Sopra Steria Group 2015 Datahotellet innovasjon, kvalitet og effektivitet
Forord Denne rapporten oppsummerer et prosjekt som har gjennomført en undersøkelse blant brukerne av «Datahotellet» (http://hotell.difi.no). Prosjektet er gjennomført av Sopra Steria (konsulent Vidar Degrum), med bistand fra Difi. Seniorrådgiver Øystein Åsnes har vært prosjekteier. Analysens formål har vært å identifisere hvordan brukere av Datahotellet benytter tjenesten til å understøtte sin virksomhets innovasjon, kvalitetsheving og effektivisering. Vi vil takke alle som har stilt opp i møter og intervjuer og som på den måten har bidratt med kunnskap, erfaringer og synspunkter: - Fagekspertise drift & forvaltning Datahotellet, Difi - Sluttbrukere av Datahotellet for utfyllende kommentarer til spørreundersøkelsen Oslo 7. mai 2015 INNHOLD INNHOLD... 2 Sammendrag og konklusjoner... 4 1. Bakgrunn og metode... 4 1.1 Statistikk og Data... 5 1.1.1 Kundevekst og datatrafikk... 5 1.1.2 Populære datasett... 6 1.2 Formål med prosjektet... 7 1.3 Sammendrag og konklusjoner... 7 1.3.1 Sammendrag, «SWOT» analyse... 8 1.4 Informasjonsinnhenting... 9 1.4.1 Kontakt mot tredjeparts leverandører... 9 1.4.2 Spørreundersøkelse (web)... 9 1.4.3 Møter og intervjuer... 10 1.4.4 Kvalitetssikring... 11 1.4.5 Oppdragets gjennomføringsperiode... 11 1.5 Definisjoner... 11 2 Interessenter... 12 3 Analyse... 12 Sopra Steria Group 2015 2 av 38
3.1 Brukerhistorie... 12 4 Vedlegg 1: Spørreundersøkelse web... 27 5 Vedlegg 2: Analyse spørreundersøkelse web... 32 6 Vedlegg 3: Skjema dybdeintervju sluttbrukere... 35 7 Vedlegg 4: Produktutvikling og innovasjonsforslag... 37 Sopra Steria Group 2015 3 av 38
Sammendrag og konklusjoner Datahotellet (http://hotell.difi.no) er en gratis tjeneste fra Difi hvor dataeiere kan publisere egne datasett uten å måtte gjøre investeringer i ny infrastruktur eller ny programvare. For viderebrukere betyr datahotellet at data som tidligere kun har vært tilgjengelig som regneark (eller ikke tilgjengelig i det hele tatt), blir gjort tilgjengelig gjennom et standardisert spørregrensesnitt (API) som leverer flere populære formater. Oppsummert er brukerne klart positive til de tjenestene som Datahotellet tilbyr. Brukernes positive holdning gjelder for de tre sentrale områdene hvor brukerne finner anvendelse for Datahotellets tjenester: Datahotellet er delaktig i generering av inntekter (salg) for virksomhetene Virksomhetenes prosesser effektiviseres vha. Datahotellet Datahotellet bidrar til kvaliteten i virksomhetens produkter og tjenester Datahotellets (og derigjennom Difis) største utfordring omhandler virksomhetenes (økende) avhengighet av Datahotellets tilgjengelighet og ytelse. En mulig formell Risiko- og Sårbarhetsanalyse («ROS) anbefales gjennomført. «ROS»-analysen vil gi svaret på om teknisk løsning og forvaltningsapparat («tilbud») er avstemt opp mot brukernes behov («etterspørsel») for oppetid, ytelse, brukerstøtte mv. 1. Bakgrunn og metode I Norge utgjør fellesføringene for statlig sektor i 2011 det formelle startskuddet for arbeidet med åpne data. Disse sier at etatene, så langt det lar seg gjøre, skal gjøre tilgjengelig sine rådata i maskinlesbare format. Målet er at hele forvaltningen skal være med. Åpne offentlige data er data fra offentlig sektor gjort tilgjengelige i et slikt format at de kan videre brukes i nye sammenhenger. Å åpne opp data er tuftet i følgende formål for statsforvaltningen: Effektivisering og innovasjon: Gjennom åpne data deles kunnskap både i og på tvers av offentlig og privat sektor. Deling av offentlige data legger til rette for mer samordning og kreativitet. Sopra Steria Group 2015 4 av 38
