Norges forskningsråd Europa i endring Ny satsing på Europarelatert forskning av høy kvalitet. Utgave pr 12. september 2006. Ny informasjon pr 13. november 2006: SØKNADSFRISTEN ER ENDRET TIL 21. FEBRUAR 2007. Svar på utfallet av søknadsbehandlingen er forventet i juni 2007. Europa i endring. Faglig og tematisk grunnlag Foreløpig (planlagt) utlysning 12. september 2006. Endelig (aktiv) utlysning 12. oktober 2006. Søknadsfrist 30. november 2006. Det tas forbehold om endringer i utlysningen i forhold til Forskningsrådets budsjett for 2007 som avklares i oktober 2006. 1. Mål Forskningsmeldingen (St.meld. nr. 20, 2004-2005) fremhever utviklingen i Europa som en sentral utfordring. Det gjelder både forskning om europeiske endringsprosesser og Norges rolle i Europa. I løpet av de siste tiårene er de europeiske nasjonalstater blitt tettere sammenvevet, i første rekke som resultat av utviklingen i EU. Antallet medlemsland i EU har økt, den politiske dagsorden er utvidet og europeiske institusjoner er blitt utviklet og styrket. Men Europa består av mer enn EU, blant annet Norge med EØS-avtalen. Uavhengig av tilknytningsform til EU ligger det sterke norske interesser i den økonomiske, politiske og kulturelle utviklingen i Europa. En styrking av kunnskapsgrunnlaget på området vil ha stor praktisk nytte, samtidig som den skaper gode muligheter for begreps- og teoriutvikling. Forskningsrådet har fulgt opp Forskningsmeldingens utfordringer ved at to grupper forskere har utarbeidet forslag til satsinger. Det er utarbeidet en utredning om Europaforskning - Europas demokratiske eksperiment og institusjonenes evne til læring, nytenkning og omstilling og en om Rett og demokrati. Men demokratiutvikling og rettsliggjøring henger nøye sammen på nasjonalt og europeisk nivå. Forskningsrådet ønsker dessuten å utvide de primært statsvitenskapelige og juridiske perspektivene, med forskning om økonomiske integrasjonsprosesser og kulturelle endringer. Med dette som utgangspunkt vil Forskningsrådet etablere en satsing, Europa i endring, som omfatter: Rett og demokrati i Europa Økonomisk utvikling og integrasjon Kulturelle endringsprosesser Utenriks- og sikkerhetspolitikk i Europa Satsingen skal stimulere til Europarelatert forsking av høy kvalitet. Forskningen skal gi ny innsikt og styrke kunnskapsgrunnlaget for politisk handling. Slik forskning vil både bidra til begreps- og teoriutvikling, og være nyttig for beslutningstakere innenfor politikk, forvaltning, nærings-, organisasjons- og arbeidsliv. Dette krever at problemstillingene må angripes fra flere 1
vinkler, både tematisk og metodemessig. Problemstillingene må studeres i en internasjonal kontekst. Historiske og komparative analyser vil også kunne gi viktige bidrag. Det er også et mål å skape en årlig møteplass for forskere og brukere av forskning gjennom en årviss konferanse for diskusjon og formidling. Prosjektlederne i satsingens prosjekter forpliktes til å delta i gjennomføringen av dette. 2. Nærmere om satsingens fire temaer 2.1. Rett og demokrati i Europa Demokratiets vilkår var et hovedtema i den norske Makt- og demokratiutredningen som ble avsluttet i 2003. Konsekvensene for folkestyret av økt internasjonalisering, desentralisering og deregulering sto sentralt. Utredningen ga demokratiforskningen i Norge et betydelig løft, men har også synliggjort nødvendigheten av å studere disse problemstillingene i et internasjonalt, og ikke minst europeisk, perspektiv. Deregulering av markeder og etablering av internasjonale avtaler og konvensjoner nødvendiggjør en fornyet refleksjon over forutsetningene for folkestyret. Hva skal vi forstå med demokrati i en globalisert verden? Hva er rettens rolle som demokratiets garantist i et internasjonalt landskap, der politikk, økonomi, sosiale forhold og kulturelle uttrykk ikke er definert i forhold til nasjonale grenser? Den europeiske integrasjonsprosessen, utvidelsen og utviklingen av EU, setter i høyeste grad demokratiet på prøve. Det europeiske samarbeidet ble satt i gang for å løse praktiske og politiske problemer etter en ødeleggende krig, og har utviklet seg i retning av et storstilt eksperiment i politisk organisering og styring. Mange har stilt kritiske spørsmål til arbeidet som er gjort for å utvikle og realisere Traktaten om en konstitusjon for Europa. Mer grunnleggende kan man spørre om det i det hele tatt er mulig å skape reelt demokrati knyttet til overnasjonale strukturer. Både i Norge og i Europa skjer det fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Ikke minst er arbeidsdelingen mellom administrasjon og politikk endret. Den nye arbeidsdelingen er dels karakterisert ved en