Saksfremlegg Saksnr.: 11/985-5 Arkiv: 033 &20 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: POLITISK ORGANISERING PERIODEN 2011-2015 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Saken legges med dette frem for politisk behandling. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: * Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Andre saksdok.: * K-sak: Budsjett 2010 den 14.12.09 * K-sak: Foreløpige budsjettrammer 2011 den 21.06.10 * K-sak 101/10: Grunntrekk i en formannskapsmodell og en parlamentarisk styringsmodell. * K- sak 6/11: Omstilling i Alta kommune 2010 2012, omstilling av Alta kommune for å få til den gode kommune med en bærekraftig økonomisk utvikling. * K-sak 13/11 møte 28.03.11- utsatt til april møte: Plan og bygningsloven og matrikkelloven - delegasjonsreglement * Reglement og delegasjonsreglement for Alta kommune 2007-2011 * Reglement: Godtgjørelse til folkevalgte * Forvaltningsloven * Plan- og bygningsloven ny plandel 1. juli 2009 og bygningsdelen1. juli 2010 * Matrikkelloven 1. januar 2010 * Eldrerådsloven (lov nr. 71 av 1991) * Lov om råd eller anna representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne, nr. 58/2005 * Lov om valg til Stortinget, fylkestinget og kommunestyrer (valgloven) * Lov om eigedomsskatt til kommunene
* Kommuneplan Alta Vil Bakgrunn: * Nåværende politiske organisering: Alta kommune har en politisk organisering etter formannskapsmodellen - med en hovedutvalgsstruktur (faste utvalg) med tilhørende underutvalg. Nåværende politiske organisering har følgende representasjon: * Kommunestyret 35 medlemmer * Formannskapet/Planutvalget/Økonomiutvalget/Valgstyre 11 * Kontrollutvalget 5 * Klagenemda 5 * Administrasjonsutvalget 7 medlemmer, hvorav 5 politisk valgte * Hovedutvalgene 9 * Dispensasjonsutvalget 3 * Landbruksnemda 5 * Omsorgsutvalgene har 3 medlemmer som velges av og blant hovedutvalgets medlemmer * Kommunalt foreldreutvalg består av 5 medlemmer eget reglement for sammensetning * Ungdomsrådet, eget reglement for sammensetningen * Eldrerådet, 7 medlemmer 3 politisk valgte representanter og 4 fra pensjonistene * Rådet for funksjonshemmede, 7 medlemmer 3 politisk valgte representanter og 4 fra brukerorg.
* Kommunestyret har fattet følgende vedtak: *Kommunestyrets vedtak i forbindelse med budsjett 2010:14.12.2009: 1. Kommunestyret ber om at det startes et arbeid med omstilling, og en gjennomgang av den administrative og politiske organiseringen til neste valgperiode. * Kommunestyrets vedtak i forbindelse med foreløpige budsjettrammer 2011: 21. juni 2010 1. Kommunestyret pålegger økonomiutvalget å iverksette og lede en politisk prosess med siktemål å omstille tjenesteproduksjonen i kommunen slik at det frigjøres 40 millioner kroner fra og med 2011. 2. Sektorer og hovedutvalg må starte arbeid med å finne strukturelle grep som erstatter de akutte tiltakene i budreg. 1/2010, og som gir ytterligere permanente innsparinger på 20 millioner kroner. 3. Rådmannens ledergruppe samordner administrasjonens arbeid med omstilling. * Kommunestyret vedtak i parlamentarisme: 13.12.10 Det innføres ikke parlamentarisme i Alta fra neste valgperiode. * Kommunestyrets vedtak i omstilling av Alta kommune: 28.02.11: Omstilling i Alta kommune 2010 2012, omstilling av Alta kommune for å få til den gode kommune med en bærekraftig økonomisk utvikling. Rådmannen fremmer med denne innstillingen en modell for mer effektiv drift av Alta kommune. Forslaget bygger på forskning, analyser og erfaringer fra omstillingsprosesser i andre kommuner. Målsettingen er videre basert på å få på plass ei organisering som er til det beste for innbyggerne målt opp mot de økonomiske ressursene Alta kommune har til disposisjon. Rådmannen fremmer ikke en rendyrket 2-nivåmodell, men en modell som tar hensyn til helhetlig styring av kommunen med ansvarlig- og myndiggjorte virksomhetsledere ute i organisasjonen. Denne saksutredningen fokuserer i hovedsak på å få på plass et lederteam, som blir et viktig verktøy for å få til omstilling og endring ute i tjenesteproduksjonen. I kommuneplanen Alta Vil er det fastsatt at Alta kommune skal være en endringsvillig organisasjon. Dette har organisasjonen vist vilje til gjennom tidligere endringer. Neste trinn i omstillingsprosessen blir å få på plass en virksomhetsorganisering som gjør at kommunen drives mer kostnadseffektivt, og hvor dagens tjenesteproduksjon kan videreføres på færre virksomheter. 1. Strategisk ledelse Alta kommunes strategiske ledelse vil bestå av rådmannens ledergruppe. Den strategiske ledelsen skal ha ansvaret for den helhetlige og overordnede ledelsen av kommunen. Navnet skal være Rådmannens lederteam. Rådmannens lederteam Lederteamet vil bestå av rådmann, assisterende rådmann og kommunalledere for barn og unge, helse og omsorg, drift og utbygging, kultur og samfunnsutvikling. Kommunallederne vil ha ansvar for klart definerte virksomhetsområder. Ass. rådmann vil ha ansvar for felles støttefunksjoner. o Kommunalleder for barn og unge o Kommunalleder for helse og omsorg o Kommunalleder for drift og utbygging o Kommunalleder for kultur o Kommunalleder for samfunnsutvikling o Assisterende rådmann Arbeids- og ansvarsområder til Rådmannens lederteam