Næringsutvikling: Fritt tilgjengelige data skaper et nytt marked i form av applikasjoner og nye tjenester som inneholder offentlig informasjon. Demokratisering: Med åpne data gis innbyggerne lettere tilgang til beslutningsgrunnlag og prioriteringer i offentlig sektor. En slik åpenhetskultur inkluderer et bredere publikum i de politiske prosessene. Gjennomsiktighet: Med åpne data gis alle bredere innsikt i offentlige prosesser. Dette kan bidra til å styrke tilliten til offentlig sektor og det politiske systemet. Difis datahotell har vært i drift siden 2011 og tilbyr åpne distribusjoner av offentlige data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Formålet med tjenesten er todelt: 1. Å gi forvaltningen et tilbud om distribusjon av åpne data gjennom et programmeringsgrensesnitt (API) dersom de ikke selv har mulighet til dette 2. Å tilby videre brukerne av åpne data APIer for å gjøre det enklere å konsumere åpne offentlige datasett på en effektiv måte 1.1 Statistikk og Data 1.1.1 Kundevekst og datatrafikk Gjennom årene som Datahotellet har vært operativt og statistikkmålinger har vært utført, så kan en klar vekst i antall besøk observeres. Det er visse utfordringer innenfor et kalenderår med å klart identifisere veksten måned for måned. En sannsynlig årsak til dette er sesongmessige variasjoner i løpet av kalenderåret. De to påfølgende tabellene viser Enhetsregisterets utvikling i antall sideoppslag på Datahotellet, samt antall ganger det komplette datasettet er blitt lastet ned som brukerens lokale kopi. Sopra Steria Group 2015 5 av 38
12 000 000 Enhetsregisteret, sideoppslag 10 000 000 8 000 000 6 000 000 4 000 000 2 000 000 0 Enhetsregisteret, nedlastinger 2400 2000 1600 1200 800 400 0 1.1.2 Populære datasett Under er vist de 10 hyppigst besøkte og nedlastede registrene hittil i 2015 (pr 1.april) på Datahotellet: Datasett Antall sideoppslag hittil i 2015 (1.jan 1.april) Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene) 24 260 441 Sopra Steria Group 2015 6 av 38
Underenheter (Brønnøysundregistrene) 6 520 849 Norske mottakere i OpenPEPPOL («ELMA Participants» - Difi) 1 233 498 Koblingstabell kommune - kommunenummer 43 602 Næringskoder i Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene) 33 067 Idrettsanlegg (Kulturdepartementet) 16 347 Bomstasjoner (Statens Vegvesen) 13 105 Organisasjonsformer i Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene) 10 741 Kvalitet på nett, oversikt (Difi) 3 263 Koblingstabell fylke - fylkesnummer 2 941 Enhetsregisteret er det klart dominerende datasettet som brukerne benytter. Også kodeverk (f.eks. næringskoder og organisasjonsformer) som benyttes sammen med enhetsregistreret er mye brukt) 1.2 Formål med prosjektet Prosjektets arbeid og formål fremkommer nedenfor: 1. Identifisere hvem som bruker datahotellet, og hvilke tjenester og forretningsprosesser dataene blir benyttet i. 2. Vurderinger av hva den åpne distribusjonen av enhetsregisteret, foretaksregisteret og tilstøtende datasett har hatt å si for innovasjon, verdiskaping, effektivisering og kvalitet i produktene de inngår i og herunder anslå de kvalitative og kvantitative gevinstene. 3. Identifisere behov knyttet til funksjonalitet og innhold som ikke er dekket av tjenesten i dag, og hva en eventuell utvidet satsing på tjenesten vil bety for brukerne. 4. Presentere resultatet av arbeidet i en skriftlig rapport (docx), samt trekke ut essensen av denne i en digital presentasjon (pptx). Datagrunnlaget skal legges ved i åpne maskinlesbare formater der det er hensiktsmessig. 1.3 Sammendrag og konklusjoner Respondenter fra brukerundersøkelsen sier følgende: Nesten halvparten angir at Datahotellet er «Svært viktig eller viktig» for virksomheten Halvparten svarer at Datahotellet genererer inntekter for virksomheten, direkte eller indirekte. Nesten 4 av 10 angir at Datahotellet benyttes til forbedring av virksomhetens interne liv: Heve effektiviteten og/eller kvaliteten i forretningsprosesser Halvparten mener datasettene har bidratt «i større eller mindre grad» til innovasjon og verdiskaping. Sopra Steria Group 2015 7 av 38
