Sak 4 Arbeidsplan

Sak 4 Arbeidsplan 2008-2009

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 Forslag til arbeidsplan 2008-2009 Innstilling fra Rådsmøtet 26. oktober 2008 1. Grunnlag Nei til EU kjemper mot at Norge skal bli innlemmet i EU og mot at det norske samfunnet skal tilpasses den samfunnsformen EU-systemet innebærer. Nei til EU kjemper for at Norge fortsatt skal kunne ha en fri og selvstendig rolle i internasjonal politikk utenfor EU. Nei til EU kjemper for at grunnleggende demokratiske verdier blir ivaretatt og at våre naturressurser blir forvaltet og utviklet av norske myndigheter og institusjoner. Nei til EU kjemper for et rettferdig og likeverdig internasjonalt samarbeid, hvor Norge har en aktiv rolle. Organisasjonen Nei til EU har to viktige roller i det norske samfunnet. På den ene siden er vi en selvstendig medlemsorganisasjon, med personlig medlemskap og eget organisasjonsdemokrati. På den andre siden er vi en møteplass, kunnskapsbank og koordinator for alle organisasjonene og partiene på nei-siden. Siden 1994 har organisasjonen hatt fungerende fylkeslag i hele landet med et godt utbygd nettverk i kommunene. De siste årene har Nei til EU hatt et stabilt høyt antall medlemmer. Nei til EU er større enn de fleste politiske partier i Norge. Grunnlaget for det norske samfunnet er folkestyre. Vi har erfart at vi klarer oss best når vi styrer oss selv og kan samarbeide nært med andre land som en selvstendig nasjon. Vi vil sikre et folkestyre der alle har en reell innflytelse på sin egen situasjon, og vi vil hindre at viktige avgjørelser blir truffet uten effektiv folkevalgt kontroll. I stortingsperioden 2005-2009 har det ikke vært flertall på Stortinget for å søke EUmedlemskap, men det er heller ikke et flertall av EU-motstandere. Nei til EU legger til grunn at en søknad om medlemskap vil komme den dagen ja-partiene tror de kan få flertall i en folkeavstemning. Kjerneargumentasjonen til Nei til EU bygger på organisasjonens bærebjelker, og den skal hele tiden videreutvikles. Kjerneargumentasjonen skal knyttes til folkestyre, miljøvern, forsvarlig forvaltning av naturressurser, internasjonal solidaritet, selvstendig utenrikspolitikk og arbeid og velferd. Hvilke saksfelt som er mest aktuelle vil variere over tid. Det er viktig at arbeidsutvalget og styret gjør fortløpende vurderinger av hvilke saker organisasjonen trenger mer kunnskap om eller argumentasjonsutvikling på. Nei til EU samler EU-motstanden og holder Norge utenfor EU. 2. Folkebevegelsen Det var som resultat av en folkebevegelse avstemningene 25. september 1972 og 28. november 1994 ble vunnet. Fylkes- og lokallagene må spille hovedrollen i å skape aktivitet og debatt på grasrota. De må derfor sikres økonomiske midler til å drive en aktiv og synlig EUmotstand gjennom informasjonsarbeid, kunnskapsbygging og medlemsrekruttering. Et godt utbygd lokalt nettverk gir mulighet til å nå og verve folk over hele landet og til å skape og spre kunnskap til flest mulig. Dette arbeidet er grunnlaget for at Nei til EU kan fortsette å være en brei og mangfoldig folkebevegelse. Vi vil at de skal møte en organisasjon med spennvidde og takhøyde. Målet er at alle tillitsvalgte skal få ny kunnskap og god 2

50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 organisasjonserfaring og derfor få lyst til å gjøre en viktig innsats for nei-saken. Nei til EU skal arbeide aktivt overfor minoritetsmiljøer for å spre informasjon om EU-spørsmålet og rekruttere medlemmer og tillitsvalgte til Nei til EU. Et høyt medlemstall i Nei til EU gir både politisk og økonomisk styrke til organisasjonen. Både lokallagene, fylkeslagene og sentralleddet har ansvar for å rekruttere nye medlemmer i Nei til EU. Verving av nye medlemmer står sentralt i arbeidet for organisasjonen i 2009. Målet er at Nei til EU skal ha 30 000 medlemmer i løpet av 2009. Kultur har vært, og vil alltid være, en viktig