Kartlegging av Tromsø sentrum

Kartlegging av Tromsø sentrum Sentrumsløftet, mars 2011

Kart over Tromsø sentrum fra Hansjordnesbukta til Hålogaland Teater Prosjektet tar utgangspunkt i samme arealmessige avgrensning som kommunedelplanen for sentrum Sentrumsplanen. Dette er naturlig så lenge Sentrumsplanen er den vedtatte arealplanen som de private utbyggingstiltakene vil bli behandlet i forhold til. Ved å ha samme arealmessige fokus i denne handlingsplanen vil effekten av samhandling bli best. Tromsøbrua inkluderes i sentrum. Mars 2011 Side 2 av 40

FORORD Tromsø kommune og Næringsforeningen i Tromsøregionen (NFTR) skal gjennom programmet «Sentrumsløftet» sette fokus på hvordan Tromsø sentrum kan bli et enda mer attraktivt sted: Slik at sentrum blir et attraktivt utstillingsvindu for Tromsø som by og landsdelssentrum. Slik at sentrum blir en smeltedigel mellom kultur, opplevelse, handel og trivsel. Slik at sentrum blir levende og attraktivt for innbyggere, besøkende og næringsdrivere. Slik at en sørger for økt omsetning i varehandelen og økt standard i sentrum, slik at Tromsø blir det mest attraktive sted på Nordkalotten. Forprosjektet skal legge til rette for handling i hovedprosjektet 2011-2015. Prosjektet skal gi sentrum et stort løft, og samtidig bidra til at Tromsø som by skal videreutvikles og få enda større lokal, regional, nasjonal og internasjonal oppmerksomhet og attraktivitet. For første gang er det framskaffet en helhetlig kartlegging av situasjonen i Tromsø sentrum. Dette dokumentet analyserer sentrum med styrker, svakheter, muligheter og trusler. Analysen tar utgangspunkt i en byutviklingsmessig vinkling. Sentralt i analysen har vært en workshop 25. november 2010, der ca 40 gårdeiere, forretningsdrivere, sentrale representanter fra kommunen og andre med tilknytning til Tromsø sentrum deltok. Registering av virksomheter i sentrum er basert på å gå rundt i sentrum å telle. Areal er estimert, og det samme er arbeidsplasser For øvrig har det kommet mange innspill fra rådgiverbransjen, gårdeiere og andre med tilknytning til Tromsø sentrum. Tromsø 15.03.11 Prosjektledelse: Styringsgruppe: Per Hareide Yngve B. Lyngh Eduardo da Silva (leder), leder i byutviklingskomiteen Pål Wilhelmsen, styreleder i Næringsforeningen Grete Kristoffersen, direktør i Næringsforeningen Erik Øwre, byutviklingssjef Beate Nemeth, areal- og eiendomssjef Mars 2011 Side 3 av 40

Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag analyse om Tromsø sentrum 7 1.1 Innledning 7 1.2 Virksomheter i Tromsø sentrum 7 1.3 Fakta om Tromsø sentrum. 8 1.4 Oppsummert SWOT-analyse om Tromsø sentrum: 9 2. Kultur og reisemål 11 2.1 Innledning: 11 2.2 Om Tromsø 11 2.3 Tromsø Nordens Paris 11 2.4 Historie 11 2.5 Klima, midnattssol og mørketid 11 2.6 Nordlyset 12 2.7 Studentbyen Tromsø 12 2.8 Hoteller i Tromsø senrum 12 2.9 Utelivsbyen Tromsø 13 2.10 Det historiske Tromsø sentrum 15 2.11 Uterom i Tromsø 16 3. Kartlegging av Tromsø sentrum 19 3.1 Sentrumsplanen 19 3.2 Næringsliv og arbeidsplasser 19 3.3 Boliger i Tromsø sentrum 20 3.4 Handel og omsetning 21 3.5 Nye prosjekter i Tromsø sentrum 21 3.6 Kollektivtransport 24 3.7 Parkeringssituasjonen 25 3.8 Trafikksituasjonen 25 3.9 Teknisk infrastruktur 26 3.10 Energi og miljø 27 4. SWOT-analyse 29 4.1 Dagens styrker ved Tromsø sentrum 29 4.2 Dagens svakheter ved Tromsø sentrum 29 4.3 Muligheter for Tromsø sentrum 30 4.4 Utfordringer for Tromsø sentrum 31 Mars 2011 Side 4 av 40

5. Vedlegg 1 33 5.1 Hvordan kan SWOT-analysen nyttes videre? 33 5.2 Problemformulering 33 5.3 Prosjektnavn 34 5.4 Visjonen 34 5.5 Verdiene 34 5.6 Løftet 34 5.7 Prosjektets mål 34 5.8 Oppsummert SWOT-analyse av selve prosjektet 35 5.9 Strategisk problemformuleirng for prosjektet 36 5.10 Aktivitetsbeskrivelse knyttet til analysen 36 6 Vedlegg 2 38 6.1 Innkalling og program rundbordskonferanse 25.11.2010 38 Mars 2011 Side 5 av 40

Wi-To-hørnet ligger i Tromsøs mest sentrale gatekryss; der gågata Storgata krysser «bussgata» Fr. Langes gate. Mars 2011 Side 6 av 40

