Spørreundersøkelse til skoler og barnehager

Spørreundersøkelse til skoler og barnehager Dokumentasjon og fordelinger Følgeevaluering tidlig innsats i oppvekst Asker kommune Publisert: Februar 2015 Av: Trond Bliksvær, Bent-Cato Hustad, Clara Luckner Strømsvik Arbeidsnotat nr.: 1004/2015 ISSN-NR: 0804-1873 Prosjektnr: 1472

Spørreundersøkelse til skoler og barnehager Dokumentasjon og fordelinger Følgeevaluering tidlig innsats i oppvekst Asker kommune Publisert: Februar 2015 Av: Trond Bliksvær, Bent- Cato Hustad, Clara Luckner Strømsvik Arbeidsnotat nr.: 1004/2015 ISSN-NR: 0804-1873 Prosjektnr: 1472

ARBEIDSNOTAT ARBEIDSNOTAT NR: ISSN-NR: PROSJEKTNUMMER: ANTALL SIDER: 1004/2015 0804-1873 1472 167 FORFATTER(E): Trond Bliksvær Bent-Cato Hustad Clara Luckner Strømsvik SALGSPRIS NOK: 150,- Spørreundersøkelse til skoler og barnehager Dokumentasjon og fordelinger Følgeevaluering tidlig innsats i oppvekst - Asker kommune Nordlandsforskning AS Tlf: +47 75 41 18 10 Postboks 1490 nf@nforsk.no N-8049 Bodø www.nordlandsforskning.no Norge Bankkonto 4500 55 98811 Besøk: Universitetsalleen 11 Foretaksregisteret NO/VAT nr 989 714 309 MVA

INNHOLD FORORD... 4 1 INNLEDNING... 5 1.1 METODISK GJENNOMFØRING... 5 1.2 OPPBYGGING AV NOTATET... 6 2 RESULTATER FRA SURVEYEN TIL GRUNNSKOLENE... 7 2.1 EGEN TJENESTE KOMPETANSEVURDERING (SP 8-9)... 7 2.1.1 Opplevelse av personlig mestring (lærere)... 10 2.2 OM «TIDLIG INNSATS I OPPVEKST» (KJENNSKAP/FORANKRING) (SP 11-12, OG 41, 44-45)... 11 2.2.1 Kjennskap til målsetningene og om de er realistiske... 11 2.2.2 I hvilken grad «Tidlig innsats» bidrar til følgende forhold... 12 2.3 BRUK/VURDERINGER AV TILTAK SOM REGNES SOM SENTRALE FOR MÅLENE I «TIDLIG INNSATS» (SP 13-14)... 14 2.3.1 Egnethet av ulike tiltak:... 17 2.4 SPESIALUNDERVISNING ORDINÆR UNDERVISNING... 20 2.4.1 Vurdering av ressursbruk på spesped tiltak i Asker (Sp 15)... 20 2.4.2 Forklaringer på høy andel spesialundervisning opplæringsfeltet (Sp 16)... 21 2.4.3 Forklaringer på høy andel spesialundervisning det spes.ped ressurssystemet (Sp 17)... 24 2.4.4 Forklaringer på høy andel spesialundervisning samfunnsendringer (Sp 18)... 26 2.4.5 Holdninger til spesialundervisning situasjonen på egen skole (Sp 19)... 28 2.4.6 Vurdering av rutiner knyttet til spesialundervisning og IOP (Sp 20)... 30 2.5 PPT: OMFANG, ORGANISERING, KVALITET MED SKOLENS KONTAKT MED PPT... 33 2.5.1 Påstander om PPT kontakt med skolen (sp 21-22)... 33 2.5.2 Rutiner for enkeltsaker (sp 23-25)... 34 2.5.3 Sakkyndige vurderinger (sp 26)... 36 2.5.4 Erfaringer med PPT (sp 28-29)... 38 2.6 OM TILPASSA OPPLÆRING OG LIKEVERDIG LÆRINGSMILJØ VED SKOLEN (SP 30-32)... 41 2.6.1 Ulike former for tilpassa opplæring (sp 30)... 41 2.6.2 Ta stilling til noen påstander om din skole (sp 31)... 43 2.6.3 Ulike rutiner for forebygging, kartlegging, tilmelding osv (sp 32)... 46 2.7 OM RESSURSLÆRER/ «TO-LÆRER» (SP 33-38)... 48 2.8 OM SAMARBEID... 53 2.8.1 Samarbeid skole-hjem... 53 2.8.2 Skolens samarbeid med andre instanser... 55 3 RESULTATER FRA SURVEYEN TIL BARNEHAGER... 57 3.1 EGEN TJENESTE KOMPETANSEVURDERING (SP 11-12)... 57 3.1.1 Opplevelse av personlig mestring i jobben (pedagogisk ansatt)... 59 3.2 OM «TIDLIG INNSATS I OPPVEKST» (KJENNSKAP/FORANKRING)... 59 3.2.1 I hvilken grad «Tidlig innsats» bidrar til følgende forhold... 61 3.3 BRUK/VURDERINGER AV TILTAK SOM REGNES SOM SENTRALE FOR MÅLENE I «TIDLIG INNSATS»... 62 3.3.1 Egnethet av ulike tiltak:... 63 3.4 SPESIALUNDERVISNING... 64 3.4.1 Forklaringer på høy andel spesialundervisning opplærings/oppvekstfeltet... 64 3.4.2 Forklaringer på høy andel spesialundervisning det spesped ressurssystemet... 67 3.4.3 Forklaringer på høy andel spesialundervisning samfunnsendringer... 69 3.4.4 Holdninger til spesialpedagogisk hjelp situasjonen i egen barnehage... 70 3.4.5 Vurdering av spesialpedagogisk hjelp (sp 21)... 71 3.5 PPT: OMFANG, ORGANISERING, KVALITET VED BARNEHAGENS KONTAKT MED PPT... 74 3.5.1 Påstander om PPT kontakt med barnehagen (sp 22-23)... 74 3.5.2 Rutiner for enkeltsaker (sp 24-26)... 75 3.5.3 Sakkyndige vurderinger (sp27)... 77 3.5.4 Erfaringer med PPT (sp 29-30)... 78 3.6 OM TILPASSA OPPLÆRING OG LIKEVERDIG TILBUD I DIN BARNEHAGE... 80 1