faktor i en folkebevegelse som Nei til EU. Den fungerer som identitetsskaper for neifolk, den kan knytte nye grupper til organisasjonen, den formidler nei-budskapet på en annen måte enn politisk sakprosa evner. Det er derfor viktig at det settes av tilstrekkelige midler, både sentralt og lokalt, slik at kultur kan synliggjøre neisida på en aktiv, slagkraftig og nyskapende måte. Styrke samarbeidet med EU-skeptiske partier og organisasjoner (Nei-alliansen) sentralt og lokalt. Utvalgsmodellen skal evalueres av en bredt sammensatt gruppe. Gruppa rapporterer til styret som vedtar videreføring, nedlegging eller nyoppretting av utvalg. Arbeide for å oppnå målsettingen om å øke kvinneandelen blant medlemmene og å rekruttere flere kvinnelige tillitsvalgte. Dette skal gjøres blant annet gjennom bevisstgjøring i hele organisasjonen om Kvinneplakaten. Arrangere en konferanse på høsten i regi av kvinneutvalget. Rekruttere flere medlemmer med minoritetsbakgrunn. Satse på ordningen med fylkes- og regionsekretærer. Der det er mulig vil vi legge sentrale arrangement til ulike deler av landet. Bygge opp og utvikle et informasjonsnettverk for folkevalgte om EU/EØS og lokalpolitikk. Tilby organisasjonskurs for å sikre etablering av lokallag og lokallagskontakter i flest mulig kommuner. Nei til EU skal gjennomføre følgende tiltak for å nå målsettinga på 30 000 medlemmer: Alle ledd i organisasjonen intensiverer arbeidet med gjenfornying av medlemskap med sikte på å oppnå en fornyingsprosent på 90 % innen 1. juli. Fylkeslagene utarbeider fylkesvise verveplaner med målrettede vervetiltak med tidsplaner. Det er viktig at disse planene sees på som arbeidsdokument og følges jevnlig opp, og at planene blir spredd i resten av organisasjonen. Kursing i verving skal være et punkt for fylkessekretær- og fylkesledersamlinger. Bruke messer og markeder rundt i landet til å profilere Nei til EU og verve nye medlemmer. Nedsette en arbeidsgruppe som i samarbeid med interesserte fylkeslag på pilotbasis prøver ut nye former for vervetiltak. Pilotprosjektene evalueres og danner grunnlaget for framtidige vervestrategier i organisasjonen. Nei til EU skal videreføre arbeidet med å rekruttere i yngre alderssjikt. Målet med arbeidet er å utvikle nye måter å arbeide på som sikrer ettervekst og nyrekruttering av medlemmer og tillitsvalgte. Følgende arbeidsområder skal prioriteres: 3

99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 Bidra økonomisk til utgivelsen av et EU-kritisk studenttidsskrift. Videreføre og styrke studentsekretærstillingen. Bidra til å etablere Studenter mot EU-lag ved universiteter og høgskoler ved å stille ressurser og materiell til disposisjon. Fylkeslagene skal ha en rolle i dette arbeidet. Legge til rette for at studentene kan arrangere åpne møter, debatter eller andre former for møter og arrangementer. Arrangere en studentkonferanse i samarbeid med UmEU. Legge til rette for barnepass på heldagsmøter og konferanser. 2.1 Internasjonalt samarbeid og europeiske allianser Nei til EU skal synliggjøres som en organisasjon som prioriterer bredt internasjonalt samarbeid. Nei til EU skal gjennom kontakter og samarbeid med organisasjoner og enkeltpersoner i andre land arbeide for felles internasjonale mål og verdier. Dette gjelder bl.a. globaliserings- og miljøbevegelsen, kvinnebevegelser og kvinnenettverk, ungdomsorganisasjoner og fagbevegelsen. For den norske EU-motstanden er det en styrke å vise til at det ikke er bare i Norge det er EUmotstandere. I alle EU-landene prøver regjeringene å framstille de lokale EU-skeptikerne som unike. Tvert imot er det EU-skeptikere over hele Europa. Nei til EU ønsker å prioritere arbeidet og kontakten med europeiske og nordiske EU-motstandere. Ha god kontakt med EU-motstandere i og utenfor EU. Gjennom kvinneutvalget delta i kvinnenettverket «Kvinner for et annet Europa» (Women towards a different Europe). Styrke samarbeidet i TEAM (The European Alliance of EU-critical Movements). Skape debatt om ulike alternative utviklingsveier for Europa, i samarbeid og forståelse med våre europeiske meningsfeller. Styrke kontaktene til bevegelser i land der sentrale stridstema står i brennpunkt, jfr folkeavstemninga i Irland. Utarbeide liste over internasjonale ressurspersoner som organisasjonen kan dra nytte av. Gjennom allianser bidra til kunnskap om grasrotorganisering og dermed demokratibygging i Øst-Europa. Synliggjøre at det er forskjell på EU og Europa. 