o o o o o o o Helhetlig budsjettarbeid budsjett/regnskapsoppfølging Utvikling av tjenesteproduksjonen Overordnet arbeidsgiverpolitikk Veiledning og styring av virksomhetene Saksbehandling til politisk nivå Oppfølging av politiske vedtak Informasjonsstrategi både eksternt og internt Lokalisering av Rådmannens lederteam Hele Rådmannens lederteam skal være samlokalisert på Rådhuset. Det er nødvendig å både flytte sammen og ha faste møtetidspunkter. 2. Sterke og robuste virksomheter Neste fase i prosjektprosessen blir ny virksomhetsorganisering. Vi må få en mer effektiv tjenesteproduksjon på et nivå som både er kvalitetsmessig og økonomisk bærekraftig. 3. Felles støttefunksjoner Felles støttefunksjoner skal være et verktøy for både virksomhetene og den strategiske ledelsen. Det vil skje en forbedring av både organisering, arbeidsmåter og arbeidsoppgaver. Hvordan disse felles støttefunksjonene skal organiseres må ta utgangspunkt i de oppgavene som skal leveres. 4. Lederutvikling og lederverktøy i Alta kommune Både lederkompetanse, lederverktøy, lederutvikling og delegasjoner vil stå sentralt i den videre prosessen for å nå målsettingen i prosjektet om at Alta kommune skal fremstå som en organisasjon med ansvarlig- og myndiggjorte ledere nærmest mulig brukerne. Kommunestyret ber om at det etableres en kommunalleder for kultur, og at denne inngår i Rådmannens strategiske ledelse. Kommunestyret ber om en gjennomgang av den politiske organiseringen for neste valgperiode og nedsetter følgende arbeidsgruppe: Geir Ove Bakken, Ap (leder) Anita H. Pedersen, Sv Knut Klevstad, KrF Arnt I. Pedersen, H Trine Noodt, V Ronny Berg, FrP Ruth Olsen, Kyst Rolf Heggeli, Sp Legges fram for Kommunestyret i mai. Rådmannen stiller med sekretariatfunksjon.
Høring/merknader: Saken har ikke vært til høring. Økonomiske konsekvenser: * Økonomiske konsekvenser av AP sin formannskapsmodell: Frikjøp øker med ca 0,3 stilling - tilsvarende ca 0,3 mill mer enn nåværende organisering. * Økonomiske konsekvenser av H/V sin formannskapsmodell: Frikjøp reduseres, mulig innsparing beregnes til 0,3-0,4 mill i forhold til nåværende organisering * Økonomiske konsekvenser av H sin modell for parlamentarisme: Frikjøp øker med ca 1 stilling. Økte kostnader beregnes til vel 1 million i forhold til nåværende organisering
Vurdering: * Arbeidsgruppen fremmer følgende forslag til politisk organisering for valgperioden 2011-2015 * FØLGENDE HOVEDPRINSIPP LEGGES TIL GRUNN: Hva som er lovregulert i kommuneloven andre lover, og arbeidsgruppens forslag, er kommentert under det enkelte utvalg. Ingen av partiene ønsket å fortsette med dagens organisering. Underutvalg som ikke er lovpålagt bør vurderes lagt ned og den politiske delegasjon som underutvalgene har i dag, legges til overordnede utvalg. Det fremmes tre forslag til politisk organisering: AP et forslag etter formannskapsmodellen Høyre/Venstre et forslag etter formannskapsmodellen Høyre et forslag etter parlamentarisk modell Økonomiske kostnader til politisk organisering, bør holdes på dagens nivå. Når den politiske organiseringen for perioden 2011 2015 er vedtatt av kommunestyret, vil det bli fremmet egen sak til kommunestyret i juni møte vedrørende godtgjørelse til folkevalgte. Gjennomgående representasjon Reglement, delegasjonsreglement og ansvarsområde for kommunestyret, formannskapet/økonomiutvalget/planutvalget/administrasjonsutvalg, faste utvalg og underutvalg gjennomgås. Saken legges frem for politisk behandling i januar 2012, for det nye kommunestyret. * Formannskapsmodellen: - AP et forslag etter formannskapsmodellen - Høyre/Venstre et forslag etter formannskapsmodellen
Forslaget fra AP: Formannskapsmodell med to faste utvalg * Følgende frikjøp er foreslått: (en endring i forhold til dagens frikjøp, se økonomisk beregning) - Ordføreren på heltid - Varaordfører frikjøpes 2 dg. pr. uke. Som leder av økonomiutvalget frikjøpes varaordfører i tillegg 1 dag pr. uke totalt 3 dager pr uke. - Leder i de faste utvalgene frikjøpes med 3 dager pr. uke. - Nestleder i de faste utvalgene frikjøpes med 1 dag pr. uke. - Medlemmer av formannskapet som ikke er omfattet av annet frikjøp, frikjøpes med 10 dg. pr. år. - Medlemmer av kommunestyret som ikke er omfattet av annet frikjøp, frikjøpes med 5 dg. pr. år - For alle med frikjøp: Møtedagene inngår i frikjøpet * Konklusjon: Det blir fremmet egen sak til kommunestyret i juni møte vedrørende godtgjørelse til folkevalgte. Omfanget av frikjøp vurderes i den forbindelse.
