Forskningsplan del 1 2010-2013 Forsvarets FFI forskningsinstitutt
Forord 2 Forskningsplan del 1 2009-2012 FFIs forskningsplan for fireårsperioden 2010 2013 er grunnlaget for videreføringen av instituttets sentrale forskningsoppgaver for Forsvaret. Forskningen vår skal være både langsiktig og anvendt, og det overordnede målet skal være å bidra til et effektivt og relevant forsvar. Etterspørselen er fortsatt stor innen de tradisjonelle forskningsområdene; i tillegg øker behovene for støtte til kompliserte prosesser for materiellframskaffelse. Anskaffelsen av nye kampfly blir et viktig og svært utfordrende prosjekt, og samtidig vil innfasingen av to nye fartøysklasser fortsatt kreve betydelig innsats. Arbeidet med informasjonsinfrastrukturen i vårt nettverksbaserte forsvar går videre med full tyngde, og vi planlegger å øke forskningen til støtte for Kystvakten. Med utgangspunkt i en grundig gjennomgang av instituttets strategi i 2007, har vi i 2008 og 2009 gjort en betydelig innsats for å styrke grunnlaget vårt og prosessene våre innen viktige områder. Organisering og ledelse av instituttets prosjektportefølje, opplegg for kompetanseutvikling og metodikk for hvordan vi velger å bruke instituttets basismidler er temaer som er blitt utredet og områder der tiltak er satt i verk. Dette vil bidra til å nå målene vi har for effektiv drift av forskningen, kontinuerlig kompetanseheving og utvikling av gode ledere. Mange av forskerne våre har deltatt i dette arbeidet. Det har vært viktig både for et godt resultat og for å formidle innsikt og forståelse til alle ansatte. Denne forskningsplanen legger opp til å bruke det aller meste av instituttets samlede forskningskapasitet på omkring 465 forskningsårsverk per år på kjerneprosjekter som er sentrale for Forsvaret og hvor mulighetene for finansiering synes å være gode. I tillegg til disse kjerneprosjektene har Forsvaret også behov for forskning og forskningsbasert støtte innen andre områder der finansieringsmulighetene er noe mer usikre. I forskningsplanen er dette representert ved konkrete prosjektmuligheter som utgjør rundt 70 årsverk i gjennomsnitt per år. Til sammen gir dette oss et solid grunnlag for å utnytte forskningskapasiteten vår til beste for Forsvaret, selv om utviklingen i perioden skulle komme til å innebære noe større usikkerhet om Forsvarets evne til å finansiere all den forskningen det er behov for. Dette er del I av instituttets forskningsplan for perioden 2010 2013. Den er beregnet på en bred leserkrets og gir et kortfattet sammendrag av strategien vår og den planlagte forskningen. Del II utgis som en egen gradert rapport (FFI-rapport 2009/01427). Den gir en detaljert beskrivelse av de enkelte prosjektene i planen og vil bli brukt i vår interne styring av forskningen og i dialogen med hovedoppdragsgiverne. Paul Narum Administrerende direktør Norsk-kazakhstansk nedrustningskonferanse i mars 2009. Adm. direktør Paul Narum åpner konferansen Strengthening the Global Partnership for a Nuclear Weapons Free World, der FFI var vert. Fra høyre sjef for den kazakhstanske atomenergikomiteen Alexander Kim, visepresident Kanat Saudabayev, statssekretær Raymond Johansen og Eni Faleomavaega, amerikansk kongressmedlem fra Samoa.
Innhold 2 Forord 14 FINANSIERING 3 Innhold 4 UTFORDRINGER FOR FORSVARFORSKNINGEN I SMÅ LAND 4 Nasjonalstrategisk betydning 4 Økonomi og prioritering 7 Store utfordringer 7 Samarbeid 8 FFIs STRATEGI 8 Strategiske mål for FFI 8 FFI skal bidra til et effektivt og relevant forsvar 8 FFI skal bidra til teknologisk og industriell utvikling 8 FFI skal bidra til samfunnets totale sikkerhet 9 FFIs forskning skal være troverdig, nyskapende og nyttig 9 FFI skal være etisk bevisst og ansvarlig 9 FFI skal sikre effektivitet i forskningen 10 FFI skal drive målrettet forskningsformidling 10 FFI skal drifte instituttet effektivt 10 FFI skal være en krevende og attraktiv arbeidsplass 11 FFI skal drive kontinuerlig kompetanseheving 11 FFI skal utvikle gode ledere 11 Virksomhetsstyring ved FFI 12 Kompetanseutvikling 12 Lederutvikling 13 Omorganisering av prosjektportefølje og lederstruktur 14 Basisbevilgningen 16 Behovsrettede strategiske forskningsmidler 16 Oppdragsfinansiering fra Forsvaret 16 Oppdragsfinansiering utenfor Forsvaret 17 Finansiering - utfordringer 18 Forskningsplanens innhold 18 Leveransemål for FFI 18 Forsvarets effekt og relevans 18 Langtidsplanlegging 19 Framskaffelse av materiell 19 Styrkebeskyttelse 20 Teknologisk og industrielt nyskapende 20 Ultra-bredbånd radar 20 Trådløse sensornettverk 20 Syntetisk aperture-teknologi 21 Samfunnets totale sikkerhet 21 Sikkerhet i datanettverk 21 Beredskap mot kjemiske og biologiske trusler 22 Sikkerhet i kyst- og havområder 22 Troverdig, nyskapende og nyttig forskning 22 Avstandsdeteksjon av biologiske stridsmidler 23 Komplekse strømningsberegninger 23 Miljøarbeider i Forsvaret 24 Basisfinansiert forskning 26 Organisasjon og ledelse Forskningsplan del 1 2010-2013 3 FAKTABOKSER FFIs formål 10 FFIs organisasjon 10 Internasjonalt samarbeid 12 Kompetanseutvikling ved FFI 13
Utfordringer for forsvarforskningen i små land Forskningsplan del 1 2010-2013 4 Små land med begrensede ressurser velger ofte å støtte seg på samarbeid med andre land for forsvar og sikkerhet. Norge har tradisjonelt hatt et relativt bredt internasjonalt samarbeidet innen forsvarsforskning. Det omfatter store nasjoner som USA og Storbritannia, og mindre nasjoner som Nederland og Sverige. For de store nasjonene, er relasjonene til USA stabile, mens Storbritannia ser ut til å være inne i en periode der de grundig gjennomgår og revurderer sine samarbeidsrelasjoner. I de siste årene har forsvarssamarbeid mellom de nordiske landene fått økt politisk vekt, og forskning er en del av dette initiativet. Utviklingen i disse landene peker imidlertid i forskjellig retning. Mens Danmark avviklet det aller meste av sin forsvarsforskning for noen år siden, er Finland i ferd med å bygge opp. Sverige, som har vært ledende i nordisk sammenheng, har redusert og omorganisert sin forsvarsforskning i takt med nedtrappingen i forsvarsbudsjettet de senere årene. I Norge har store nedbemanninger, spesielt innen logistikkorganisasjonen, ført til økt etterspørsel etter forskning og forskningsbaserte tjenester fra Forsvarets forskningsinstitutt. Mer avansert teknologi krever også økt teknologisk kompetanse, og Forsvarets operative virksomhet ute krever at utstyret virker fra dag én. Med dette som bakgrunn er det interessant å vurdere hva som vil være de viktigste drivkreftene i utviklingen videre og hvordan det vil påvirke vår egen forsvarsforsknings vilkår og muligheter i årene framover. Nasjonalstrategisk betydning I alle de store vestlige landene er forskning en strategisk kjerneaktivitet i forsvarssektoren. Samarbeidet med andre nasjoner er selektivt og ofte styrt av hensynet til å sikre gode betingelser for nasjonal industri. Men en viktigere årsak til hemmelighold er nok forsvarsforskningens nasjonalstrategiske betydning. Forskningsbasert forståelse av framtidens sikkerhetsutfordringer og egeninnsikt i den teknologiske utvikling anses å være en avgjørende del av det nasjonalstrategiske sikkerhetsfundament. Graden av samarbeid