3. Kommunikasjon God kommunikasjon er viktig både internt og eksternt. Internt er det avgjørende for å bygge en velfungerende organisasjon, eksternt like viktig for at en meningsbærende organisasjon skal nå ut med sine standpunkter og kunne drive aktivt påvirkningsarbeid. Nei til EU skal det kommende året utarbeide en helhetlig kommunikasjonsstrategi for å styrke dette arbeidet. 3.1 Mediearbeid Nei til EU skal være synlig i media for å påvirke den politiske dagsorden, for å vinne oppslutning for våre standpunkt, anerkjennelse for vårt arbeid og for å trekke til oss nye medlemmer. Nei til EU får oppmerksomhet fra media når vi har redaksjonelt gode nyhetssaker. Utfordringene er å skape disse sakene og sørge for at Nei til EU når ut med dem. På den måten setter vi dagsorden. Samtidig er det viktig at Nei til EU er kjent som en 4

148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 kunnskapsbase for media og andre når de trenger oppdatert informasjon om EU, EØS og saker relatert til disse. Vi skal være en kunnskapskilde og en aktiv kommentator. Utarbeide en mediestrategi som en del av en helhetlig kommunikasjonsstrategi. Skolere alle organisasjonsledd i mediearbeid blant annet ved å benytte sjansene når organisasjonen er samla til arrangement. Arbeide systematisk med debattinnlegg, kronikker og presseutspill både i lokal- og riksaviser. Tilby pressepakker og oppfølging i forbindelse med kampanjer. Vurdere hvordan vi skal bruke medlemskapet vårt i Frikanalen. 3.2 Informasjons- og kunnskapsformidling Nei til EU har i stor grad holdt seg oppdatert på den løpende utviklingen i EU siden 1994. Det ligger mye kunnskap i organisasjonen, både sentralt og lokalt. Det er likevel et mindretall av EU-motstandere som har fulgt EU-saken tett i perioden etter folkeavstemningen. I tillegg har det kommet til mange nye EU-motstandere, særlig ungdom. Det er altså behov for mye opplæring og diskusjon for å sikre en oppdatert og kunnskapsbevisst nei-side. Det er viktig å få fram kvinneperspektivet i arbeidet med informasjon og kunnskapsformidling og synliggjøre hvordan den økonomiske utviklinga i EU, blant annet ved nedbygging av velferdsordninger, i særlig grad påvirker kvinners situasjon. På samme måte er det i forhold til innvandrere behov for å synliggjøre at den økonomiske politikken og fri flyt av mennesker over landegrensene ikke er et egnet middel til utjamning mellom folk, land og verdensdeler. Utgi 6 nummer av Standpunkt i arbeidsåret. Det skal lages to spesialnummer av Standpunkt i løpet av året. Det skal være mulig for lagene å bestille ekstraopplag av disse utgavene. Opprettholde og videreutvikle Nei til EUs skriftserie Vett. Gjennom sentralleddet lage grundig og faktaorientert informasjonsmateriell, og til en hver tid tilby trykt verve- og informasjonsmateriell på bokmål og nynorsk. Videreutvikle hjemmesidene. Det bør også vurderes å lage enkel informasjon på de viktigste minoritetsspråkene, og videreutvikle informasjonen som er tilgjengelig på engelsk. Fortsette satsingen på andre medier, inkludert å videreutvikle bruken av sms i informasjonsarbeidet. Bruke ulike nettsamfunn og nettdebatter til å synliggjøre neiargumenter og profilere organisasjonen. Utgi årbok. 4. Kampen mot EØS-avtalen Nei til EU ønsker at EØS-avtalen skal sies opp. Erfaringene har vist at den er i strid med resultatene av de to avholdte folkeavstemningene. Det må være både riktig og mulig å finne fram til avtaler med EU som er i samsvar med det som flertallet i det norske folk har gitt uttrykk for. 5

