«Making the best even better» Talentseminar 4.november 2014, Talent-DK Per Øystein Hansen Seksjon for Kultur og Samfunn, Sport Management p.o.hansen@nih.no
Disposisjon Hvordan realisere utøvernes potensial og skape kontinuerlig utvikling? To hovedmodeller Den norske toppidrettsmodellen Erfaringsbasert læring Pålitelig læring betydningen av refleksjon Hvordan reflekterer eliteutøvere i langrenn? Hvordan kan trenere fremme utøvernes refleksjon og bidra til pålitelig læring? Betydningen av organisasjonskonteksten Organisasjonskultur i «mindful organizations» Prestasjonskultur Ledelse av prestasjonsutvikling
Tilnærminger til utvikling av idrettsutøvere To hovedmodeller 1. Alle utøvere blir eksponert for en standardisert måte å trene på (systemet i sentrum) Liten grad av individuell tilpasning Utøvernes egen opplevelse av treningen betyr lite Lite/ingen behov for utøverne å lære av egen erfaring erfaringer
Tilnærminger til utvikling av idrettsutøvere 2. Tilpasse generelle innsikter til utøverens individuelle og situasjonelle behov (utøveren i sentrum) Stor vekt på individuell tilpasning og utøvernes ansvar for egen utvikling Utøvernes opplevelse av treningen utgjør den viktigste kilden til informasjon om hvordan treningen virker Stiller store krav til utøvernes refleksjon over egen trening/utvikling Dersom man velger «tilnærming 2»: Nødvendig å forstå hvordan utøverne reflekterer og lærer av erfaring
Den norske toppidrettsmodellen Det er særforbundene som «eier sin egen idrett» Olympiatoppen (OLT), har det overordnede ansvaret for resultatene i norsk toppidrett og mandat til å utvikle norsk toppidrett (NIF, 2011) Klyngeorganisering an inter-organizational structure characterized by rivalry and cooperation stimulating the application of competences and capabilities that may be exploited by different sports (Andersen, 2012, s. 238) Sentralisert organisasjonsform Klyngen representerer en arena for å diskutere hvordan man bør trene, hvilke ressurser man kan dra nytte av og hva som er ansett for å være beste praksis Verdier i norsk toppidrett (Hansen & Andersen, 2014)
Erfaringsbasert læring Godt dokumentert at erfaringsbasert læring er vanskelig, spesielt når man opplever vellykkethet (Miller, 1994; Sitkin, 1992; Starbuck & Hedberg, 2006; Weick & Sutcliffe, 2001; Zollo, 2009) Vellykkethet utvikler ofte en overdrevet tiltro til egen kompetanse og vurderingsevne (Miller, 1994; Weick & Sutcliffe, 2001) «Confirmation bias»: En generell tendens til at mange tolker det de erfarer i lys av hva de forventer skal skje (Weick & Sutcliffe, 2001)
Betydningen av refleksjon Goffman (1974): The examination of the organization of experience (s. 11) Jordan, Messner & Becker (2009): engaging in comparisons, considering alternatives, seeing things from various perspectives and drawing inferences (s. 466) Olympiatoppen (2013): «Gjennom refleksjon gjør jeg opplevelser om til erfaringer som jeg bruker videre i min utvikling» «Mindful reflection»: Vilje og evne til å konfrontere hva man tror på og forventningene til hva som skal skje a flexible state of mind in which we are actively engaged in the present, noticing new things and sensitive to context (Langer, 2000, s.220)
Hvordan reflekterer eliteutøvere i langrenn? Studie av hvordan eliteutøvere i langrenn reflekterer omkring egen trening (Hansen, 2014) 16 dybdeintervjuer med landslagsutøvere og trenere 5 kvinner og 6 menn 5 landslagstrenere Sentrale spørsmål: Hvordan planlegger, gjennomfører og evaluerer de daglig trening? Hvordan samhandler trenerne med utøverne og fremmer samhandlingen utøvernes refleksjon?