er under sterk nasjonal styring, også når det gjelder forholdet til allierte med felles sikkerhetsinteresser. Dette ser vi for eksempel tydelige tegn på i EU, der samarbeidet om forsvarsforskning innen European Defence Agency (EDA) har hatt en vanskelig start. For mellomstore og små nasjoner vil avveiingene mellom uavhengighet og samarbeid bli annerledes. Vi ser at dette slår spesielt sterkt ut for de nye Nato-landene. De prioriterer våpen og utstyr til de operative styrkene og satser ofte på gunstige kjøp fra USA eller andre store allierte land. På denne måten håper de også å etablere gode og varige politiske relasjoner og få tilgang til nødvendig kunnskap og kompetanse. Å utvikle en egen kapasitet innen forsvarsforskning krever betydelige ressurser, og ikke minst tid, og når ikke opp i prioritet. På lang sikt kan en slik form for enveissamarbeid imidlertid få store negative konsekvenser. Kompetanseavhengighet til leverandørindustrien gjør det vanskelig å gjøre egne valg og vite at forsvaret får valuta for pengene, og det følger ikke nødvendigvis varige sikkerhetspolitiske fordeler med denne avhengigheten. Det er denne erkjennelsen som ligger til grunn for at de fleste små nasjonene som har god økonomi, hittil har satset på å opprettholde sin nasjonale forsvarsforskning og et godt fundament av relevant nasjonal kompetanse. Men som nevnt er det nå tegn som tyder på at dette gradvis kan endre seg. Det er viktig å forstå drivkreftene bak denne utviklingen, og tenke langsiktig om hvordan den vil kunne påvirke oss og hvilke tilpasningsstrategier vi kan forfølge. Økonomi og prioritering I de fleste land vi kan sammenlignes oss med, er knappe forsvarsbudsjetter i forhold til de samlede behov utgangspunktet for de endringer som skjer. Budsjettreduksjonene varierer fra land til land, men alle føler presset av økende behov knyttet til krevende internasjonale engasjement, samtidig som den nasjonale forsvarsstrukturen skal opprettholdes på et akseptabelt nivå. Forsvarsforskningen trekkes også inn i disse vanskelige prioriteringene, med det ikke urimelige utgangspunkt at den må ta sin del av innsparingene. Sluttresultatet blir imidlertid sterkt avhengig av hvor godt samarbeid forskningsmiljøene har med myndigheter og oppdragsgivere, og hvordan de bedømmer nytteverdien av forskningen. Det er trolig her vi finner mye av årsaken til forskjellen nasjonene imellom. Vektleggingen av det korte og det lange nytteperspektivet er forskjellig, men det mest utslagsgivende er nok hvordan nytteverdien kommer til uttrykk og verdsettes av oppdragsgiverne. Forsvarsforskning må i sin grunnleggende natur være anvendt forskning. Det ligger en latent fare i å gå for langt med å akademisere den. Den kunnskap og teknologi som skapes, har sin nytte bare når den kommer til anvendelse og gir et bedre forsvar.
Er forseglingen trygg? I juni 2009 deltok spesialister fra FFI i en større internasjonal øvelse hvor verifikasjon og demontering av et simulert kjernevåpen var et sentralt tema. Forskningsplan del 1 2010-2013 5
6 Forskningsplan del 1 2010-2013
Departementsråder på besøk.. Adm. direktør Paul Narum viser de to departementsrådene Erik Lund-Isaksen (FD) og Trond Fevolden (KD) en av de bakteriologiske laboratoriene ved avdeling Beskyttelse i september 2009 Derfor har Forsvarets forskningsinstitutt i alle år tilstrebet nær kontakt og praktisk vekselvirkning med alle sine oppdragsgivere. Dette er krevende, men på sikt helt avgjørende. Grunnlaget for et kreativt og stabilt samarbeid skapes i sampillet mellom brukernes behov og forskningens innsikt i de muligheter som ligger i ny teknologi og nye metoder. I et slikt samarbeidsforhold vil det alltid være en utfordring å holde den rette balansen mellom leveranser og kompetanseutvikling. I vårt forsvar er det fortsatt forståelse for at investering i kompetanse er avgjørende på sikt. Men vi må være forberedt på at presset for å få viktige forskningsresultater raskt ut til brukerne vil øke. Dette må vi møte med tiltak for å sikre rom og gode vilkår for den løpende kompetanseutviklingen, både i forskningsprosjektene og gjennom egne kompetansetiltak. Store utfordringer Selv med et solid fundament av oppdragsgivernærhet og egenkompetanse er utfordringene for forsvarsforskningen i de små landene store. Å opprettholde et balansert og moderne forsvar krever en stor bredde i kompetanse som det vil bli stadig mer krevende for små forskningsmiljøer å opprettholde. Her vil forsvarsforskningen i Norge de kommende årene stå overfor viktige veivalg og prioriteringer. En modell med to nivåer av kapasitet vil kunne vise seg hensiktsmessig. Nivå 1 er de mest sentrale forskningsområdene hvor det er avgjørende at vår forsvarsforskning har både solid kompetanse og den nødvendige kapasitet til selv å gjennomføre de viktigste forskningsprosjektene. På nivå 2 opprettholdes en grunnleggende kompetanse og innsikt i forskningsbehovene slik at Forsvaret kan være en godt kvalifisert bestiller av forskning fra andre forskningsmiljøer. Samarbeid Det nordiske initiativet for økt forsvarssamarbeid tar sikte på å løse disse utfordringene og finne gode arbeidsfordelingsmodeller, som også vil omfatte forsvarsforskningen. For Norge vil det være en del å hente fra et slikt samarbeid. Men vi må være forberedt på at det er en lang vei å gå før vi ser tellende resultater. Dessuten vil det nok forsatt være slik at hovedtyngden av vårt internasjonale samarbeid innen forsvarsforskning vil måtte gå mot miljøer i andre land som ligger i den internasjonale forskningsfronten. Grunnlaget for dette samarbeidet må være et bredt internasjonalt nettverk der vi gradvis bygger opp samarbeidsrelasjoner både gjennom sivile og militære forskningsprosjekter. Som nevnt er Norge på mange måter i dag et unntak fra den generelle utviklingen av forsvarsforskning i små vestlige land. Oppdragsmengden er stor og legger press på den tilgjengelige forskningskapasitet. Dette skyldes at Forsvaret fortsatt erkjenner sine behov for forskning og forskningsbaserte tjenester, og at forskningsmiljøene leverer relevant og god forskning. Vi som forskere må gjøre det som står i vår makt for at dette skal vare. Samtidig må vi være våkne for at trendene i andre land også kan slå inn hos oss, og opprettholde beredskap og reaksjonsevne for å møte dette i tide. Våre viktigste virkemidler ligger i et nært og konstruktivt forhold til våre oppdragsgivere, gode eksterne kontaktnettverk og nære, gjensidig nyttige samarbeidsrelasjoner med andre sterke forskningsmiljøer. Forskningsplan del 1 2010-2013 7 En slik tilnærming forutsetter at vi har oversikt over og god kontakt med de aktuelle miljøene, både nasjonalt og i land vi vil samarbeide med, for å velge riktig leverandør og sikre riktig innretting og god kvalitet på forskningen. Dette er i seg selv krevende og kan best oppnås gjennom et nært samarbeid også innen forskningsområdene på nivå 1, noe som reiser spørsmålet om en avklart og mer permanent arbeidsdeling også her. Mellom nasjoner som står hverandre nær kan dette i prinsipp være en god løsning. Men i praksis er det ofte vanskelig å få til fordi det krever politiske beslutninger som innebærer tette koblinger til næringsutvikling og nasjonal sikkerhet.