198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 EØS-avtalen omfatter hele EUs regelverk for det indre markedet, også reglene for konkurransepolitikken og for nærings- og regionalstøtte. EØS bygger derfor på de samme markedsfrihetene som EU; den frie flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. EØSavtalen legger EUs regler til grunn på alle områder som omfattes av avtalen. Disse EØSreglene går foran enhver norsk lov som måtte være i strid med dem. Dette skaper trangere kår for et reelt folkestyre. Nei til EU mener imidlertid at EU-medlemskap er langt verre enn EØS-avtalen. Forskjellen på EU-medlemskap og EØS- avtalen er klar. EØS-avtalen innebærer ingen felles handelspolitikk overfor tredjeland, ingen tollunion, ingen felles landbruks- og fiskeripolitikk, ikke medlemskap i ØMU, ingen samordnet skatte- og avgiftspolitikk og ingen felles utenriksog sikkerhetspolitikk. Reservasjonsretten er også viktig, selv om den hittil ikke har vært brukt. I motsetning til EUs traktatgrunnlag, har EØS-avtalen prosedyrer for utmelding. Fri flyt av kapital og tjenester gjør det stadig vanskeligere å opprettholde den norske velferdsstaten. Det frie arbeidsmarkedet brukes til å presse fram sosial dumping, svekke faglige rettigheter og svekke velferdsordninger. EØS- avtalen hindrer likestillingstiltak tilpasset norske forhold, den presser fram konkurranseutsetting på strøm, tele, jernbane og post. Norge blir særlig hardt rammet av et byråkrati der alt skal tilpasses de samme standarder, uavhengig av lokale forhold. Nei til EU ønsker en mer aktiv politikk fra myndighetene for å ivareta norske interesser overfor EU. Vi ønsker større åpenhet om behandling av EU/EØS-saker i stortinget og regjeringa, økt offentlig debatt og sterkere fokus på konsekvensene av EØS-avtalen for det norske demokratiet og det norske folk. Nei til EU vil satse på flere strategier og tiltak på kort sikt for å nå vårt langsiktige mål om å si opp EØS-avtalen. Strategier og tiltak Følge aktuelle EØS-saker. Arbeide for å redusere bevilgningene til ESA. Nei til EU mener at ESA bør få redusert makt og innflytelse over norsk samfunnsutvikling. Synliggjøre at bruk av vetoretten gir avgrensete negative konsekvenser. Synliggjøre at EØS-avtalen ikke har den påståtte positive økonomiske betydninger i Norge. Jobbe for en styrket EØS-motstand og nei-flertall på Stortinget. Tilby lokallag og lokallagskontakter hjelp til å synliggjøre de lokale konsekvensene av EØS-avtalen. Lokalt folkevalgte skal få hjelp til å sette fokus på EØS-saker i sitt nærmiljø. Spre informasjon om EØS-avtalens virkninger for det norske samfunnet på en bred og grundig måte, samt om forskjellen mellom EU-medlemskap og EØS. I forbindelse med stortingsvalget kreve en NOU (offentlig utredning) om EØS. Målet er å erstatte EØS-avtalen med en form for frihandelsavtale. Arbeide for at flest mulig politiske partier inkluderer i sine program at de ønsker en NOU om EØS. Arbeide for at NOU om EØS blir en del av den neste regjeringens plattform (uansett regjeringssammensetning). 6

247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 Vi skal imøtegå ja-sidas retorikk om at EØS er medlemskap uten innflytelse, bl.a. ved å vise at mange politiske områder ikke dekkes av EØS, ved å fremheve Norges seire og at Norge har en større utenrikspolitisk handlefrihet utenfor EU. Påpeke at EØS-avtalen ligger bak når dette skjules med vage formuleringer som internasjonale forpliktelser og lignende. Støtte opp om den europeiske fagbevegelsens kamp for å endre EU-traktat og utstasjoneringsdirektiv for å sikre retten til faglig kamp. Informere om hva de fire EU-dommene vil bety for norsk fagbevegelse og den nordiske modell. 