Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Møteinnkalling Utvalg: Tidspunkt: Sted: Administrasjonsutvalget 26.02.2013, kl 14:00 (Umiddelbart etter møtet i partssammensatt utvalg) Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Longyearbyen, 18/2-2013 Christin Kristoffersen leder Side 1

Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 9/13 Referatsaker PS 10/13 Godkjenning av protokoll fra møte 29.1.2013 PS 11/13 Rapport om finansforvaltning pr. 31.12.12 PS 12/13 Innkjøp IKT - servere og lagringsløsning. PS 13/13 Visjon og satsningsområder - Lokalsamfunnsplan 2013-2023 PS 14/13 Satsing på kommunalt barnevern 2013 - søknad på stillingsressurs I tillegg vil flg. bli tatt opp: - Orientering om regnskap 2012 - Drøfting Strategikonferansen 2013 (jfr. RS 4/13) Side 2

PS 9/13 Referatsaker RS 3/13 Rapportering for barnevernsområdet 2012 RS 4/13 Strategikonferansen 2013: Fçringer fra AU RS 5/13 Intern lederopplæring og arbeid med etiske retningslinjer i Bydrift KF -Svar på spçrsmål fra administrasjonsutvalget (AU) - 01.02.2013 RS 6/13 Resultat p.t. av leieavtale for Rabalder kulturkafe - Svar på spçrsmål fra AU RS 7/13 Longyearbyen skoles historie - Svar på spçrsmål fra AU PS 10/13 Godkjenning av protokoll fra mçte 29.1.2013 Side 3

Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/111-8-250 Elin Dolmseth 29.01.2013 Rapport om finansforvaltning pr. 31.12.12 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 11/13 26.02.2013 Lokalstyret Anbefaling: Rapport om finansforvaltning pr 31.12.12 tas til orientering. Saksopplysninger: Finansreglementet for Longyearbyen lokalstyre med foretak ble vedtatt av lokalstyret i juni 2011. Finansreglementet bygger på Forskrift om kommuners finansforvaltning. Finansreglementet sier bl.a. at administrasjonssjefen i fbm tertialrapportering samt ved årets utgang skal legge fram en rapport for lokalstyret som viser status for lokalstyrets finansforvaltning. Rapporten omtaler Longyearbyen lokalstyre med foretak sin forvaltning av likviditet og langsiktig lånegjeld. Vedlagt følger rapporten pr. 31.8.12. Rapporten legges også fram for styrene i foretakene. Vedlegg: 1 Finansforvaltningsrapport pr. 31.12.12 Side 4

Side 7 av 7 Finansforvaltningsrapport 31. desember 2012 Side 5

Deres referanse: Vår referanse: 2012/111-7-250 Saksbehandler: Elin Dolmseth Dato: 28.1.2013 Finansforvaltningsrapport pr. 31.12.12 I hht Finansreglementet for Longyearbyen lokalstyre med foretak skal det i forbindelse med tertialrapportering og ved årets utgang legges fram rapporter for lokalstyret / styret i foretakene som viser status for finansforvaltningen. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler til driftsformål. Innskudd i Sparebanken Nord-Norge (SNN), Longyearbyen lokalstyre med foretak sin hovedbankforbindelse (beløp i millioner kroner): Mill kr 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 31.12.11 30.04.12 31.08.12 31.12.12 Kultur- og fritidsforetaket KF Oppvekstforetaket KF Bydrift KF Longyearbyen lokalstyre Kommentar: Revidert finansreglement tillater at inntil 100 mill kr er plassert hos hovedbankforbindelsen. Vilkårene i ny hovedbankavtale trådte i kraft 1.2.12 og har ført til at en større del av likviditeten er plassert hos SNN. Hovedårsaken til at Bydrift KF har vesentlig større innskudd i SNN pr. 31.12.12 i fht 31.12.11 er at antall bankforbindelser er redusert (se graf lenger ned) samt ubrukte inntekter fra salg av boliger og ubrukt tilskudd til bygging av renseanlegg på energiverket. Longyearbyen lokalstyre sine innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: Mill kr 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0-31.12.11 30.04.12 31.08.12 31.12.12 Sparebanken Hedmark Sparebanken Midt-Norge Åfjord sparebank Stadsbygd sparebank Side 6

Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF sine innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: Mill kr 40,0 30,0 20,0 10,0 Sparebanken Øst Fana Sparebank Sparebanken Pluss - 31.12.11 30.04.12 31.08.12 31.12.12 Kommentar: Antall bankforbindelser er redusert som følge av nytt finansreglement og ny hovedbankavtale med SNN. Total likviditet: Longyearbyen lokalstyre med foretak: Mill kr 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0-31.12.11 30.04.12 31.08.12 31.12.12 Kultur- og fritidsforetaket KF Oppvekstforetaket KF Bydrift KF Longyearbyen lokalstyre %-vis fordeling av likviditeten mellom organisasjonene: 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 31.12.11 30.04.12 31.08.12 31.12.12 Kultur- og fritidsforetaket KF Oppvekstforetaket KF Bydrift KF Longyearbyen lokalstyre Side 7

Rapportering ang plassering av likviditet: 31.12.11 30.04.12 31.08.12 31.12.12 Hovedbankforbindelse (Sparebanken Nord-Norge)*: Bankinnskudd i hovedbankforbindelsen er 100 mill kr JA JA JA JA Rating av hovedbankforbindelse er BBB eller bedre JA JA JA JA Totale innskudd er 2 % av bankens forvaltningskapital JA JA JA JA Plassering i banker utenom hovedbankforbindelsen: Max 25 % av ledig likviditet er plassert med tidsbinding Ingen JA JA JA tidsbinding Tidsbinding på innskudd er 12 måneder Ingen JA JA JA tidsbinding Lengste tidsbinding på innskudd Ingen 32 dager 32 dager 32 dager tidsbinding Største innskudd med tidsbinding Ingen 20 mill 20 mill 20 mill tidsbinding Et enkelt innskudd, med eller uten tidsbinding, er 20 mill kr. JA JA JA NEI** Rating av bankforbindelsen er BBB eller bedre JA JA JA JA Totale innskudd er 2 % av bankens forvaltningskapital JA JA JA JA Mål for tilfredsstillende avkastning på innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: 3 md nibor ***: 3,02 2,32 2,13 1,83 Rentesatsen på bankinnskuddene ligger i intervallet 2,5-3,5 2,3-3,45 2,1-3,25 1,8-3,25 * Hovedbankavtalen med Sparebank1 Nord-Norge trådte i kraft 1.2.12 og varer til 1.4.2016 med opsjon på ytterligere 2 år. ** Godskriving av renter for 2012 på en plasseringskonto førte til at innskuddet pr. 31.12.12 ble på 20,3 mill kr. Rentebeløpet ble tatt ut i januar 2013 slik at innskuddet på kontoen igjen ble under 20 mill kr. *** Opplysningen er hentet hos Norges bank http://www.norges-bank.no/no/prisstabilitet/rentestatistikk/#nibor Kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/ avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering: I følge «Bankrapporten 2012» utarbeidet av Swedbank First Securities er bankenes rating uendret i fht ratingen gitt i «Bankrapporten 2011», med følgende unntak: For Sparebanken Pluss har ratingen endret seg fra A- til BBB+. Dette er samme rating som Stadsbygd Sparebank og Åfjord sparebank har. Sparebanken Nord-Norge, Sparebanken Midt-Norge og Sparebanken Hedmark er ratet til A-. Likviditeten er plassert i hht finansreglementets regler. Avkastningen er tilfredsstillende sett i forhold til finansreglementets mål. Administrasjonssjefen vurdering er at det er ingen vesentlige markedsendringer eller endringer i risikoeksponering å melde om. Side 8