3.6.1 Ulike former for tilrettelegging for likeverdig tilbud (sp 31)... 80 3.6.2 Ta stilling til noen påstander om din barnehage (sp 32)... 81 3.6.3 Om rutiner for forebygging, kartlegging, tilmelding osv (sp 33)... 83 3.7 OM SAMARBEID... 85 3.7.1 Samarbeid barnehage-hjem (sp 34)... 85 3.7.2 Barnehagens samarbeid med andre instanser (sp 35)... 86 4 OPPSUMMERING... 88 VEDLEGG:... 102 Grunnlagstabeller... 102 Spørreskjema barnehager og skoler... 114 Figurliste: Figur 1: Vurdering av fagpersonalets/kollegaers kompetanse... 8 Figur 2: Vurdering av din egen kompetanse... 9 Figur 3: Opplevelse av personlig mestring blant lærere... 10 Figur 4: Kjennskap til målsetningene i prosjekt Tidlig innsats i oppvekst i Asker... 11 Figur 5: Er målsetningene realistiske for deg og din skole?... 12 Figur 6: I hvilken grad mener du «Tidlig innsats» bidrar til følgende:... 13 Figur 7: Påstander om bruk av ulike tiltak... 15 Figur 8: Om egnethet av ulike tiltak... 18 Figur 9: Påstander om ressursbruk på spesialpedagogiske tiltak i Asker... 20 Figur 10: Forklaringer på høy andel spesialundervisning opplæringsfeltet (figur presentert i to deler)... 22 Figur 11: Forklaringer på høy andel spesialundervisning det spesialpedagogiske ressurssystemet. 25 Figur 12: Forklaringer på høy andel spesialundervisning samfunnsendringer... 27 Figur 13: Holdning til spesialundervisning situasjonen i egen skole... 29 Figur 14: Vurdering av spesialundervisning... 31 Figur 15: Vurdering av spesialundervisning og IOP etter rolle og trinn.... 32 Figur 16: Påstander om kontakt/samarbeid mellom skolen og PPT... 33 Figur 17: Hvor ofte erfarer du at PPT er til stede på din skole?... 34 Figur 18: Ta stilling til følgende påstander om rutiner for enkeltsaker:... 34 Figur 19: Hvor lang tid går det vanligvis fra dere sender tilmelding til PPT før de begynner sin utredning?... 35 Figur 20: Hvor lang tid går det vanligvis fra PPT har begynt sin utredning, til dere mottar råd om elevens faglige opplæring?... 36 Figur 21: Sakkyndige vurderinger ta stilling til disse påstandene:... 36 Figur 22: Påstander om PPT ved din skole... 39 Figur 23: Barrierer for PPT s arbeid... 40 Figur 24: I hvilken grad legger dere til rette for tilpasset opplæring for alle ved hjelp av følgende:... 42 Figur 25: Ta stilling til følgende påstander om din skole:... 44 Figur 26: Hvordan fungerer etter din oppfatning rutinene dere har for:... 47 Figur 27: Ressurslærer: Hvor ofte ca er dere to lærere som underviser samme klassegruppe? N=404... 48 Figur 28: I hvilken grad brukes ressurslærer/ «to-lærer» for å ivareta følgende (N=301-303):... 49 Figur 29: Påstander om ressurslærer (N=300-302):... 50 Figur 30: Hvor ofte man har benyttet seg av veiledning (N=290):... 51 Figur 31: Hvor ofte er ressurslæreren en lærer med spesialpedagogisk kompetanse? (N=299):... 52 Figur 32: Vurder disse påstandene om ressurslærer/ «to-lærer»: (N=292):... 53 Figur 33: Påstander om samarbeid mellom skole-hjem:... 54 2