FFIs strategi Forskningsplan del 1 2010-2013 8 St.prp.nr 42 (2003-2004) fastslår at FFI skal være forsvarets sentrale forskningsinstitusjon, og at forskning og utvikling for militære formål skal prege virksomheten. Instituttets strategi må reflektere de utfordringene Forsvaret står overfor og de forskningsbehovene dette medfører. Disse utfordringene er både kortsiktig og langsiktige av natur. Forsvarets behov for utvikling på lang sikt er styrt av sikkerhetsutfordringer både i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. Den teknologiske utviklingen representerer nye muligheter både når det gjelder innholdet i Forsvarets struktur og hvordan denne strukturen utnyttes i operasjoner. De mer kortsiktige utfordringene preges av endrede behov under de militære operasjoner Norge deltar i og utfordringer knyttet til materiellinvesteringer og virksomhetsstyring. Dette innebærer at Forsvarets forskningsbehov er i konstant endring. En bærende idé for FFIs strategi blir derfor å beholde den nødvendige langsiktighet i forskningen, og samtidig bistå med parat viten og evne til å respondere hurtig på våre oppdragsgiveres behov. Strategiske mål for FFI FFIs visjon er: Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Sammen med verdiene skapende, drivende, vidsynt og ansvarlig er dette fundamentene for vår strategi. Formålet, slik dette er beskrevet i vedtektene våre, definerer FFIs rolle og utgjør rammen for instituttets virksomhet og innretning. Instituttets strategiske mål angir retning for utviklingen av våre virksomhetsområder og gir føringer for å prioritere våre forskningsressurser. De strategiske målene er også drivere for kontinuerlig utvikling av våre interne prosesser for å sikre at vi som organisasjon forvalter både menneskene, kompetansen og tilliten hos oppdragsgiverne våre best mulig. FFIs strategiske målbilde er vist i figur 1. Målene skal bidra til at FFI forblir et attraktivt forskningsinstitutt for våre ansatte og våre oppdragsgivere, samarbeidspartnere og for samfunnet for øvrig. FFI skal bidra til et effektivt og relevant forsvar Hovedtyngden av FFIs virksomhet er anvendt forskning rettet mot viktige behov i Forsvaret. Forskningsressursene våre er begrensede, og det er nødvendig å prioritere strengt. Innen de områdene som er mest sentrale for Forsvaret, skal FFI opprettholde forskning av god internasjonal standard. Vi skal ha gjennomgående aktiviteter fra langsiktige grunnlagsstudier til problemløsning, demonstratorprosjekter og bidrag til beslutninger. Innen andre områder vil forskningen vår være mer begrenset, men tilstrekkelig til å dekke Forsvarets behov gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid og kjøp av forskning. I tillegg er FFI en sentral rådgiver for forsvaret. Rådgiverrollen innebærer rett og plikt til å gi råd om hvordan Forsvaret best kan innrette sin struktur og virksomhet både på kort og lang sikt. Dette krever kunnskap om utviklingstrender innen sikkerhetspolitikk, ressurstilgang og teknologi. Sist, men ikke minst krever det godt kjennskap til Forsvarets utfordringer og forståelse for våre oppdragsgiveres behov. FFI skal bidra til teknologisk og industriell utvikling FFI vil fortsette å bidra til utviklingen av industrielt levedyktige produkter for forsvarsmarkedet. Dette skal skje gjennom målrettet og langsiktig samarbeid med industrien og Forsvaret for å dekke framtidige materiellbehov. I tillegg vil FFI bidra til å fremme norsk forsvars- og sikkerhetsindustris kompetanse og konkurranseevne. Dette er et sentralt industripolitisk virkemiddel. Det er viktig å bevare den komplementære kompetansen som samlet sett finnes i disse miljøene for å utnytte de muligheter teknologien gir til å utvikle et effektivt og relevant forsvar. FFI skal bidra til samfunnets totale sikkerhet Nye sikkerhetsutfordringer knyttet til endringer i samfunnsstrukturer, terrorisme og konsekvenser av klimaendringer påvirker samfunnet som helhet. Norge må evne å håndtere både velkjente og nye sikkerhetsutfordringer, og tilsiktede så vel som utilsiktede utfordringer mot vår sikkerhet. Økt sivilt-militært forskningssamarbeid er nødvendig innenfor dette området. FFI vil utnytte sin tverrfaglige kompetanse i kombinasjon med lang analyseerfaring fra komplekse problemstil-
linger. Dette vil bidra til at det gis koordinerte råd til den sivile og militære ledelsen om den teknologiske utviklingens konsekvenser for samfunnssikkerhet og beredskap. FFIs forskning skal være troverdig, nyskapende og nyttig FFI er et institutt for anvendt forskning, og dette stiller krav til at forskningsresultatene skal være direkte nyttige for oppdragsgiverne våre. Gode samarbeidsrelasjoner og forståelse for brukernes behov, i kombinasjon med målrettet og implementeringsorientert forskningsformidling, skal bidra til at vi oppnår dette. Den raske teknologiske utviklingen og stadige endringer i det globale trusselbildet krever at også forsvarsforskningen bidrar med innovative og nyskapende løsninger. Vi har et svært godt utgangspunkt for å være nyskapende i forskningen vår gjennom en bred tverrfaglig kompetansebase, en stor andel brukerdrevet virksomhet og nær og konstruktiv dialog med våre oppdragsgivere, både i Forsvaret og industrien. Langsiktig og bevisst satsing for å styrke våre innovasjonsprosesser skal bidra til at vi også i framtiden sikrer bredt tilfang av nye forskningstemaer og skaper muligheter for å ta fram viktige teknologiske