Så mye som en tredjedel av respondentene vurderer bidraget innen effektivisering til å være «svært stort» eller «stort». 7 av 10 sier at «datasettene har bidratt i større eller mindre grad til kvaliteten i virksomhetens produkter og tjenester» 6 av respondentene fra spørreundersøkelsen har tilhold i privat sektor, er banker/finansforetak, mens tilhører statsforvaltningen Brukerne er godt fornøyde med teknisk og forvaltningsmessig kvalitet for Datahotellet o Forbedringspunkter som det pekes på innen forvaltning er bruker- og systemdokumentasjon, samt kommunikasjon om driftsstatus Det ligger en implisitt risiko for Difis del i det faktum at ca. en tredjedel av respondentene mener nedetid på Datahotellet utover en arbeidsdag vil medføre problemer for deres virksomhet. Vi deler under en kundes vurdering av Datahotellets betydning for hans virksomhet: «Vår virksomhet (:mediekonsern) bruker åpne data fra Datahotellet for å berike våre analyser og rapporteringsløsninger. Kombinasjonen av interne transaksjonsdata og f.eks. selskapsinformasjon fra Enhetsregisteret via Datahotellet lar oss forstå våre annonsørkunder bedre, og gir oss dypere innsikt i annonsemarkedet. Som en datadrevet organisasjon ser vi et stort potensiale i åpne data - ikke bare for utforming av nye løsninger, men også for kvalitetssikring og forbedring av eksisterende prosesser.» 1.3.1 Sammendrag, «SWOT» analyse Under er tekstlige funn og konklusjoner fra Kapittel 1.2 presentert i en SWOT matrise. «Strengths» «Weaknesses» Inntektsgenerende. Effektiviserende. Hever kvaliteten Funksjonalitet Kvaliteten på Teknisk tjeneste Kvaliteten på Forvaltningstjeneste Foretrukken datakilde (vs. 3.part System- og Brukerdokumentasjon Driftskommunikasjon: vedlikeholdsvinduer, oppdaterte datasett, mv. Tilby (gratis) flere av tjenestene som eksempelvis er betalbare på Infotorgtjenester Forslag data.norge.no undersøkelsen (vedlegg 4) Brukernes (implisitte) krav og forventninger til oppetid, ytelse, Brukerstøttes åpningstid,. «Opportunities» «Threats» Sopra Steria Group 2015 8 av 38
1.4 Informasjonsinnhenting Følgende metoder for informasjonsinnhenting og analyser er blitt benyttet i oppdraget: - Kontakt mot mulige tredjeparts leverandører av Datahotellets kopierte datasett og applikasjonsgrensesnitt - Web basert spørreundersøkelse (Questback) - Dybdeintervju mot enkelte virksomheter 1.4.1 Kontakt mot tredjeparts leverandører Difi kjenner i liten grad til sluttbrukerne av de datasett og grensesnittapplikasjoner som er tilgjengelige på Datahotellet. Dette har to hovedårsaker; - Brukere trenger ikke autentisere seg (brukernavn, passord, kontaktinfo) på noen måte inn mot Datahotellet - Tredjepartsleverandører kan fritt velge å kopiere/publisere eller på andre måter gjøre tilgjengelig innhold opprinnelig fra Datahotellet via tredjepartens egne kanaler for publisering: Nettsider, FTP, epost, osv. 1.4.2 Spørreundersøkelse (web) Prosjektet etablerte en spørreundersøkelse vha. verktøyet Questback. [Vedlegg 1] Undersøkelsen ble pilotert til 5 stk. respondenter i Difi, før endelig versjon ble publisert mandag 12.januar. Undersøkelsen har vært tilgjengelig for respondentene i perioden 12. januar 9.februar. Det ble ikke kartlagt i brukerundersøkelsen om brukernes «5 på topp» e.l. hva gjaldt de(t) spesifikke datasett som brukerne benytter seg av. Følgende aktiviteter ble gjennomført med formål å spre kjennskapen til web undersøkelsen om Datahotellet, og derigjennom øke antallet respondenter som besvarte undersøkelsen: - Kobling mellom spørreundersøkelse om data.norge.no og datahotellet: Respondent til data.norge.no undersøkelsen fikk på slutten av web spørreskjemaet spørsmål om han/hun var bruker også av Datahotellet. Hvis respondenten svarte ja, så fikk han/hun umiddelbart spørsmål om å også delta på en undersøkelse om Datahotellet - Difi har informasjon om hvilke IP-adresser som står bak volumet av datatrafikk inn til Datahotellet, Basefarm har størst volum. Basefarm ble følgelig forespurt om de hadde mulighet til å publisere informasjon om spørreundersøkelsen vedrørende hotellet til sine sluttbrukere, men Difi fikk Sopra Steria Group 2015 9 av 38