Figur 34: Skolens samarbeid med andre instanser:... 56 Figur 35: Vurdering av fagpersonalets/kollegaers kompetanse... 57 Figur 36: Vurdering av din egen kompetanse... 58 Figur 37: Opplevelse av personlig mestring blant pedagogisk ansatte... 59 Figur 38: Kjennskap til målsetningene i prosjekt Tidlig innsats i oppvekst i Asker... 60 Figur 39: Er målsetningene realistiske for deg og din barnehage?... 60 Figur 40: I hvilken grad mener du «Tidlig innsats» bidrar til følgende:... 61 Figur 41: Påstander om bruk av ulike metoder/tiltak... 63 Figur 42: Om egnethet av ulike tiltak... 64 Figur 43: Forklaringer på høy andel spesialundervisning - opplæringsfeltet... 66 Figur 44: Forklaringer på høy andel spesialundervisning det spesialpedagogiske ressurssystemet. 68 Figur 45: Forklaringer på høy andel spesialundervisning samfunnsendringer... 69 Figur 46: Holdning til spesialpedagogisk hjelp situasjonen i egen barnehage... 70 Figur 47: Vurdering av spesialpedagogisk hjelp... 72 Figur 48: Påstander om kontakt/samarbeid mellom barnehagen og PPT... 74 Figur 49: Hvor ofte erfarer du at PPT er til stede i din barnehage?... 75 Figur 50: Ta stilling til følgende påstander om rutiner for enkeltsaker:... 75 Figur 51: Hvor lang tid går det vanligvis fra dere sender tilmelding til PPT før de begynner sin utredning?... 76 Figur 52: Hvor lang tid går det vanligvis fra PPT har begynt sin utredning, til dere mottar råd om barnets utvikling og behov?... 76 Figur 53: Sakkyndige vurderinger ta stilling til disse påstandene:... 78 Figur 54: Påstander om PPT ved din barnehage... 79 Figur 55: Barrierer for PPT s arbeid... 80 Figur 56: I hvilken grad legger dere til rette for et likeverdig tilbud ved hjelp av følgende:... 81 Figur 57: Ta stilling til følgende påstander om din barnehage:... 82 Figur 58: Hvordan fungerer etter din oppfatning rutinene dere har for:... 84 Figur 59: Påstander om samarbeid mellom barnehage-hjem:... 86 Figur 60: Barnehagens samarbeid med andre instanser:... 87 3

FORORD Dette arbeidsnotatet inngår i Nordlandsforskning sin følgeevaluering av «Tidlig innsats i oppvekst i Asker», på oppdrag av Asker kommune. Evalueringen ble startet opp i april 2014, og skal avsluttes innen november 2015. Arbeidsnotatet presenterer resultater fra en av delundersøkelsene i evalueringen, og som er basert på et spørreskjema som ble sendt til alle grunnskoler og alle barnehager i Asker kommune. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i september 2014. Foreløpige resultater er presentert for oppdragsgiver i prosjektmøter i oktober 2014, og i en workshop i Asker den 4. februar 2015. Formålet med dette arbeidsnotatet er primært å dokumentere resultatene på skalaspørsmålene. Fordelingene gis enkle deskriptive kommentarer, og summeres opp til slutt i notatet. En stor takk til alle ansatte i skolene og barnehagene i Asker kommune som tok seg tid til å svare på spørreskjemaet. Bodø 10. mars 2015 Trond Bliksvær prosjektleder 4

1 INNLEDNING I dette arbeidsnotatet presenterer vi resultater fra den ene delundersøkelsene i Nordlandsforskning sin følgeevaluering av prosjekt «Tidlig innsats i oppvekst i Asker». Evalueringen gjennomføres på oppdrag av Asker kommune, og ble startet opp i april 2014, og skal avsluttes innen november 2015. Delundersøkelsen som det rapporteres fra her er basert på et omfattende spørreskjema som ble sendt til alle grunnskoler og alle barnehager i Asker kommune. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i september 2014. Foreløpige resultater er presentert for oppdragsgiver i prosjektmøter i oktober 2014, og i en workshop i Asker den 4. februar 2015. Spørreundersøkelsen skal etter planen gjentas til høsten 2015, for et sett av utvalgte spørsmål, for å forsøke å måle eventuelle endringer gjennom i løpet av ett år av Asker kommunes satsning. Resultatene fra følgeevalueringen skal sammenfattes i en sluttrapport som blir publisert ved evalueringsprosjektets avslutning i november 2015. 1.1 METODISK GJENNOMFØRING Det ble utformet to spørreskjemaer, ett til grunnskolene i Asker, og ett til barnehagene. Spørreskjemaene hadde omtrent lik struktur, og inneholdt med noen unntak de samme spørsmålene. Det var også gjort noen justeringer i noen av begrepene slik at de skulle være riktig for henholdsvis skole og barnehagen (for eksempel «lærer» i skoleskjemaet, og «pedagog» i barnehageskjemaet). Tabellene nedenfor viser hvordan svarene fordeler seg på henholdsvis ledere/mellomledere og lærere (for skoler) og pedagoger (for barnehager). Den nederste tabellen viser (for skolene) hvor mange av respondentene som er ansatt på barnetrinnet og hvor mange som er ansatt på ungdomstrinnet. Antall svar Skole Barnehage Leder/mellomleder 51 43 Lærer/pedagog 424 63 N 475 106 5