Forslag fra H/V: 1. Formannskapsmodell med tre faste utvalg * Følgende frikjøp er foreslått: (en endring i forhold til dagens frikjøp, se økonomisk beregning) - Ordfører på heltid - Varaordfører frikjøpes 1 dag pr uke - Lederne i de 3 faste utvalgene frikjøpes med 3 dager pr uke - For alle med frikjøp: Møtedagene inngår i frikjøpet * Konklusjon: Det blir fremmet egen sak til kommunestyret i juni møte vedrørende godtgjørelse til folkevalgte. Omfanget av frikjøp vurderes i den forbindelse.
Arbeidsgruppens kommentar til AP og H/V sine forslag til politisk organisering for valgperioden 2011 2015 etter formannskapsmodellen: * KOMMUNESTYRET I henhold til kommuneloven par. 7.2. fastsettes følgende: Kommunestyrets medl. tall skal være ulike tall, som fastsettes slik for kommuner med: Pkt. c) over 10.000, men ikke over 50.000 innbyggere, minst 27 medlemmer. Loven angir ingen øvre grense, dvs. Alta kommunestyret må minst bestå av 27 medlemmer. (Kommunestyret må vedta endringer i medlemstallet senest 31. desember året før valget, for å sikre at endringer ikke skaper problemer for partienes nominasjoner og valgforberedelser.) Kommunestyret vedtok i sak 101/10 at det ikke skal innføres parlamentarisme i Alta fra neste valgperiode. (I hht kommunelovens 18 må forslag om innføring av parlamentarisk styringsform være fremmet og votert over i kommunestyret senest 31. desember i nest siste år av valgperioden. Det kreves ikke at forslaget oppnår flertall. Innføring av parlamentarisk styringsform kan tidligst vedtas på det nyvalgte kommunestyrets konstituerende møte. Styringsformen må være vedtatt og satt i verk når det andre året av den nye valgperioden tar til) Kommunestyret har besluttet at medlemstallet i kommunestyret skal være 35 representanter. * KONTROLLUTVALGET Lovpålagt utvalg, jfr. kommuneloven 77. Det er krav om at kontrollutvalget skal ha minimum 3 medlemmer Enstemmig forslag: Kontrollutvalg med 5 medlemmer * KLAGENEMNDA Lovpålagt oppgave, i dag egen nemnd med 5 medlemmer.. Kommunen er pålagt å ha et klageorgan som skal behandle klager på kommunale enkeltvedtak, jfr. forvaltningslovens 28. Dette kan være kommunestyret, formannskap eller en særskilt klagenemnd slik Alta kommune har. Klagenemnda foreslås opprettholdt, da det anses uhensiktsmessig og upraktisk å kjøre klagesakene i kommunestyret eller formannskapet. Enstemmig forslag: Klagenemnd med 5 medlemmer.