rettsliggjøring av politikken, og dels ved en politisering av retten. I tillegg blir både retten og politikken stadig mer internasjonalisert. Rettslig regulering og rettshåndhevelse kan virke både forsterkende og begrensende på det politiske handlingsrommet for demokratiske organer. Retten setter grenser både for statsmaktens og den enkelte borgers handlefrihet, og gir dermed vern mot både tyranni og anarki. Retten baserer sin legitimitet på at den er forankret i demokratisk valgte organer. Forestillingen om den demokratisk valgte lovgivers suverene rådighet over rettens innhold er imidlertid utfordret, og da særlig av de internasjonale menneskerettighetenes økende betydning. Men også på mange andre områder slutter nasjonalstatene seg til internasjonale avtaler og konvensjoner som setter klare grenser for lovgivers handlefrihet. 2.2. Økonomisk utvikling og integrasjon De europeiske nasjonalstatene veves stadig tettere sammen, økonomisk, politisk og kulturelt. Den sentrale drivkraften i denne prosessen er utviklingen av EU både i dybden og bredden. Murens fall og globalisering er to andre viktige stikkord. De viktigste målene for den europeiske integrasjonsprosessen er økonomisk utvikling og sosial utjevning. Økonomisk integrasjon og realiseringen av de fire friheter fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital - er imidlertid et krevende politisk prosjekt i seg selv. Ikke minst er det en stor utfordring å integrere overgangsøkonomiene i øst og de vestlige markedsøkonomiene. 2
Gjennom Lisboastrategien har EU satt seg som mål å bli den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomi i verden innen 2010, med bærekraftig økonomisk vekst, høy sysselsetting og sosial utjevning. Hva er forutsetingene for at EU skal lykkes i å nå sine mål? Er det i det hele tatt mulig å kombinere høy økonomisk vekst med høy sysselsetting, sosial utjevning og bærekraftig utvikling? Eller er sosial utjevning en forutsetning for å lykkes med integrasjonen på det økonomiske, politiske og kulturelle området? Er virkemidlene de rette - basert på frivilling samordning og majoritetsbeslutninger i en forsamling av svært ulike land, eller kreves det sterkere, overstatlig styring - også når det gjelder sosialpolitikk og skattepolitikk? Hvilke konsekvenser har den økonomiske integrasjonsprosessen i Europa for Norge? EU er en storaktør i det internasjonale varebyttet. På den ene siden vil en større og dypere integrert Union gjøre EU mer selvforsynt. På den annen side vil velstandsøkning i de nye medlemslandene bety økt kjøpekraft, som igjen vil øke etterspørselen etter importerte varer. Norsk økonomi er direkte berørt gjennom EØS-medlemskapet, men må ellers konkurrere med EUs øvrige handelspartnere. De fire friheter gjelder begge veier. Hvilke ressurser varer, tjenester, arbeidskraft og kapital - vil krysse landegrensene, og hvilken vei? 2.3. Kulturelle endringsprosesser Politiske, økonomiske og andre strukturelle endringsprosesser i Europa har ført med seg og forsterket sosiale og kulturelle endringer for borgerne. Dette har sammenheng med store endringer i befolkningssammensetningen gjennom lave barnetall, aldring og mobilitet, ikke minst på grunn av migrasjon fra fattige land i og utenfor Europa. Også forholdet mellom nasjonalstatene og overnasjonale, regionale og lokale nivåer er i endring og påvirker tilhørighet og identitet. Både rettssystemer og økonomiske ulikheter mellom land bidrar til store forskjeller i rikdom, konsum og generell velferd mellom naboland. Endringene gir seg forskjellige utslag for ulike grupper av europeere. Endringer i kulturelle og estetiske uttrykksformer, i språk og språkbruk, i religionens betydning i både den private og offentlige sfære og i folks identitets- og tilhørighetsformer, skjer i ulik takt og med ulik tyngde og gjennomslag. Kulturelle og andre prosesser kan tilsynelatende motvirke hverandre på ett nivå, i ett område, men virke synergisk andre steder. Det er derfor interessant både å studere prosesser, mønstre og tendenser på europeisk nivå og om og hvordan slike prosesser faktisk gir seg utslag på lokalt nivå og i folks hverdagsliv. Forskningsrådet ønsker forskning hvor humanistiske perspektiver sees i sammenheng med og gjerne kombineres med andre perspektiver på europeisk utvikling. Et forskningsperspektiv med fokus på aktører og deres handlingspotensial human agency synes å være et fruktbart inntak for å analysere menneskelig praksis og erfaring. Det oppmuntres til aktuell, kritisk og relevant forskning hvor historiske og kulturelle dimensjoner og prosesser i dagens Europa undersøkes mot en bakgrunn av de store politiske, økonomiske og andre