negativt svar fra Basefarm på denne henvendelsen. Det ble videre besluttet å ikke gjøre en tilsvarende tilnærming mot øvrige aktører tilsvarende Basefarm. - Difi besitter informasjon om enkelte av sluttbrukerne av Datahotellet i form av registrering hos brukerstøtte med henvendelser/spørsmål og innmelding av mulige feil. - Brønnøysundregistrene (Brreg) ble kontaktet med forespørsel om de satt på kontaktinfo rundt antatte brukere av Datahotellets tjenester. (Brukere som eksempelvis hadde kontaktet Brreg vedrørende Enhetsregisteret, tilsvarende register tilgjengelig på Datahotellet) - Brukerne ble informert om undersøkelsen gjennom nyhetsartikkel på data.norge.no og på twitter og facebook Det ble mottatt totalt 18 besvarelser til spørreundersøkelsen. Hvorvidt dette antallet er tilstrekkelig for å kunne generalisere resultat fra undersøkelsen til å kunne sies å være gjeldende for hele populasjonen, så må eksempelvis følgende spørsmål kunne svares bekreftende: Er utvalget (respondentene i spørreundersøkelsen) representative i forhold til populasjonen av brukere av Datahotellet? o For å ha en formening om representativitet/generalisering til en populasjon må det samtidig eksistere en formening om karakteristika ved populasjonen. Dette prosjektet har ikke klart å identifisere beskrivelser eller antagelser rundt populasjonen. Vi kan derfor ikke argumentere for at spørreundersøkelsen er representativ/er ikke representativ for populasjonen, i betydning representativitet som statistisk begrep og metode. Det vi kan konkludere med er derimot at vi kjenner oppfatningen av Datahotellets tjenester og leveransekvalitet gjennom svar fra 18 brukere. Vi kan videre konkludere at svarene fra disse 18 respondentene er den beste oppfatningen vi har vedrørende populasjonens vurdering av Datahotellets tjenester og leveransekvalitet. 1.4.3 Møter og intervjuer Vi har gjennomført 3 stk. intervjuer med identifiserte sluttbrukere som har vært villige til å bli kontaktet for et utdypende intervju. Intervjuskjemaet fulgte spørreundersøkelsens oppbygging og struktur: (se Vedlegg 3) Bekrefte funn og tentative konklusjoner fra spørreundersøkelsen Gi ytterligere innspill rundt de mer tekstlige besvarelsene av spørreundersøkelsen: Dette gjaldt spesielt Intervjuene ble gjennomført som semi-strukturerte dybdeintervjuer. Det ble utarbeidet en samtaleguide for intervjuene. Guiden tok utgangspunkt i resultatene fra spørreundersøkelsen, med fokus mot de områder hvor utdyping var ønskelig. Intervjuene ble hovedsakelig gjennomført av en person i prosjektet. Referatet utarbeidet i etterkant inngår i denne rapportens totale observasjoner, analyser og konklusjoner. Intervjuobjektenes besvarelse er behandlet konfidensielt i denne rapporten, og all informasjon har blitt samlet og aggregert til et helhetsbilde. Sopra Steria Group 2015 10 av 38