Antall svar Barnetrinnet 307 Ungdomstrinnet 168 N 475 1.2 OPPBYGGING AV NOTATET Presentasjonen av data følger den tematiske strukturen i spørreskjemaet for hhv skoler og barnehager (se også innholdsfortegnelsen). For de fleste temaområder vil i analysene skille mellom ledere og fagansatte og mellom barnetrinn og ungdomstrinn (skolesurveyen). Bakerst i notatet er det vedlagt tabeller som for hvert spørsmål viser datagrunnlag (N og ubesvart), gjennomsnittsscore (som er brukt i figurene i notatet), og spredningen (standardavviket). Det er også oppgitt andel som har svart «vet ikke» på spørsmålene. Disse er holdt utenfor (satt til missing) når gjennomsnittsverdiene og standardavvik har blitt regnet ut. I tabellene er også resultatet fra signifikanstestene av forskjellen mellom henholdsvis leder og ansatt, og mellom barnetrinn og ungdomstrinn (det siste kun for skoler) gjengitt. De fleste spørsmålene har en 10-delt svarskala, fra 1 til 10. På disse svarskalaene vil verdien 5,5 være det matematiske midtpunktet på skalaen. 6

2 RESULTATER FRA SURVEYEN TIL GRUNNSKOLENE 2.1 EGEN TJENESTE KOMPETANSEVURDERING (SP 8-9) I spørsmålet ble det presentert 12 ulike områder der respondenten først ble bedt om å vurdere fagpersonalets/kollegaers kompetanse, og deretter sin egen kompetanse på de samme områdene. Svarskalaen varierte fra 1 (svært dårlig) til 10 (svært god). Vi skal først se på hvordan respondenten vurderer fagpersonalets/kollegaers kompetanse. Områder med høy score: Kjennskap til TFS (Tverrfaglig samarbeidssystem) Å vurdere om det er behov for spesialpedagogisk hjelp Systematisk observasjon av lesing (SOL) Å hente inn rett hjelp fra PPT (høyest blant ledere) Å få råd fra rådgivende sepsialpedagoger ved behov Å ivareta elevens individuelle forutsetninger. Områder med lav score: Å hente inn rett hjelp fra barneverntjenesten Å legge til rette for foreldremedvirkning Å veilede foresatte Å legge til rette for elevmedvirkning Å hente inn rett hjelp fra barne- og familieenheten (BFE) Vi ser at områder som er relatert til PPT og spesialpedagogisk hjelp får høy score, mens områder knyttet til foreldre/familie, medvirkning, og barnevernstjenesten, får lav score når det gjelder vurdering av fagpersonalets/kollegaers kompetanse. Lederne scorer relativt høyt sammenlignet med lærere på en rekke svaralternativer. Det gjelder spesielt alternativet «Kjennskap til Tverrfaglig samarbeidssystem» (score på 9,2). Ansatte på ungdomstrinnet scorer lavt på alternativet «Systematisk observasjon av lesing (SOL)». Dersom vi ser på vurdering av egen kompetanse (figur 2), så ser vi et mønster der hhv god og dårlig kompetanse knyttes til stort sett de samme områdene. Et interessant mønster er at forskjellen mellom ledere og lærere blir tydeligere og mer systematisk, sammenlignet med forrige spørsmål. Ledere vurderer gjennomgående sin egen kompetanse høyere enn det lærere gjør, og forskjellene er størst når det gjelder kjennskap til TFS (Tverrfaglig samarbeidssystem). Det er interessant å merke seg at for «Systematisk observasjon av lesing (SOL)» så vurderer respondentene egen kompetanse langt lavere enn de vurderer fagpersonalets/kollegaenes kompetanse. Dette gjelder både for ledere, lærere, på barnetrinnet, og ungdomstrinnet. 7

Figur 1: Vurdering av fagpersonalets/kollegaers kompetanse Vurdering av fagpersonalets/kollegaers kompetanse (gjennomsnittsverdi der 1=svært dårlig og 10=svært god): 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,010,0 Å hente inn rett hjelp fra Barneog Familieenheten (BFE). Å hente inn rett hjelp fra PPtjenesten. Å hente inn rett hjelp fra barneverntjenesten. Å få råd fra rådgivende spesialpedagoger ved behov. Å ivareta elevens individuelle forutsetninger. Å legge til rette for elevmedvirkning. Å legge til rette for foreldremedvirkning. Å veilede foresatte. Å vurdere om det er behov for spesialpedagogisk hjelp. Kjennskap til TFS (Tverrfaglig samarbeidssystem). Kjenneskap til hvordan man jobber i TFS. Systematisk observasjon av lesing (SOL) 7,4 7,2 7,1 7,5 7,3 8,2 7,9 7,8 8,1 7,9 7,1 7,1 7,0 7,4 7,1 8,2 7,8 7,9 7,7 7,8 7,9 7,8 7,7 7,9 7,8 Rolle: Leder/mellomleder 7,3 7,2 7,3 Rolle: Lærer 7,1 7,3 Trinn: Barnetrinnet 7,1 Trinn: Ungdomstrinnet 7,2 7,4 Alle 6,9 7,2 7,1 7,2 7,3 7,0 7,2 8,0 8,1 8,1 8,1 8,1 9,2 8,2 8,5 7,9 8,3 8,2 7,7 8,0 7,3 7,7 8,1 8,1 8,6 7,1 8,1 8