nyvinninger for forsvarsmarkedet. Figur 1. Strategiske mål. FFIs strategi er utviklet innenfor rammen av instituttets formål. De strategiske målene hviler på FFIs verdier og skal bidra til at vi når visjonen. FFIs troverdighet skal sikres gjennom høye kvalitetskrav og etisk bevissthet i alt vi gjør. Sentrale virkemidler er utstrakt internasjonalt forskningssamarbeid, interne rutiner for kvalitetssikring og vekt på publisering i anerkjente tidsskrifter. FFI skal være etisk bevisst og ansvarlig Vi skal drive forskningen vår i samsvar med forskningsetiske krav og prinsipper. Dette er grunnleggende for at FFIs forskning skal framstå med troverdighet og integritet. Noe av vår forskning er av sikkerhetsårsaker underlagt begrenset innsyn. Dette krever gode interne rutiner og insentiver for å sikre kvalitet og objektivitet også for denne delen av forskningen. Som strategisk rådgiver for Forsvarets øverste ledelse har vi ulike roller i ulike sammenhenger. Vi arbeider integrert med norsk industri og Forsvarets avdelinger om å utvikle forsvarsmateriell. Samtidig kan vi være en rådgiver ved valg av materiell og leverandører til forsvarets avdelinger. Dette krever høy etisk bevissthet om hvordan disse rollene håndteres. Objektiviteten vår skal vi sikre gjennom god kommunikasjon og åpenhet om våre roller, sammen med proaktiv risikohåndtering av mulige etiske utfordringer knyttet til oppdragene vi påtar oss. FFI skal sikre effektivitet i forskningen Med stor etterspørsel etter våre tjenester og begrensede forskningsressurser må FFI prioritere de riktige forskningsoppgavene og utnytte ressursene godt for å skape synergi i egen organisasjon. Effektiv organisering og god ledelse, sammen med Forskningsplan del 1 2010-2013 9
10 Forskningsplan del 1 2009-2012 FFIs formål Kgl. resolusjon av 1994 slår fast at FFI har som formål å drive forskning og utvikling for Forsvarets behov. FFI skal være Forsvarets politiske og militære ledelses rådgiver i faglige spørsmål, holde seg underrettet om trekk ved den vitenskapelige og militærtekniske utvikling som kan påvirke forutsetningene for sikkerhetspolitikken eller forsvarsplanleggingen, og ta nødvendige initiativ til at slik innsikt blir meddelt Forsvarets ledelse. FFIs organisasjon Virksomheten foregår i fem forskningsavdelinger, se organisasjonskart bakerst i Forskningsplanen. Sentralt har Planenheten ansvaret for virksomhetsstyring og organisasjonsutvikling, langsiktig forskningsplanlegging og strategisk HR. Staben skal støtte styringen av FFI gjennom effektive drifts- og støttefunksjoner. Instituttets ledergruppe består av administrerende direktør, stabssjef, plansjef og avdelingssjefene. Forskningen er organisert i prosjektprogrammer bestående av enkeltprosjekter under felles ledelse av en prosjektleder. Dette bidrar til effektiv utnyttelse av ressurser, synergi mellom enkeltprosjekter og rask respons på nye forskningsbehov. En godt forankret og helhetlig strategi for instituttet og gode prosesser for utviklingen av instituttets virksomhetsområder skal sikre at FFI forblir en effektiv og dynamisk forskningsinstitusjon med tett og målrettet samarbeid med våre oppdragsgivere. fleksibel disponering av den tverrfaglige kompetansen i organisasjonen, vil gi viktige bidrag til dette. Effektiv forskning av høy kvalitet krever også evne til å utnytte eksisterende viten. Godt samarbeid med andre forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt, samt kjøp og utveksling av eksisterende forskningsresultater, er ett av flere viktige virkemidler. FFI skal drive målrettet forskningsformidling Forskningsresultater av allmenn interesse og som ikke er begrenset av sikkerhetsårsaker, skal være tilgjengelig både for beslutningstakere i samfunnet og for opinionen. Vi vil sikre at forskningen vår har sin naturlige plass i samfunnsdebatten. Det er derfor et mål at FFIs forskere skal publisere forskningen og kunnskapen sin både nasjonalt og internasjonalt, og utnytte alle relevante tilgjengelige kanaler. Innen anvendt forskning vil brukernes forutsetninger for å motta forskningsresultater variere. FFI har som mål ikke bare å formidle forskningsresultatene, men også å sikre at de blir tatt i bruk og kommer til nytte. Virkemidler her spenner fra å formidle komplekse forskningsresultater på en forståelig måte for ikkeeksperter, til å bidra til at teknisk utstyr tas i bruk på riktig måte i felt. FFI skal drifte instituttet effektivt I norsk sammenheng er FFI en stor kunnskapsbedrift i tillegg til å være et statlig forvaltningsorgan. Ansvarlig drift og god økonomistyring av både prosjektene og instituttet totalt skal bidra til effektiv forvaltning av våre samlede ressurser. Dette sikrer at samfunnets midler benyttes optimalt for å utvikle et relevant og effektivt forsvar. Støttefunksjonene utgjør grunnmuren i instituttets virksomhet, og bidrar til at de totale ressursene blir brukt hensiktsmessig og konstruktivt for å støtte instituttets forskningskapasitet best mulig. Kosteffektiv drift sikres gjennom kontinuerlig intern effektivisering FFI skal være en krevende og attraktiv arbeidsplass Menneskene ved FFI er vår viktigste strategiske ressurs. Forskning har vist at et motiverende og inspirerende arbeidsmiljø er av stor betydning for resultatene i en organisasjon. Spennende og utfordrende arbeidsoppgaver med gode lærings- og utviklingsmuligheter skal være vårt største konkurransefortrinn i kampen om ettertraktet kompetanse.