1: Sammendrag kartlegging av Tromsø sentrum 1.1: Innledning Tromsø sentrum er det viktigste byområdet nord for Trondheim. Sentrum fungerer som reiselivsmål, handelsområde, kulturarena, boligområde og forretnings-/næringslivsknutepunkt. Sentrum innehar i dag en rekke attraktive forretninger, restauranter, kafeer, hoteller, kulturarenaer og kompetansemiljøer. Sentrum er også et svært viktig trafikknutepunkt med bussterminaler, hurtigbåt- og hurtigruteanløp, samt større og mindre båtanløp. Tromsø sentrum ligger vakkert til mot sjøfronten øst på Tromsøya. Sentrum er omkranset av flott natur med fjell, sjø og turområder. 1.2: Virksomheter i Tromsø sentrum Type virksomhet Estimert Antall virksomheter Netto areal kvm Antall ansatte omsetning i mill. Bevertning 98 19.600 900 550 Handel 249 40.600 1.500 1.600 Kultur 13 15.500 500 220 Private bedrifter, ikke handel 400 47.210 1.800 1.500 Offentlig, Kommune, forvaltning 12 30.400 2.000 1.600 Helse, inkl. treningssenter 22 11.340 500 450 Kirker 9 3.150 50 40 Bank/finans 12 9.350 400 800 Megler 11 1.650 50 70 Hotell 12 59.700 500 350 Industri 2 42.000 100 420 Sum netto 842 280.500 8.300 7.610 Sum brutto 400.000 Tabell 1: Virksomheter i Tromsø sentrum Kartleggingen er basert på registering, samt å telle virksomhet og estimere areal og ansatte, samt søk på internett. I tillegg er opplysninger fra sentrumsplanen benyttet. Tabellen over arbeidsplasser er et estimat på bakgrunn av registrerte virksomheter, og er ikke kontrollert mot bedriftenes egne tall. Mars 2011 Side 7 av 40

1.3: Fakta om Tromsø sentrum Kategori Oppsummert fakta om Tromsø sentrum Boliger Antall boliger:2.000 stykker; 200.000 kvadratmeter brutto boligareal. Beboere Antall beboere: 2.800 stykker inkl. 400 studenter/pendlere Areal Et kompakt sentrum, på ca.0,8 km². Avstander Parkering Hotell Avstanden fra Tromsøbrua til Hålogaland teater er 1,5 km, og avstanden fra Strandtorget til Stortorget er 500 m. Antall parkeringsplasser: Totalt: 3.100. Herav 900 parkeringsplasser i fjell, 500 parkeringsplasser i gatenettet, 500 parkeringsplasser i P-hus i sentrum og 1.200 private parkeringsplasser. Antall hotellrom er 1.400 fordelt på 15 hoteller Uteliv Et godt og variert kafé, bar og restauranttilbud, med 100 ulike tilbud, med plass til i størrelsesorden 15.000 gjester. Forretningsareal Totalt forretningsareal 400.000 kvm brutto. Arbeidsplasser Antall arbeidsplasser i Tromsø sentrum 8.200 fordelt på 840 virksomheter. Totalareal bygg Antall besøkende Utenbys Handel og omsetning Det er 600.000 kvm bebygd areal i sentrum, fordelt på 400.000 kvm forretningsareal og 200.000 boligareal Sentrum besøkes av i størrelsesorden 500.000 utenbys gjester årlig. 350.000 av disse overnatter på byens hoteller. Hver dag handles det for ca 10 millioner kroner i virksomhetene i sentrum, fordelt på mellom 10.000- og 15.000 kunder daglig. Tabell 2: Fakta om Tromsø sentrum. Samtlige estimater er cirka-tall. Mars 2011 Side 8 av 40

1.4: Oppsummert SWOT-analyse om Tromsø sentrum Analysen av Tromsø sentrum over har gitt oss en rekke momenter som har dannet grunnlag for SWOTanalysen. De viktigste innspill er fremkommet fra rundbordskonferanse om Tromsø sentrum i november 2010. Kategori Oppsummert SWOT-analyse av Tromsø sentrum Stor styrke Et kompakt sentrum, på ca. 0,8 km. Avstanden fra Tromsøbrua til Hålogaland teater er ca. 1,5 km, og avstanden fra Strandtorget til Stortorget er ca 500 m. Store offentlige arbeidsplasser i sentrum Gode kulturtilbud som Hålogaland Teater, kinoen, biblioteket, Kunstforeningen, Kunstmuseet, Polaria, Polarmuseet, Kulturhuset, Perspektiv museum med flere. Et godt og variert kafé-, bar- og restauranttilbud, med 100 ulike tilbud, med plass til i størrelsesorden 15.000 gjester. Flere signalbygg, som Biblioteket, Rødbanken, Tromsø Domkirke, Verdensteateret, Rådhuset Vår frues kirke med mange flere. Ei gågate med lav trehusbebyggelse, mange flotte handelsvirksomheter, oppvarmede fortau og belegningsstein. 15 hoteller i ulike størrelser og med et godt og variert tilbud, med ca 1.400 rom totalt. Besøkende, turister og innbyggerne har mulighet til å kombinere byliv og storslåtte naturopplevelser. Stor svakhet Store muligheter Lite eller mangelfullt samarbeid mellom gårdeiere Mangel på kundeparkering For dårlig tilgjengelighet på kollektivtransport Lite tilrettelagte veier til og fra sentrum, og lite sykkelparkering i sentrum Mangel på en overordnet plan for profilering av sentrum Mangel på en overordnet belysningsplan Sentrum må skape sin egen identitet, og styrke sin posisjon i fremtidens handelsmiljø. Dette betyr et bedre og bredere handelstilbud, som også inkluderer volumvarer. Det er under planlegging en rekke utbygginger i sentrum. Samlet planlegges det utbygging for ca fem milliarder kroner. Satsning på mange flere arbeidsplasser i sentrum. Dette gir flere folk i byen samt ytterligere mulighet for service og handel. Sentrums gode omdømme kan brukes til å bygge lojalitet og etablere preferanser, samt til å «vinne» kunder ved god differensiering. Gi et variert tilbud for unge og eldre i sentrum Bedre samhandling mellom gårdeiere, handelsbedrifter, servicebedrifter, kultur, reiseliv, kommunen og andre offentlige servicetilbud. Dette kan være: Felles aktiviteter Samordnede åpningstider Felles «ansikt» utad Felles fysiske tiltak Flere arrangementer i byen Bedre bruk av både grønne og blå parker Revitalisere «den blå parken» gjennom bedre samhandling mellom sjø og land, og mellom land og sjø. Mars 2011 Side 9 av 40

