5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 14. februar 2005 Tanja Storsul Spørreundersøkelse/survey Disposisjon 1. time: Typer spørreundersøkelser Typer spørsmål Utfordringer ifht validitet og reliabilitet Tidsperspektiver Gangen i en spørreundersøkelse Østbye m fl kapittel 6
Spørreskjemaundersøkelse Definisjon: Spørreskjemaundersøkelser er betegnelsen på en gruppe av metoder for relativt strukturert datainnsamling ved hjelp av spørsmål og svar. Spørsmålene stilles til et relativt stort antall mennesker. Alle som blir spurt, svarer på tilnærmet samme sett av spørsmål. (s131) Hovedtyper Intervju oppsøkende intervju telefonintervju Enquete postenquete Gruppeenquete TV-meter (automatisk måling, ikke spørreunders.) Utfordring: bortfall
Åpne og lukkede spørsmål Lukkede spørsmål Vanskelig å formulere Valgalternativer kan mangle Lett å sammenlikne respondentene Presise spørsmål, men vanskelig å vite om resp. forstår Lett å kode svarene Åpne spørsmål Lettere å formulere Resp formulerer selv svaret Vanskeligere å sammenlikne Spm kan misforstås, men det kan oppdages Mulig feiltolking i koding
Åpne og lukkede spørsmål Åpent: Hvilke nettsteder har du besøkt i dag? Lukket: Hvilke nettsteder har du besøkt i dag? Kryss av på listen (flere kryss mulig). Nettavisen Dagbladet.no Vg.no Aftenposten.no NRK.no... Type spørsmål Atferdsspørsmål og spørsmål om egen situasjon Kunnskapsspørsmål Holdningsspørsmål Husk: Entydige formuleringer En ting om gangen Realistiske svaralternativer
Ex på kunnskaps/hukommelsesspørsmål MMI: norsk monitor moderne materialister idealister tradisjonelle
Monitor: Verdi/holdningsspørsmål
Utfordringer: Vet ikke-svar Ja-effekter På midten svar Intervjuereffekt NRK P3 NRK P2 NRK P1
Tidsperspektiver Tverrsnittsdata ett tidspunkt Retrospektive spørsmål om fortida Gjentatte utvalg endringer på samf.nivå Panel ett utvalg flere tidspunkt Gangen i en spørreundersøkelse Lage spørreskjema Prøveintervju Trekke utvalg Etikk Gjennomføre undersøkelse Analysere data
Kvantitativ innholdsanalyse Med (kvantitativ) innholdsanalyse mener vi her dataregistrering og analyseteknikker som søker mot en systematisk, objektiv og kvantitativ beskrivelse av innholdet i et budskap. (s216)
Elisabeth Eide (2001) art. i Til Dagsorden
Trekking av utvalg Hva vil vi undersøke? Hvilken kapasitet har vi? Trekke utvalg i tråd med dette Eks. aviser: dag konstruert dag uke konstruert uke Eksempel - avis: Årgang Eksemplar Artikkel Mening Ord Eksempel - tv: Dag Program Innslag/reportasje Klipp Stillbilde Valg av enheter
Kodebok Definisjon av hver variabel og verdiene disse kan ha. F.eks: Klippnummer (1-100) Dato (dd.mm.åå) Avis (Hele navnet) Tema (økonomi, utenriks, kultur ) Intervjuet (kvinne/mann) Land (land hovedvekten er lagt på) Spaltecm ( ) Andel økonomistoff. % av samla avisareal Avis Økonomi Totalt Øk. totalt (%) Aftenposten 11821 109816 11 VG 5856 58275 10 Dagens Næringsliv 29312 47175 62 Finansavisen 28460 40700 70 Adresseavisen 10181 94728 11 Nordlands framtid 5126 49025 9 Tabell 7.2 i Tore Slaatta (2003) Den norske medieorden, Gyldendal akademisk
Ulike teksttyper i det økonomiske stoffet Aftenp VG DN Finansav Adressa Nordl f. Nyhet 52% 50% 46% 45% 28% 34% Notis 27% 26% 24% 14% 45% 45% Komm. 14% 21% 9% 18% 15% 12% Annet 7% 4% 20% 23% 12% 10% Sum 100% 101% 99% 100% 100% 101% (N) (226) (86) (447) (376) 229) (146) Tabell 7.4 i Tore Slaatta (2003) Vedlegg til Tore Slaatta (2003)
Kodeskjema - et tenkt eks - studie av internasj. nyhetsdekning Artikkel Dato Avis Tema Hovedland Spaltecm 2 Kommentar 1 08.02.05 Dagbladet Condolessa Rice sine møter 2 08.02.05 VG Røykelov innføres USA 70 Også noe om midtøsten Cuba 24 3 09.02.05 Dagbladet Gjenoppbygging Sri Lanka 40 4 10.02.05 Dagsavise n Våpenhvile Palestina 30 5 09.02.05 VG Blairs oppslutning UK 68 Testing av reliabilitet Mål på intersubjektiviteten % observert samsvar - % forventet samsvar 100- % forventet samsvar Svaret varierer mellom 0 og 1. Jo nærmere 1, jo mer konsistent er kodingen og jo mer reliabel er variabelen
Eks. på testing av reliabilitet Tenkt eksempel: Variabel Land har 4 kategorier m følgende frekvensfordeling: Norge 75% Norden 10% Europa + USA 10% Øvrige verden 5% Forventet samsvar: Summen av kvadratene for andelen som faller i hver kategori. (Her: 0,75 2 + 0,10 2 + 0,10 2 + 0,05 2 = 0,585) Faktisk samsvar Andelen av alle kodinger som er gjort likt av to kodere Seminaroppgave uke 9 A. Spørreundersøkelse Du er opptatt av folks forhold til Big Brother. Hva mener de om BB og er det forskjell på hvem som mener hva? Lag et spørreskjema med max 10 spørsmål der dere tar sikte på å undersøke dette. Gjennomfør et pilotintervju. Diskutér valgene dere har gjort: Hvorfor er spørsmålene stilt slik de er stilt? Hvordan fungerte de i pilotundersøkelsen? B. Kvantitativ innholdsanalyse Du er opptatt av kjønnsrepresentasjon i avisene. Er det flere menn enn kvinner som slipper til i spaltene? Ta utgangspunkt i et eks av f.eks. Aftenposten eller Dagsavisen (velg gjerne ut en seksjon av avisa). Definér enheter og variabler i din undersøkelse. Utarbeid ei kodebok. Gjennomfør kodinga. Test gjerne reliabiliteten. Diskutér valgene dere har gjort: Var kodeboka klar nok?