* FORMANNSKAPET I henhold til kommuneloven par. 8.1 skal kommunestyret selv velge formannskap på minimum 5 medlemmer. - Økonomiutvalg. Formannskapet er i dag økonomiutvalg. - Planutvalg. Formannskapet er i dag planutvalg. Planutvalget skal behandle plan- og byggesaker iht. bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Jfr. egen sak til kommunestyret i april 2011. - Administrasjonsutvalg Ihht kommunelovens 25 skal det i alle kommuner opprettes ett eller flere partssammensatte utvalg administrasjonsutvalg for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Utvalg etter første punktum kan erstattes med andre ordninger dersom dette får tilslutning fra minst tre fjerdedeler av de ansatte. Flertallet i utvalget skal bestå av representanter for kommunen. For øvrig gjelder de samme bestemmelser som for andre Faste utvalg. Formannskapet oppnevnes som fast utvalg for: - Planutvalg (behandle saker etter plan og bygningsloven, jfr. sak til kommunestyret i april vedrørende ny plan- og bygningslov og matrikkelloven) - Økonomiutvalg - Administrasjonsutvalg For å kunne ivareta kommunestyrets krav til omstilling, legges administrasjonsutvalgets oppgaver til formannskapet, men antall medlemmer i formannskapet reduseres da til 5 i tillegg kommer ansattes 2 representanter, (dvs samme ant medlemmer som adm utvalget har i dag). Oppgavene til dagens administrasjonsutvalg må gjennomgås. Enstemmig forslag: Formannskap/Planutvalg/Økonomiutvalg 11 medlemmer. Når utvalget settes som Adm. utvalg: 5 politisk valgte medlemmer og 2 ansatt valgte medlemmer. (Den politiske sammensetningen i Adm utvalget velges etter samme prinsipp som for øvrige utvalg)
* FASTE UTVALG. Komiteer Ihht kommuneloven 10 kan kommunestyret selv opprette faste utvalg for kommunale formål eller for deler av den kommunale virksomhet. Slike utvalg skal ha minst tre medlemmer. Kommunestyret fastsetter selv området for de faste utvalgs virksomhet. Slike utvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. Kommunestyret kan opprette komiteer til forberedende behandling av saker og til å utføre særskilte verv. Slik komité kan også tildeles myndighet til å avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til komiteens oppdrag. Kommunestyret kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge faste utvalg og komiteer. For å kunne ivareta kommunestyrets krav til omstilling, ønsker ikke arbeidsgruppen å fortsette dagens organisering med hovedutvalg. Det fremmes derfor to forslag til organisering med faste utvalg: Forslag fra AP: Det oppnevnes to faste utvalg: - Utvalg for opplæring, helse og omsorg - Utvalg for miljø, næring, kultur og drift 11 medlemmer i hvert utvalg Forslag fra H/V: Det oppnevnes tre faste utvalg - Utvalg for helse og omsorg - Utvalg for barn og unge - Utvalg for miljø, næring, kultur og drift 9 medlemmer i hvert utvalg
* UNDERUTVALG Arbeidsgruppen tilrår følgende: * Underutvalg som ikke er lovpålagt bør legges ned, gjelder: - Landbruksnemnda - Omsorgsutvalgene. - Det kommunalt foreldreutvalg nedlegges som politisk utvalg. * Følgende underutvalg foreslås opprettholdt: - Ungdomsrådet - Dispensasjonsutvalget - AP ønsker å opprettholde dette utvalget *Underutvalg som arbeidsgruppen foreslår opprettholdt - kommentarer: * ELDRERÅDET Eldrerådet er et lovpålagt utvalg, jfr. eldrerådslovens 1. (lov nr.71 av 1991 * RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE Kommunen er pålagt å ha et råd el.annet utvalg for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Jfr.Lov om råd eller anna representasjonsordning for menneske med nedsatt funksjonsevne, nr 58/ 2005. Eldrerådet og rådet for funksjonshemmede er lovpålagt, men det er opp til kommunestyret å velge organisasjonsform. Arbeidsgruppen tilrår: Enstemmig forslag: Et felles utvalg for de to rådene: Rådet for eldre og funksjonshemmede. Et underutvalg til utvalget for opplæring, helse og omsorg. 7 medlemmer 3 politisk valgte og 4 fra brukerorganisasjonene: Eldre og funksjonshemmede. * UNGDOMSRÅDET Ikke lovpålagt. Ungdomsrådet har 15 representanter som velges for 2 år av gangen. Ungdom i alderen 13 20 år bosatt i Alta kommune kan velges som representanter til rådet. AP sitt forslag: H/V sitt forslag: Ungdomsrådet opprettholdes. Et underutvalg til utvalget for opplæring, helse og omsorg. Opprettholdes som i inneværende periode, jfr. reglementet for ungdomsrådet Ungdomsrådet opprettholdes. Et underutvalg til utvalget for Miljø, næring, kultur og drift Opprettholdes som i inneværende periode, jfr. reglementet for ungdomsrådet * DISPENSASJONSUTVALGET Ikke lovpålagt