Figur 2: Vurdering av din egen kompetanse Vurdering av din egen kompetanse (gjennomsnittsverdi der 1=svært dårlig og 10=svært god): 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Å hente inn rett hjelp fra Barneog Familieenheten (BFE). Å hente inn rett hjelp fra PPtjenesten. Å hente inn rett hjelp fra barneverntjenesten. Å få råd fra rådgivende spesialpedagoger ved behov. Å ivareta elevens individuelle forutsetninger. Å legge til rette for elevmedvirkning. Å legge til rette for foreldremedvirkning. Å veilede foresatte. Å vurdere om det er behov for spesialpedagogisk hjelp. Kjennskap til TFS (Tverrfaglig samarbeidssystem). Kjenneskap til hvordan man jobber i TFS. Systematisk observasjon av lesing (SOL) 8,4 6,8 7,1 6,7 7,0 8,8 7,6 7,9 7,3 7,7 8,1 6,8 7,1 6,6 7,0 8,6 7,4 7,8 6,9 7,5 8,5 7,9 8,0 7,8 7,9 Rolle Leder/mellomleder 8,1 7,4 7,6 Rolle Lærer 7,3 7,5 Trinn Barnetrinnet 8,2 Trinn Ungdomstrinnet 7,1 7,5 6,8 Alle 7,2 8,3 7,3 7,6 7,0 7,4 8,6 8,0 8,3 7,7 8,1 7,9 8,3 7,7 8,1 7,5 7,9 7,3 7,7 7,6 7,1 7,9 5,7 7,1 9,5 9,3 9

2.1.1 OPPLEVELSE AV PERSONLIG MESTRING (LÆRERE) Dette spørsmålet ble kun stilt til lærerne. Det er relativt stor enighet i påstanden om opplevelse av mestring i hverdagen som lærer (gjennomsnitt på 8,2, men noe høyere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet), og påstanden om høye forventninger fra kollegaene (snitt 8,0). Det er lavest score på påstanden om at det er lite som kommer i veien for eller forstyrrer arbeidet (gjennomsnitt på 5,4 og omtrent lik for barnetrinnet og ungdomstrinnet). Samtidig som gjennomsnittet er lavest på denne påstanden viser standardavviket (vedlegget) at spredningen i oppfatninger er høy på dette spørsmålet, langt høyere enn på de andre svaralternativene. Figur 3: Opplevelse av personlig mestring blant lærere Opplevelse av personlig mestring blant lærere - Vurder følgende påstander knyttet til jobben din (sp10) (Gjennomsnittsverdi, der 1=helt uenig og 10=helt enig) 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Jeg opplever mestring i min hverdag som lærer. 8,0 8,4 8,2 Det er lite som kommer i veien eller forstyrrer mitt arbeid som lærer. 5,4 5,5 5,4 Barnetrinnet Ungdomstrinnet Alle Jeg opplever stadig å utvikle meg som lærer. 7,5 7,7 7,6 Mine kollgaer har høye forventinger til meg. 8,0 8,0 8,0 10

2.2 OM «TIDLIG INNSATS I OPPVEKST» (KJENNSKAP/FORANKRING) (SP 11-12, OG 41, 44-45) 2.2.1 KJENNSKAP TIL MÅLSETNINGENE OG OM DE ER REALISTISKE Til sammen 60 prosent oppgir at de har god eller svært god kjennskap til målsetningene for prosjektet Tidlig innsats i Asker. Andelen er ikke uventet høyest blant ledere, 96 prosent, mot 55 prosent blant lærere. Videre er andelen med god eller svært god kjennskap til målsetningene høyere på barnetrinnet (66 prosent) enn på ungdomstrinnet (49 prosent). Det er få som svarer at de har liten (5 prosent) eller ingen (2 prosent) kjennskap til målsetningene. Figur 4: Kjennskap til målsetningene i prosjekt Tidlig innsats i oppvekst i Asker 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Hvor god kjennskap vi du si at du har til målsetningene for prosjektet Tidlig innsats i oppvekst i Asker? 4% 0% 2% 6% 3% 1% 4% 9% 5% 2% 30% 37% 61% 39% 33% 35% Leder/mellomleder 49% 55% 42% 51% 6% 11% 7% 9% Lærer Barnetrinnet Ungdomstrinnet Ingen kjennskap Svært liten kjennskap Liten kjennskap God kjennskap Svært god kjennskap Rolle: Trinn: Alle N=472 To av tre (69 prosent) svarer at de mener målsetningene for Tidlig innsats i oppvekst i Asker er ganske realistiske (61 prosent) eller svært realistiske (8 prosent). Også her er det en markant forskjell mellom ledere (94 prosent ganske/svært realistiske) og lærere (65 prosent). 11