5. Kunnskapsutvikling og beredskap 5.1 Arbeidsliv og faglige rettigheter EU arbeider på basis av Lisboastrategien for å bli verdens ledende økonomi. Innenfor denne strategien har EU vedtatt et dokument Global Europe, som skal sikre europeiske selskaper stadig nye markedsutvidelser. I EUs nyliberale tenking blir en sterk fagbevegelse et hinder for et fleksibelt og konkurransedyktig marked. EUs angrep på fagbevegelsen har først og fremst kommet til uttrykk via dommer i den sterkt politiserte EF-domstolen. Gjennom fire domsavgivelser i Vaxholm/Laval-saken, Ruffertsaken, Viking Line- og Luxembourgsaken, har domstolen gått til angrep på så vel ILO-konvensjon av 1994, offentlige tiltak mot sosial dumping og konflikt- og streikeretten. Dette har ført til sterke reaksjoner fra europeisk fagbevegelse, som ser at resultatet av domsavsigelsene vil åpne for storstilt sosial dumping. I Lisboatraktaten styrkes EUs markedsliberale ståsted ytterligere, samtidig som EU så langt har avvist alle forsøk på å styrke den sosiale siden og arbeidstakernes rettigheter i samme traktat. Gjennom tjenestedirektivet søker EU, på bekostning av fagbevegelsens og forbrukernes interesser, også fullt ut å gjennomføre fri flyt på tjenesteområdet. Tjenestedirektivet er fremdeles ikke vedtatt implementert i norsk lov, etter tre års vedvarende kamp fra Nei til EU, store deler av fagbevegelsen og andre. Det er en hovedsak for Nei til EU å hindre at direktivet blir norsk lov. I kampen mot sosial dumping er således EU et stort hinder. EU rykker i tillegg fram med stadig nye direktiver som kan forverre arbeidsmiljø og lønnsforhold, også i Norge. Situasjonen er nå så alvorlig at til og med EU-tilhengere mener at fagbevegelsen må motarbeide EU av full kraft, for å sikre de posisjoner fagbevegelsen har vunnet i Norge. Uten en sterk fagbevegelse trues også den norske velferdsmodellen. Kreve av regjeringa at reservasjonsretten brukes mot tjenestedirektivet. Synliggjøre at tjenestedirektivet er et rammedirektiv med de negative utvidelsen dette kan medføre. Bidra til motstand mot usosiale og arbeiderfiendtlige direktiv fra EU. Støtte kampen mot sosial dumping i Norge, og internasjonalt. Styrke vårt samarbeid med fagbevegelsen i Norge, i deres kamp mot tjenestedirektivet. Styrke utrednings- og informasjonsarbeidet om hva som skjer innenfor arbeidsliv og fagbevegelse, i EU og i forholdet EU-Norge. 7

297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 Kap 5.2 Energi og sikkerhet Sikkerhetspolitikk og energipolitikk veves stadig tettere sammen. I europadebatten i Norge blir energi og sikkerhetsspørsmål stadig viktigere. Norges posisjon som energieksportør til EU, og EUs rolle om energiimportør gjør energi til en svært viktig del av debatten. Nei til EU ser på sikkerhetspolitikken som et tema som må ses i sammenheng med både energi og ressursforvaltning. Spesielt nordområdene vil være et kritisk område for det energi- og sikkerhetspolitiske spillet mellom Norge og EU. Som en sentral politisk og økonomisk aktør vil EU også vise militære muskler. EU har bygget en hær med egne institusjoner som er uavhengig av det vestlige forsvarssamarbeidet NATO. Den er bygd opp som slagkraftige og offensive kampstyrker, og ikke som noen "fredsbevarende" styrke. EUs egne retningslinjer for bruk av hæren sier at den skal kunne settes inn hvor som helst i verden. Det åpnes også for at styrkene kan brukes uten at det foreligger mandat fra FN. EUs felles sikkerhetspolitikk i må følges opp i lys av Lisboatraktatens skjebne. De rike energiressursene setter Norge i en unik situasjon. Det stadig økende energibehovet i Europa vil gi Norge en betydelig markedsmakt, og forvaltningen av ressursene vil være et betydelig utenrikspolitisk virkemiddel. kreve at Norge trekker sitt bidrag til EUs innsatsstyrker og går ut av EUs felles innkjøpsordning for militærmateriell. Skolere medlemmene gjennom studiesirkler, seminar og lignende om de ulike sidene