1.4.4 Kvalitetssikring Denne rapporten har vært fremlagt til gjennomsyn og kommentarer fra følgende personer i Difi: Seniorrådgiver Øystein Åsnes Medio februar ble det gjort en fremlegging av indikative funn fra spørreundersøkelsen for «SAR» grupperingen m.fl. i Difi. Innspill og kommentarer fra denne fremleggingen ble tatt hensyn til i de påfølgende dybdeintervjuene av brukere. 1.4.5 Oppdragets gjennomføringsperiode Oppdraget er gjennomført i perioden november 2014 til mars 2015. 1.5 Definisjoner Datahotellet Datasett APIer Web-API Åpne data Distribusjon http://hotell.difi.no Publiseringstjeneste for åpne offentlige datasett driftet av Difi Et datasett er en samling med data, for eksempel i form av en tabell, liste eller en database som kan gjøres tilgjengelig som en nedlastbar fil, og/eller nåes via et Web-API. API er et trebokstavs akronym for engelsk Application Programming Interface, på norsk applikasjonsgrensesnitt, som betegner et grensesnitt i en programvare slik at spesifikke deler av denne kan aktiviseres (kjøres) fra en annen programvare Et Web API gjør at dataprogrammer kan gjøre oppslag i et datasett ved hjelp av World Wide Web. For eksempel kan et datasett over bomstasjoner i Norge bli gjort tilgjengeleg for utviklere gjennom en web-api, slik at et dataprogram kan bruke kommunenummer for å hente en liste over alle bomstasjoner i en kommune. Data som er fritt tilgjengelig for bruk og videre bruk av alle, både mennesker og maskiner. Dataeiere kan ikke kreve mer enn at man navngir og/eller deler videre på samme vilkår. En distribusjon er en spesifikk måte å gjøre et datasettet tilgjengelig på. Hvert datasett kan være tilgjengelig på flere måter, for eksempel i ulike format eller fra ulike nettadresser. Eksempel på distribusjoner kan være nedlastbar CSV-fil, et API eller en RSS-strøm. Sopra Steria Group 2015 11 av 38
2 Interessenter Flere interessentgrupper er involvert i Datahotellet: Myndighetene (Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Difi, eventuelt andre offentlige aktører): Interessentgrupperingen diskuteres ikke ytterligere i denne rapporten utover det som fremkommer innledningsvis i Kapittel 1. Leverandører til Datahotellet (dette er alle virksomheter som ser det som formålstjenlig å levere innhold til Datahotellet): Denne interessentgruppen er ikke behandlet og analysert i denne rapporten. Sluttbrukere av Datahotellet (dette er virksomheter og enkeltpersoner som av ulike behov og med ulike formål aksesserer Datahotellets innhold): Det er sluttbrukernes oppfatning av Datahotellet som er kartlagt og analysert i denne rapporten. 3 Analyse Den «typiske bruker» slik han/hun fremkommer i spørreundersøkelsen er karakterisert nedenfor. Karakteristikkene er hentet fra undersøkelsens enkeltstående spørsmål, og er referert med klammeparanteser. Det enkelte spørsmål fra undersøkelsen analyseres deretter i større detalj. 3.1 Brukerhistorie «Et privat foretak laster ned sin egen kopi av Datahotellets datasett, og/eller gjør oppslag mot Datahotellet. [1, 3]. Dette gjør brukeren av tre grunner i hovedsak; generere inntekter/salg, kostnadsbesparende tiltak i form av effektivisering, eller for å heve kvaliteten på interne prosesser. [2] Hvordan benytter så «den typiske bruker» datasettene på Datahotellet? «Alle mulige varianter» er svaret (frittstående, kobling mot interne data og kobling mot andre eksterne datakilder.) [4] For «den typiske bruker» så er Datahotellet «Svært viktig eller viktig» for hans virksomhet. [14] Vår bruker har stor tillit til selve den tekniske tjenesten som Datahotellet utgjør, han er glad og fornøyd med oppetid, ytelse og kvaliteten på brukerstøtte. [16, 17, 19, 20] Sopra Steria Group 2015 12 av 38
Brukeren har to forbedringsforslag; Datahotellets dokumentasjon kan bli bedre, samme gjelder driftskommunikasjon. [18, 21] Brukeren har (implisitte) forventninger til leveransekvalitet (oppetid, ytelse, mv.) som Difi må/bør ta hensyn til i en evt. ROS-analyse [27] Spm 1: Tilhørighet sektorer Som det fremkommer av grafen har ca. 6 tilhold i det private næringsliv, mens statsforvaltningen utgjør 5 45% 4 35% 25% 2 15% 5% Private aksjeselskaper mv. - (2100) Personlige foretak og næringsdrivende - (2300+8200) Banker, inkl. Norges Bank - (3100+3200) Øvrige finansielle foretak unntatt forsikring - (4900) Statsforvaltningen - (6100) Annet Spm 2: I hovedsak, hvordan benytter virksomhetene datasettene? Nesten en tredjedel svarer at Datahotellet genererer inntekter for virksomheten, direkte eller indirekte. Nesten 4 av 10 angir at Datahotellet benyttes til forbedring av virksomhetens interne liv: Heve effektiviteten og/eller kvaliteten i forretningsprosesser (som ikke omhandler inntektsgenering) Sopra Steria Group 2015 13 av 38