Store trusler Tabell 3: Legge til rette for aktivitet i havnebassenget hele året. Fisketorg både på Stortorget og Strandtorget. Vurdere hvordan sjø og land kan møtes. Etablere en attraktiv Strandpromenade. Skape Prostneset til en attraktiv møteplass for hele regionen. Mer korttidsparkering for handel i sentrum. Felles teknisk infrastruktur i gata for vann, avløp, søppelsug, tele, kraft og vannbåren Varme Attraktiv handel i andre regioner og i andre områder (Langnes). Lite samordnende åpningstider på handel, service og kulturaktiviteter. Oppsummert SWOT-analyse Flyfoto av sentrum fra over Prostneset, viser hvordan de mest sentrale parkene i sentrum ligger på linje; Roald Amundsen plass nærmest, Domkirkeparken og Kongsparken i øvre billedkant. Bildet viser også hvordan Storgata foran domkirka preges av trehusbebyggelse i lav høyde, mens det i de senere år er bygd nytt og moderne i de øverste delene av sentrum. Mars 2011 Side 10 av 40

2: Kultur og reisemål 2.1: Innledning Tromsø sentrum er det viktigste byområdet nord for Trondheim. Sentrum fungerer som reiselivsmål, handelsområde, kulturarena, boligområde og forretnings-/næringslivsknutepunkt. Sentrum innehar i dag en rekke attraktive forretninger, restauranter, kafeer, hoteller, kulturarenaer og kompetansemiljøer. Sentrum er også et svært viktig trafikknutepunkt med bussterminaler, hurtigbåt- og hurtigruteanløp, samt større og mindre båtanløp. Tromsø sentrum ligger vakkert til mot sjøfronten øst på Tromsøya. Sentrum er omkranset av flott natur med fjell, sjø og turområder. 2.2: Om Tromsø På nesten sytti grader nord, fire dagers seilas fra Bergen og knappe to flytimer fra Oslo, Murmansk eller Longyearbyen; på høyde med nordkystene av Alaska og Sibir, mellom skjærgård, fjorder og spisse alpetopper her finner du Tromsø, Porten til Ishavet, handelsbyen, universitetsbyen og kulturbyen. Et av Tromsøs viktigste særtrekk er et kompakt bysentrum som er med å forsterke et aktivt kulturliv gjennom hele året. Andre særtrekk som fascinerer tilreisende er nærheten til naturen, nordlyset, midnattsol og kanskje mest av alt: Mye vær! Tromsø er Nordens største by nord for Polarsirkelen, og har verdens nordligste universitet, ølbryggeri og domkirke. Byen lever av undervisning, forskning, administrasjon, fiskeri, handel, reiseliv og satellitteknologi. Kommunen har 68.000 innbyggere, og er 2.558 km² i utstrekning. 2.3: Tromsø Nordens Paris Mens byen var ung og i stadig utvikling, kom flere nasjoner inn i bildet som handelspartnere. Gjennom økt handel med andre land (som f.eks. Frankrike) ble Tromsøværingene kjent med de europeiske ideene om møbler, klær, omgangsformer og selskapelighet. I tillegg var mange innflyttere utlendinger, og om sommeren var det ofte utenlandske gjester på besøk noe som satte sitt preg på byen. Det var nokså vanlig å beherske fremmedspråk, og flere utenlandske ord især franske ble tatt opp i dialekten som f.eks. trottoir (fortau) og jetée (molo). Tjenestejentene i Tromsø var gjerne kledd som sypiker i Paris bare noen år forsinket i moten. Fordi vinteren var hard og lang, og det var liten kontakt med omverdenen, var det desto mer interessant å få besøk langveis fra om sommeren. Gjestfriheten i Tromsø var stor. Og slik fikk kjøpstaden på nesten 70 grader nord tilnavnet «Nordens Paris». 2.4: Historie For ca. 10.000 år kom de første menneskene til Tromsø og Lyngen, og samisk kultur går minst 2.000 år tilbake. Tromsø by ble grunnlagt i 1794, selv om den første kirken ble bygd allerede i 1252. Fra 1850-tallet var byen sentrum for ishavsfangsten i arktiske strøk. Tidlig på 1900-tallet opplevde byen å bli utgangspunkt for en rekke ekspedisjoner til arktiske og antarktiske strøk, noe som gav byen tilnavnet Porten til Ishavet. I 1940 var Tromsø hovedstad i det frie Norge noen uker, men unngikk bygningsmessige krigsskader som den eneste byen i Nord-Norge. I årene etter 1960 har Tromsø opplevd en enestående vekst i befolkningen, som blant annet skyldes etableringen av institusjoner som Universitetet i Tromsø og Norsk Polarinstitutt. 2.5: Klima, midnattssol og mørketid Til tross for beliggenheten langt mot nord nyter Tromsø et moderat havklima. Den korte sommeren byr på alt fra +5 grader og regn til 28 varmegrader og glimrende badevann for den uforferdede. Vinteren er ikke spesielt kald. Tromsø har en kulderekord på 18º C, og gjennomsnittet er på lunkne 4,4º C i januar, men til gjengjeld er det ofte mye snø. Midnattssolen er synlig fra ca. 21. mai til ca. 21. juli. Mellom 21. november og 21. januar forblir solen under horisonten hele tiden, og vi har mørketid. Likevel blir det ikke helt mørkt midt på dagen, lyset og fargene på himmelen er utrolige når været er godt. Mars 2011 Side 11 av 40