Forvaltning av låneporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Opptak av lån siden forrige rapportering: Kr. 748.000,- til investering i LED-lys. Pga at lånebeløpet er forholdsvis lite er lånet tatt opp i Kommunalbanken og lagt til et allerede eksisterende lån. Kr. 900.000 til seilbåtbrygge. Pga at lånebeløpet er forholdsvis lite er lånet tatt opp i Kommunalbanken og lagt til et allerede eksisterende lån som gjelder havna. Øvrig vedtatt lånebehov i 2012, kr. 2.476.000, er finansiert ved bruk av ubrukte lånemidler. (Ubrukte lånemidler: lån som er tatt opp før 2012 som det ikke lenger er aktuelt å bruke til de formålene som lånene var tenkt til). Refinansierte / sammenslåtte lån i perioden: I første tertial ble to lån i Sparebanken Nord-Norge innløst og refinansiert i Kommunalbanken. To lån i Kommunalbanken er også refinansiert. De 4 refinansierte lånene er slått sammen til ett nytt lån i Kommunalbanken. Endring i risikoeksponering: Ingen endring å melde om. Gjenværende rentebinding: Er på 3 år, se vedlagte oversikt over lån. Dette er innenfor finansreglementets bestemmelser. Rentebetingelser: 71 % av lånene har flytende rente, 29 % har fast rente, se vedlagte oversikt over lån. Dette er innenfor finansreglementets bestemmelser. Lånene regnskapsføres i Bydrift KF sitt regnskap, og Bydrift KF har en rentereserve for å kunne håndtere en viss renteoppgang. Forestående finansierings-/refinansieringsbehov: Vedtatte låneopptak for 2013: Kr. 950 000 til energiformål: Nytt slagg og askedeponi (0,5 mill kr), etablering av fjernavlesning El (kr 250 000), refundamentering av trafokiosker (kr 200 000). Lånet avdras over 20 år. Kr. 4 000 000 til kjøp av boliger. Lånet avdras over 20 år. Kr. 1 282 000 til energibesparende gatelys. Lånet avdras over 10 år. Kr. 1 900 000 til bygging av veier. Lånet avdras over 20 år. Kr. 3 625 000 til tiltak i hht hovedplan vann: Dosing av elveløp og kulvert, 1 mill kr., avdras over 40 år Inspeksjon/nylegging av inntaksledninger, 1,4 mill kr., avdras over 40 år Manganfilter, 0,4 mill kr, avdras over 20 år Kommunalteknisk norm, kr 125 000, avdras over 10 år Dublering av UV-filter, 0,2 mill kr, avdras over 20 år Oppussing basseng Fyrhus 6, 0,5 mill kr., avdras over 40 år Kr. 600 000 til kjøp av containere. Lånet avdras over 10 år Kr. 125 000 til kommunalteknisk norm avløp. Lånet avdras over 10 år Kr. 6 000 000 til havneformål: Kaidekke, kulvert, vannledning og asfaltering (3 mill kr), fendering (2,0 mill kr), flytekai (1 mill kr). Lånet avdras over 20 år. Side 9

Lån pr. 31.12.12 fordelt på formål: Lånegjeld fordelt på formål (beløp i mill kr) Ledlys 0,3 Kjøp av boliger Brann 27,5 50,7 Kulturhus Avløp 1 5,8 1,1 77,8 2,9 8,4 1,8 12,2 1,5 Fjernvarme Havn Energiverket Næringsbygget Renovasjon Vann Figuren viser at 77,8 mill kr av lånene er knyttet til låneformål som bør være selvfinansierende, dvs avløp (0,3 mill kr), fjernvarme (50,7 mill kr), havn (2,9 mill kr), energiverket (8,4 mill kr), næringsbygg (1,8 mill kr), renovasjon (12,2 mill kr) og vann (1,5 mill kr). Lånet til kulturhuset (27,5 mill kr) betjenes av korkpenger. Lån knyttet til brann (1 mill kr) og kjøp av boliger (5,8 mill kr) finansieres via lokalstyret. Målet er at lån til ledlys (1,1 mill kr) skal finansieres ved lavere driftsutgifter til gatelys. Totale lån, fordelt mellom lån med fast rente og lån med flytende rente (i mill kr) 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 31.12.11 30.04.12 31.08.12 31.12.12 Lån med flytende rente Lån med fast rente Total lånegjeld 31.12.12 er 113,2 mill kr. 29 % av lånene har fast rente, 71 % av lånene har flytende rente. Tabellen på neste side gir opplysninger om rentesats, utløp av rentebindingsperiode, lånenes løpetid, og når lånene er nedbetalt. Side 10

OVERSIKT OVER LÅN 31.12.2011 30.04.2012 31.08.2012 31.12.2012 Lån nr Långiver Lånetype/rente Avdragstid (år) Nedbetalt Rentesats Mill NOK Lånets andel År igjen Rentesats Mill NOK Lånets andel År igjen Rentesats Mill NOK Lånets andel År igjen Rentesats Mill NOK Lånets andel 7521 Sparebank1 Annuitet flytende 5 15.04.2014 4,45 2,0 1,7 % 7522 Sparebank1 Annuitet flytende 9 15.07.2018 3,75 5,3 4,4 % 7514 Kommunalbanken Serielån flytende 12 16.03.2021 3,25 7,6 6,3 % 7519 Kommunalbanken Serielån flytende 10 23.12.2019 3,15 2,2 1,8 % 2,75 % 2,2 1,8 % 2,50 % 2,1 1,8 % 2,25 % 2,9 2,6 % 7518 Kommunalbanken Serielån flytende 20 21.12.2029 3,15 20,8 17,3 % 7517 Kommunekreditt Serielån flytende 13 02.02.2022 3,34 13,7 11,4 % 3,00 % 13,1 11,0 % 2,72 % 12,8 11,2 % 2,28 % 12,5 11,0 % 7520 Kommunekreditt Serielån flytende 20 18.06.2031 3,45 29,0 24,1 % 3,45 % 29,0 24,3 % 3,45 % 28,3 24,7 % 3,20 % 27,5 24,3 % 7523 Kommunalbanken Serielån flytende 18 01.11.2029 3,05 3,5 2,9 % 2,65 % 3,4 2,9 % 2,40 % 3,4 3,0 % 2,15 % 3,3 2,9 % 7525 Kommunalbanken Serielån flytende 10 08.03.2022 2,75 % 35,4 29,7 % 2,50 % 33,5 29,3 % 2,25 % 34,3 30,3 % Sum m/flytende rente (minimum 25% av totale lån) 84,1 69,8 % 83,1 69,8 % 80,1 70,0 % 80,5 71,1 % 7513 Kommunalbanken Serielån fastrente 11,5 07.06.2020 4,37 % 7,9 6,6 % 3,00 4,37 % 7,6 6,4 % 2,66 4,37 % 7,0 6,1 % 2,33 4,37 % 6,5 5,7 % 2,00 7515 Kommunekreditt Serielån fastrente 13 30.06.2022 4,50 % 9,3 7,7 % 5,00 4,50 % 9,3 7,8 % 4,66 4,50 % 8,9 7,8 % 4,33 4,50 % 8,4 7,4 % 4,00 7516 Kommunekreditt Serielån fastrente 13 30.06.2022 4,45 % 13,2 11,0 % 5,50 4,45 % 13,2 11,1 % 5,17 4,45 % 12,6 11,0 % 4,83 4,45 % 12,0 10,6 % 4,49 7524 Kommunalbanken Serielån fastrente 30 01.11.2041 4,01 % 6,0 5,0 % 7,00 4,01 % 5,9 5,0 % 6,50 4,01 % 5,9 5,2 % 6,17 4,01 % 5,8 5,1 % 5,84 Sum m/fastrente (min. 25% og max 50% av totale lån) 36,4 30,2 % 5,08 36,0 30,2 % 4,73 34,4 30,0 % 4,42 32,7 28,9 % 3,07 År igjen Finansiell leasing Sum langsiktig gjeld 120,5 100 % 1,19 119,1 100 % 1,11 114,5 100 % 1,01 113,2 100 % 0,89 Største enkeltlån i mill. kr. (max 50% av samlet lån) 29 24,1 % 35,4 29,7 % 33,5 29,3 % 34,3 30,3 % Antall lån 12 9 9 9 Bekreftelse på at 50 % av lån med fast rente har fornyelse /forfall i løpet av neste 12 md JA JA JA JA Bekreftelse på at den totale låneporteføljens vektede renteløpetid er 3 år JA, 1,19 år JA, 1,11 år JA, 1,01 år JA, 0,89 år Bekreftelse på at lån med fastrente har en gj.snittlig gjenværende rentebinding på 2-6 år JA, 5,1 år JA, 4,7 år JA, 4,4 år JA, 3 år Dagens flytende lånerente 3,45 % 2,75 % 2,50 % 2,25 % Anslått fastrente, ved binding på hhv 2, 5, 7 og 10 år 3,28 % /3,56 % /3,74 % /3,98 % 3,05 % /3,47 % /3,74 % /3,98 % 2,92 % /3,58 % /3,78 % /4,03 % 2,41 % /3,06 % /3,43 % /3,81 % Side 11