ved Norges energiposisjon og energiforvaltning. Utarbeide utredninger og debattmateriell om den energipolitiske situasjonen i EU, og hvordan denne vil påvirke den interne politikken i EU, og EUs politikk rettet mot energiproduserende stater som Norge. Formidle vår kunnskap om energiforvaltning og energipolitiske muligheter gjennom møter, spredning av materiell og hyppig bruk av media. Videreføre sikkerhetspolitisk utvalg og arbeidsgruppa med ressurspersoner på det energipolitiske området. Videreføre debatten i Nei til EU om sikkerhetspolitikk, EUs felles utenrikspolitikk og militære oppbygging, herunder hva nordisk samarbeid kan bety. Avholde seminar om sikkerhetspolitiske temaer. Se energi og sikkerhet i sammenheng med ressursforvaltning på andre områder. 5.3. Miljø og solidaritet Nei til EU vil vise Norges handlefrihet til å spille en positiv rolle for miljøet i vårt eget land og i internasjonale sammenhenger utenfor EU. Nei til EU vil nøye følge EUs politikk på klima, transport, energi, landbruk, fiskeri og biologisk mangfold. Like viktig er det å følge konsekvensene av EUs økonomiske politikk på miljøet. EU er ikke et solidaritetsprosjekt, noe politikken overfor fattige land i sør vitner om. Det er viktig at Norge bruker sin uavhengighet rundt klimatoppmøtet i København 09, og Nei til EU må vise hvor viktig denne friheten er. Klimaendringene vil i størst grad ramme verdens fattigste og derfor må Norge vise ansvar. Norge kan tale med en uavhengig stemme i internasjonale fora, og føre en selvstendig handelspolitikk overfor fattige land. Nei til EU vil bidra til at FNs arbeid for menneskerettigheter, miljø og helse gis større tyngde enn 8

347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 internasjonale organisasjoner som fremmer samme ideologiske budskap som EØS-avtalen bla. WTO, IMF og Verdensbanken. Alle organisasjoner som samarbeider om en omfattende liberalisering av all virksomhet i samfunnet er i denne sammenhengen relevante. Følge de internasjonale klimaforhandlingene og spesielt toppmøtet Polen og forberedelsene til København-møtet i 2009. Peke på muligheter for nordisk initiativ i miljø- og utviklingsspørsmål. Arbeide for å opprettholde nasjonal beslutningsmyndighet på GMO-området. Nei til EU vil fortsette arbeidet i nettverket Handelskampanjen. Skape debatt om EUs regionale frihandelsavtaler som EPA (Economic Partnership Agreement) med land i Afrika, Stillehavet og Karibia. Samarbeide med og støtte EPA-kritiske internasjonale miljøer og organisasjoner. Oppfordre fylkes- og lokallag til å skolere seg selv og andre. 5.4 Helse og velferd Kampen mot EU er en kamp for velferdsmodeller hvor folk sikres nødvendige helse- og sosialtjenester der en bor uavhengig av funksjonalitet eller økonomi. Helsetjenester er primært et nasjonalt anliggende, men gjennom en rekke dommer har EU lagt grunnlaget for et felles regelverk. Et eget helsedirektiv, med formål om å liberalisere helsetjenester, er nå på høring i EU. Nei til EU vil følge med på utviklingen innen området, og holde debatten levende. Holde kontakten med helse- og sosialpolitiske miljøer nasjonalt og internasjonalt. Utfordre norske helsepolitikere på hva som vil skje med norsk helsesektor dersom helsedirektivet implementeres i Norge. Løfte opp temaet gjennom spredning av materiell og artikler i fagrelevante media. Invitere fagorganisasjonene innen helse- og sosialsektoren i Norge til å engasjere seg i debatten. Arrangere møte/seminar/kurs om temaet i løpet av arbeidsåret. 5.5 EUs politi- og justissamarbeid Schengen og datalagringsdirektivet Det blir stadig flere tiltak hjemlet i Schengenavtalen og Dublinkonvensjonen, uten nevneverdig offentlig debatt. Nei til EU vil følge utviklinga på området, og jobbe for å sette EUs politi- og justissamarbeid på dagsorden. Spesielt vil vi skape debatt om konsekvensene for mennesker på flukt, menneskerettigheter, personvern og inkluderingspolitikk. Datalagringsdirektivet skal ikke innføres i Norge. Nei til EU understreker at direktivet må anses som ikke EØS-relevant, men støtter bruk av veto dersom det likevel viser seg nødvendig. I denne sammenhengen kan man peke på forholdene rundt EUs trinn i retning av en føderasjon felles forsvar, utenriksminister, tett politisamarbeid og nå felles etterretningstjeneste som skal overvåke innbyggerne i EU. Være en pådriver for en kritisk debatt om Schengen-avtalen og Dublinkonvensjonen. Sette fokus på EUs asylpolitikk. 9