Figur 5: Er målsetningene realistiske for deg og din skole? 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Så langt som du kjenner målsetningene for Tidlig innsats i oppvekst i Asker - hvor realistiske vil du si at de er for deg og din skole? 4% 0% 2% 80% 14% Leder/mellomleder 18% 14% 2% 1% 16% 15% 58% 59% 20% 16% 1% 1% 11% 14% 64% 61% 7% 10% 4% 8% Lærer Barnetrinnet Ungdomstrinnet Vet ikke Svært lite realistiske Lite realistiske Ganske realistiske Svært realistiske Rolle: Trinn: Alle 2.2.2 I HVILKEN GRAD «TIDLIG INNSATS» BIDRAR TIL FØLGENDE FORHOLD På dette spørsmålet er det relativt høy oppslutning om de fleste forhold som det fremsettes påstander om, og gjennomsnittet varierer fra 6,6 til 7,0 1. Svarskalaen går fra 1=i svært liten grad, til 10=i svært stor grad. Midtpunkt på skalaen er 5,5. Det er interessant å merke seg at lærere har et høyere gjennomsnitt enn ledere, og ansatte på barnetrinnet et høyere gjennomsnitt enn ansatte på ungdomstrinnet, på et flertall av områder. (Enkeltvis er imidlertid få av forskjellene statistisk signifikante) Forskjellen mellom lærere og ledere er størst for «sosial utjevning» (6,1 for ledere og 6,7 for lærere). «Sosial utjevning» er samtidig det området hvor svarene spriker mest (standardavvik på 2,05, jf vedlegget). Forskjellen mellom ansatte på ungdomstrinnet og barnetrinnet er størst for «Kvalitet i undervisningen». Ansatte på barnetrinnet har også større tro på at TIA bidrar til kvalitet i undervisningen, enn det ansatte på ungdomstrinnet gjør (gjennomsnitt på 7,0 mot 6,4). 1 Siden svaralternativet «Tidlig innsats» er en tautologi ser vi bort fra det her. 12

Figur 6: I hvilken grad mener du «Tidlig innsats» bidrar til følgende: I hvilken grad mener du "Tidlig innsats i oppvekst" bidrar til følgende: (Gjennomsnittsverdi, der 1=i svært liten grad og 10=i svært stor grad) 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Faglig nivå/utbytte Sosiale ferdigheter Kvalitet i undervisningen Tilpasset opplæring Likeverdig opplæring Tidlig innsats Helhetlige og samordnede tjenester Inkludering Sosial utjevning 6,8 6,9 7,1 6,7 6,9 6,7 6,9 6,9 6,7 6,8 6,5 6,8 7,0 6,4 6,8 7,1 7,0 7,2 6,8 7,0 6,7 6,9 6,9 6,7 6,8 7,4 7,2 7,3 7,1 7,2 6,9 6,9 6,9 6,9 6,9 6,6 7,0 7,0 6,8 6,9 6,1 6,7 6,7 6,5 6,6 Rolle: Leder/mellomleder Rolle: Lærer Trinn: Barnetrinnet Trinn: Ungdomstrinnet Alle 13

2.3 BRUK/VURDERINGER AV TILTAK SOM REGNES SOM SENTRALE FOR MÅLENE I «TIDLIG INNSATS» (SP 13-14) Dersom vi ser først ser på spørsmålet om bruk av ulike tiltak: Svarskalaen går fra 1= helt uenig, til 10=helt enig. Midtpunkt på skalaen er 5,5. Påstandene med høyest score (dvs størst grad av enighet) er «Vi prøver alltid ut tiltak før eleven blir tilmeldt PPT» (snitt på 8,5), og «Ved bekymring for elever søker vi råd fra hjelpetjenestene» (8,3). Påstandene med lavest score lavest grad av enighet) er bistand fra PPT til organisasjonsutvikling (5,7), samarbeid med PPT om å forbedre sosialt samspill (6,3) 2. Lederne scorer markant høyere enn lærerne på 12 av de 14 påstandene om hvilke tiltak de bruker på sin skole. Et av unntakene er «Vi søker bistand fra PPT på organisasjonsutvikling», hvor de scorer noe lavere enn lærere (5,5 mot 5,8). Ansatte på ungdomstrinnet scorer noe høyere enn ansatte på barnetrinnet på følgende påstander: «Vi setter inn hjelp og støtte til elever i tidlig alder», «Vi samarbeider med PPT om forebyggende tiltak», og «Vi henviser til PPT i så tidlig alder som mulig». Ansatte på barnetrinnet scorer høyest på «Vi prøver alltid ut tiltak før eleven blir tilmeldt PPtjenesten» og «Vi forsøker alltid å reorganisere ressursene på trinnet før tilmelding til PPtjenesten». 2 Svaralternativet «Vi reduserer antallet spes.underv.timer for elever fra 5. trinn fremfor å fjerne retten til spesialundervisning helt» har en høy andel «vet ikke» (62 prosent). 14