Felles rapportområder for likviditet og gjeld: Alle plasseringer og lån er i NOK, og i norske banker. Våre bankforbindelser har fått oversendt lokalstyrets finansreglement. Longyearbyen lokalstyre med foretak har ikke utarbeidet etiske retningslinjer, med unntak av Bydrift KF. Bydrift KF sine retningslinjer er oversendt til de bankene hvor Bydrift KF har innskudd eller lån. Beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet: For likviditet: Ingen avvik. For lån: Ingen avvik. Utvikling i Norges banks sin styringsrente: 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% Endringer i styringsrenten Norges Bank sin styringsrente er renten bankene får på innskudd i Norges Bank (foliorenten). Endringer i Norges Banks foliorente vil normalt påvirke bankenes innskudds- og utlånsrenter. Styringsrenten ble satt ned til 1,5 % 15.3.12 og er ikke endret siden. I forbindelse med rentemøte 19.12.12 ga Norges bank følgende pressemelding: «Det er svak vekst hos våre handelspartnere, og rentene ute er svært lave. Her hjemme er prisveksten lav. På denne bakgrunn holdes styringsrenten uendret på 1,5 prosent, sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. Det er fortsatt stor usikkerhet om utviklingen i internasjonal økonomi. I euroområdet kan aktiviteten falle også inn i neste år. Rentene ute har falt ytterligere. Samtidig har risikopåslagene i kredittmarkedene avtatt og eurolandene har kommet til enighet om flere tiltak som kan bedre situasjonen i Europa. Det er god vekst i norsk økonomi. Arbeidsledigheten er lav og kapasitetsutnyttingen er over et normalt nivå. Siden forrige rentemøte har utviklingen vært omtrent som anslått i Pengepolitisk rapport 3/12. Utviklingen i norsk økonomi gir holdepunkter for at inflasjonen gradvis vil ta seg opp. Det tilsier at styringsrenten etter hvert kan økes, sier visesentralbanksjefen. For mer informasjon, se "Hovedstyrets begrunnelse for rentebeslutningen" og "Hovedstyrets vurdering" i Pengepolitisk rapport 3/12.» Side 12

Figuren under viser styringsrenten i prosent de siste fem årene og anslag fremover fra Pengepolitiske rapport 3/12: Forventet utvikling i markedet fram til neste rapporteringstidspunkt og hvilke konsekvenser administrasjonssjefen trekker av dette: Følgende er hentet fra Hovedstyret i Norges bank sin begrunnelse for rentebeslutningen 19.12.12: «Styringsrenten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. Renten er lav fordi inflasjonen er lav og fordi rentene ute er svært lave. Utviklingen i norsk økonomi gir holdepunkter for at inflasjonen gradvis vil ta seg opp. Det tilsier at styringsrenten etter hvert kan økes. På møtet 31. oktober vedtok hovedstyret at styringsrenten bør ligge i intervallet 1-2 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 14. mars 2013, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Siden forrige rapport ble lagt fram kan det se ut til at vekstutsiktene for Europa er noe svekket. Markedsaktørene venter nå at det tar enda litt lenger tid før styringsrentene ute øker. På den andre siden har risikopremiene i kredittmarkedene avtatt. I norsk økonomi har utviklingen i hovedsak vært som ventet.» Administrasjonssjefen leser pressemeldingen slik at styringsrenten forventes å øke etter hvert. Vurdering av hva en generell endring i rentekurven på 1%-poeng vil føre til i økte renteutgifter på lån og i økte renteinntekter på likviditet: Pr. 31.12.12 har Longyearbyen lokalstyre med foretak 113,2 mill kr i lån (herav 32,7 mill med fastrente) og 134,5 mill kr i innskudd. En renteendring kan føre til endringer både i lånerenten (for de lånene som har flytende rente) og i innskuddsrenten, noe som skulle tilsi at en renteendring samlet sett ikke vil påvirke Longyearbyen lokalstyre med foretak sin samlede økonomi i særlig negativ grad. Side 13

Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2013/205-1- Elin Dolmseth 14.02.2013 Innkjøp IKT - servere og lagringsløsning. Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 12/13 26.02.2013 Lokalstyret Anbefaling: Det kjøpes inn servere og lagringsløsning for 1 mill kr. Anskaffelsen finansieres med kr 300 000 fra ikt sitt driftsbudsjett og med kr 700 000 fra disposisjonsfond. Drifts- og investeringsbudsjettet for 2013 korrigeres tilsvarende. Saksopplysninger: Datamiljøet hos LL Vi har to datarom med utstyr, ett på skolen og ett på Næringsbygget. Utstyret på Næringsbygget betjener alle enheter hos Longyearbyen lokalstyre (inkl foretakene) med unntak av skolen. Løsningene på begge datarommene er identiske og skal, foruten å dekke «egne» behov, også krysskopiere data flere ganger om dagen. Dersom ett av stedene blir rammet av f.eks en brann skal den andre lokasjonen kunne benyttes med data intakt. Hva er behovet? Etter hvert som vi har fått stadig flere systemer og økende mengde data (mer lagres elektronisk) har vår sentrale dataløsning nådd et tak både i lagringsmengde og hastighet (responstid). Antall brukere øker og antall systemer øker. Det er summen av gjennomført og planlagt innføring av nye verktøy som stiller større krav til sentral infrastruktur. I løpet av det siste året er det investert i FDV-program og avvikssystem hos Bydrift. Vi skal inn med nye administrative systemer for skole og barnehage. Dessuten skal nytt økonomi- og lønnssystem installeres. Det er behov for å anskaffe Seks nye servere (hovedmaskiner) Ny lagringsløsning på skolen og på Næringsbygget Innkjøpet vil koste ca 1 mill kroner. Det foreslås at kr. 300 000 finansieres via ikt-budsjettet og at kr. 700 000 finansieres via disposisjonsfond. Forrige lignende investering ble gjort for fire år siden og ny løsning skal kunne holde minst like lenge. Foruten behov for økning i den sentrale infrastrukturen er det også bestilt ny (og raskere) internettforbindelse. Dette vil gi raskere tilgang for publikum til våre systemer. Vi legger stadig til rette for mer selvbetjening via elektroniske skjema og da må ikke løsningen oppleves som treg. Utgiftene til raskere internettforbindelse dekkes via ikt-budsjettet. Hvorfor ble ikke dette foreslått i budsjett 2013? Vi har sett at det ville bli nødvendig å foreta denne anskaffelsen, men vi hadde planlagt å lease utstyret og dekke de årlige leasingutgiftene på ca kr. 300 000 innenfor ikt-budsjettet. Etter å ha Side 14

2013/205-1 Side 2 av 2 studert vilkårene for leasing samt dobbeltsjekket regnskapsreglene fant vi ut at det samlet sett er mest lønnsomt å kjøpe. Alternativ til å kjøpe utstyret Om lokalstyret ikke ønsker å bevilge penger til innkjøpet vil alternativet være at lokalstyret fatter vedtak om at det inngås en leasingavtale på utstyret. Anskaffelsen vil komme inn under reglene for «finansiell leieavtale». En finansiell leieavtale er en leieavtale som overfører til leietaker det vesentligste av økonomisk risiko og kontroll knyttet til en eiendel uten at eiendomsretten overføres. En finansiell leieavtale er å anse som langsiktig gjeld og skal regnskapsføres og behandles som om det var et låneopptak. Årlige utgifter til leieavtalen, ca kr 300 000, vil da dekkes innen ikt-budsjettet. Side 15

Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2011/844-26-143 Vigdis Hole 16.02.2013 Visjon og satsningsområder - Lokalsamfunnsplan 2013-2023 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 13/13 26.02.2013 Anbefaling: AU beslutter at følgende legges til grunn i revidert lokalsamfunnsplan: 1. Definisjon av familiesamfunnet: Longyearbyen skal videreutvikles som et kvalitativt godt familiesamfunn med et velferds- og tjenestetilbud tilpasset samfunnets størrelse og struktur, innenfor forsvarlige miljørammer. Det legges ikke opp til at Longyearbyen skal være et livsløpssamfunn med fullt utbygd tjenestetilbud. 2. Eksisterende visjon for Longyearbyen - Longyearbyen - unikt, trygt og skapende - videreføres med følgende presisering: Unikt - Longyearbyen er et unikt sted i forhold til sin beliggenhet, historie, natur, kultur og klima. Trygt - Longyearbyen er et trygt og inkluderende familiesamfunn med forutsigbare rammebetingelser for befolkning og næringsliv. Skapende Longyearbyen er et sted i utvikling, hvor kreativiteten og mangfoldet blomstrer. 3. Lokalsamfunnsplan 2013-2023 skal ha følgende 7 satsningsområder: 1. Vi vil ha engasjerte innbyggere i et levende lokaldemokrati. 2. Vi vil sikre allmennheten tilgang til Svalbards natur og ivareta miljømålene. 3. Vi vil sikre familiesamfunnet et godt og fleksibelt offentlig tjenestetilbud. 4. Vi vil sikre at Longyearbyen er et trygt og trivelig tettsted, med gode kommunikasjoner. 5. Vi vil ha et rikt og allsidig næringsliv. 6. Vi vil ha et variert kultur- og fritidstilbud i et flerkulturelt samfunn. 7. Vi vil sikre at Longyearbyen lokalstyre er en effektiv, kompetent og framtidsrettet organisasjon. Saksopplysninger: Beslutning om å rullere lokalsamfunnsplan for Longyearbyen ble gjort av lokalstyret i forbindelse med godkjenning av handlingsprogram og økonomiplan for 2012 2015. Styringsdokument for planprosessen er planprogram godkjent av AU 31.1.2012. AU er styringsgruppe for arbeidet og tar delbeslutninger. Planen vedtas av lokalstyret. I henhold til planprogram for revisjon av lokalsamfunnsplan for Longyearbyen, skal planen bygges opp med følgende struktur: Overordnet visjon, satsningsområder og delmål. Det foreligger nå forslag til Side 16

2011/844-26 Side 2 av 3 formulering av visjon og satsningsområder (notat utarbeidet av Rambøll), og det er behov for å konkludere på disse før arbeidet fortsetter med utforming av delmål. AU som styringsgruppe for planarbeidet har mandat til å konkludere på milepæler i planprosessen. I planprosessen har det kommet innspill om å tilrettelegge for at Longyearbyen skal være et livsløpssamfunn. Styringsgruppa har imidlertid vært tydelig på at nasjonal politikk på dette feltet skal legges til grunn i planarbeidet. I plandokumentet bør det derfor inngå en nærmere presisering av hva som ligger i dette begrepet, slik at det ikke skapes urealistiske forventninger i lokalsamfunnet til hvilke tjenester man kan få tilbud om. Med utgangspunkt i St.mld.22 (2008 2009) foreslås det at følgende formulering tas inn i de innledende delene av revidert plan: Definisjon av familiesamfunnet Longyearbyen skal videreutvikles som et kvalitativt godt familiesamfunn med et velferds- og tjenestetilbud tilpasset samfunnets størrelse og struktur, innenfor forsvarlige miljørammer. Det legges ikke opp til at Longyearbyen skal være et livsløpssamfunn med fullt utbygd tjenestetilbud. Longyearbyen lokalstyre har ansvar for å kommunisere dette ut i sitt arbeid og kontakt med brukerne. Visjonen i eksisterende plan lyder: «Longyearbyen unikt, trygt og skapende». Denne er godt innarbeidet og kjent i lokalsamfunnet og i organisasjonen, og er lagt til grunn både i planlegging, profileringsmateriell med mer. På bakgrunn av formuleringens sterke og innarbeidede stilling i lokalsamfunn og Longyearbyen lokalstyre, samt at begrepene fortsatt er veldig aktuelle og relevante, foreslås eksisterende visjon videreført med følgende presisering: Longyearbyen - unikt, trygt og skapende Unikt - Longyearbyen er et unikt sted i forhold til sin beliggenhet, historie, natur, kultur og klima. Trygt - Longyearbyen er et trygt og inkluderende familiesamfunn med forutsigbare rammebetingelser for befolkning og næringsliv. Skapende Longyearbyen er et sted i utvikling, hvor kreativiteten og mangfoldet blomstrer. På bakgrunn av innspill fra møter i styringsgruppa (AU), referansegruppa, koordineringsgruppa, folkemøter mm, har Rambøll skissert fire ulike scenarier for framtidig utvikling av Longyearbyen jf. fastsatt planprogram. Scenarier viser ikke èn ønsket framtid, men skisserer ulike retninger utviklingen kan komme til å ta dersom gitte forutsetninger slår inn eller man ikke tar grep (se vedlegg Scenarioer Longyearbyen 2040, revidert 15.02.2013). Satsingsområdene skal imidlertid gjenspeile det ønskede, framtidige samfunnet. Attraktive trekk fra de ulike scenariene vil kunne inspirere her. Forslag til reviderte satsingsområder er utformet på grunnlag av innspill i planprosessen, sideblikk på nasjonale myndigheters forventninger til kommunal planlegging og drøftinger i referansegruppa og koordineringsgruppa. Det foreslås følgende 7 satsningsområder i lokalsamfunnsplanen: 1. Vi vil ha engasjerte innbyggere i et levende lokaldemokrati. 2. Vi vil sikre allmennheten tilgang til Svalbards natur og ivareta miljømålene. 3. Vi vil sikre familiesamfunnet et godt og fleksibelt offentlig tjenestetilbud. 4. Vi vil sikre at Longyearbyen er et trygt og trivelig tettsted, med gode kommunikasjoner. 5. Vi vil ha et rikt og allsidig næringsliv. 6. Vi vil ha et variert kultur- og fritidstilbud i et flerkulturelt samfunn. 7. Vi vil sikre at Longyearbyen lokalstyre er en effektiv, kompetent og framtidsrettet organisasjon. I notatet fra Rambøll er det tatt med noen stikkord til hvert satsningsområde som det kan lages delmål på. Utforming av delmål vil skje i april, da det vil bli holdt folkemøte og gjennomført en workshop med politisk og administrativ ledelse i Longyearbyen lokalstyre. Side 17