35% 25% 2 15% 5% I inntektsgenererende prosesser: salg, markedsføring, o.l. (Datasettene inngår IKKE i de tjenestene og produktene vi tilbyr kunder og andre eksterne aktører) I inntektsgenererende prosesser: salg, markedsføring, o.l. (Datasettene INNGÅR i de tjenestene og produktene vi tilbyr kunder og andre eksterne aktører) For å effektivisere våre interne prosesser (F.eks. fylle ut automatisk adressekontaktinfo o.l.) For å heve kvaliteten påannen bruk, vennligst gi våre interne prosesser en kort beskrivelse: (f.eks sikre riktige adresser på kunder og leverandører, sjekke for innmeldte konkurser, o.l.) Spm 3: Hvordan får virksomheten tak i datasettene? Svarene fordeler seg jevnt mellom de som laster ned egne datasettkopier fra Datahotellet, vs. de som gjør oppslag mot Datahotellet. Dette er de to dominerende kategoriene. (Summen av prosentene er mer enn 100. Dette skyldes at spørsmålet ga mulighet til å krysse av mer enn et alternativ pr respondent.) 7 6 5 4 2 Vi laster ned vår egen kopi av datasett fra Difis Datahotell Vi gjør oppslag mot Difis Datahotell Vi benytter datasett tilgjengelige fra en annen side enn Difis Datahotell Ikke aktuelt/vet ikke Annet, vennligst gi en kort beskrivelse: Spm 4: Hvordan benytter virksomheten datasettene? Sopra Steria Group 2015 14 av 38
Vi observerer at det er mangeartet bruk av datasettene. Virksomhetene kobler datasett til både annen intern informasjon så vel som andre eksterne datakilder. Dataene benyttes også i like stor grad som frittstående datakilde, evt. kombineres med andre datasett tilgjengelig på Datahotellet. 6 5 4 2 Vi bruker datasettene som en frittstående og uavhengig datakilde Vi kobler datasett til hverandre Vi kobler datasett til vår egen interne informasjon Vi kobler datasett til annen ekstern informasjon Vet ikke Spm 5: Brukes datasett for å generere inntekter til virksomheten? Omtrent halvparten oppgir at datasett benyttes til å generere inntekter til virksomheten. Datahotellet er altså for mange av brukerne et bidrag til virksomhetens omsetning. 45% 4 35% 25% 2 15% 5% Ja, i svært stor grad Ja, til en viss grad Nei, ikke i noen særlig grad Nei, i liten grad Nei, i svært liten grad / ikke i det hele tatt Ikke aktuelt/vet ikke Sopra Steria Group 2015 15 av 38
Spm 6: Er det mulig å anslå årlig inntektstap om datasettene ikke lenger var tilgjengelig? Vi ser at det tyngdepunktet i besvarelsen for dette spørsmålet ligger lenger til høyre enn for spørsmål 5, med en betydelig større andel «Ikke aktuelt/vet ikke». Dette er som forventet, da spm 5 etterspør inntektsbetydning i kvalitative termer, mens spm 6 etterspør inntektsbetydning i kvantitativ form. Det er mer (arbeids)krevende for respondenten å kvantitativt vurdere datasettenes betydning for inntektene. 5 45% 4 35% 25% 2 15% 5% Årlig tap 2-5 mill. Årlig tap 500 000-1 mill. Årlig tap 200 000-500 000 Årlig tap mindre enn 200 000 Ingen tap Ikke aktuelt/vet ikke Spm 7: Har tilgjengelige datasett bidratt til innovasjon og verdiskaping i din virksomhet? Halvparten mener datasettene har bidratt i større eller mindre grad til innovasjon og verdiskaping. Vi må kunne sies å ha våre ord i behold når vi da slår fast at Datahotellet er en viktig bidragsyter hos virksomhetene i forretnings -og produktutviklingens ulike faser fra den spede idegenerering til distribusjon av det konkrete ferdigstilte produkt/tjeneste. Sopra Steria Group 2015 16 av 38