Figur 7: Påstander om bruk av ulike tiltak Påstander om bruk av ulike tiltak (sp13) Gjennomsnittsverdi, der 1=helt uenig og 10=helt enig) 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,010,0 Vi setter inn hjelp og støtte til elever tidlig i alder. 7,0 7,1 7,5 7,2 8,6 Vi samarbeider med PP-tjenesten om forebyggende tiltak. 8,1 7,2 7,2 7,6 7,3 Vi henviser til PP-tjenesten i så tidlig alder som mulig. 8,6 7,4 7,3 8,0 7,6 Vi får råd og veiledning i TFS (tverrfaglig samarbeidssystem). 7,3 7,5 7,6 7,5 8,7 Rolle: Leder/mellomleder Rolle: Lærer Vi får råd og veiledning fra PPtjenesten i spes.ped team-møter (SPT). Vi søker bistand fra PP-tjenesten på kompetanse innenfor spesialpedagogiske fagområder. 8,7 7,3 7,3 7,7 7,4 8,9 7,6 7,8 7,7 7,7 Trinn: Barnetrinnet Trinn: Ungdomstrinnet Alle Vi søker bistand fra PP-tjenesten på organisasjonsutvikling. 5,5 5,8 5,7 5,8 5,7 Vi samarbeider med PP-tjenesten om å forbedre det sosiale samspillet. 6,8 6,2 6,2 6,5 6,3 15

Påstander om bruk av ulike tiltak (sp13-forts) Gjennomsnittsverdi, der 1=helt uenig og 10=helt enig) 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Vi evaluerer nøye hvilket utbytte elever har av spesialpedagogisk undervisning. 7,7 7,2 7,4 7,0 7,3 Ved bekymring for elever søker vi råd fra hjelpetjenestene. 9,1 8,2 8,2 8,5 8,3 Vi avvikler spesialundervisning når elever mestrer å jobbe med alle læreplanmål i Kunnskapsløftet 8,5 7,7 7,8 7,9 7,9 Rolle: Leder/mellomleder Rolle: Lærer Vi reduserer antallet spesialundervisningstimer for elever fra 5. trinn fremfor å fjerne retten til spesialundervisning helt. 6,4 6,2 6,2 6,3 6,2 Trinn: Barnetrinnet Trinn: Ungdomstrinnet Alle Vi prøver alltid ut tiltak før eleven blir tilmeldt PP-tjenesten. 9,2 8,4 8,7 8,2 8,5 Vi forsøker alltid å reorganisere ressursene på trinnet før tilmelding til PP-tjenesten. 8,4 7,6 7,9 7,3 7,7 16

2.3.1 EGNETHET AV ULIKE TILTAK: Svarskalaen går fra 1= svært uegnet, til 10=svært egnet. Midtpunktet på skalaen er 5,5. Flertallet av tiltak har et gjennomsnitt på mellom 7,0 og 8,7 De fem tiltakene med høyest score (vurdert mest egnet) er «Overgangsmøter mellom barnehager og skoler» (8,7), «Samarbeid med helsesøstertjenesten» (8,6), «Samarbeidsmøter vedrørende elever ved behov» (8,4), «Flere lærere i klasserommet» (8,4), og «Praktisk rettet undervisning» (8,4). o Det er lederne som scorer høyest på (fire av) disse tiltakene. o Det er signifikante forskjeller mellom ansatte på barnetrinnet og ansatte på ungdomstrinnet på flere områder. Det er størst forskjell når det gjelder leksehjelp, hvor ansatte på ungdomstrinnet mener dette er mer egnet enn ansatte på barnetrinnet. De tiltakene som får lavest score er «Flere fritidstilbud» (5,8) og «Flere elever i alternativ skole» (6,4). o Det er lederne som scorer klart lavest på disse to tiltakene. o Det er relativt stor spredning når det gjelder svaralternativet om alternativ skole (standardavvik på 2,74). 17

Figur 8: Om egnethet av ulike tiltak Påstander om egnethet av ulike tiltak mtp T.I. (sp 14) Gjennomsnittsverdi, der 1=svært uegnet og 10=svært egnet 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Mer arbeid rettet mot familiene Flere fritidstilbud Hjelp til inkludering i fritiden Hjelp til sosial inkludering i skolen Variert undervisning Praktisk rettet undervisning Flere lærere i klasserommet Flere elever i alternativ skole Leksehjelp Tverrfaglig samarbeidssystem (TFS) 7,9 7,9 8,0 7,6 7,9 5,0 5,9 5,6 6,1 5,8 6,5 7,2 7,1 7,2 7,1 8,1 8,2 8,3 8,0 8,2 8,6 8,3 8,4 8,2 8,3 8,5 8,3 8,4 8,3 8,4 8,0 8,5 8,7 8,0 8,4 5,2 6,6 6,5 6,2 6,4 6,5 7,1 6,5 7,8 7,0 7,9 7,9 8,0 7,8 7,9 Rolle: Leder/mellomleder Rolle: Lærer Trinn: Barnetrinnet Trinn: Ungdomstrinnet Alle 18