2.6: Nordlyset Nordlyset er partikler som slynges ut i verdensrommet etter stormer på solas overflate. De blir tiltrukket av den magnetiske nordpolen, og treffer atmosfæren i en ringformet sone rundt polen. I en prosess som er identisk med den inne i et lysrør, frigjøres energien som lys. Tromsø er midt i nordlyssonen, og er derfor, sammen med innlandsisen på Grønland og tundraen i Nord- Canada blant verdens beste steder å observere dette skuespillet. I Tromsø er de fleste nordlysutbrudd grønne, men store utbrudd kan også gi andre farger. For at du skal se nordlyset, må det være mørkt og klart, dvs. at vi aldri ser nordlyset mellom mai og august. Den største hyppigheten er fra seks om kvelden til to om natten. Noen besøkende vil gjerne se forestillingen fra en fjelltopp fjernt fra byens lys, mens andre lar seg imponere midt i sentrum. 2.7: Studentbyen Tromsø Studentbyen Tromsø, med sine 10.000 studenter, er et spennende sted å studere. Universitetet i Tromsø kan tilby et bredt og variert studietilbud innenfor en rekke fagområder. Men studentlivet består ikke bare av forelesninger, kollokvier, lesing og eksamen. Du trenger et sted å bo, mat, fritidstilbud og muligheter til å bli kjent med medstudenter. Studentbyen Tromsø kan by på mye mer enn dette. Bl.a. et yrende kultur- og uteliv med en rekke aktiviteter og tilbud, blant annet friluftsliv og ekstremsport. 2.8: Hoteller i Tromsø sentrum Nr Hotell Beliggenhet Antall Rom 1 Amalie hotell Sentrum ved SAS 48 2 Clarion collection hotel with Sentrum melom torget og Rica 76 3 Clarion hotell bryggen Sentrum melom torget og Rica 121 4 Quality hotell saga Sentrum ved Domkirken 110 5 Rica Grand hotell Sentrum ved Meierikvartalet 138 6 Radisson BLU Sentrum ved Rica 270 7 Rica Ishavshotell Sentrum ved kai/sas 180 8 Elisabethsenteret Sentrum sør 24 9 Viking Hotell Tromsø Sentrum ved Meierikvartalet 24 10 ABC hotell nord Sentrum vest 22 11 Ami hotell Sentrum vest 17 12 Thon hotell Budget Sentrum ved Grand 113 13 Thon hotell City Sentrum ved Grand 150 14 Skansen hotell Sentrum nord 58 15 City living Tromsø Sentrum ved Meierikvartalet 46 Sum 1.397 Planlagte hotell er i Tromsø sentrum: Nr Hotell Beliggenhet Antall rom 1 Smart hotell Vestregata 120 2 Meierihotellet Meierikvartalet, Grønnegt/Storgt. 160 3 Melange hotellet Strandtorget 250 4 Buchards hotell Ved Hålogaland Teater 300 5 Ringnes hotell Mack-kvartalet 200 SUM 1.030 De planlagte hotellene vil øke kapasitet på hotellene i sentrum med ca 70 % om hotellene bygges. Mars 2011 Side 12 av 40

2.9: Utelivsbyen Tromsø «Utelivsbyen Tromsø» er kjent som et begrep over hele landet, og restaurantnæringen har vært sentral i å bygge et positivt omdømme for byen som aktiv, spennende og sosial. Ryktet som en aktiv utelivsby fikk Tromsø for alvor på 70-tallet, da byen som ung universitetsby opplevde en oppblomstring av kafeer og restauranter som alle syntes godt besøkt. På 80-tallet ble åpningstidene utvidet, begrepet «nattklubb» oppsto for en periode, noe som på ingen måte la noen demper på ryktet. I tillegg har media bidratt til å forsterke Tromsøs utelivsrykte ytterligere. Flere av utestedene har vært faste arenaer for fjernsynsproduksjoner. Som for alle andre bransjer, opplever selvsagt også utelivsbransjen svingninger i både omsetning, lønnsomhet og evne til fornyelse og markedstilpasning. Men til tross for slike svingninger, står utelivsbransjen i en særstilling i forhold til utviklingen av sentrum av tre grunner: Volum; med 900 arbeidsplasser er bransjen betydelig på alle måter. Tilbudet er stort, med rundt 100 serveringssteder og en samlet kapasitet til 15.000 samtidig besøkende noe som gjør at hver syvende tromsøværing kan «gå på byen» samtidig. Trivselsfaktor: Restaurantbransjen bidrar til at folk trekker til sentrum og søker sammen på de møteplassene bransjen skaper. Attraktivitet: Gjennom å bidra til omdømmet som en aktiv og spennende utelivsby, spiller restaurantbransjen en vesentlig rolle for å trekke tilreisende til byen. Her er eksempler på utelivsplasser i Tromsø sentrum som står sentralt i bybildet enten fordi de spiller en rolle i byhistorien, eller fordi de har en posisjon utover å være til glede for Tromsøs befolkning: Ølhallen (bildet) i Storgata er Tromsøs eldste pub, etablert i 1928, og dermed er dette også et av landets eldste serveringssteder. Ølhallens historie henger sammen med Tromsøs historie som ishavsby, fordi det var her fangsfolkene søkte sammen og delte sine historier. Lenge var stedet forbeholdt menn; «offisielt» fikk ikke kvinner adgang før på slutten av 60-tallet. Sjøgata XII er i dag en restaurant «mat og vinhus» men stedets tradisjoner spiller en avgjørende rolle i Tromsøs historie som utelivsby. Det var i disse lokalene «Prelaten» holdt til, et sted som på 70-tallet var et sentralt samlingssted for studentene, som knyttet studentene sammen med byens øvrige befolkning, og som i tillegg fungerte som en meget aktiv kulturscene. Amundsen i Storgata har også en lang og viktig historie, selv om stedet ikke har særlig lang historikk under dagens navn. Det var i dette huset hjemmet til Peter Wessel Zappfe at Roald Amundsen bodde under sine Tromsø-besøk. I restauranthusets første etasje ble restauranten «Fiskekrogen» etablert på 70-tallet, og her serverte den østerrikske kjøkkensjefen Sepp Berger tromsøværingene «ufesk» lekre retter av fiskeslag «ingen» nordlendinger tradisjonelt hadde ansett som spiselige. Bergers åpenbaring er et udiskutabelt tidsskille i den lokale restauranthistorien. På 80-tallet åpnet «Le Mirage» i de samme lokalene, et sted med tiltrekningskraft på akademikere, kulturarbeidere og mediefolk. Rorbua er gjort kjent for resten av landet etter å ha vært arena for NRK-serien «Du skal høre mye». Puben holdt opprinnelig til i selve Radisson SAS-hotellet, men har nylig flyttet inn i bryggene nedenfor hotellet i et mer «rorburelevant» miljø. Vertshuset Skarven (bildet) på Strandtorget (bildet) er også gjort kjent for resten av landet etter å ha vært «kulisse» for en rekke TV-programmer. I dag er Skarven blant Tromsøs mest populære serveringssteder. Det skyldes blant annet mangfoldet (huset består av Biffhuset, Arctandria sjømatrestaurant, Skarven bar, Skarven kro og Kulinarisk teater) og ikke minst at stedet er en populær arena for utepilsservering. Mars 2011 Side 13 av 40