35% 25% 2 15% 5% Ja, i svært stor grad Ja, i stor grad Ja, til en viss grad Nei, ikke i noen særlig grad Ikke aktuelt/vet ikke Spm 8: Kan du si KORT hvordan Datahotellet har gitt "bidrag til innovasjon og verdiskaping"? Respondentene fremhever bl.a. at tilgang på datasett gir økt fleksibilitet i utprøving av produkter, det å se muligheten i reelle data: «Vi får mer mulighet til å prøve ut ideer og metoder»,»datahotellet har latt oss få et "utenfra-inn"-blikk på markedet, slik at vi kan gjøre analyser på mer enn bare vår egen kundebase..» Spm 9: Vil du si at datasettene som er tilgjengelig har bidratt til effektivisering i din virksomhet/ virksomhetens produkter og tjenester? To tredjedeler av besvarelsene oppgir at «Ja, datasettene har bidratt til effektivisering i virksomheten i større eller mindre grad» Så mye som en tredjedel vurderer bidraget innen effektivisering til å være «svært stort» eller «stort». Datahotellet fremstår derfor som en vesentlig bidragsyter og en sentral ressurs i virksomhetenes arbeid med intern effektivisering av sine prosesser. Sopra Steria Group 2015 17 av 38
35% 25% 2 15% 5% Ja, i svært stor grad Ja, i stor grad Ja, til en viss grad Nei, ikke i noen særlig grad Nei, i liten grad Nei, i svært liten grad / ikke i det hele tatt Ikke aktuelt/vet ikke Spm 10: Kan du si KORT hvordan Datahotellet har gitt "bidrag til effektivisering"? Respondentene fremhever det enkle og effektive i å kunne hente data fra et sted / anvende ferdige APIer for prosessering av data. «slipper å punche masse navn og adresser.» «Et API er enklere å bruke enn å utvikle egne scrappere for å hente data fra andre websider» «..Automatisert utfylling av (webbaserte) skjema for organisasjoner (adresser mv.) «Automatisert utfylling/vasking av registre i saksbehandlingsverktøyet Public360.» Spm 11: Kan du anslå et eventuelt årlig effektivitetstap (i NOK) hvis datasettene ikke lenger var tilgjengelig? Halvparten svarer «Ikke aktuelt/vet ikke». Dette står ved første øyekast i kontrast til den overveiende positive besvarelsen på spm 9, som også omhandlet effektivisering. Som nevnt under det spørsmålet var en tredjedel av den oppfatning at Datahotellets bidrag til virksomhetens effektivisering til å være «svært stort» eller «stort». Dog, svarene under spm 9 og spm 11 trenger likevel ikke implisere at respondentene er inkonsistente i sine besvarelser. Drøftelsen gjort under spm 6 gjelder også for spm 11, denne gang for effektivitet: spm 9 etterspør effektivitetsbetydning i kvalitative termer, mens spm 11 etterspør effektivitetsbetydning i kvantitativ form. Det er mer (arbeids)krevende for respondenten å kvantitativt vurdere datasettenes betydning for effektiviteten. Sopra Steria Group 2015 18 av 38
6 5 4 2 Årlig tap 2-5 mill. Årlig tap 500 000-1 mill. Årlig tap 200 000-500 000 Årlig tap mindre enn 200 000 Ingen tap Ikke aktuelt/vet ikke Spm 12: Vil du si at datasettene som er tilgjengelig har bidratt til kvaliteten i din virksomhet/ virksomhetens produkter og tjenester? 7 av 10 sier seg enig i dette, datasettene har bidratt i større eller mindre omfang til å sikre kvaliteten. Nesten en tredjedel angir at datasettene har bidratt i «svært stor grad» eller «stor grad» til å sikre kvaliteten i virksomhetens produkter og tjenester. Datahotellet fremstår derfor som en vesentlig bidragsyter i virksomhetenes arbeid med intern kvalitetssikring. 45% 4 35% 25% 2 15% 5% Ja, i svært stor grad Ja, i stor grad Ja, til en viss grad Nei, ikke i noen særlig grad Nei, i liten grad Nei, i svært liten grad / ikke i det hele tatt Ikke aktuelt/vet ikke Spm 13: Kan du si KORT hvordan Datahotellet har gitt "bidrag til kvalitet"? Respondentene fremhever hvordan kobling av ulike kildedata sikrer riktig angivelse av postadresser, mv. «.Jeg bruker orgnr som koblingsnøkkel og får dermed eksakt samme navn og adresse som i Brønnøysund» Sopra Steria Group 2015 19 av 38