Strategi - drive forskning og utvikling for Forsvarets behov - vurdere konsekvensene av den teknologiske utvikling FFI gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar skapende drivende vidsynt ansvarlig - gi forskningsbaserte bidrag til forsvarsplanleggingen - være strategisk rådgiver innen forsvar og sikkerhet Delmål Prioritering Strategiske initiativ Justering esultatindikatorer Planlegging Forskningsplanlegging essursallokering Prosjekter Forskningsplan Strategisk handlingsplan Gjennomføring Drift Strategiske innsatsgrupper esultatmåling esultatmåling Oppfølging Figur 2. Virksomhetsstyringen ved FFI knytter sammen strategi, planlegging og gjennomføring på en helhetlig måte. Slik skal vi sikre målrettet utvikling av instituttets virksomhet. Forskningsplan del 1 2009-2012 11 FFI skal drive kontinuerlig kompetanseheving Personlig og faglig utvikling gjennom krevende oppgaver og gode muligheter for videreutdanning er viktige mål for FFI. Kontinuerlig kompetanseutvikling er avgjørende for å møte Forsvarets framtidige behov for militærteknologisk kompetanse, og for vår integritet som forskningsinstitutt. FFI skal utvikle gode ledere FFI vil aktivt arbeide for å rekruttere, velge ut og utvikle ledere, målrettet og i et langsiktig perspektiv. Nøkkelen til å levere gode og nyttige forskningsresultater er ansatte som trives og inspireres av utfordrende arbeidsoppgaver, støttende lederskap og et stimulerende arbeidsmiljø. Dette krever ledere som er i stand til å se og utnytte potensialet hos den enkelte medarbeider, og som forstår dynamikken i et godt team. Gjennom konkrete aktiviteter skal vi arbeide for at instituttet på alle nivåer har ledere som er preget av faglig ansvarlighet, mellommenneskelig forståelse og drivende engasjement. Virksomhetsstyring ved FFI Instituttets strategi skal være styrende for å prioritere mellom ulike forskningsoppdrag, hvordan vi bruker ressursene våre og hva vi er opptatt av på FFI. Dette er illustrert i vår styringsmodell i figur 2. Årlig skal vi foreta en strategisk prioritering som gir føringer for hvilke forskningsprosjekter vi starter opp. Prioriteringen av forskningstemaer og prosjekter skjer med utgangspunkt i Forsvarets behov og instituttets kapasitet og kompetanse. På dette grunnlaget gjennomfører vi en årlig intern planprosess som resulterer i en felles forskningsplan for instituttet med et perspektiv på fire år. Tilsvarende vil en årlig evaluering av måloppnåelse knyttet til våre strategiske mål danne grunnlaget for en intern handlingsplan for kontinuerlig å utvikle FFI som organisasjon. I 2008 ble strategiske innsatsgrupper etablert for å kartlegge gap mellom nåsituasjonen og instituttets ambisjoner innen seks
12 Forskningsplan del 1 2009-2012 Internasjonalt samarbeid Norge har begrensede ressurser til nasjonal forsvarsforskning. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid i et langsiktig perspektiv er derfor sentrale forutsetninger for at vi skal kunne ha et effektivt og relevant forsvar. Den sivile forskningen er i stor grad internasjonalisert gjennom formalisert samarbeid, arbeidsdeling og konkurranse. Innen anvendt militær forskning er rommet for samhandling vesentlig mer begrenset. Mye av forskningen skjer i nasjonale programmer eller lukkede, flernasjonale samarbeidsordninger. For å komme med her, må vi kunne bidra med innsats og kompetanse som samarbeidspartnerne oppfatter som verdifull. Instituttet viderefører derfor en bred satsing på internasjonalt forskningssamarbeid innen rammen av Nato, EU, det trilaterale samarbeidet Storbritannia-Nederland-Norge og utvalgte bilaterale samarbeidsavtaler. Hovedtyngden av vårt internasjonale samarbeid skjer innen NATO Research and Technology Organisation (RTO). Vi vil fortsatt legge vekt på bilateralt samarbeid med forskningsinstitusjoner i USA, Sverige og Finland. Forsknings- og utviklingssamarbeid innen EUs European Defence Agency er viktig både for FFI og norsk industri. I tillegg satser vi på å øke vår deltakelse i EUs fellesfinansierte sivile forskning innen Det sjuende rammeprogram, med vekt på sikkerhetsforskning. Internasjonalt samarbeid og tilgang til nyskapende forskningsresultater er en viktig kvalitetssikring og bidrar til å skjerpe våre standarder og krav til kvalitet. ulike områder. Dette resulterte i konkrete handlingsplaner på flere områder, og vi arbeider nå med å gjennomføre disse. Tre av de interne satsingsområdene omtaler vi her. Kompetanseutvikling Kompetanse er en strategisk viktig ressurs for de fleste organisasjoner i dag, og for et forskningsmiljø står kompetanseutvikling, -styring og -forvaltning som helt sentrale prosesser. FFI har alltid investert omfattende i kompetanseutvikling for sine ansatte, både gjennom faglig utfordrende arbeidsoppgaver, gode muligheter for kurs og videreutdanning og gjennom satsing på kunnskapsdeling, interne faglige nettverksaktiviteter og studieopphold ved ledene utenlandske institusjoner. I 2004 ble dette formalisert gjennom en egen kompetansedimensjon bestående av ti kompetanseområder ledet av en forskningssjef. Aktivitetene innen denne organisasjonen skulle dekke hele den tverrfaglige bredden av kompetanse på FFI. Målet var å etablere faglige fora på tvers av prosjekter og avdelinger for å stimulere til kompetanseoppbygging, kunnskapsdeling og samarbeid mellom fagområder med mulighet for forskningssynergi. I 2008 var tiden moden for en revisjon av denne kompetanseorganisasjonen. En grundig gjennomgang avdekket for stor variasjon i innretning, ambisjoner og aktivitetsnivå, og tiltak ble iverksatt for å revitalisere kompetanseorganisasjonen i tråd med ambisjonene i vår strategi. Antall kompetanseområder ble økt til femten og de kompetanseansvarlige fikk støtte av tretti faglige aktivitetsledere som skal planlegge og følge opp et bredt spekter av kompetanseaktiviteter i samarbeid med prosjektlederne. Tilbudet spenner fra seminarer med egne og eksterne foredragsholdere, til felles kurstilbud, intern kompetanseoverføring, kollokviegrupper og diskusjonsfora. Lederutvikling Fagkompetanse har alltid vært et viktig fundament for FFI, og våre ledere er rekruttert ut fra en soldig faglig plattform i tillegg til sine evner til å skape gode forskningsresultater. Ledelse som fag, og da spesielt ledelse av mennesker, har i mindre grad preget satsingen på kompetanseutvikling fram til i dag. En kartlegging av medarbeidertilfredshet og ansattes syn på potensielle forbedringsområder for FFI, banet vei for erkjennelsen av et behov for å styrke også denne typen kompetanse.