AP sitt forslag: Utvalget for miljø, næring, kultur og drift kan selv oppnevne en komité på 3 medlemmer til å ivareta dispensasjoner. * Nemnder/utvalg som arbeidsgruppen foreslår nedlagt: * Landbruksnemda (i dag underutvalg til hovedutvalget for kultur og næring) Nemda har 5 medlemmer. Landbruksnemda har avgj.myndighet innenfor odelsloven og konsesjonsloven, forpaktning og nemdas fondskonto jfr. regelmentet. Forslag/uttalerett etter jordloven, jfr. reglementet. Det bør vurderes om nemndas uttalelser kan delegeres fullt ut til administrasjon, slik at prinsippet om fullført saksbehandling ivaretas. Delegasjon til dagens landbruksnemnd tillegges utvalget for miljø, næring, kultur og drift Nemndas uttalelser iht. jordloven 9 vedrørende omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, - uttalelser til kommune- og reguleringsplaner bør delegeres til administrasjon, slik at prinsippet om fullført saksbehandling ivaretas. Enstemmig forslag: Landbruksnemnda nedlegges. Delegasjon til dagens landbruksnemnd tillegges utvalget for miljø, næring, kultur og drift. Nemnda sine uttalelser iht jordloven 9, delegeres til administrasjon, slik at prinsippet om fullført saksbehandling ivaretas. * Kommunalt foreldreutvalg Et nytt utvalg som ble oppnevnt ved siste valg. Utvalget skulle være en høringsinstans forsaker som berører barn og unge, før saken ble behandlet i hovedutvalget for Barn og Unge. Utvalget består av 5 medlemmer som velges av og blant foreldrerepresentanter i Samarbeidsutvalgene ved skolene. Utvalget er et underutvalg til hovedutvalget for Barn og Unge. Det er utarbeidet reglement og delegasjon for utvalget. Enstemmig forslag: Kommunalt foreldreutvalg nedlegges som politisk utvalg. Funksjon til utvalget ivaretas av Samarbeidsutvalgene ved skolene
* 2 OMSORGSUTVALG (i dag underutvalg under HUBO/HUHS) Omsorgsutvalgene består av 3 medlemmer som velges av og blant hovedutvalgsmedlemmene. (omsorgsutvalg kan ha max 5 medlemmer) Omsorgsutvalget er ikke et lovpålagt utvalg. I henhold til dagens reglement og delegasjon behandler utvalgene følgende saker: Det er ofte enkeltsaker som behandles i utvalgene og i liten grad saker av prinsipiell karakter. Omsorgsutvalgene ivaretar oppgaver etter følgende særlover: Lov om barneverntjenester, Lov om sosiale tjenester, Lov om helsetjenester i kommunene, Opplæringsloven og Lov om barnehager. Omsorgsutvalgene skal bla. behandle alle klagesaker etter de ovennevnte lover før disse oversendes klageinstansen. Videre skal omsorgsutvalgene fatte vedtak i saker hvor det ikke foreligger klare retningslinjer for tildeling, saken er av prinsippiel betydning, dersom en ønsker å fravike eksisterende retningslinjer eller der andre faginstanser (sektorerer) er inne og det aktuelle tiltak medfører kr 50.000,- for kommunen. Fylkesmannen er overordnet klageinstans i de fleste klagesaker etter de ovennevnte særlover. I dag behandler omsorgsutvalgene alle klager før de oversendes til fylkesmannen. Dette gjør at saksbehandlingstiden blir unødvendig lang for den enkelte bruker og også for lang i forhold til forvaltningslovens saksbehandlingsfrister. Enstemmig forslag: Omsorgsutvalget for helse og sosial og omsorgsutvalget for barn og unge nedlegges. Oppgavene som omsorgsutvalgene har i dag, delegeres til rådmannen
* Parlamentarisk modell: Forutsetninger: - alle i bystyret skal sitte i en komité (unntatt ordfører og kontrollutvalg) - gjennomgående representasjon - den politiske organiseringen skal ligge innenfor dagens økonomiske rammer, antallet møter i bystyret reduseres til 3 om våren og 2 om høsten Forslaget fra Høyre: Eksempel på mulig løsning: - Frikjøp av ordfører i 100%. - De tre komitelederne, 20% frikjøp hver - Frikjøp av byrådsleder i 100% - De tre byrådene, 60% stilling hver - I H parlamentariske modell skal oppgavene til Fsk/Øk utvalget/planutv/adm utvalget legges til byråd