2011/844-26 Side 3 av 3 Vurdering: Etter administrasjonssjefens vurdering, er arbeidet med rullering av lokalsamfunnsplanen så langt utført i samsvar med vedtatt planprogram. Det er viktig at styringsgruppa konkluderer på visjon og satsningsområder før planarbeidet fortsetter i neste fase med formulering av delmål. Notatet som omhandler visjon og satsningsområder, ivaretar planprogrammets krav til evaluering av gjeldende plan og begrunnet reformulering i revidert plan. Det er viktig å definere begrepet «familiesamfunn» basert på premisser i stortingsmelding 22 (2008 2009). For Longyearbyen lokalstyre blir det en viktig oppgave å legge til rette for at Longyearbyen som familiesamfunn oppleves i henhold til definisjonen, at de riktige forventningene skapes og at det blir samsvar mellom forventninger og tilbud/tjenester. Satsningsområdene slik de er foreslått formulert, ivaretar alle de hovedområder som så langt i planprosessen har vært tatt opp i møter med innbyggere, beslutningstakere og administrasjon. Slik de er utformet, er det tydelige strategier som vil ha lang holdbarhet. De er ikke sektorbaserte, og vil derfor tåle endring og omstilling i lokalsamfunnet og organisasjonen. Det er en tydelig sammenheng mellom visjon og foreslåtte satsningsområder, en sammenheng som også må ivaretas videre når delmålene skal utformes. Notatet «Longyearbyen lokalsamfunnsplan scenarier 2040» er revidert på bakgrunn av innspill fra lokalstyret 12. februar. Viktige milepæler i den videre planprosessen er: Arbeid med utforming av delmål 8. 10. april Forslag til lokalsamfunnsplan legges fram for AU med sikte på å legge planen ut på høring 5. mai Vedtak i lokalstyret 3. september. Det betyr at det vil foreligge et utkast til plan før strategikonferansen i juni, og en vedtatt lokalsamfunnsplan før utarbeiding av handlingsplan og økonomiplan for 2014-2017. Vedlegg: 1 Notat om visjon og satsingsområder - Lokalsamfunnsplan 2013-2023 2 Longyearbyen lokalsamfunnsplan - Scenarier 2014 Side 18

Longyearbyen lokalsamfunnsplan Visjon og satsingsområder Utkast til drøfting i Styringsgruppa 15.februar 2013 Rapporten er levert Rapporten er levert av av Side 19

2 (9) Oppdragsnr.: 7120552 Oppdragsnavn: Revisjon av lokalsamfunnsplan for Longyearbyen. Visjon og satsingsområder Filnavn: Notat Visjon og satsingsområder Revisjon - Dato 15-02-12 Utarbeidet av Ulla Sennesvik Kontrollert av Jenny Mikalsen Godkjent av Ulla Sennesvik Beskrivelse Lokalsamfunnsplan Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 1 15-02-13 Korrigeringer etter innspill fra Administrasjonen Rambøll Kongleveien 45 NO-9510 ALTA www.ramboll.no Rambøll Side 20

INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1 Om notatet... 4 1.2 Planprosessen fram til nå og videre... 4 2. FAMILIESAMFUNNET EN DEFINISJON... 5 3. VISJON... 6 3.1 Visjon i eksisterende plan... 6 3.2 Innspill i planprosessen... 6 3.3 Forslag til revidert visjon... 6 4. SATSINGSOMRÅDER... 7 4.1 Eksisterende plan... 7 4.2 Innspill i planprosessen... 7 4.3 Forslag til reviderte satsingsområder... 7 Side 21 amboll

4 (9) 1. INNLEDNING 1.1 Om notatet Det vises til planprogram for revisjon av Lokalsamfunnsplan for Longyearbyen, fastsatt i Lokalstyret i november 2011.Den reviderte lokalsamfunnsplanen skal bygges opp omkring følgende struktur (tilsvarende som for eksisterende plan): 1) Overordnet visjon 2) Satsingsområder 3) Delmål I revisjonsprosessen så langt er det jobbet med visjon og satsingsområder, og det foreligger nå et forslag til ordlyd på disse. Før arbeidet med utforming av delmål kan komme i gang, er det behov for å konkludere på visjon og satsingsområder. 1.2 Planprosessen fram til nå og videre Milepæler i planprosessen framgår av tabellen under. Rød farge indikerer hvor vi er i planprosesen nå. År 2012 2013 Måned 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 5 6-8 11 1. Registreringer 2. Status - Folkemøte - Prosess med referansegr. - Prosess med AU - Prosess med Adm 3. Utforming av fremtidsscenarier - Møte med fremmedspr. - Prosess med referansegr. - Prosess med AU - Prosess med Adm 4. Visjon og satsingsområder. Fastsetting. 5. Delmål 8-9 6. Vedtak om off ettersyn 7 7. Offentlig ettersyn 8. Vedtak av plan 26 Rambøll Side 22