Mars 2011 Side 14 av 40

Studenthuset driv i Bangsundbrygga, drives av Studentsamskipnaden, og er en av byens viktigste kulturarenaer. Stedet har et høyt aktivitetsnivå, med mer enn 150 konserter og arrangementer årlig. Som studenthus åpnet stedet 1. april 2000, og før den tid var stedet kjent som «Ungdommens Hus». Også da var stedet en viktig kulturarena, og flere av de artistene Tromsø i dag er stolte av som nasjonale og internasjonale størrelser har sin bakgrunn fra «Brygga». Verdensteateret kafé i Storgata er også viktig i byhistorien: Plassen har vært et viktig møtested for tromsøfolk helt siden det ble åpnet kino her i 1916. I dag er dette den eldste kinoen i Nord-Europa som fortsatt er i drift, og fra januar 2006 ble kinoens vestibyle gjort til en moderne kafé som på sitt vis oppfyller Tromsøfolks behov for å søke sammen. Blå Rock Café i Strandgata er et eksempel på et originalt konsept som har høstet anerkjennelse langt utenfor byens grenser. En ren plass for rock, med tidvis dristig attraktive konserter, trommesett i taket, originalt signerte gitarer på veggene og en hamburgermeny døpt etter storheter fra rockhistorien: Elvis, Motörhead, Red Hot Chili Peppers og så videre. 2.10: Det historiske Tromsø sentrum Skansen er Tromsøs eldste hus, og det eldste bevarte byggverket i Tromsø. Tromsø sentrum er den største samlingen av historiske trehus nord for Trondheim, og har mange maleriske partier med hus i empire og sveitserstil, godt iblandet mer moderne arkitektur. Blant karakterbyggene i sentrum kan nevnes: Skansen, byens eldste hus fra 1789 - er plassert oppå Skansevollen fra middelalderen. Dette er ikke bare Tromsøs eldste hus, men også det eldste bevarte byggverket i Tromsø. Skansen i Tromsø er et festningsverk og anses å være det mest verdifulle kulturhistoriske anlegget i kommunen. Festningsvollen er det eneste synlige middelaldersporet i byen. Festningsverket har vært anlagt på en kunstig øy i Tromsøysundet, og mot landsida løp en bekk ned der Nordre Tollbugate nå går, og så har delt seg i to og dannet en vollgrav. Dateringen av festningsverket varierer fra 1000-tallet til 1400-tallet, mens 1200-tallet og Håkon Håkonssons kirkebygging på Tromsøya ofte har vært nevnt som mulig foranledning. Mars 2011 Side 15 av 40

Bygningene på Skansen har tidligere vært brukt som tollbod, bolig, skoler, epidemilasarett, aldershjem og bymuseum. Tromsø Domkirke fra 1861 er landets eneste domkirke i tre og verdens nordligste protestantiske domkirke. Vår Frue Kirke fra 1861 er sete for verdens nordligste katolske biskop. Verdensteatret fra 1916 er Nord-Europas eldste kino i bruk, og har blant annet bevart orkestergrava fra stumfilmtida. Perspektivet Museum er et moderne museum om Tromsø som befinner seg i en praktfull bygård fra 1838 Polarmuseet i en gammel brygge fra 1837, portretterer Tromsøs historie som sentrum for ishavsfangst og utgangspunkt for ekspedisjoner til polarstrøkene. Verftsgata er en gatestump med flott bevarte arbeiderboliger fra 1850-tallet. 2.11: Uterom i Tromsø sentrum Torgallmenningen med Ishavskatedralen i bakgrunnen. Når du spør folk som har kommet hjem fra besøk i europeiske byer om hva de likte mest ved byen, svarer mange: Byens uterom! Hva svarer de som har vært på besøk hos oss? Kanskje svarer de byens uteliv og innbyggere med godt humør? Dette forhindrer oss likevel ikke i å se etter kvaliteter ved våre uterom. Få byer, kanskje ingen andre i det hele tatt, gir samme sterke opplevelse av kontrast mellom urban bebyggelse og uterom mot storslått landskap. Endring i lys og vær kommer i tillegg. På rundbordskonferansen i sentrumsløftet i november 2010, kom det tydelig fram at vi dessuten har en gågate som er ordentlig og fin. Vi har butikkvinduer og utstilte varer som også gir karakter av en levende handelsby. Historiske bygninger som unnslapp krigens herjinger er i høyeste grad med på å gi god urban karakter, som oppleves fra byens uterom. Mars 2011 Side 16 av 40

