Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo
Global middel temperatur har økt raskere siste 50 år Global temperatur 1850-2006 Warmest 12 years: 1998,2005,2003,2002,2004,2006, 2001,1997,1995,1999,1990,2000 http://www.cru.uea.ac.uk/ Period Rate 50 0.128±0.026 100 0.074±0.018 Years /decade
TEMPERATURUTVIKLING I NORGE 1900-2006 I perioden 1875-2006 har årstemperaturen øket (0.7-1.5 C) i alle regioner i Norge
Årlige nedbør anomalier for fastlands-norge 1900-2006 Anomaliene er forholdstall (i prosent) relativt til middelverdien for 1961-1990 ( normalen ). Den utjevnede kurven viser variabilitet på dekade-skala, mens den tynne linjen indikerer verdier for de enkelte år. A nnua l p re cip ita tio n Anomaly (%) 130 120 110 100 90 80 70 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 A nnual m ean S m oothed c urve Årsnedbøren har øket i alle regioner i Norge siden 1895 Størst økning (~15-20%) i vestlige deler (Boknafjorden-Nordkapp) og på Finnmarksvidda
Klimatrender i Norge gjennom det 20. århundre Økning i årets middeltemperatur på 0.5 til 1.0 o C, statistisk sikker nesten overalt Våren har blitt varmere overalt, vinteren i sør og sommeren i nord Nedbøren har økt med 3 til 20% Statistisk sikker økning i 9 av 13 regioner Størst økning (15-20%) i vestlige områder Vanskelig å vurdere om vindforholdene har endret seg på grunn av at det eksisterer få lange og gode måleserier
Projisert endring til ca 2050 (8 scenarier, RegClim, 2007) Vinter DJF Sommer JJA Temperatur (C) Nedbør (%) Vindhast. (%)
Endring i ekstrem 1-døgns nedbør Venstre: Gjennomsnittlig antall døgn per år med >20 mm/døgn 1961-1990 Høyre: Prosentvis relativ endring ca 2050. (8 scenarier, RegClim, 2007)
Endring i maksimum 1-døgns nedbør Venstre: Verdi (mm/døgn) som i snitt opptrer 1 gang per år 1961-1990 Høyre: Retur-faktor ca 2050. Retur-faktor 2 betyr dobbelt så ofte, 0.5 halvparten så ofte (8 scenarier, RegClim, 2007)
Projiserte klimaendringer i Norge (1) TEMPERATUR Større oppvarming enn gjennom det 20. århundre (3 til 5 ganger så stor) Minst oppvarming langs vestkysten, størst i nord i innlandet Større oppvarming vinter enn sommer Større økning av minimums- enn av maksimumstemperatur NEDBØR Økning i årsnedbør på 5-15% over mesteparten av landet Dette er sammenlignbart med nedbørøkningen gjennom det 20. århundre Nedbørøkning høst og vinter over hele landet Om sommeren er det en tendens til mindre nedbør på Østlandet I hele Norge vil ekstreme nedbørverdier opptre oftere
Endring i maksimum døgnlig vindhastighet Venstre: Verdi (m/s) som i snitt opptrer 1 gang per år 1961-1990 Høyre: Retur-faktor ca 2050. Retur-faktor 2 betyr dobbelt så ofte, 0.5 halvparten så ofte (8 scenarier, RegClim, 2007)
Projiserte klimaendringer i Norge (2) VIND Små endringer i midlere vindstyrke Økning i maksimale vindstyrker over nesten hele landet. Verdien som i dagens klima i snitt forekommer 1 gang per år, projiseres å forekomme oftere (opptil 1.5-2 ganger per år). Vindestimatene er usikre
Ising
Is på kraftlinjer Is på Kraftledninger Lønahorgi (Voss) april 1961. Isvekt 305 kg/m med diameter 1.4 m, hvilket er gjeldende Norgesrekord. Det spiralformede mønster skyldes at ledningen roterer når isvekten blir skjev. Foto Olav Wist
Nedbøris ISING Underkjølt regn (Canada 1998) Våt snø som fryser (0 C T<3 C. Vanligste form for ising på norske kraftlinjer. ~10 kg/m ledning f.eks. på deler av Sørlandet) Skyis Skydråper (-15<T<0 C. Flere hundre kg/m ved høyder over 1000 m og uskjermet terreng) Rimdannelser Sjøsprøyt
Ising og klimaendringer Skyis øker med økt skyvanninnhold i temperaturintervallet 0 til ca. -15 C Skyis øker med vindhastigheten Dersom temperaturen øker fra for eksempel -10 til -5 C, og øvrige parametre er like, øker mengden av skyis, men passeres nullisotermen oftere, faller mer av. Dette kan bety mer is i høyfjellet og i nordlige landsdeler, muligens noe mindre i få hundre meters høyde i Sør-Norge, men usikkerheten er stor Mer nedbør omkring 0 C kan bety mer nedbøris
Endring av temperatursvingninger rundt 0 C Venstre: Gjennomsnittlig antall døgn per år med Tmax>0C og Tmin<0C 1961-90 Høyre: Prosentvis relativ endring ca 2050. (8 scenarier, RegClim, 2007)
Endring av temperatursvingninger rundt 0 C og snøfall Venstre: Gjennomsnittlig antall døgn per år med Tmax<+3C og Tmin>-3C kombinert med snøfall>10cm 1961-90 Høyre: Prosentvis relativ endring ca 2050 (8 scenarier,regclim, 2007)
Endring i maksimum døgnlig snøfall Venstre: Snøfall (cm/dag) som i snitt opptrer 1 gang per år 1961-1990 Høyre: Retur-faktor ca 2050 Retur-faktor 2 betyr dobbelt så ofte, 0.5 halvparten så ofte (8 scenarier, RegClim, 2007)
Klimamodellering: Kilder til usikkerhet Uforutsigbar naturlig variabilitet (spesielt stor i våre områder) Usikkerhet om endringer i klimapådriv: Naturlige pådriv: Solstråling, vulkanaktivitet Menneskeskapte utslipp av gasser og partikler Feil og mangler i klimamodellene: Mangelfull kunnskap om pådriv og prosesser Dårlig oppløsning i de globale modellene (prosesser, topografi) SCENARIO PROGNOSE
Oppsummering Klimaet endres av både naturlige og menneskeskapte årsaker (men IPCC slår fast at menneskeskapt påvirkning har dominert siden ca.1950) Gjennom det 20. århundre har global temperatur økt med ca. 0.6 o C, mens temperaturen i forskjellige deler av Norge har økt med mellom 0.5 og 1.0 o C For det 21. århundre projiseres en temperaturøkning som er flere ganger så stor på grunn av utslipp av drivhusgasser For det 21. århundre projiseres en økning i årsnedbør på 5-15% over mesteparten av Norge. Dette er sammenlignbart med nedbørøkningen gjennom det 20. århundre Endringene i temperatur og nedbør vil føre til endringer i snø-forhold, vannkraftproduksjon, flomforhold, ising på kraftlinjer etc. Kortere returperiode for ekstrem nedbør og vind