Kommentar til H sitt forslag til politisk organisering for valgperioden 2011 2015 etter parlamentarisme, jfr * Utredningen om parlamentarisme til kommunestyret i desember 2010: Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 13.12.2010 Sak: PS 101/10 Saksprotokoll Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/3471 Tittel: SP: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Felles forslag fra Kyst, V, H og FrP satt opp mot innstillingen: Kommunestyret overlater valg av styringsform til det påtroppende kommunestyret som blir valg ved kommunevalget høsten 2011. Forlsaget falt 11 mot 20 stemmer. Innstillingen vedtatt 20 mot 11 stemmer. Kommunestyrets vedtak: Det innføres ikke parlamentarisme i Alta fra neste valgperiode. Saksfremlegg Saksnr.: 10/3471-1 Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Vedlegg: Utskrift av kommuneloven 18 21 ( Om kommunal parlamentarisme ) Bakgrunn: Alta kommunestyre vedtok i forbindelse med behandling av budsjett 2010 at det skulle være en gjennomgang av den administrative og politiske organiseringen til neste valgperiode. Et av målene med gjennomgangen er å finne frem til varige omstillingstiltak for å redusere kommunens totale utgifter. Det ble i den forbindelse opprettet et prosjekt kalt: Omstillling av Alta kommune for å få til den gode kommune med bærekraftig økonomisk utvikling.. Formannskapet er styringsgruppe for prosjektet. I et styringsgruppemøte den 03.09.10 fremmet Høyre et ønske om at kommunestyret skulle votere over et forslag om innføring av parlamentarisme i
Alta kommune. Dette vil være en form for prøvevotering da innføring av en parlamentarisk styreform tidligst kan vedtas av et nytt kommunestyre etter kommunevalget i 2011 ( jfr. kommunel 18 nr 2 ). Imidlertid er det en forutsetning at det har vært votert over saken i det sittende kommunestyret senest innen 31.desember 2010 for at et nytt kommunestyre skal kunne vedta en slik styringsmodell. Formannskapet har på bakgrunn av ovennevnte ønsket en oversikt over forskjeller/ likheter mellom en formannskapsmodell og en parlamentarisk styringsmodell. Rådmannen vil i denne saken gi en kort oversikt over de to ulike modellene. Saksopplysninger: Kommuneloven åpnet i 1992 for at kommunene kunne innføre en parlamentarisk styringsmodell. Styreformen omhandles i kommuneloven 18 21. Det er i dag kun Oslo kommune og Bergen kommune som har valgt å innføre parlamentarisme. Nordland, Troms, Nord- Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner har også valgt parlamentarisme som styringsform. Øvrige kommuner / fylkeskommuner styrer etter formannskapsmodellen. Flere kommuner har de siste årene vurdert å innføre parlamentarisme, men vedtakene er ikke blitt gjennomført. Felles for begge modellene: Kommunestyret er kommunenes øverste politiske organ. I begge modellene velges kommunestyrene ( bystyrene ) ved kommunevalg hvert fjerde år. Kommunestyret har adgang til å opprette styrer, råd og utvalg i begge styringsmodellene: I formannskapsmodellen blir de faste utvalgene ofte omtalt som hovedutvalg mens utvalgene i en parlamentarisk styreform gjerne har betegnelsen komiteer. De faste utvalgene i en formannskapsmodell kan gjennom delegasjon treffe endelige vedtak, mens komiteene ( i en parlamentarisk modell ) i all hovedsak lager innstillinger som behandles i kommunestyret. Formannskapsmodellen: Formannskapet er et utvalg under kommunestyret og fungerer som et arbeidsutvalg for kommunestyret. Formannskapet velges av og blant kommunestyret, og det er sammensatt proporsjonalt ut fra de enkelte partienes representasjon i kommunestyret. Dette innebærer at partiene får representasjon forholdsmessig i forhold til valgoppslutningen. Ordfører velges av kommunestyret. Ordfører er kommunestyrets talsperson utad med ansvar for å organisere arbeidet både i kommunestyret og formannskapet. I en formannskapsmodell velges formannskapet for hele valgperioden og formannskapet kan ikke avsettes av kommunestyret. I formannskapsmodellen ledes administrasjonen av en politisk uavhengig rådmann. Det er et klart og lovbestemt skille mellom folkevalgte og administrasjon. Rådmannen er innstillingsmyndighet i saker til kommunestyret. Rådmannen, sammen med sektorledere/ kommunalledere utgjør kommunens toppledelse. Parlamentarisk modell: Parlamentarisk styreform i en kommune er en alternativ organisasjonsmåte på politisk side. Styringsformen vil også ha konsekvenser for den administrative organiseringen. Hovedinnholdet er at kommunestyret velger et kommuneråd ( byråd ), som i hovedsak overtar arbeids- og ansvarsområdene som formannskapet og rådmannen har etter formannskapsmodellen. Kommunerådet er et politisk sammensatt råd på linje med regjering og statsråder i statsforvaltningen. Valget skjer som flertallsvalg i motsetning til det som ellers gjelder ved valg av kommunale utvalg og styrer ( 19 nr.4 ). Dette innebærer at mindretallet i kommunestyret som oftest ikke vil være representert i kommunerådet. Den som velges til medlem i kommunerådet behøver ikke å være valgt inn i kommunestyret. Det skal ikke velges varamedlemmer for medlemmene i kommunerådet.