Parkene og torgene er små, men de gir ulik karakter og byr på ulike opplevelser. Kirkeparken med Norges eneste domkirke i tre; Kongsparken med Kongbakken videregående skole i fond; Torgallmenningen med god kontakt mot sundet og bakkene oppover i byen; og Prostneset, som to ganger i døgnet hvert døgn i snart 120 år har anløp av Hurtigruten. Dette er alle uterom som har kvaliteter, men som kan foredles ytterligere. De nye store mulighetene for tilvekst av uteromskvaliteter, ser ut til å være Muséparken og ny utvikling for byen på Skipsverftstomta. Nansen plass, der denne møter vannet, bør også kunne gjenoppdages. På hele strekningen langs sjøen vil det ikke være nok med en planlagt strandpromenade. Aktivitet må søkes dit i tillegg. Sentrumsløftet vil fokusere på «den blå parken», den indre havn. Tromsø Havn holder på med utvikling av Prosneset. Her kommer ny hurtigbåtterminal, og det foregår en opprensking av gamle miljøsynder på bunnen rundt Prostneset. Domkirkeparken i Storgata. Tromsø sentrum har flere parker som er små i størrelse, men som likevel gir byen verdifull karakter. Mars 2011 Side 17 av 40

Mars 2011 Side 18 av 40

3: Kartlegging av Tromsø sentrum 3.1: Sentrumsplanen Sentrumsplanen er en kommunedelplan for Tromsø sentrum som ble vedtatt i juni 2008. Den er først og fremst forvaltningsplanen for fysiske endringer i framtiden. Den er juridisk og har bestemmelser og rammer som nye tiltak. Omdanning og store tiltak vil alltid kreve detaljreguleringsplaner. Sentrumsplanen gir imidlertid også oppskrift på hva som ikke krever reguleringsplan. Sentrumsplanens formål er ikke å påpeke handling og tiltak. Sentrumsløftet er derfor først og fremst en handlingsplan for sentrum: Hvilke tiltak er viktigst? Hvorfor og hvordan få tiltaket til å bli gjennomført? Sentrumsplanen som lovmessig grunnlag for endring, og sentrumsløftet som handlingsdel, er to viktige sider som bør gå parallelt. Det kan oppstå forslag til tiltak som ikke samsvarer med sentrumsplanen. I slike tilfeller vil sentrumsløftet være et nyttig produkt som kan gi bud om revisjon av sentrumsplanen. Det vil imidlertid være unødvendig å fokusere for mye på mulige sprik og motsetninger i dette forholdet. Det skulle være nok av tiltak som er nyttige for sentrum og som ikke står i motstrid til den vedtatte sentrumsplanen. 3.2: Næringsliv og arbeidsplasser i Tromsø sentrum Det er i dag i størrelsesorden 8.300 arbeidsplasser i sentrum. Da er det medregnet hel- og deltidsplasser. Virksomhet Antall Areal Antall ansatte Bevertning 98 19.600 900 Handel 249 40.600 1.500 Kultur 13 15.500 500 Kontor 400 47.210 1.800 Offentlig 12 30.400 2.000 Helse 22 11.340 500 Kirke 9 3.150 50 Bank/finans 12 9.350 400 Megler 11 1.650 50 Hotell 12 59.700 500 Under bygging 2 2.100 50 Industri 2 42.000 100 Sum 842 280.500 8.350 NB: Tabellen over arbeidsplasser er et estimat på bakgrunn av registrerte virksomheter, og er ikke kontrollert mot bedriftenes egne tall. Historisk har begrepet «byen» Tromsø i stor grad vært sammenfallende med hva vi i dag omtaler som «Tromsø sentrum», og til alle tider har dette vært tyngdepunkt for næringsaktivitet for omlandet. Inntil nylig var både industri, lager og havnevirksomhet en del av denne aktiviteten, men endringer i økonomiske og samfunnsmessige betingelser har medført at arealbruken i byene endrer seg. Dette fører blant annet til økning av tomteverdi, og arealkrevende virksomheter presses utover i bystrukturen til områder med mindre utbyggingspress og lavere tomteverdi. Sentrum preges derfor i økende grad av mer arealintensiv næringsvirksomhet. Denne tendensen sammenfaller med behovet for en mer robust og bærekraftig bystruktur der byene blir tettere og transportbehovet reduseres. Bysentrum får økt fokus og betydning. Samtlige planer som omhandler arealbruk og transport i Tromsø kommunen er entydige i forhold til at sentrum skal være byens tyngdepunkt for detaljhandel, tjenesteyting og kultur. Argumentasjonen er Mars 2011 Side 19 av 40