396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 Nei til EU skal bidra i samarbeidsfronten for veto mot datalagringsdirektivet. 5.6 Utdanning Nei til EU hevder i motsetning til den norske regjeringa at EU har en overnasjonal utdanningspolitikk. EU har i en årrekke fattet utdanningspolitiske vedtak i ulike organer, og har egen kommissær for utdanning, kultur og flerspråklighet. Eksempelvis er EUs utdanningsprogram Livslang læring, som omfatter alle utdanningsnivåer, nedfelt i traktats form. Et annet eksempel er yrkesutdanningen som er regulert i flere direktiv. Et tredje er Bologna-prosessen, som den såkalte kvalitetsreformen av høyere utdanning er et direkte produkt av. Norge deltar med fulle rettigheter og plikter i EUs utdannings- og forskningsprogram for perioden 2007-2013. Dette gjelder både nevnte Livslang læring, EUs 7. rammeprogram for forskning, programmet Erasmus Mundus for kvalitet i europeisk høyere utdanning, og nå også deltakelse i Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi. Selv om dette samarbeidet har sine positive sider, er det viktig at vi ikke mister muligheten til selv å styre vår nasjonale utdannings- og forskningspolitikk. Vår utdanningspolitikk inneholder fortsatt i stor grad kulturelle og allmenndannende målsettinger, mens EUs utdanningspolitikk i all hovedsak handler om utdanning som virkemiddel for økonomisk vekst. Fortsatt drive kompetanseheving på EUs utdanningspolitikk. Dette betyr at Nei til EU skal videreutvikle sitt utdanningspolitiske utvalg i 2009. Utvalgets primære oppgave blir å holde seg orientert og oppdatert, og å spre kunnskap om konsekvenser av EUs utdanningspolitikk. Være årvåkne og kritiske med hensyn til det tilpasningspresset norsk utdanningspolitikk utsettes for. Søke å samarbeide med student- og utdanningsorganisasjoner og fagforeninger om utdanningspolitiske saker. Særlig skal vi bidra med å bygge Studenter mot EU. Kreve en konsekvensutredning om tjenestedirektivets betydning for utdanningssektoren. Ta initiativ til å opprette et nettverk av EU-kritiske akademikere for å øke synligheten av akademisk EU-motstand. 5.7 EU-grunnloven Lisboa-traktaten fra oktober 2007 er et avgjørende skritt mot en statsdannelse. Makt overføres fra de enkelte land til EU-systemet. Vetoretten fjernes på viktige områder og erstattes med flertallsavgjørelser. EUs lover får forrang framfor nasjonal lovgivning, det blir felles president og felles utenriksminister, felles sikkerhets- og utenrikspolitikk, og EU får større påvirkning på den økonomiske politikken i de enkelte medlemslandene. I traktaten styrkes de store land på bekostning av de små. Unionens ledelse viser sitt udemokratiske sinnelag når de overser nei-flertallene ved folkeavstemningene først i Frankrike og Nederland og nå nylig i Irland. Bildet av et elitestyrt system uten respekt for folkemeningen er styrket av grunnlovsprosessen. 444 10

