjennskap til arbeidslivet kan gi viktig kunnskap om eget ståsted og muligheter i arbeidslivet. Det er ikke vår oppgave å ta avgjørelser og dermed ansvaret for valg som gjøres. Deltakeren må så langt det er mulig foretar valgene selv, ut fra de rammer som er gitt eller som kan skapes. Målet kan korrigeres, ut fra økt kunnskap om egne forutsetninger, samfunn, arbeidsliv og utdanning. Med egne forutsetninger menes faktorer som motivasjon, interesse, norskkunnskaper, økonomi, familiesituasjon og aksept fra omgivelsene for den individuelle planen. Vår rolle som veileder er å gi informasjon, formidle kunnskaper og stille spørsmål for å øke deltakerens bevissthet og derved gi dem et grunnlag for valg. 6
10. Generell livssituasjon (s. 16) Hvilke fritidsinteresser har du? Spørsmålet om fritidsinteresser kan ha betydning for deltakelse i samfunnslivet. Finnes det organisasjoner eller lag der interessen kan dyrkes sammen med andre? Bygging av nettverk, tilhørighet, trening i å snakke norsk, trivsel og meningsfylt fritid er stikkord. Nåværende bosituasjon? Nåværende bosituasjon, offentlige kommunikasjonstilbud, familieforhold, barnetilsyn og helseopplysninger er viktige for å legge en individuell plan som er gjennomførbar. Ved behov for avklaring av spørsmål vedrørende helse, kan helsesøster delta i samtalen dersom deltakeren ønsker det. Eventuelle forhold i din familiesituasjon eller din helsesituasjon som det bør tas hensyn til? Forhold omkring helsen eller andre vesentlige forhold som kan ha betydning for yrkesvalg er viktig å avklare på et tidlig tidspunkt. Det kan være aktuelt å søke om yrkesmessig attføring eller ta særskilte hensyn ved tilrettelegging av språkpraksis eller arbeidspraksis. Det kan og være nyttig å avklare spørsmål knyttet til religiøs tro dersom dette har betydning for yrkesutøvelse. Vi vet at det er noen som på grunn av sin tro må forholde seg til noen absolutte krav. Det gjelder for eksempel at man ikke kan spise eller ta i svinekjøtt eller annen type mat, at man må be visse tider på dagen eller bruke hodeplagg som er upraktiske (eller helt uproblematiske!) i en arbeidssituasjon. Er det noe i din tro som kan gi begrensninger i en arbeidssituasjon? 3 11. Hva vet du om introduksjonsprogram? (s. 16) Vi får informasjon om hva deltakeren allerede vet og hvordan vi skal legge opp videre samtaler om introduksjonsprogrammet. 12. Samtykkeerklæring (s. 17) Her skal det foreligge en samtykkeerklæring fra deltakeren om at samarbeidende instanser skal kunne få innsyn i nødvendige opplysninger som har betydning for å utarbeide den individuelle planen. Deltakeren skal føle seg trygg på at opplysninger som gis ikke kan misbrukes eller komme på avveie. Dette er av stor betydning for å bygge et tillitsforhold mellom deltakeren og de ulike tjenesteyterne han eller hun kommer i kontakt med i introduksjonsprogrammet. Kopi av samtykkeerklæringen skal sendes til de berørte parter. Erklæringen gjelder de etater som er oppgitt. Dersom nye instanser kommer til underveis, skal de tilføyes og ny samtykkeerklæring skal foreligge. Samtykkeerklæringen undertegnes av deltaker og kontaktperson. Deltakeren skal til enhver tid vite hvem som er kontaktperson, og hvis det blir skifte av kontaktperson i løpet av introduksjonsprogrammet, skal deltakeren informeres om dette på forhånd. 7
Fotnoter 1 Utfyllende informasjon om flyktningstipend for å ta videregående utdanning finnes på www.lanekassen.no under forskrifter/støtte til særlige grupper. 2 For informasjon om ulike lands utdanningssystemer, kan man gå inn på UNESCOs nettsider. For vurdering av videregående utdanning kan utdanningsetaten i Fylkeskommunene kontaktes. Rutiner for vurdering/godkjenning av utenlandsk utdanning er i støpeskjeen. Utfyllende informasjon om vurdering og godkjenning av høyere utdanning, finnes på nettsidene til NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen www.nokut.no og også på www.utdanning.no. www.you. ls.no gir opplysning om yrker på videregående skoles nivå. Nettstedet www.velkommenoslo.no gir nyttig informasjon. 3 Fylkenes vegkontor kan gi utfyllende informasjon om regler for godkjenning av førerkort fra andre land. 4 Senter mot etnisk diskriminering(smed) www.smed.no/satsingsområder/religiøsehodeplagg 8
Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere forslag til kartleggingskjema i kommunen Det henvises til «Veileder til utfylling». 1. Personlige opplysninger Fødsels- og personnumer (11 siffer): Fremkonnummer (FK nr.): Etternavn: Mellomnavn: Fornavn: Mann Kvinne Statsborgerskap: Sivilstand: Adresse: Telefon/mobilnummer: Kom du til Norge som: Asylsøker Overføringsflyktning Familiegjenforent Hvilken oppholdsstatus har du: Humanitært grunnlag Asyl Annet Annet Ankomst Norge: Har du bodd i flere mottak? Ja Nei Hvis ja, antall Navn på siste mottak du oppholdt deg: 9
Hvor lenge har du bodd der? Eventuelt direkte bosatt (dato)? Bosatt i kommunen (dato): Selvetablert (dato): Familiemedlemmer i din husstand: Personnummer FK-nummer Navn Relasjon (ektefelle, samboer, barn, andre) Har du andre familiemedlemmer eller gode venner boende i Norge? Har familien din søkt familiegjenforening? Ja Nei Skal familien din søke familiegjenforening? Ja Nei Eventuell familiegjenforening med hvem? Hvilke tanker gjør du deg når det gjelder tilbakevending? 10
2. Bakgrunn Relevant informasjon; hjemsted, klima, nettverk, flukten, helse, religion. 3. Språkferdigheter Hvilke andre språk enn norsk kan du? Flytende Kan litt Skriftlig Muntlig Skriftlig Muntlig Eget morsmål Engelsk Annet, utdyp: Annet, utdyp: Kan andre språk enn morsmålet evt. brukes som tolkespråk? 11
4. Utdanning/oversettelse/vurdering/godkjenning Antall år på skole: Utdanning fra hjemlandet/andre land Grunnskole Fullført, antall år: Ikke fullført, antall år: Skolested og skolens navn: Videregående skole Fullført, antall år: Ikke fullført, antall år: Skolested og skolens navn: Linje/fag: Høyere utdanning.(universitet, høgskoler) Fullført, antall år: Ikke fullført, antall år: Skolested og skolens navn: Linje/fag/studium: Oversettelse/vurdering/godkjenning: Vitnemål oversatt Vitnemål sendt til oversetting dato: Instans: Utdanning sendt til vurdering dato: Instans: Utdanning godkjent i Norge dato: Instans: 12
Evt. uttalelse fra vurderings-/godkjenningsinstans: Behov for tilleggsfag/tilleggsutdanning for å få godkjent utdanningen i Norge: Aktuelt med realkompetansekartl. /yrkesprøving: Ja Nei Aktuelt med annen utprøving( i kommunal regi, ordinært arbeidsliv) Ja Nei Merknader: Har du førerkort? Ja Nei Er førerkortet godkjent i Norge? Ja Nei Dersom nei, kjenner du reglene for godkjenning av førerkort? Ja Nei Dersom nei, behov for informasjon? 5. Norskopplæring Norskopplæring (antall timer): Hvilket løp? A B Skolens navn: Lærer: Tlf: Prøver/tester i norsk: Resultat: 13
6. Utdanning eller kurs i Norge Skole/arrangør Linje/fag/studium/kurs Fra Til Dokumentert Ja/nei Tilleggsinformasjon 7. Yrkeserfaring fra hjemlandet/andre land Arbeidsgiver/firma Stilling Land Fra/til Dokumen- Oversatt tert Ja/nei Ja/nei Tilleggsinformasjon: Kan det være aktuelt å lage en beskrivelse vedr. kompetanse og yrkeserfaring? Kan det være aktuelt å formidle bransjekontakt, aktuell instans: 14
8. Yrkeserfaring fra Norge Arbeidsgiver/firma Stilling Fra/til Dokumentert Ja/nei Utfyllende informasjon om type arbeid eller kurs Har du/kan du skaffe referanser? Ja Nei Er referansen forespurt? Ja Nei Referanses navn Stilling Firma/instans Tlf Dato 9. Egenvurderinger Hva ønsker du å jobbe med? Hva er du flink til? 15
10. Generell livssituasjon Hvilke fritidsinteresser har du? Nåværende bosituasjon: Eventuelle forhold i din familiesituasjon eller din helsesituasjon som det bør tas hensyn til? 11. Hva vet du om introduksjonsprogram? 16
Samtykkeerklæring Jeg er enig i at disse instansene kan få innsyn i deler av opplysningene for å kunne samarbeide med meg om min individuelle plan. Voksenopplæringssenter Aetat Helsesøster Leder av flyktningavdelingen Kontaktperson Sosialtjenesten Sted: Dato: Underskrift deltaker: Samtalen ble foretatt av: 17