Refleksjonsstiler Identifiserte 4 refleksjonsstiler blant utøverne Konformisten (the conformist) Grubleren (the brooder) Eksperimentatoren (the experimenter) Analytikeren (the analyst) De ulike refleksjonsstilene har implikasjoner for hvordan trenere og støtteapparat skal samhandle med utøverne for å realisere utøvernes potensial
Refleksjonsstiler - Konformisten Hvordan konformisten bruker treningsplanen Nøkkelen til suksess «Jeg har stor tro på treningsplanen, så jeg tror ikke jeg kommer til å endre på den» Evaluering av trening Er gjennomføringen av treningen i samsvar med planen? «Hvis det står tre timer på treningsplanen og man gjennomfører økten på riktig intensitet Til tross for at du føler deg sliten så trenger det ikke å være en god treningsøkt. Men jeg krysser ofte fingrene og håper at det går bedre på de neste øktene» En tendens til at konformisten gjør mange av de samme feilene år etter år all trening er god trening «Men det er jo akkurat det det handler om, at man tror at all trening gjør deg bra og så tar man en del slike tvangsøkter. Eller, jeg har i alle fall kalt det det. Jeg har veldig troen på at, i år, har jeg endelig skjønt det. Men det er jo litt sånn hvert år»
Refleksjonsstiler - Grubleren Hvordan grubleren bruker treningsplanen Planen er retningsgivende «Når jeg står opp om morgenen så tenker jeg gjennom hvordan jeg ønsker at øktene skal bli.» Evaluering av trening Er aldri sikker på om treningen er god nok «Jeg kan bortforklare ting litt. Jeg har gjort det tidligere. Så når det går dårlig så har jeg kanskje ikke vært flink nok til å Ja, det er vanskelig å finne det rette ordet Men la oss si at man har trent bra og prestert bra, og så er man fortsatt ikke helt fornøyd, og så trener man kanskje fortsatt mye Så jeg er kanskje ikke flink nok til å være helt fornøyd, så å si, når jeg har gjort det bra ( ) Fortsatt litt usikker selv om man gjør det bra.» Avhengig av innspill fra treneren «Jeg har vært veldig dårlig til å bruke trenere oppigjennom årene. Så når jeg har vært ferdig med sesongen jeg tror jeg nesten aldri har evaluert en sesong. Det har jeg fått svi for.» «Jeg vil si at når jeg har gjort justeringer i samarbeid med treneren min, så synes jeg det aldri Da blir det rett. Jeg har selv gjort, oppigjennom, litt feiljusteringer selv da. Får et innfall av og til.»
Refleksjonsstiler - Eksperimentatoren Hvordan eksperimentatoren bruker treningsplanen Fleksibel implementering av planen «Jo, altså, planen er viktig, men det er mye som kan Du kan ha en plan for trening, du kan ha en plan for hver økt, og du kan ha en plan for hvordan du skal gjennomføre hverdagen, men jeg tror at det viktigste er at, når man går ut på en treningsøkt så har man oppi hodet sitt at; hva er det man skal bli bedre på i dag? Hvorfor gjør du dette her, og hvorfor går du mer klassisk denne måneden her enn skøyting? Og hva skal du ha fokus på? Det er mange som går ut og trener uten innstillingen da.» «For min del så er det viktigste det med å; altså, planen ligger der, men når du har lagt planen så må du også ha en plan på hvordan du skal gjennomføre hver enkelt økt. Det er det viktigste, føler jeg. ( ) Jeg er aldri redd for å rokkere på to dager eller utsette en hardøkt for jeg tror det er smart fordi jeg får mer igjen for økten da. Så jeg er ikke så veldig strikt på å følge en plan.» Evaluering av trening: Hvordan trene bedre i lys av hvordan han/hun gjennomfører og responderer på treningen «Det er vel mest mine egne tanker oppi hodet som kommer underveis på trening, kanskje på økter man gjennomfører og man tenker på; er det andre ting jeg kan gjøre annerledes her for å gjøre denne økten enda bedre eller for å få enda mer igjen for den?»