Ledere på alle nivåer forvalter menneskelige ressurser og er avhengig av kunnskap om hvordan de kan motivere og utnytte sine medarbeideres kompetanse best mulig både for den enkelte og for fellesskapet. Det krever kunnskap også utover det rent forskningsfaglige og administrative. En helhetlig og langsiktig handlingsplan for lederutvikling er derfor i ferd med å bli iverksatt. Dette innebærer blant annet anskaffelse og utvikling av et obligatorisk lederutviklingsprogram for ledere på alle nivåer. I kompetanseorganisasjonen vår anerkjenner vi også ledelse som eget kompetanseområde med aktiviteter som gir faglig påfyll og praktisk trening knyttet til lederrollen. Vi tror at økt kompetanse og trening i personallederollen vil gi resultater i form av mer effektiv forskning og forskningsresultater med enda høyere kvalitet og nytteverdi for oppdragsgiverene våre. Omorganisering av prosjektportefølje og lederstruktur En utredning i 2008 om effektiv organisering og ledelse viste at det også var nødvendig å foreta noen strukturelle endringer for å støtte den ønskede endringen i lederkulturen. Hensikten med denne omstillingsprosessen var todelt: 1. Øke evnen til å skape synergieffekter mellom prosjekter, fagmiljøer og avdelinger for å øke både effektivitet og kvalitet i forskningen vår 2. Utvikle en lederkultur ved FFI som er tilpasset framtidens forventninger fra oppdragsgivere, samarbeidspartnere og ansatte Hele prosjektporteføljen er derfor restrukturert i 2009. Enkeltprosjekter med felles tematikk knyttes organisatorisk sammen under en felles prosjektleder. Prosjektleder har det overordnede ansvaret for faglig helhet og innretning i prosjektene, koordinering mellom prosjekter, personalansvar, økonomiansvar og leveranseansvar overfor oppdragsgivere. Prosjektleder inngår også i avdelingens ledergruppe sammen med forskningssjefer og avdelingssjef. I denne omstillingen er organisatoriske og kulturelle utfordringene sett i nær sammenheng for å sikre at alle tiltakene støtter ambisjonene i strategien. Arbeidet med å avklare roller og utvikle gode prosesser fortsetter i 2010. Kompetanseutvikling ved FFI Fagkompetansen ved instituttet blir primært utviklet ved arbeid i forskningsprosjektene. I tillegg er det behov for tiltak på instituttnivå for å styrke den langsiktige utvikling av vår kompetansebase. Dette skjer i en egen kompetanseorganisasjon inndelt i 14 kompetanseområder. Her gis det rom for kunnskapsdeling og faglige utvikling utover det som på kort sikt kreves for det løpende arbeid i prosjektene. Tverrfaglighet: FFI arbeider med et bredt spekter av komplekse forskningstemaer. Dette krever tverrfaglighet. Mange av prosjektene våre krever evne til å sammenstille dybdekunnskap fra flere fagområder for å forstå komplekse systemer. Dette er blant annet viktig for vår strategiske rådgivningsrolle. Derfor er forskere med evne til å arbeide tverrfaglig svært viktige. Åpenhet og dynamikk er avgjørende for å styrke tverrfagligheten. Viktige virkemidler er et velfungerende FFI-internt jobbmarked, interne kurs for å øke forståelsen for helheten i forskningsvirksomheten og muligheter for å gjøre en forskerkarriere både ved å gå i dybden og i bredden faglig og tematisk. Lederkompetanse er avgjørende for å utvikle og utnytte vår forskningsressurser. Flere tiltak vil bli gjennomført for å styrke både kompetanse og trygghet i lederrollen. Et obligatorisk kurs for lederutvikling vil rette oppmerksomhet på lederen som motivator, støttespiller og tilrettelegger og gi trening i rollen som personalleder. For å styrke det faglige fundament etablerer vi en egen kompetansegruppe for ledelse. Forskningsplan del 1 2009-2012 13
Finansiering Forskningsplan del 1 2010-2013 14 Forskning ved FFI har følgende tre hovedkilder for finansiering; basisbevilgning fra FD direkte til FFI for langsiktig innrettet forskning strategiske FoU-midler fra FD for behovsrettet strategisk forskning oppdragsfinansiering fra oppdragsgivere (FD, Forsvaret og andre) direkte til aktiviteter ved FFI For 2009 var fordelingen mellom de tre finansieringskategoriene henholdsvis 21.8 prosent, 20.9 prosent og 57.3 prosent. Mengden av oppdragsfinansiert aktivitet har vært økende de siste fem årene. Dette har ført til at andelen av basisfinansierte og strategisk FoU-finansierte oppdrag er betydelig redusert. En begrenset, men vedvarende nedgang i kjøpekraften av disse to finansieringskildene bidrar i samme retning. Denne finansieringsmodellen har i hovedsak vært uendret siden FD opprettet egne strategiske FoU-midler i 2003. En viktig utvikling har skjedd de siste årene gjennom etableringen av Programområder i FD med ansvar for materiellframskaffelser. Programområdene disponerer egne forprosjekteringsmidler for å legge et best mulig grunnlag for selve anskaffelsen. I 2009 utgjorde forprosjekteringsmidler 21 prosent av instituttets omsetning. Tilsvarende tall for 2008 var 17 prosent. I plansammenheng antar vi at tilgangen på forprosjekteringsmidler ikke vil øke ut over 2009-nivået. Et viktig trekk i bildet er et økende press mot de strategiske FoUmidlene på grunn av at mange av de enheter i Forsvaret som har behov for forskningsbasert støtte, ikke har egne midler avsatt til forskning. I tillegg er også instituttets basismidler under press. På grunn av politiske prioriteringer og manglende kompensasjon for kostnadsøkning har kjøpekraften målt i forskningsårsverk blitt redusert med nærmere 30 prosent siden 2000. Det er svært viktig for Forsvaret at reduksjonen i midler til langsiktig innrettet forskning ikke fortsetter. På sikt vil dette svekke FFIs kompetanse og evnen til å levere forskning som bidrar til et effektiv og relevant forsvar. Det alt vesentlige av oppdragsfinansieringen er knyttet til militære prosjekter. Dette er for det meste anvendelsesorienterte prosjekter som sikrer instituttet god forståelse av og inngrep med de løpende prosesser i Forsvaret. Oppdragsfinansieringen inneholder også forvaltningsoppdrag for FD, FDs tilskudd til driften av forskningsfartøyet H. U. Sverdrup II og midler fra oppdragsgivere utenfor Forsvaret. Omfanget av sivile oppdrag forventes også i denne planperioden å ligge godt under 10 prosent. Basisbevilgningen Vi legger til grunn at basisbevilgningen i 2010 vil bli 156.2 millioner kroner og at de påfølgende årlige bevilgningene i hovedsak følger kostnadsutviklingen. De generelle retningslinjene for bruk at denne bevilgningen gir et todelt formål. Den skal brukes til å framskaffe ny erkjennelse og kunnskap og gjøre det mulig for instituttet å fylle rollen sin som Forsvarets sentrale forskningsinstitusjon. For den interne prioritering og oppfølging av basismiddelbruken, har instituttet konkretisert dette nærmere i fem kriterier. Basismidlene skal brukes for å bygge opp, opprettholde og videreutvikle viktig kompetanse utvikle og teste nye ideer, konsepter og metoder være direkte rettet mot FFIs selvstendige rådgiverrolle fremme eksternt samarbeid, både nasjonal og internasjonalt ha et høyt ambisjonsnivå innen områder med stort et framtidig potensial. Størstedelen av basismidlene brukes på prosjekter innen 12 nærmere definerte strategiske forskningsprogrammer. I de fleste av disse prosjektene er basismidlene en mindre del av den samlede finansieringen og benyttes for å sikre den nødvendige langsiktige innretting, høy faglig kvalitet og rom for kompetanseutvikling i prosjektene. Resten av basismidlene brukes til å gjennomføre såkalte grunnlagsstudier, der kunnskaps- og teknologiområder med potensielt stor betydning på lang sikt er prioritert. Forskningen er innrettet mot Forsvarets langsiktige behov og skal ikke styres av kortsiktige prioriteringer. Prøvetaking. Forskerne Ove Dullum, Kjetil Sager Longva og Arnljot Strømseng måler vannforurensningen etter å ha testet destruksjon av klasevåpen i september 2008. Planene om å benytte Forsvarets eget avhedingsanlegg ble endret som følge av FFIs anbefalinger.