Grupper av kommunestyremedlemmer som ikke blir valgt til å delta i kommunerådet, skal sikres nødvendig utredningsmessig og kontormessig assistanse ( 21 ). Hvor mye dette er og hvordan dette skal gjøres, må vurderes konkret, hvor sekretariatshjelp og annen assistanse fordeles etter saklige og generelle kriterier knyttet til gruppenes størrelse. Vervet som kommunalråd kan ikke kombineres med andre kommunale verv. Den som velges som medlem i et kommuneråd må derfor fratre sine øvrige kommunale verv ( 19 nr.7). Dersom for eksempel en ordfører skulle bli valgt inn i kommunerådet vil han/ hun måtte fratre vervet som ordfører. Det er kommunerådet som innstiller overfor kommunestyret ( 20 nr.2 ). Ved en parlamentarisk styreform bortfaller formannskapet. Funksjonene som ordfører og varaordfører beholdes og disse velges blant kommunestyrets medlemmer. Ordfører vil imidlertid ha en mer tilbaketrukket rolle enn i formannskapsmodellen ( mer tilsvarende stortingspresidenten ). Ordfører vil være ansvarlig for å organisere arbeidet i kommunestyret. Kommunerådet er parlamentarisk ansvarlig overfor kommunestyret og avhengig av kommunestyrets tillit. I en parlamentarisk modell plikter kommunerådet eller en kommunalråd å gå av dersom et flertall av kommunestyrets medlemmer krever dette gjennom et mistillitsvotum. I en parlamentarisk modell er kommunerådet den øverste ledelse for den samlede kommunale administrasjon. Kommunestyret kan tildele enkeltmedlemmer av rådet ledelsesansvar for deler av den kommunale administrasjonen ( kommunalråd for barnehager og skoler, kommunalråd for helse og sosial etc. ) ( 20 nr.1 ). Når det innføres et kommuneråd bortfaller ordningen med rådmann / administrasjonssjef ( 19 nr.2 ). Kommunestyret kan gi kommunerådet fullmakt til å opprette styrer for særskilte deler av virksomheten. Hastekompetansen ( etter kommunelovens 13 ) som vanligvis er tillagt formannskapet vil med en parlamentarisk styreform kunne tillegges kommunerådet. Vurdering: Et skifte av styringsmodell vil innebære store organisasjonsmessige endringer for kommunen med omlegging av administrative systemer, rutiner, delegasjoner mv. Det vil også påløpe utgifter knyttet til stillinger, kontorhold mv. ved opprettelsen av et kommuneråd. De økonomiske og organisatoriske konsekvenser ved skifte av styringsmodell er ikke vurdert i denne saken. Dette må utredes nærmere dersom kommunestyret foreslår å innføre en parlamentarisk styreform i Alta kommune i neste valgperiode. Dersom kommunestyret ønsker å votere over om det skal innføres parlamentarisme i neste kommunestyreperiode vil det for eksempel kunne fremmes slike forslag til vedtak: Det innføres parlamentarisk styringsmodell fra neste valgperiode Alternativt : Det innføres ikke parlamentarisk styreform fra neste valgperiode Rådmannen fremmer ikke forslag til innstilling i denne saken. Merknad: Kommunestyret vedtok i møte den 25.10.10 å utsette saken og fattet følgende vedtak: Saken utsettes inntil økonomiske konsekvenser av parlamentarisk modell er nærmere utredet. Økonomiske konsekvenser: Rådmannen fastholder at de økonomiske og organisatoriske konsekvenser ved skifte av styringsmodell må utredes mer detaljert av et politisk sammensatt utvalg dersom kommunestyret foreslår å innføre en parlamentarisk styreform i Alta kommune i neste valgperiode. Det er i dag vanskelig å fastslå sikkert hva de økonomiske konsekvensene ved skifte av styringsmodell vil være. En grov kalkyle basert på dagens politiske struktur kan for eksempel se slik ut: Kommuneråd/ ( Byråd ) 4 eller 5 medlemmer
Oslo kommune og Bergen kommune har 7 medlemmer i byrådene sine, mens Nordland fylkeskommune og Troms fylkeskommune har 5 medlemmer i sine fylkesråd. Mandal kommune vurderte i 2006 å innføre parlamentarisme og vurderte da at kommunerådet burde ha minimum 4 medlemmer. Mandal kommune har ca 14.700 innbyggere. Ut fra Alta kommunes størrelse vurderer rådmannen at det ikke naturlig å ha et kommuneråd med mindre enn 4 medlemmer. Fylkesrådene i Troms fylkeskommune har en godtgjørelse som er tilnærmet lik fylkesordførerens lønn. Hvis man forutsetter at kommunerådet i Alta skal ha en kommunerådsleder og en kommuneråd for hver av dagens sektorer, vil Alta kommune få et kommuneråd med 5 medlemmer som består av: Kommunerådsleder, kommuneråd for barn og unge, kommuneråd for drift og miljø, kommuneråd for helse og sosial og kommuneråd for kultur og næring. Godtgjørelsen pr. kommunerådstilling vil utgjøre ca 950.000 kr pr år ( lønn og pensjon tilsvarende ordfører / rådmann ) Det kan i tillegg være aktuelt med politiske sekretærer/rådgivere. Dette er ikke tatt med i kostnadsberegningen under. I kostnadsberegningen er følgende av dagens kostnader trukket ut: - Kostnader knyttet til frikjøp av hovedutvalgsledere på ca 1,6 stillinger tilsvarende 1,4 millioner kroner. - Kostnader knyttet til 20 % frikjøp til leder økonomisaker tilsvarende 0,2 millioner kroner. - Varaordfører er i dag frikjøpt i 40 % stilling. Dette frikjøpet foreslås redusert fra 40% til 20 % og gir en kostnadsreduksjon på ca. 0,2 millioner kroner. Kostnader knyttet til frikjøp, rådgiving og sekretariat for opposisjonen er beregnet å tilsvare bortfallet av dagens frikjøp til hovedutvalgsledere ( 1,6 stilling ) Dagens frikjøp knyttet til administrasjonsutvalg, kontrollutvalg og klagenemnd er ikke fratrukket da disse utvalgene ivaretar lovpålagte oppgaver. Kostnader knyttet til møtegodtgjørelser er ikke endret. Her kan det bli endringer / reduksjon i kostnader ved at formannskapet faller bort. Det forutsettes at møtene i kommunerådet ikke utløser møtegodtgjørelse og at det blir færre møter i kommunestyret. I Troms fylkeskommune her møter fylkestinget ihht. møteplan for 2010 fire ganger i året. Kostnader knyttet til kontorlokaler til kommunerådene, samt utgifter til kontorhold, ikt, reiser med mer er heller ikke tatt med. Vil vi spare stillinger i administrasjonen? Med innføring av kommuneråder vil dagens sektorledere og rådmannen miste deler av dagens ansvar, men det vil fortsatt være behov for lederstillinger som ivaretar det faglige ansvaret som ligger i dagens sektorlederstillinger. Mindre ansvar kan på sikt innebære lavere lønnsnivå enn dagens, men antallet stillinger vil sannsynligvis ikke endres. Ut fra ovennevnte forutsetninger vil en innføring av parlamentarisme med 4 kommuneråder gi en netto utgiftsøkning på ca. kr 3,4 millioner kroner, ( 3,6 stillinger ). 5 kommuneråder vil gi en netto utgiftsøkning på ca 4,4 millioner kroner ( 4,6 stillinger ).