Refleksjonsstiler - Analytikeren Hvordan analytikeren bruker treningsplanen Basert på samtaler med fagpersoner «Har satt opp en totalbelastning på det, diskutert det med både trenere, med ernæringsfysiologer, med helsepersonellet, og idrettspsykolog, og sett litt på helheten. Og hvordan jeg skal gjøre det videre. Og nå har jeg da bygget opp en treningsplan på hvor mye jeg tror jeg tåler, og så trent meg opp til det, og så gått videre derfra.» Evaluering av trening: Normativ: evaluering i lys av generelle innsikter om hvordan man bør respondere på trening «Hva var det jeg gjorde feil? Kanskje eneste feilen jeg gjorde for to år siden var at jeg var for flink til å spise proteiner for å bygge opp musklene, mens jeg var for dårlig på å spise riktig under økt? Ikke sant!? Og hvis jeg hadde gjort det, så kanskje jeg kunne blitt hakket bedre? Men fordi jeg da pushet grensene litt for mye, så røk den strikken røk.»
Samhandling trener-utøver Hvordan kan trenere fremme pålitelig læring? Konformisten: Stille kritiske spørsmål om implementeringen av treningen Grubleren: Styrke utøverens tro på treningsplanen og støtte utøveren i å tolke hvordan treningen «virker» Eksperimentatoren: Bidra til å styrke utøverens tro på planen Analytikeren: Gi utøveren rammer (frames) som bidrar til at utøveren evaluerer treningen i lys av hvordan han/hun opplever treningen og ikke i lys av generelle innsikter til trening Hva er organisasjonens rolle?
«Mindful organizations»
«Mindful organizations» Hovedargument: Reflection is the key to reliable learning and hence continuous improvement (Jordan, 2010; Weick & Sutcliffe, 2001) Hvordan fremmer mindful organizations pålitelig læring? Preoccupation with failure Reluctance to simplify interpretations Sensitivity to operations Commitment to resilience Deference to expertise = fremmer kritisk selv-refleksjon på alle nivå i organisasjonen = Forankrer en kultur for kontinuerlig utvikling Konseptuell variasjon (conceptual slack) (Schulman, 1993)
Organisasjonskultur i «mindful organizations» the combination of ongoing scrutiny of existing expectations, continuous refinement and differentiation of expectations based on newer experiences, willingness and capability to invent new expectations that make sense of unprecedented events, a more nuanced appreciation of context and ways to deal with it, and identification of new dimensions of context that improve foresight and current functioning. (Weick and Sutcliffe, 2001, p.42) Søker hele tiden å konfrontere virkeligheten bruker erfaringene aktivt i daglig evaluering
Prestasjonskultur En prestasjonskultur kjennetegnes av at individene som befinner seg innenfor kulturen søker stadige forbedringer, har høye ambisjoner og er innovasjonsorienterte (Andersen & Sæther, 2008; Vik, 2007; Hansen, 2011). Prestasjonskultur i norsk toppidrett «å konfrontere virkeligheten, utfordre seg selv og (hver)andre på ambisjoner, på oppnådde resultater, på systematikk i trening, på treningskultur, på kvaliteten av gjennomføringen av arbeidsoppgavene, på utviklingsorienteringen og på verdier» (Stensbøl, 2011, s.8)
Ledelse av prestasjonsutvikling En prestasjonskultur, som fremmer kontinuerlig utvikling, skapes gjennom: Institusjonell ledelse Fremme og beskytte verdiene som definerer organisasjonen og kulturen Aktiv ledelse Ledere må, kontinuerlig, sørge for at handlingene til personene i organisasjonen er i tråd med verdiene Medansvar Alle i organisasjonen må være kjent med sin rolle og hvordan rollen utgjør en brikke i helheten Samspillsoner Definere hvordan trenere og støtteapparat med ulik ekspertise skal samhandle ovenfor utøvere og lag
Oppsummering Dersom man velger en tilnærming til utvikling kjennetegnet av «utøveren i sentrum» blir det viktig å forstå hvordan utøverne lærer av erfaring (reflekterer i treningsprosessen) Identifiserte 4 refleksjonsstiler kan være flere Ulike refleksjonstiler krever ulik tilnærming Fremme pålitelig læring: Avgjørende at organisasjonen (systemet) tilpasser sin samhandling til hvordan utøveren reflekterer i treningsprosessen Studerte langrenn overføringsverdi til andre idretter / andre typer organisasjoner? Organisasjon og ledelse av prestasjonsutvikling Forankre en organisasjonskultur (prestasjonskultur) på bakgrunn av verdiene som definerer organisasjonen Aktiv ledelse intervenere på kjerneverdiene Tydeliggjøre medansvar og definere samspillsoner