Forskningsplan del 1 2010-2013 15
Forskningsplan del 1 2010-2013 16 Forsvarets forskningspolitiske råd (FFR) har som en av sine viktige oppgaver å gi råd til FD om hovedretningslinjene for FFIs forskning, med spesiell vekt på basismidlenes størrelse og hvordan de brukes. Instituttet er for tiden, i samarbeid med FD, engasjert i en prosess med FFR for å sette søkelys på konsekvensene av den reduksjonen i basismidlenes kjøpekraft som har foregått over lengre tid. Målet er å stoppe og reversere denne utviklingen, slik at basismidlene også i framtiden kan fylle sin sentrale rolle i finansieringen av instituttets virksomhet. Behovsrettede strategiske forskningsmidler Denne planen forutsetter en årlig finansiering i denne kategorien på 150 millioner kroner i 2010, videreført gjennom perioden med kompensasjon for en kostnadsvekst på 1.5 prosent per år. Dette et relativt stabilt og forutsigbart finansieringsbidrag som disponeres av FD og skal dekke Forsvarets forskningsbehov i et midlere tidsperspektiv, typisk 4 8 år. En viktig del av denne forskningen skal bidra til å utvikle og teste nye konsepter og kapabiliteter og legge grunnlaget for det konkrete arbeid med framskaffelsesprosjekter. Dette har vist seg å være svært viktig for riktig innretting og effektiv gjennomføring, spesielt av de store og komplekse prosjektene. De behovsrettede strategiske forskningsmidlene brukes også til å delfinansiere forskningen innen noen sentrale strategiske aktivitetsområder, så som analyser til støtte for Forsvarets langsiktige planlegging og beredskap mot masseødeleggelsesvåpen. Det har som nevnt vist seg at rammen for de behovsrettede strategiske forskningsmidlene er begrenset sett i forhold til behovene for slik forskning i Forsvaret. Dette har sammenheng med en økende erkjennelse i hele organisasjonen av hvor viktig det er å bygge bro mellom de langsiktige strukturplanene og gjennomføringen av de enkelte kapabilitetsprosjekter. En del forskningsprosjekter i denne kategorien har tidligere blitt helt eller delvis finansiert av forsvarsgrenene med driftsmidler. I lys av at presset på driftsmidlene i Forsvaret er sterkt økende, vil det være viktig å vurdere om ikke de sentrale midlene kan økes ut over det nivået som ligger til grunn for denne planen. Oppdragsfinansiering fra Forsvaret Forskningsplanen legger opp til at om lag halvparten av instituttets aktivitet i perioden 2010 2013 betales ved ulike typer direkte oppdragsfinansiering fra Forsvaret. Denne finansieringen er svært viktig for å opprettholde nære relasjoner med viktige aktører i Forsvaret og gjensidig forståelse av utfordringene og behovet for forskningsbasert støtte. Ordningen med forprosjekteringsmidler gjennom FDs programområder for materiellframskaffelse har funnet en hensiktsmessig form. Dette har som nevnt bidratt til mer stabile og forutsigbare rammer også for en del av FFIs prosjekter. På tilsvarende måte bidrar vi aktivt til Forsvarets konseptutvikling og eksperimentering (CD&E) og har funnet et hensiktsmessig nivå for våre aktiviteter innen dette området. Instituttet vil fortsatt ha en løpende dialog med aktuelle oppdragsgivere om finansieringsomfang og prioritering av forskningen. Vi må imidlertid være forberedt på at store behov og knapphet på forskningsmidler de kommende årene vil kunne resultere i en betydelig økt usikkerhet. Dette vil medføre spesielle utfordringer både for våre oppdragsgivere og når det gjelder å utnytte instituttets forskningskapasitet best mulig. Vi drøfter dette nærmere i siste del av dette kapitlet. Om lag 16 prosent av den oppdragsfinansierte aktiviteten for Forsvaret forventes å være mindre oppdrag på under ett forskningsårsverk. Slike oppdrag dekker behov som dukker opp på kort varsel, ofte innen områder der instituttet allerede har større prosjekter gående. Vi vil fortsatt gi slike oppdrag høy prioritet, fordi de gir stor nytteverdi for oppdragsgiverne med en begrenset innsats, samtidig som det setter instituttets responsivitet og leveringsevne på prøve. Dette bidrar til å styrke samarbeidet med oppdragsgiverne. Oppdragsfinansiering utenfor Forsvaret Planen legger opp til at FFI også i årene framover skal ha en del forskning for sivile myndigheter og nasjonal industri. Dette er avgjørende for at instituttet skal kunne nå sine strategiske mål om å bidra til teknologisk og industriell utvikling og til samfunnets totale sikkerhet. Oppgavene skal velges slik at denne forskningen utnytter og videreutvikler kompetanse som også er viktig i forsvarsforskningen. Omfanget av den sivile forskningen varierer en del fra år til år. På grunn av stor pågang fra Forsvaret de senere årene har den lig-
get noe under 10 prosent av omsetningen. Med en viss usikkerhet om finansieringsmulighetene for forsvarsforskning de nærmeste årene, er det nødvendig å forberede en mulig økt satsing på sivilt finansiert forskning. En viktig del av denne satsingen vil rette seg mot problemstillinger innen samfunnssikkerhet. Her legges det opp til flere prosjekter med en kombinasjon av sivil og militær finansiering. Instituttet har de siste tre årene økt satsingen på sivil EU-finansiert forskning. Også her legger vi hovedvekten på sikkerhetsrelatert forskning. I første omgang er denne satsingen motivert av behovet for å styrke vårt internasjonale samarbeidsnettverk og høste erfaringer fra krevende flernasjonalt forskningssamarbeid. På sikt kan finansiering fra EUs rammeprogrammer gi et tellende bidrag til en robust finansieringsmodell for instituttet. Finansiering - utfordringer Forsvarets behov for forskningsbasert støtte til den langsiktige planleggingen, til å framskaffe nytt materiell og til å gjennomføre operasjoner vil være høyt også i årene framover. I dag er finansieringsgrunnlaget for FFIs forskning godt, med god forutsigbarhet og akseptabel langsiktig. Men det er ingen garanti for at dette vil vare ved. Med mange krevende oppgaver og knappe ressurser vil presset på Forsvarets økonomi kunne øke og midlene til forskning blir knappere. Vi må være årvåkne for slike endringer og ha god beredskap for å gjøre tilpasninger i tide. Endringene kan slå ut i form av redusert totalvolum av forsvarsforskningen, begrenset evne til å finansiere store prosjekter og redusert finansiering av den langsiktige forskningen. oppdrag i forbindelse med materiellframskaffelse. Sett under ett er risikoen for betydelige reduksjoner i den samlede finansieringen ikke svært stor. Den vil kunne håndteres gjennom å aktivt markedsføre prosjektmuligheter både overfor Forsvaret og sivile oppdragsgivere. En styrke ved finansieringen av forsvarsforskning i Norge har vært muligheten til å gjennomføre prosjekter av en viss størrelse som går over flere år. Dette gir mulighet til å løse