gjennomgående begrunnet i behovet for en bærekraftig bystruktur i både en transportmessig og miljømessig sammenheng. Dette i form av reduksjon av transportbehov gjennom utvikling av knutepunkt i tilknytning til eksisterende infrastruktur, og i form av synergien mellom mangfold, tetthet og tilgjengelighet av funksjoner i bysentrum. Omtrent 20 % av alle bedriftene i Tromsø er i dag lokalisert til sentrum, og det er i hovedsak varehandel, tjenesteyting og bevertning som dominerer næringsstrukturen. Gjennom aktiv utvikling av knutepunktstrategien vil andelen trolig øke. Sentrum blir i økende grad tilgjengelig for miljøvennlig transport. Arbeidsplasser, service og handel som ligger i byens sentrum blir mer tilgjengelig og dette smitter igjen over på attraktiviteten. 3.3: Boliger i Tromsø sentrum Gjennom rundbordskonferanse og senere innspill har en del tatt til ordet for mer boligbygging i Tromsø sentrum. Begrunnelsen er ofte å finne i et styrket mangfold, levende sentrum, flere faste kunder og en tryggere by. I forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for Tromsø sentrum (Sentrumsplanen) ble det klart at tidligere målsetting fra 1990 om 1.000 nye boliger i sentrum var oppfylt. I det endelige forslag til sentrumsplan (og som ble vedtatt) ble det derfor fokusert mest på å tilrettelegge for at bygningsmassen skulle gi potensial for økt handel og tjenesteyting. Dette er ikke et spørsmål om enten/eller. Det viktigste er at boligbygging i sentrum ikke hemmer utviklingen av sentrum som handelssted. Boliger kan i noen tilfeller være det som gir god økonomisk realisme for gårdeiere som ønsker å bygge næringsbygg, men hvor arealer i de øvrige etasjene reguleres til boliger. Den vedtatte Sentrumsplanen er ikke ensidig fokusert på næringsformål i framtiden. Sentrumsplanen opererer med tre ulike formål som gir adgang til boliger i varierende grad. Dette er: Sentrumsbebyggelse S1, der det tillates 20 % i de øverste etasjene. Sentrumsbebyggelse S2, der det tillates mer enn 20 % (se vedlegg bak) fra 2.etasje og opp. Boligbebyggelse, der det er snakk om boligkvartaler fullt ut. S1 ligger mest i kjernen av Tromsø sentrum. S2 omkranser kjernen, og boligkvartalene ligger i de brattere partiene av sentrum. Alt ligger selvsagt innenfor sentrumsplanområdet, dvs. nedenfor Skolegata. Dette betyr at det vil bli bygd flere boliger i sentrum. Det vil kunne bygges på Skipsverftstomta og i forbindelse med nybygg og reabilitering av eksisterende bygningsmasse. Som et eksempel kan nevnes at de to planlagte Mack-kvartalene begge kan omdannes med 20 % boliger i henhold til sentrumsplanen. Det planlegges riktignok ikke boliger der, men hvis man tar utgangspunkt i 50.000 m² bygningsmasse, vil 20 % boliger kunne tilsvare 100 nye boliger på 100 m² hver. I tillegg til denne beskrevne muligheten, vil også en boligfortetting i områdene sør for sentrum (Strandkanten) ovenfor sentrum (for eksempel Haugenstykket) og området nord for sentrum (Stakkevollveien) bety noe for sentrum som handelssted. Som sagt over er det kommet klare innspill om at antall boliger i sentrum må økes. Flere har tatt til orde for en massiv boligutbygging. Før en tar stilling til dette innspillet, så er det greit å ha med seg hvor mange boliger som finnes i sentrum i dag, og at man i tillegg har god kjennskap til fordeler og ulemper med boliger i den indre kjerne i sentrum. Det er pr 1.1.2011 ca 2.000 boliger i sentrum, og ca 2.800 registrerte beboere i Tromsø sentrum (inkl. ca 400 studenter/pendlere uten adresse tilhørighet til Tromsø). Diskusjonen om flere boliger har pågått i alle år, og sentrumsplanen er restriktiv med hensyn til nye boliger i den indre del av sentrum. Det har i Sentrumsløftet kommet innspill på at det bør tillates bygget flere boliger i sentrum, spesielt i randsonen til sentrum. Her er det tatt med argumenter for hva som bør drøftes ved etablering av flere boliger i sentrum: Argumenter for boliger i sentrum for øvrig: Boliger imøtekommer kommunens målsetning om miljøvennlig og konsentrert bystruktur. Mars 2011 Side 20 av 40

Boliger vil gi en mer levende og en tryggere by. Flere boliger fører til flere folk i sentrum, og dette styrker mulighetene for økt handel og økt bruk av sentrumsfunksjonene. Dette bidrar til et attraktivt sentrum. Boliger er med å skape en levende by hele døgnet og en større bredde i befolkningssammensetningen i sentrumsgatene også på kveldstid. Boliger er viktig for sikring av økonomien i nye byggeprosjekter. Boligutbygging imøtekommer etterspørselen etter boliger i sentrum (spesielt boliger til unge) Argumenter mot boliger i sentrum: Det kan bli konflikter mellom den ro en boligbruker ønsker, og støy fra sentrumsfunksjoner. Boliger kan fortrenge areal for utvikling av næring og andre sentrumsfunksjoner. Barns krav til trygghet og uteareal kan bli en utfordring. Det er i i de siste årene bygd ut flere områder/eiendommer i sentrum, eksempelvis: Amtmannsgården, Sentrum terrasse, Nerstranda, Seminarbakken (K1-bygget), Karl Johan og Parkgata. Skolegata, Nansen plass, og området mellom Skolegata og Vestregata. Nye boligprosjekter: Det planlegges ca 250 nye boliger på Vervet, og ca 100 boliger i randsonen til sentrum. 3.4: Handel og omsetning Sentrum er et viktig møtested for befolkningen, for kultur, handel og annen næringsvirksomhet Handelen er en spesielt viktig funksjon fordi den er byenes største folkesamler. Det er nær sammenheng mellom bymiljø og handelsgrunnlag. Attraktive og tilgjengelige byrom, allsidige sentrumsfunksjoner og miljøvennlige transportløsninger påvirker befolkningens kjøpevaner. Tromsø sentrum har i dag nærmere 250 handelsbedrifter, og dette tallet vil øke som følge av alle de utbyggingsplanene som foreligger. Fylkesdelplanen for kjøpesenter har som målsetning å styrke sentrumshandelen og legger derfor begrensninger på handelsetableringer utenfor sentrum. Planen har derimot en avvikende geografisk avgrensing i forhold til kommunens egne arealplaner, og legger til grunn en sentrumsdefinisjon på maks 1.000 meter i utstrekning. Dermed faller den sørlige delen av sentrum fra Mars 2011 Side 21 av 40