Påstander om egnethet av ulike tiltak mtp T.I. (sp 14-forts) Gjennomsnittsverdi, der 1=svært uegnet og 10=svært egnet 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 PP-tjenestens samarbeidsavtale med skolene i Asker PPTs veiledning av lærere i klasserom Spes.ped. team-møter (med rådgivende spesialpedagoger og PPT) Samarbeidsmøter vedrørende elever med behov Ansvarsgruppemøter Overgangsmøter mellom barnehager og skoler Samarbeid med helsesøstertjenesten Rammestyring 7,3 7,9 7,8 7,7 7,8 7,6 7,2 7,5 6,5 7,2 8,0 7,8 8,0 7,4 7,8 8,7 8,4 8,5 8,4 8,4 Rolle: Leder/mellomleder Rolle: Lærer 8,0 8,0 Trinn: Barnetrinnet 8,2 7,6 Trinn: Ungdomstrinnet 8,0 Alle 9,1 8,7 8,8 8,6 8,7 8,8 8,6 8,7 8,6 8,6 7,8 7,4 7,5 7,3 7,4 19

2.4 SPESIALUNDERVISNING ORDINÆR UNDERVISNING 2.4.1 VURDERING AV RESSURSBRUK PÅ SPESPED TILTAK I ASKER (SP 15) Svarskalaen går fra 1=helt uenig, til 10=helt enig. Midtpunkt på skalaen er 5,5. Gjennomsnittsscoren er 3,3 for både påstanden om at det er tilstrekkelig med ressurser for å kunne gi tilpasset opplæring til alle, og påstanden om at de økonomiske rammene er tilstrekkelig for å gi spesialundervisning til de som har behov for det. o En score på 3,3 indikerer en relativt høy grad av uenighet om at ressursene er tilstrekkelige, og gjelder spesielt for lærere og for barnetrinnet (for begge spørsmål). Ledere er klart mer enig i disse påstandene enn lærere. Svarene er i gjennomsnitt nøytrale når det gjelder påstanden om at ressursbruken går på bekostning av vanlig undervisning (5,7). Her er det så å si ikke forskjeller mellom de ulike gruppene, men standardavviket viser at det er stor spredning omkring gjennomsnittet, noe som indikerer at respondentene svarer mer ulikt på dette spørsmålet enn på de fleste andre. Figur 9: Påstander om ressursbruk på spesialpedagogiske tiltak i Asker Påstander om ressursbruk på spes.ped tiltak i Asker (Gjennomsnittsverdi, der 1=helt uenig og 10=helt enig) 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Det er tilstrekkelig med ressurser for å kunne tilpasse opplæringa for alle 4,1 3,2 3,2 3,5 3,3 De økonomiske rammene er tilstrekkelig for å gi spesialundervisning til de som har behov for det 3,9 3,2 3,1 3,5 3,3 Rolle: Leder/mellomleder Rolle: Lærer Trinn: Barnetrinnet Trinn: Ungdomstrinnet Alle Ressursbruken går på bekostning av vanlig undervisning 5,6 5,7 5,7 5,6 5,7 20

2.4.2 FORKLARINGER PÅ HØY ANDEL SPESIALUNDERVISNING OPPLÆRINGSFELTET (SP 16) Som innledning til dette spørsmålet fikk respondenten oppgitt denne teksten: «Det blir hevdet at andelen barn som får spesialundervisning er høy, og Asker kommune har vedtatt å redusere ressursene til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning med inntil 50 % innen 2015. Du vil i de neste tre spørsmålene bli presentert for ulike tenkelige forklaringer av hva som gir høy andel av spesialundervisning. I det første spørsmålet presenteres mulige forklaringer som relaterer seg til opplæringsfeltet. I det andre spørsmålet presenteres forklaringer som relaterer seg til det spesialpedagogiske ressurssystemet, og i det tredje spørsmålet presenteres forklaringer som relaterer seg til samfunnsutviklingen. Vi ber deg om å ta stilling til i hvilken grad du mener disse forklaringene gjør seg gjeldende i Asker.» Svarskalaen går fra 1=ikke i det hele tatt, til 10=i svært stor grad. Midtpunkt på skalaen er 5,5. Resultatene er todelt: Gjennomsnittsscoren for åtte av alternativene varierer mellom 6,3 og 7,2, og mellom 3,6 og 5,5 for åtte andre. o Alternativene som scorer høyest er sterkere fokus på elevresultater (7,3), økt forventning til hva barn/unge skal lære (7,2), og økt vektlegging av kartlegging og testing av barn/og unge (7,1). Andre alternativer som scorer høyt er presset økonomi i oppvekstsektoren (6,9), lav lærertetthet (6,9), sterkt individfokus (6,8), samt kunnskapsløftet (6,5) og nye krav som følge av vurderingsforskriften (6,3). o Forklaringer som ikke får stor oppslutning er dårlig kvalitet i det ordinære opplæringstilbudet (3,6), at begrepet tidlig innsats blir forstått som tidlig henvisning til PPT (4,4), og lite variasjon i opplæringstilbudet (4,6). o Ser vi på forskjeller mellom ledere og lærere, får «presset økonomi i oppvekstsektoren» og «lav lærertetthet» større oppslutning blant lærere enn blant ledere. o Ansatte på ungdomstrinnet er noe mer tilbøyelig enn ansatte på barnetrinnet til å mene at begrepet tidlig innsats i praksis blir forstått som tidlig henvisning til PPT Det er for øvrig ikke store systematiske forskjeller å observere mellom ansatte på barnetrinnet og ungdomstrinnet. 21