445 446 447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 494 Ta ansvar for å nyansere det ensidige og ukritiske bildet som de fleste norske media tegner av Lisboa-traktaten. Bruke debatten i EU til å vise det demokratiske underskuddet i EU. Støtte traktatmotstandere i EU sin kamp, særlig i land som ikke har ratifisert Lisboatraktaten. 5.8 Postdirektivet Postdirektivet vil føre til at siste rest av postmarkedet i EU blir liberalisert fra 01.01.2011. Noen få land får utsatt frist til 2013. Da blir det fri konkurranse også på lukka brev med vekt under 50g. På grunn av EØS-avtalen skal liberaliseringen også gjelde for Norge - om vi ikke bruker reservasjonsretten. Med direktivet vil det bli ulik porto mellom landsdelene, ulik service og kvalitet på posttjenestene og særlig en dramatisk svekkelse i distriktene som vil true lokalt næringsliv, arbeidsplasser og bosetning. Regjeringen har vært kritisk til direktivet. Innvendingene må ikke glemmes når direktivet nå skal behandles i EØS. Kreve konsekvensutredning av de samfunnsmessige følgene postdirektivet får for posttjenestene og i forhold til sosial dumping. Konsekvensutredningen må foreligge og sendes med høringsrunden om direktivet. Spre informasjonen og skape debatt om konsekvensene av direktivet, for å styrke motstanden og styrke kravet om bruk av reservasjonsretten. Dagens begrensa enerettsområde må videreføres for å kunne beholde enhetsportoen som er forutsetningen for service og kvalitet på posttjenestene også i distriktene. 6. Kampanje opp mot Stortingsvalget Nei til EU har lang tradisjon for å engasjere seg spesielt i stortingsvalg i Norge. Dette er naturlig av flere årsaker. Stortinget er arenaen for viktige avgjørelser om norsk standpunkt i EU-relaterte saker. Stortingsvalget danner basis for regjeringsdannelse og regulerer sånn sett grunnlaget for eventuelle medlemskapsdebatter. I tillegg er en stortingsvalgkamp i seg selv en anledning til å få oppmerksomhet om saker som er viktige for Nei til EU. Alle disse årsakene er gyldige i neste års valgkamp. I tillegg er det en rekke dagsaktuelle elementer som gjør at det er riktig og viktig at Nei til EU kjører en politisk kampanje i forbindelse med stortingsvalget: Resultatet av valget synes å være relativt åpent. Fra en behagelig tilværelse med regjeringer med selvmordsparagrafer der medlemskapsdebatt har vært tilnærmet uaktuelt, kan saken nå aktualiseres i etterkant av valget. Ja-representanter har fremmet forslaget om å svekke Grunnlovens 93 på nytt for lettere å kunne melde Norge inn i EU. Nei til EU har vedtatt en strategi om å kreve en NOU om EØS og å få et slikt mål inn i den regjeringserklæringen som kommer, uansett regjering. Tjenestedirektivet og andre direktiv må gjøres til en del av valgkampen. Valget er en god anledning til å sette fokus på EU/EØS-relevansen til aktuelle politiske saker. Nei til EU er en partipolitisk nøytral organisasjon, og tar følgelig ikke stilling til partispørsmål i valgkampen. 11

495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 515 516 517 518 519 I forhold til regjeringsspørsmålet tar ikke Nei til EU stilling. Vi vil likevel advare mot et eventuelt alternativ som måtte søke regjeringsmakt gjennom å gå inn for norsk EUmedlemskap. Med Nei til EU menes her organisasjonen på nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Dette er felles forutsetninger for hele organisasjonen. Nei til EU har følgende mål med kampanjen i forbindelse med stortingsvalget: Terskelen for å reise medlemskapsspørsmålet i neste periode skal gjøres høyere. Den neste regjeringa (uansett hvilken) skal love å gjennomføre en NOU om EØS. Det neste Stortinget skal oppfatte det som urimelig overfor velgerne å endre Grunnlovens 93. Det skal bli lavere terskel for partiene å bruke reservasjonsretten i EØS. Ut i fra målene skal styret etter landsmøtet arbeide med tiltak som samles i en valgkampplan til behandling i rådet. Disse tiltakene skal inngå som en del av planen: Utspørring av aktuelle kandidater og en bred presentasjon av svarene. Utarbeidelse og presentasjon av en rapport om hvordan regjeringa og opposisjonspartiene har stilt seg til sentrale EU- og EØS-saker som har vært til behandling i perioden. Mediestrategi for valgkampen. Det skal arrangeres en landsomfattende dagskonferanse om folkestyre og demokrati som oppstart av Nei til EUs valgkampsatsning. 12