store, krevende forskningsoppgaver på en effektiv måte og rom for kompetanseutvikling i prosjektene. Det gir også relativt lave markedsføringskostnader og mer forskning for de bevilgede midler. Store prosjekter vil ofte måtte finansieres av flere oppdragsgivere og fra flere finansieringskilder. De siste par årene har det vist seg stadig mer krevende å få på plass den samlede finansiering av slike prosjekter. Prosjektenes innretting må tilpasses mål som ofte ikke er sammenfallende, og fordelingen av finansieringsbidrag må avklares. Dette kan føre til at prosjekter må deles opp. En annen faktor som kan virke i samme retning, er en mulig usikkerhet i tildeling av forprosjekteringsmidler til prosjekter som går over flere år. Gjennom vår løpende kontakt med oppdragsgiverne vil vi være særlig oppmerksomme på disse problemstillingene og drøfte nødvendige tiltak i tide. Forskningsplan del 1 2010-2013 17 Etterspørselen etter instituttets forskning har holdt seg stabilt høy i flere år. I fireårsperioden denne planen dekker, vil tilgangen på forskningsmidler kunne bli redusert. Basismidlene og FDs strategiske forskningsmidler har vist en jevn nedgang i kjøpekraft gjennom flere år. Det er positivt at det nå gjøres forsøk på å snu denne trenden, likevel må vi være forberedt på at den kan vare ved. En stor utfordring ligger i at Forsvarets enheter ikke har avsatt egne midler til forskning. De må derfor konkurrere om svært knappe sentrale midler eller forsøke å finne midler innenfor eget driftsbudsjett. Når Forsvaret nå øker sine investeringer i materiell, samtidig som driftskostnadene i internasjonale operasjoner er høye, vil finansieringsmulighetene kunne bli betydelig redusert. En mulig motvekt ligger i at instituttet kan få flere
Figur 3. Forskningsplanens samlede kapasitetspådrag i 2010-13. 100 % kapsitet er satt til 465 forskningsårsverk per år. Kapasitet forskningsårsverk 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Prosjektmuligheter Kjerneprosjekter og forventede oppdrag Godkjente prosjekter og oppdrag 0 % 2010 2011 2012 2013 År Forskningsplanens innhold Forskningsplan del 1 2010-2013 18 Instituttets forskningskapasitet er satt til 465 årsverk per år. Forskningsplanen tar utgangspunkt i 112 godkjente prosjekter ved starten av planperioden, som samlet for hele perioden binder ca 28 prosent av instituttets kapasitet. Resten er planlagt benyttet på to kategorier av prosjekter; kjerneprosjekter og prosjektmuligheter. Det er 122 kjerneprosjektene som dekker de mest sentrale forskningsbehovene og anses å ha en relativt høy sannsynlighet for å bli realisert. I tillegg er det 40 prosjektmuligheter som også er viktige, men har en noe mer usikker finansiering. Denne inndelingen gjør forskningsplanen til et fleksibelt instrument for samhandling med oppdragsgiverne og for intern styring. Kjerneprosjektene er et stabilt element i instituttets forskningsportefølje og bidrar til kontinuitet og god styring av instituttets kompetanse. Prosjektmulighetene er instituttets tilbud på relevant og nyttig forskning til våre forskjellige brukergrupper. De dekker et relativt bredt spekter med mulighet for prioriteringer og valg. I Forskningsplanen del II, FFI-rapport 2009/01427 er hvert prosjekt kort beskrevet med hensyn til innhold, bemanning og finansiering. Kapasitetsutnytting fordelt på godkjente prosjekter, kjerneprosjekter og prosjektmuligheter over planperioden er vist i figur 3. Forventede mindre oppdrag tilsvarende 41 årsverk per år er inkludert i kjerneprosjektene. Forskningen ved FFI er for oversiktsformål inndelt i fem anvendelsesrelaterte satsingsområder; Transformasjon og CD&E, Terrorisme og Samfunnssikkerhet, Innføring av NbF, Militære operasjoner og Forsvar og sikkerhet i nordområdene. Figur 4 viser planlagt fordeling av kapasitet mellom satsingsområdene, mens figur 5 viser en oversikt over de viktigste forskningstemaene under hvert satsingsområde. Leveransemål for FFI Satsingsområdene nevnt ovenfor gir et makrobilde av instituttets forskning, men er lite egnet for konkret planlegging og rapportering av forskningsinnsatsen. For dette formålet er det hensiktsmessig å knytte den planlagte forskningen til de fire strategiske leveransemålene som skal være styrende for innretting av forskningen, nemlig å bidra til et effektivt og troverdig forsvar, til teknologisk og industriell utvikling og til samfunnets totale sikkerhet, samt å levere troverdig, nyskapende og nyttig forskning. Vi vil derfor i det følgende beskrive hvordan den planlagte forskning de kommende fire årene skal bidra til hvert av disse fire strategiske forskningsmålene. I tillegg til en kort sammenfattende beskrivelse for hvert leveransemål, vil forskningen bli illustrert med en omtale av utvalgte prosjekter. Forsvarets effekt og relevans. Tre hovedfaktorer bidrar til at Forsvaret kan beholde sin relevans for norsk sikkerhet og gi mest mulig effektive bidrag til denne sikkerheten for de midler som myndighetene bevilger. For det første må den kontinuerlige utviklingen av styrkestrukturen bygge på scenarier og styrkemål som gir en god balanse mellom langsiktighet og mer kortsiktige behov. For det andre må Forsvaret kunne anskaffe og ta i operativ bruk plattformer, våpen og utstyr som dekker alle operative funksjoner på en mest mulig kosteffektiv måte. For det tredje må Forsvaret ha godt kvalifisert og motivert personell i alle viktige funksjoner. For å kunne rekruttere, utdanne og beholde dyktige og motiverte soldater og offiserer, er en rimelig grad av sikkerhet under operasjoner en viktig faktor. Gjennom sin forskning bidrar FFI innen alle disse områdene. Vi er tungt involvert i Forsvarets langtidsplanlegging, vi gir viktige bidrag til operativ testing, evaluering og innfasing av nye plattformer og systemer, og vi bidrar til økt sikkerhet for våre styrker gjennom trusselvurderinger og utvikling av taktikk, prosedyrer og utstyr for sikring i forskjellige operative sammenhenger. Langtidsplanlegging FFI har i flere tiår støttet langtidsplanleggingen i Forsvaret. Gjennom å utvikle og detaljere scenarier, beskrive forsvarsstrukturer og analysere strukturenes evne til å løse utfordringene tilknyttet hvert scenario, har FFI kunnet bidra med grunnlagsmateriale som FD har benyttet for å beslutte hvordan Forsvarets framtidige struktur bør være. FFI har også opparbeidet solid kompetanse til å drive kostnadsberegning av forskjellige alternative forsvarsstrukturer både for investeringer og drift i et langsiktig perspektiv. Dette er også en sentral del av beslutningsgrunnlaget. FD legger nå om metodikken for langtidsplanlegging til en mer kontinuerlig prosess hvor løpende utredninger konsentreres om utvalgte temaer. Målet er blant annet å håndtere endringsbehov