endringene som har skjedd, og som fremdeles finner sted. 2.4. Utenriks- og sikkerhetspolitikk i Europa De senere årene er forholdet mellom Europa og USA stadig kommet i fokus og det reises spørsmål om betydningen av det transatlantiske samarbeidet. Samtidig framstår Europa ikke alltid som en enhet, noe blant annet Irak-krigen viser. EU har likevel tatt noen lange integrasjonsskritt på det utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske feltet. En institusjonell struktur er bygd opp i Brussel og den utvikles videre blant annet gjennom planene om en felles utenriksminister og et diplomatisk korps. Det er etablert en felles militær kapasitet, i første rekke tenkt til bruk ved konflikter i Europa. Det er imidlertid også aktuelt å bruke EU-styrker i konfliktområder i Afrika og Asia, der de gamle kolonimaktene tidligere har operert hver for seg og gjennom FN. 3
EU er også en økonomisk stormakt med globale ambisjoner. Unionen har tatt mål av seg til å være konkurransedyktig i forhold til USA, Japan og nye økonomiske aktører som Kina og India. EU spiller en viktig rolle i internasjonal handel og i internasjonale regimer som WTO. Det er uklart hvilken retning utviklingen vil ta og hvilke konsekvenser den vil få for den politiske integrasjonen i Europa. Forskningen om samspillet mellom folkerett og politikk er ikke minst viktig fordi Norge befinner seg i spenningsfeltet mellom en sterk, tradisjonell sikkerhetspolitisk avhengighet av USA og en like sterk, tradisjonell oppslutning om internasjonale normer og avtaler. Hvordan kan dette håndteres? Vil Norge kunne fortsette å spille en relativt uavhengig rolle i konfliktområder i andre deler av verden? Et annet spørsmål av betydning for Norge er utviklingen i nordområdene og Barentsregionen. Disse områdene er i ferd med å bli et geopolitisk knutepunkt med internasjonalt uklare grenser og avtaler om tilgang til og forvaltning av naturressursene, og med til dels kryssende interesser mellom land med grenser mot nord og mellom disse og andre land i Europa og Asia. 3. Satsingens organisering og krav til søknadene Det tas forbehold om endringer i utlysningen i forhold til Forskningsrådets budsjett for 2007 som avklares i oktober 2006. Det planlegges en tiårig satsing, med et omfang på anslagsvis 12 mill kr pr år, totalt ca 120 mill kr, fordelt i to faser: Fase 1: 2007 2012; Fase 2: 2013 2017. I 2006 utlyses midler til forskerprosjekter for fase 1 med oppstart i 2007. En evaluering av satsingen vil bli gjennomført i løpet av 2012. Det kan søkes om støtte til forskerprosjekter. Hvert prosjekt skal: 1. Ha forankring i en norsk forskningsinstitusjon som er vertskapsinstitusjon for prosjektet, gjennom å ivareta støttefunksjoner underveis i prosjektperioden, samt følge opp og videreutvikle den kompetanse som prosjektet har opparbeidet ved prosjektperiodens avslutning. 2. Være faglig bredt innrettet, ved å omfatte flere fagdisipliner, tradisjoner, perspektiver, metoder og gjerne belyse flere av de fire temaene i det faglige grunnlaget for satsingen. Kjønnsperspektivers betydning og relevans for forskningen skal være reflektert i søknaden. 3. Omfatte fagmiljøer ut over vertskapsinstitusjonen gjennom dokumentert forpliktende samarbeid med andre institusjoner i Norge og andre land 4. Ha både kvinner og menn i forskergruppen. 5. Omfatte rekrutteringstiltak. 6. Prosjektstart tidligst våren 2007. Prosjektslutt senest innen utgangen av 2012. 7. Anbefalt prosjektstørrelse: 3-5 mill kr pr år over minst 3 år. Ut fra likestillingshensyn vil det, under ellers tilnærmet like forhold, gis prioritet til søknader som har god kjønnsmessig balanse i forskergruppen (prosjektleder samt andre nøkkelpersoner), og til søknader der likestillingshensynet er reflektert i rekrutteringsplanen (post doc og doktorgrader). Søknad skrives på engelsk. 4
Søknaden må omfatte CV for prosjektleder. Dessuten skal CV for eventuelle andre nøkkelpersoner i prosjektet vedlegges (ikke flere enn 4). Ut over det ovenstående, gjelder de generelle føringer for søknadstypen forskerprosjekt, noe som innebærer at vitenskapelig kvalitet i forskningen er et sentralt og avgjørende kriterium i søknadsvurdering. Søknadsfrist: 30. november 2006. Hver søknad vil bli vurdert av eksperter, og vil dernest bli behandlet av en internasjonalt sammensatt styringsgruppe som vil bestå av forskere i tillegg til brukere fra relevante norske institusjoner. Svar på utfallet av søknadsbehandlingen for forskerprosjekter i fase 1 er forventet i mars 2007. Ny informasjon pr 13. november 2006: SØKNADSFRISTEN ER ENDRET TIL 21. FEBRUAR 2007. Svar på utfallet av søknadsbehandlingen er forventet i juni 2007. 5