2. FAMILIESAMFUNNET EN DEFINISJON I planprosessen (fortinnsvis folkemøtet) har det kommet innspill om å tilrettelegge for at Longyearbyen skal være et livsløpssamfunn. Styringsgruppa har imidlertid vært tydelig på at nasjonal politikk på dette feltet skal legges til grunn i planarbeidet. I plandokumentet bør det derfor inngå en nærmere presisering av hva som ligger i dette begrepet, slik at det ikke skapes urealistiske forventninger i lokalsamfunnet til hvilke tjenester man kan få tilbud om. Med utgangspunkt i St.mld.22 (2008 2009) foreslås det at følgende formulering tas inn i de innledende delene av revidert plan: Definisjon av familiesamfunnet Longyearbyen skal videreutvikles som et kvalitativt godt familiesamfunn med et velferds- og tjenestetilbud tilpasset samfunnets størrelse og struktur, innenfor forsvarlige miljørammer. Det legges ikke opp til at Longyearbyen skal være et livsløpssamfunn med fullt utbygd tjenestetilbud. Utover at denne premissen kommer tydelig fram i lokalsamfunnsplanen, har Longyearbyen lokalstyre en oppgave i å kommunisere dette i sitt arbeid og kontakt med brukerne. Side 23 amboll

6 (9) 3. VISJON 3.1 Visjon i eksisterende plan Visjonen i eksisterende plan lyder; Longyearbyen unikt, trygt og skapende. Denne er godt innarbeidet og kjent i lokalsamfunnet og i organisasjonen, og er lagt til grunn både i planlegging, profileringsmateriell med mer. 3.2 Innspill i planprosessen I planprosessen har det vært drøftet hvorvidt denne formuleringen rent grammatisk og begrepsmessig er å anse som en visjon eller et verdigrunnlag. Her er meningene delte. En visjon defineres gjerne som et bilde på en framtidig, ønsket situasjon. Er Unikt, trygt og skapende noe man fortsatt ønsker å videreutvikle seg på, må man kunne kalle dette for en visjon. Forøvrig har det kommet en del innspill i planprosessen som det kan være aktuelt å trekke inn i visjonen og forklaringen av den. Blant annet gjelder dette Forutsigbarhet mht rammebetingelser Næringsutvikling, innovasjon og nye muligheter i nordområdene Natur og miljø Familiesamfunnet Den internasjonale dimensjonen mm 3.3 Forslag til revidert visjon På bakgrunn av formuleringens sterke og innarbeidede stilling i lokalsamfunn og lokalstyre, samt at begrepene fortsatt er veldig aktuelle og relevante, forelås eksisterende visjon videreført. Men det gjøres noen spissinger i den forklarende teksten: Visjon: Longyearbyen - unikt, trygt og skapende Unikt - Longyearbyen er et unikt sted i forhold til sin beliggenhet, historie, natur, kultur og klima. Trygt - Longyearbyen er et trygt og inkluderende familiesamfunn med forutsigbare rammebetingelser for befolkning og næringsliv. Skapende Longyearbyen er et sted i utvikling, hvor kreativiteten og mangfoldet blomstrer. Rambøll Side 24

4. SATSINGSOMRÅDER 4.1 Eksisterende plan Følgende satsingsområder gjelder for inneværende planperiode: 1. Vi vil ha allsidig bruk av og tilgang til Svalbards natur 2. Vil vil ha et godt og fleksibelt offentlig tjenestetilbud 3. Vi vil arbeide for å tilrettelegge forholdene for Svea-pendlerne 4. Vi vil ta vare på og videreformidle Longyearbyens historie og identitet 5. Vi vil følge opp de høye miljømessige målsettingene for Svalbard 6. Vi vil sikre at det forblir trygt og trivelig å bo og ferdes i Longyearbyen 7. Vi vil jobbe for å styrke Longyearbyen lokalstyres innflytelse ved rikspolitiske avgjørelser 8. Vi vil ha et variert næringsliv for å sikre full sysselsetting 9. Vi vi opprettholde et variert kultur- og fritidstilbud med utgangspunkt i frivillige lag og organisasjoner 10. Vi vil jobbe for et inkluderende og tolerant lokalsamfunn og styrke familiesamfunnet 4.2 Innspill i planprosessen Scenarier grunnlag for utforming av satsingsområder På bakgrunn av innspill fra møter i styringsgruppa (AU), referansegruppa, koordineringsgruppa, folkemøter mm, er det skissert fire ulike scenarier for framtidig utvikling av Longyearbyen jf fastsatt planprogram. Scenarier viser ikke èn ønsket framtid, men skisserer ulike retninger utviklingen kan komme til å ta dersom gitte forutsetninger slår inn eller man ikke tar grep. Se Scenarioer 2040, datert 15.02.2013. Satsingsområdene skal imidlertid gjenspeile det ønskede, framtidige samfunnet. Attraktive trekk fra de ulike scenariene vil kunne inspirere her. Utforming av satsingsområder er drøftet i referansegruppa og koordineringsgruppa. Lokalstyret har fått presentert scenariene, og kommet med innspill til utformingen av disse, men har ikke drøftet konkret utforming av satsingsområder. 4.3 Forslag til reviderte satsingsområder På bakgrunn av innspill i planprosessen, samt med sideblikk på nasjonale myndigheters forventninger til kommunal planlegging, foreslås det syv satsingsområder. Se neste side. Neste trinn: Delmål Når satsingsområdene er fastsatt, starter arbeidet med å utforme delmål. Den prosessen er berammet til april. I tilknytning til hvert enkelt satsingsområde har vi imidlertid tatt med noen stikkord som det kan lages delmål på. Disse bygger på innspill som har kommet så langt i prosessen. Lista er langt fra uttømmende, og skal som nevnt over være gjenstand for en egen prosess. Hensikten er kun å ytdype hva som kan falle inn under det enkelte satsingsområdet. Side 25 amboll

8 (9) Forslag til satsingsområder: 1. Vi vil ha engasjerte innbyggere i et levende lokaldemokrati Noen stikkord til delmål: - Høyere valgdeltakelse - Tydeligere Svalbardpolitikk/rammebetingelser - Nettverksbygging og innflytelse ved rikspolitiske avgjørelser -... 2. Vi vil sikre allmennheten tilgang til Svalbards natur og ivareta miljømålene Noen stikkord til delmål: - Ivareta høye miljømessige målsettinger (satsingsområde i eksisterende plan) - Sikre allsidig bruk og tilgang til Svalbards natur (satsingsområde i eksisterende plan) -... 3. Vi vil sikre familiesamfunnet et godt og fleksibelt offentlig tjenestetilbud Noen stikkord til delmål: - Skole - Barnehage - Helsetilbud til familiesamfunnet - Teknisk infrastruktur (VA, energi med mer) -... 4. Vi vil sikre at Longyearbyen er et trygt og trivelig tettsted, med gode kommunikasjoner Noen stikkord til delmål: - Stedsutvikling, byggeskikk og estetikk (fysisk miljø) - Botilbud - Beredskapshensyn/risiko og sårbarhet - Kommunikasjoner (luft, sjø, vei) -.. 5. Vi vil ha et rikt og allsidig næringsliv Noen stikkord til delmål: - Bærebjelker: Kulldrift, forskning, reiseliv - Posisjonering i fht petroleumsaktivitet - Muligheter ved åpent polhav - Search and rescue -.. 6. Vi vil ha et variert kultur- og fritidstilbud i et flerkulturelt samfunn Noen stikkord til delmål: - Frivillige lag og organisasjoner - Fritidstilbud - Toleranse/mangfold - Folkehelse/fysisk aktivitet.. Rambøll Side 26