Muségata til Hålogaland Teater ut av Fylkesdelplanen definisjon. Forslaget til sentrumsplan åpner derimot for handelsetableringer innenfor hele sentrumsområdet, med unntak av de områdene som i planen er avsatt til andre formål. Etter byggingen av Hålogaland Teater har sentrum strukket seg sørover og sentrumsplanen har innlemmet sørbyen i planområdet. Området ligger i nedslagsfeltet fra sentrumstangenten med høy tilgjengelighet og stort transformasjonspotensial. Det er et mål at denne delen av sentrum vitaliseres med flere funksjoner som kan utnytte synergien ved. 3.5: Nye prosjekter i sentrum En rekke store sentrumsprosjekter er under utvikling og planlegging. Når disse står ferdig, vil de få stor innflytelse for i forhold til trafikk, handel og aktiviteter. Her er noen av de viktigste: Mack-kvartalet: Når Macks Ølbryggeri i løpet av andre halvdel av 2012 flytter produksjonen sin til Nordkjosbotn i Balsfjord, vil det tradisjonsrike industrikvartalet omskapes til å romme nye aktiviteter innenfor kultur, handel og tjenestenæringer. Det er planlagt to konsertsaler i kvartalet, der den største skal kunne ta imot 2.000 publikummere, og det allerede klart at Kunstakademiet skal inn i lokalene i Grønnegata. Nybygde lokaler nedenfor Storgata/Strandveien skal romme handel og tjenestenæringer. Samlet vil Mackkvartalet bestå av 400.000 kvm, og totalt vil kvartalet gi flere arbeidsplasser enn tilfellet var da antallet ansatte ved bryggeriet var på sitt aller høyeste. Framsenteret: Like sør for Mack ble Framsenteret ferdigstilt i 1998, som Polarmiljøsenteret. Senteret fikk dagens navn i 2010, og består av totalt 19 ulike forskningsinstitusjoner. Statsbygg planlegger omfattende utbygging av senteret, som skal være ferdig ved årsskiftet 2013/2014. Da vil senteret romme 500 arbeidsplasser, en økning på 200 i forhold til i dag. Meierikvartalet: I kvartalet Fiskergata/Strandskillet/Storgata/Grønnegata er det planlagt byggestart i 2011 for 8.500 kvm forretningsbygg over fire etasjer. Inn her er det planlagt 50 forskjellige butikker og et hotell med 160 rom. Planlagt ferdigstillelse er 2013. Mars 2011 Side 22 av 40

Melange hotell: Ved Strandtorget mot sjøsiden foreligger det planer om å bygget et hotell på 12 etasjer med 250 rom. I dette hotellet er det planlagt konferansesal med plass til 1.000 deltakere. Ifølge planene skal hotellet kunne åpne i 2013. Strandgata-kvartalet: I Strandgata foreligger det planer om et forretningsbygg på 5.000 kvm med handel på gateplan og kontorlokaler i de øverste etasjene. Takflatene er tenkt utnyttet til parkanlegg. Prostneset: Tromsø Havn har i lang tid jobbet med planer for modernisering av havna, og planene har inkludert både opprydding av forurenset havbunn, utvidet kaistruktrur og bygging av et terminalbygg med «flyplasstandard». Prostneset er et svært viktig knutepunkt, og hvert år tar Prostneset imot ca 1,2 millioner reisende fordelt på Hurtugruten, hurtigbåtene, cruisebåter og ulike bussreiser. Terminalbygget er planlagt til 3.000 kvm, og er tenkt å bestå av både kontorlokaler, forretninger og servicefunksjoner. Byggestart for terminalbygningen er planlagt i 2012, med ferdigstillelse i 2014. Wi-To-kvartalet: I løpet av sommeren/høsten 2011 er det planlagt byggestart i det sentrale Wi-To-kvartalet, som inkludert den gamle bygningsmassen vil bestå av 5.400 kvadratmeter. Det er planlagt forretningsvirksomhet og kontorlokaler i utbyggingen ikke boliger. Kystens hus: Dette prosjektet består av en omfattende videreutvikling av Samvirkegården ved Stortorget, som på folkemunnet omtales som Domus-bygget. Prosjektet er tenkt å bestå av seks forretningsområder, langs aksen mat, opplevelser og næringsutvikling. Matdimensjonen skal bestå av torg, spesialbutikker og spisesteder som også kan tilby møterom med bevertning; opplevelsesdimensjonen skal bestå av aktør(er) som markedsfører reiser og naturopplevelser; mens næringsutviklingsdimensjonen består av FoU-prosjekter, spesielt innen markedsbasert produktutvikling, produkttesting og markedsføring. Ifølge planene skal Kystens hus står ferdig i 2013. Vervet: Når verftsindustrien i løpet av kort tid flytter ut av sentrum, åpner det seg muligheter for å etablere en ny og attraktiv bydel i nordbyen plassert mellom Tromsøbrua og tusenårsstedet Skansen. Her planlegges det boliger, forretninger, og næringsbebyggelse i tillegg til nye torg og kaier. Planene omfatter et bredt spekter av butikker og serveringssteder langs kaiene mot indre havn, i et prosjekt som knytter sammen den bevaringsverdige bygningsmiljøet i gamlebyen rundt Skansen, med havnebassenget, nordsjeteen og småbåthavna. Totalt omfatter planene bygging av 60.000 kvm. Her inngår også kontorlokaler og parkeringsanlegg under bakken. Reguleringsplanen oversendes kommunen for behandling sommeren 2011. 3.6: Kollektivtransport i Tromsø sentrum Tromsø byområde har i henhold til reisevaneundersøkelse fra 2009 en andel som bruker kollektivtrafikk på 12,5 %. Dette er nest høyeste andel i Norge etter Oslo. Andelen som reiser kollektivt til Tromsø sentrum er høyere enn det samlede snittet på 12,5 %. Det er viktig å holde på dette fortrinnet, og utvikle det ytterligere. Mens en buss kan bringe 50 kunder til sentrum kan en bil stort sett bringe 1-2 kunder. Kommunestyret har ikke ønsket å innføre veiprising i Tromsø, men har likevel valgt en transportstrategi som går på å prioritere og planlegge for økt bussbruk i framtiden. Sentrum, som det største og viktigste Mars 2011 Side 23 av 40

Fr. Langes gate Prostneset Sjøgata / Havnegata