«Automatisk oppdatering for kunden når de logger inn for å gi en bedre datakvalitet både hos oss og f.eks Norid.» Spm 14: Alt i alt, hvor viktig vil du si at Datahotellet er for din virksomhet? Nesten halvparten angir at Datahotellet er «Svært viktig eller viktig» for virksomheten. Under en femtedel mener Datahotellet er «Lite viktig eller Ikke viktig i det hele tatt». Denne svarfordelingen må sies å være klar. Besvarelsen på dette oppsummerende spørsmålet anses å være konsistent med spørsmålene 7, 9 og 12 som også ga et klart og entydig svar på at: «Ja, Datahotellet understøtter innovasjon og verdiskaping, effektivisering og kvalitetsheving». 45% 4 35% 25% 2 15% 5% Svært viktig Viktig Noe viktig Lite viktig Spm 15: Kan du gi en KORT begrunnelse for ditt svar på "alt i alt, hvor viktig Datahotellet er for din virksomhet"? Svarene varierer mellom bruk av Datahotellet i effektiviseringsøyemed, eller inntektsgenererende aktiviteter: Effektivisering: «Jeg bruker organisasjonsnummer som koblingsnøkkel og får dermed eksakt samme navn og adresse som i Brønnøysund. Slipper masse punching.» Inntektsgenerering: «Vi videreselger datasett / API'er og ønsker åpne data som en del av disse..»offentlige data er viktige for vår virksomhet: Både for kvalitetssikring av data (adresser mv). Verdiøkende/Inntektsgenerering ved å koble offentlige data til øvrige datakilder.» Spm 16: Hvordan opplever du Datahotellets driftsstabilitet og oppetid? Over 8 er «Tilfreds eller Svært tilfreds» med driftsstabiliteten og oppetiden. Sopra Steria Group 2015 20 av 38
Ingen er «litt eller mye» misfornøyd med tilgjengeligheten og stabiliteten. 6 5 4 2 Nøytral Tilfreds Svært tilfreds Spm 17: Hvordan opplever du Datahotellets respons og ytelse (for eksempel søk og eksport)? Det er samme høye tilfredshet med Datahotellets respons og ytelse som det var for Datahotellets driftsstabilitet og oppetid under spm 16: Mer enn 8 er «Tilfreds eller Svært tilfreds» med opplevd respons/ytelse. Ingen er «litt eller mye» misfornøyd med respons og ytelse. Den tekniske leveransen fra Datahotellet fremstår derfor som stabil, robust, og med en ytelse tilpasset brukernes behov. 6 5 4 2 Nøytral Tilfreds Svært tilfreds Spm 18: Hva synes du om tilgjengelig bruker- og systemdokumentasjon for Datahotellet? Spm 16/17 omhandlet den rent tekniske tjenesten fra Datahotellet. Her var respondentene entydig positive. For bruker- og systemdokumentasjon for Datahotellet gir brukerne oss beskjed om at vi har et forbedringspotensiale (I hvert fall sammenlignet med den tekniske tjenesten). I dybdeintervju gjennomført med virksomheter er det fremkommet konkrete forbedringsforslag: «Bruker- og Sopra Steria Group 2015 21 av 38
systemdokumentasjonen kan inneholde hvordan kan data integreres; eksempelvis mot «WordPress». 5 4 2 Svært lite tilfreds Lite tilfreds Nøytral Tilfreds Svært tilfreds Spm 19: Hvordan opplever du «åpningstiden» for Datahotellets brukerstøtte og support? Innenfor den mer funksjonelle leveransen av Datahotellets tjenesteleveranse så kan vi som for den tekniske leveransen presentere overveiende positive tall. Nesten 6 er «Tilfreds eller Svært Tilfreds». Heller ikke her noen som er «Svært lite eller lite tilfreds». For å balansere det «positive» regnskapet noe, så legger vi til at 4 av respondentene dog er «Nøytrale». 4 av 10 opplever altså ikke brukerstøttes åpningstid som hverken spesielt positiv eller spesielt negativ. 6 5 4 2 Nøytral Tilfreds Svært tilfreds Spm 20: Hva synes du om responstid og kvaliteten i brukerstøttes tilbakemeldinger og feilhåndtering? Nesten halvparten angir at brukerstøttes «leveransekvalitet» er «Tilfredsstillende eller Svært tilfredsstillende» Nesten halvparten angir «Nøytral» Sopra Steria Group 2015 22 av 38