7. Vi vil sikre at Longyearbyen lokalstyre er en effektiv, kompetent og framtidsrettet organisasjon. Noen stikkord til delmål: - Profesjonell og attraktiv arbeidsgiver (politikere og adm) - Kompetente og ansvarlige arbeidstakere - Engasjert samfunnsaktør - Forutsigbar myndighetsutøver - Effektiv og dyktig tjenesteleverandør - Brukertilfredshet - Omdømme - Service Side 27 amboll

Longyearbyen lokalsamfunnsplan Scenarier 2040 15.februar 2013 Rapporten er levert Rapporten er levert av av Side 28

2-(17 Oppdragsnr.: 7120552 Oppdragsnavn: Revisjon av lokalsamfunnsplan for Longyearbyen Dokument nr.: 1 Filnavn: Longyearbyen Scenarier15.02.13.docx Revisjon - Dato 13-01-24 Utarbeidet av Jenny Mikalsen Ulla Sennsvik Kontrollert av Nils Tokheim Godkjent av Ulla Sennesvik Beskrivelse Lokalsamfunnsplan Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 1 05.02.13 Forside 2 15.02.13 Innspill fra referansegruppe og Longyearbyen lokalstyre. Rambøll Søren Zakariassensgt. 14 NO-9010 TROMSØ T +47 77 75 20 00 F +47 77 75 20 09 www.ramboll.no Rambøll Side 29

3 (17) INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Hva er scenarier?... 4 1.3 Drivkrefter... 4 1.4 Forutsetninger for scenariene... 4 1.5 Metode... 4 2. FIRE SCENARIER FOR LONGYEARBYEN 2040... 6 3. VIDERE BRUK AV SCENARIENE... 15 4. KILDER... 16 Rambøll Side 30

4-(17 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Scenarier er en arbeidsmåte som åpner for tanker og diskusjon om framtida. I arbeid med scenarier kan man spekulere om flere mulige fremtidsbilder i et valgt tidsperspektiv. Generelt grunnlag for scenarier er drivkrefter eller trender, som i ulike kombinasjoner forventes å ha en virkning for framtida. Et scenario eller en framtidsfortelling vil være en fortolkning av informasjon fra ulike kilder. I dette arbeidet ser vi fram mot et Longyearbyen i 2040. 1.2 Hva er scenarier? Et scenario er ikke en prognose eller forventning om framtiden. En prognose gir et bilde av den antatt mest sannsynlige framtid. Et scenario er ikke vitenskap men alternative utviklingsbaner som kan gi bilde av mulige framtider. Et scenario er ikke en visjon som gir et bilde av den framtiden vi ønsker oss. Scenarioer er ulike fortellinger om noe som kan skje, og som på en tankevekkende måte kaster nytt lys på veivalg og beslutninger vi står overfor i dag. 1.3 Drivkrefter Scenariene bygger på de drivkrefter som er kommet fram gjennom en prosess i Longyearbyen. De fire viktigste drivkrefter er næringsgrunnlag, demografi/levekår, transport/infrastruktur og klima. 1.4 Forutsetninger for scenariene Klimaendringene har gjort seg gjeldende med temperaturøkning og mye nedbør. Dette medfører større vannføring i vassdrag, flom og at elveløp tar nye veier. Snøskred og sørpe- eller løsmasseskred skjer oftere. Klimaendringene har ført til åpent polhav, og noe havnivåstigning. Globalt har det vært relativt sterk befolkningsvekst fordi noen områder av verden fortsatt har høye fødselsrater. Klimakonsekvenser og ufred globalt gjør at folk er tvunget til å flytte på seg. Olje- og gassutvinning pågår fortsatt i Arktis. Som bakgrunn for handlekraft og handlingsbehov/-krav foreligger de til enhver tid gjeldende lover og regler som er aktuelle. Det være seg Svalbardtraktat, nasjonal lovgivning og føringer, lokale føringer eller annet. 1.5 Metode I arbeidet har vi gjennomført en SWOT-analyse hvor alle relevante parter i Longyearbyen har fått mulighet til å delta. Analysen sier noe om styrker og svakheter som mange opplever at Longyearbyen har pr i dag, og hvilke utfordringer og muligheter aktørene i lokalsamfunnet ser framover i tid. Bidragsytere til SWOT- analysen har vært deltakere i åpne møter (offentlig folkemøte og møte med fremmedspråklige), referansegruppa (næringsliv, forskning og utdanning, barn og ungdom, foretaksledere og sysselmannen) samt administrasjonsutvalget (AU). I tillegg har det også vært holdt egne møter med administrasjonen. Rambøll Side 31

5 (17) Ulike prognoser og statistikk om blant annet befolkning og næringsutvikling er også en del av grunnlaget. For valg av scenariene har vi tatt utgangspunkt i «Lokalsamfunn og klimatilpasning» (Selstad 2010), som er diskutert med referansegruppa og AU. Ut fra denne diskusjonen er drivkrefter for scenariene valgt. De valgte drivkreftene er næringsgrunnlag, demografi/levevilkår, transport/infrastruktur og klima. Videre har vi brukt metoden som «Berrefjord og Thommasen AS» har utarbeidet for kystbyer i Norge, og som senere er tilpasset klimascenarier for Tromsø kommune. Vi har omarbeidet og tilpasset metodikken til Longyearbyen. Side 32 Rambøll

6-(17 SCENARIER FOR LONGYEARBYEN 2040 Handlekraft - Statlige overføringer - Ressurser i næringslivet - Ressurser i befolkningen Handlingsbehov, handlingskrav Klimakrav/-tilpasning Miljøkrav/-tilpasning Teknisk og sosial infrastruktur Få Mange Sterk Internasjonal by Modellsamfunn Svak Sjølbergingssamfunn Fraflyttingsby Oversikt over Scenarier for Longyearbyen Ved å vekte Longyearbyens handlekraft og handlingsbehov på ulike måter kommer vi fram til ulike scenarier, se matrise ovenfor. Det er mange ulike scenarioalternativer, men vi har valgt å beskrive de fire ytterkantene som skiller seg mest fra hverandre.. For eksempel kan Longyearbyen oppleve å ha sterk handlekraft i form av statlige overføringer, ressurser i næringslivet og befolkning, og samtidig måtte forholde seg til mange handlingskrav. Et sterkt handlingsbehov kan innebære strenge klima- og miljørestriksjoner og særskilte krav knyttet til teknisk og sosial infrastruktur. Alle de fire kombinasjonsalternativene i matrisen redegjøres for som scenarier for Longyearbyen. Bidragsytere i denne fasen av arbeidet har vært referansegruppa og administrasjonsutvalget (AU). 2. FIRE SCENARIER FOR LONGYEARBYEN 2040 Longyearbyens særpreg er knyttet til sin beliggenhet i Arktis og av gruvedrift. I dette punktet mellom sårbarhet, vern og utnyttelse av naturressurser, lokal tilstedeværelse og globalt behov, utformes Longyearbyen. Hvilken fremtid vil det bli for Longyearbyen? Rambøll Side 33

7 (17) «INTERNASJONAL GRUVEBY» Sterk handlekraft og få handlingskrav Kilde: Wikipedia Hovedretning Longyearbyen er en internasjonal base i Arktis, med lite kontroll fra Norge. Naturressurser utnyttes med mer eller mindre frislipp i forhold til energiøkonomisering, klima og miljø. Det er mye ressurser i næringslivet. Befolkningen er økende og mange er aktive i lokalsamfunnet. Det er utfordringer i forhold til miljø og klimatilpasning, men lite krav til hvordan dette skal handteres. Lokalsamfunnet har ressurser til å handtere og sikre materielle verdier og avgjør selv hvordan de skal prioritere for eksempel klimatilpasning. Side 34 Rambøll