STYRER, RÅD OG UTVALG SOM DET SKAL VELGES MEDLEMMER TIL: Styrer, råd og utvalg vi må opprettholde, dvs. lovpålagt, vedtektsbestemt osv. * FORLIKSRÅDET Forliksrådets medlemmer, 3 faste og 3 varamedlemmer skal velges av kommunestyret og oppnevnes av fylkesmannen. *OVERFORMYNDERI 2 MEDLEMMER * SAKKYNDIG TAKSTNEMD 3 MEDLEMMER *SAKKYNDIG ANKENEMD (Minimumskrav er 3 medlemmer, jfr. eiendomsskatteloven 33) *HV-NEMND - 6 MEDLEMMER 2 MEDLEMMER * KOMMUNENES SENTRALFORBUND FINNMARK - 3 MEDLEMMER *ALTA KRISESENTER 1 REPRESENTANT * ALTA HAVN KF - HAVNESTYRE 6 MEDLEMMER * NORDLYSBADET ALTA KF 4 MEDLEMMER * INTERKOMMUNALT ARKIV I FINNMARK IKS 3 MEDLEMMER * AURORA KINO IKS 2 MEDLEMMER * KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATET I VEST-F.MARK IKS 3 MEDLEMMER * VEFAS IKS 5 MEDLEMMER * VEST FINNMARK KOMMUNEREVISJON IKS 3 MEDLEMMER * VERDENSARVSENT. FOR BERGK. ALTA MUSEUM IKS 2 MEDLEMMER * STIFTELSEN UTLEIEBOLIGER VELGES AV FSK 3 MEDLEMMER * FORMANNSKAPETS REPR. I KRAFTLAGETS REPRESENTANTSKAP - *FORMANNSKAPETS REPR. TIL FELLESRÅDET FOR MENIGHETENE I ALTA OG TALVIK - (Utnevnt av formannskapet). *ALTA BOLIGBYGGELAG REPRESENTANT TIL STYRET OG REPRESENTANTSKAPET - *BARNAS REPR. ETTER PBL 3-3 lovpålagt 9 REPR. 1 REPR. 2 REPR. 1 REPR. *REPRESENTANT/VARAREPR. SKOLENES SAMARBEIDSUTVALG - Pr. utvalg - 1 REPR.
OPPNEVNING AV MEDLEMMER TIL: Oppnevnes av HUHS: *KOMMUNENS REPRESENTANT I STYRET FOR FINNMARKSKOLLEKTIVET - 2 REPR. Oppnevnes av utvalget for miljø, næring, kultur og drift: *KOMMUNAL REPRESENTANT I STYRET LERRESFJORD GRENDEHUS - 1 REPR. *REPRESENTANTSKAPET I LEIRBOTN SAMFUNNSHUS A/L 5 REPR. *REPRESENTANTSKAP TALVIK SAMFUNNSHUS - 5 REPR. *REPRESENTANTSKAP LANGFJORDBOTN SAMFUNNSHUS - 2 REPR. OPPNEVNING AV MEDDOMMERE Disse må oppnevnes av kommunestyret: * LAGRETTEMEDLEMMER/MEDDOMMERE TIL HÅLOGALAND LAGMANNSRETT - 17 MENN - 17 KVINNER (34) * SKJØNNSMANNSUTVALGET - 20 PERSONER * MEDDOMMERE TIL SÆRSKILTE UTVALG 1. MEDDOMMERE TIL UTVALGET FOR HÅNDVERK - 4 PERSONER 2. MEDDOMMERE TIL UTVALGET FOR BYGNINGSVESEN - 4 PERSONER *MEDDOMMERE ALTA HERREDSRETT - 234 MENN OG 234 KVINNER... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&&