8-(17 Næringsgrunnlag/Basisnæringer: Longyearbyen har hatt sterk økning i privat gruvedrift og åpnet nye arealer for utvinning. Økt forskning, leting og ny teknologi, gjør at nye mineraler utvinnes og naturressursene i større grad utnyttes. Virksomhet i forbindelse med oljeutvinning i nordområdene pågår, og på sokkelen utenfor Svalbard utvinnes olje. Beredskap og servicenæring tilknyttet olje er blitt en viktig del av virksomheten i Longyearbyen. Fiskeri med ilandføring i Longyearbyener del av industrien. Kunnskapsintensive bedrifter har etablert seg i byen og skaper enda større mangfold i næringslivet. Administrasjon er blitt mer omfattende på grunn av økt virksomhet/flere tilbud, men regelverket er svært lempelig. Byen har doblet antall butikker, restauranter og annen tjenesteyting. Longyearbyen har utviklet flere studietilbud, men studier innen miljø og klima avtar. Klima- og miljøforskningen går tilbake fordi utnyttelse av sårbare områder gjør at grunnlaget reduseres. Fri utøvelse av turisme og friluftsliv har medført at Svalbard ikke assosieres med uberørt naturområde. Miljøkriminalitet er et problem, og truer også reiselivsopplevelsene. Reiselivet retter seg mer mot aktiviteter i Longyearbyen. Demografi/levevilkår Med økende velstand er befolkning blitt større og flere utenlandske innflyttere, blant annet fra Kina, har etablert seg. Fritt boligmarked og mange tilbud av høy kvalitet gjør byen attraktiv for familier. I Longyearbyen tilbys helse- og omsorgstjenester av private aktører. Lite restriksjoner på blant annet alkoholservering og ferdsel i trafikksikk gjør det samtidig mer utrygt å bo i Longyearbyen. Det oppstår flere konflikter mellom interesser i lokalsamfunnet, og det er en økende samfunnsdeling. Transport og infrastruktur Kommunikasjonen er utvidet til flere land og det er flere fly anløp hver dag. Havna har doblet trafikken og er utvidet vestover. Særlig lander det beredskapsbåter, forskningsskip, turistskip og private båter. Det er bygd ut veg til Svea, Barentsburg og andre områder som er åpnet for ny aktivitet. Det er bygd ut gang- og sykkelveger, men privatbil er det framkomstmiddelet som benyttes og biltrafikken har økt. Klima og byutvikling Klimaendringer medfører økning i antall skredhendelser, flom og havnivåstigning. Longyearbyen lokalsamfunn har imidlertid rikelig med ressurser til å undersøke og forbygge med fysiske tiltak. Det er behov for flere boligområder og det satses friskt på utbygging i risikoområder. Det er lite styring og helhet i byutviklingen. Rambøll Side 35

9 (17) «SJØLBERGINGSSAMFUNN» Svak handlekraft og få handlingskrav Fangststasjonen Fredheim ytterst i Sassendalen. Foto: Sissel Aarvik/Sysselmannen på Svalbard. Hovedretning Longyearbyen har svak økonomi og det er lite ressurser i næringslivet. Befolkningen har nedgang i antall og i forhold til hvilken kompetanse som finnes. Mindre nasjonal tilstedeværelse og styring har åpnet for at noen utenlandske virksomheter opprettholdes. Det er utfordringer i forhold til miljø og klimatilpasning, men lite krav til hvordan dette skal handteres. Lokalsamfunnet har ikke ressurser til å handtere og sikre materielle verdier som følge av klimaendringer. Side 36 Rambøll

10-(17 Næringsgrunnlag/Basisnæringer: Gruvedrifta er redusert og drives av privatkapital. Lite restriksjoner gjør at internasjonale aktører innen mineralindustri og forskning etablerer seg, mens det er færre norske aktører. Oljeaktiviteten i Arktis gjør at det er etablert et beredskapsanlegg i Longyearbyen som er bemannet periodevis. Andre virksomheter som har vært bygd opp omkring gruvedrift, er avsluttet. Det gjør at tjenesteytingen i Longyearbyen er blitt mindre, det er få butikker og kun èn kafé i byen. Reiselivet er sporadisk og for spesielt interesserte, som kan utforme egne opplegg. Utenlandske aktører i reiselivet er vanlig. Arktis er blitt selve målestaven for klima, og flere land ønsker å opprettholde forskningsvirksomhet her. Det opprettes «klynger» av forskere som selv ivaretar reiser, overnatting, matforsyning, transport med mer. Aktivitet i forhold til satellitt data og romovervåkning pågår, men er fjernstyrt fra andre steder i verden. Det er ikke grunnlag for studier i Longyearbyen og Unis er lagt ned. Fiske i havet er en del av sjølforsyning av mat. Offentlig administrasjon er sterkt redusert, og styring/kontroll er overlatt til de enkelte virksomheter eller privatpersoner. Demografi/levevilkår I «Sjølbergingssamfunnet» er befolkningstallet sterkt redusert, både mht nordmenn og andre nasjonaliteter. Individuelle lykkejegere søker til Longyearbyen og flyktninger fra flere land forsøker å finne en levevei her. Urolig samfunn og liten myndighetsutøvelse gir flere konflikter i lokalsamfunnet. Utrygghet sosialt og i beredskapssammenheng gjør at familier med barn ikke velger å bo på Svalbard. Longyearbyen er lite attraktivt for de høyest kvalifiserte arbeidstakerne. Transport og infrastruktur Reduksjon i gruvedrifta gjør at energiverket er en mer ustabil energileverandør. Energiforsyningen til ulike virksomheter og husholdninger har gjennomgått endringer, og det er utviklet privat alternativ energiforsyning. Det er mindre kontroll med flytrafikk, som gjør at landing av fly fra utlandet er mer vanlig enn norske fly. Havna i Longyearbyen er i funksjon. Det er liten byggeaktivitet og mindre vedlikehold av veger og annen infrastruktur. Klima og byutvikling Klimaendringer gjør seg gjeldende med havnivåstigning, flere flommer og økning i antall skredhendelser. Det er reell fare knyttet til det å bo i deler av Longyearbyen. Folk må i større grad selv ivareta egen sikkerhet og vurdere hvor de kan bo og ferdes. Det finnes lite ressurser til å følge opp sårbare naturområder og miljøkriminaliteten er omfattende. Rambøll Side 37

11 (17) «MODELLSAMFUNN» Sterk handlekraft og mange handlingskrav Taubaneanlegget. Foto: Anne-Lise Bjerkeng Hovedretning Longyearbyen utnytter sin plassering i Arktis og er modell innen miljø, klima og energiteknologi. Longyearbyen har sterk økonomi og stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Det er mye ressurser i næringslivet, og lag og foreninger er aktive. Befolkningen er økende og i større grad internasjonal. Det er store utfordringer i forhold til miljø og klimatilpasning. Det er mange krav til hvordan Svalbard skal styres fra nasjonalt og internasjonalt hold. Kravene gjelder både vern og forvaltning av naturområdene og sikring og utbygging i Longyearbyen. Side 38 Rambøll