Selbu kommunes utredning i forbindelse med Kommunereformen: Sammenslåing av kommunene Selbu og Tydal ephorte sak nr. 2014/78 117 1
Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Demografi... 3 3. Økonomiske virkemidler og tidsfrister... 4 5. Arbeidspendling (data er hentet fra SSBs pendlingstall for 2014).... 7 6. Tjenesteutvikling... 8 6.1 Omfang og dekningsgrad... 8 7. Økonomi... 10 7.1 Tydal... 10 7.2 Selbu... 10 7.3 Økonomi ved sammenslåing av Selbu og Tydal kommune... 12 8. Oppsummering... 13 2
1. Innledning og bakgrunn Kommunestyret i Selbu har vedtatt at det skal utredes 3 alternativer for fremtidig kommunestruktur for Selbu kommune. 0-alternativet: Selbu kommune består som egen kommune med det interkommunale samarbeidet vi har i Værnesregionen. Selbu kommune slår seg sammen med Stjørdal/Værnesregionen til en storkommune (en felles utredning er ferdig) Selbu og Tydal kommuner slår seg sammen til en kommune. I dette dokumentet utredes alternativet at Selbu og Tydal kommuner slår seg sammen til en kommune. Dette er en utredning der vi forutsetter at utredningene som allerede er utført i tillegg blir brukt som kunnskapsgrunnlag. Det må tas høyde for at mye fremdeles er uklart, ikke minst er forslag om nytt inntektssystem og oppgavefordeling til kommunene ennå ikke vedtatt. 2. Demografi Selbu og Tydal ligger i Sør-Trøndelag fylke. Selbu: 4132 innbyggere og Tydal 851 innbyggere per 31.12.15. FV705 går gjennom Selbu og Tydal. Avstander: 45 km fra Mebonden til Ås i Tydal. 3
3. Økonomiske virkemidler og tidsfrister Regjeringen benytter positive økonomiske virkemidler for å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen. De økonomiske virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen 1.1.2018. Dvs. for de kommuner som gjør vedtak om sammenslåing innen 1.7.2016. Dette er et meget sentralt punkt pga. de økonomiske virkemidler som nå er tilgjengelig. Dette kan i enkelte tilfelle definere kommunens økonomiske robusthet de nærmeste 15-20 årene. De økonomiske virkemidlene vil kunne være en viktig motivasjonsfaktor for kommune- 4
sammenslåing, ikke minst ut i fra at en da med noenlunde sikkerhet vil kunne beregne kommunens inntektssituasjon de neste 15-20 år, jf forslag til nytt inntektssystem. Hva som skjer etter denne perioden er imidlertid usikkert. Engangskostnader Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Basert på utbetalingene i de siste sammenslåingsprosessene er 20 mill. kroner satt som et grunnbeløp per sammenslåing, og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort. Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner). Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 0-19 999 innbyggere 20-49 999 innbyggere 50-99 999 innbyggere Over 100 000 innbyggere 2 kommuner 20 000 000 25 000 000 30 000 000 35 000 000 3 kommuner 30 000 000 35 000 000 40 000 000 45 000 000 4 kommuner 40 000 000 45 000 000 50 000 000 55 000 000 5 eller flere kommuner 50 000 000 55 000 000 60 000 000 65 000 000 Reformstøtte Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden, med et minstebeløp på 5 mill. kroner per sammenslåing. Støtten er differensiert etter innbyggertall. Maksimalt beløp er 30 mill. kroner for de mest folkerike sammenslåingene. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner). Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte 0-14 999 innbyggere 5 mill. 15 000-29 999 innbyggere 20 mill. 30 000-49 999 innbyggere 25 mill. Over 50 000 innbyggere 30 mill. 5
Inndelingstilskuddet Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene. Tidsfrist Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren 2016. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017. Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som av ulike årsaker ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. De tilfellene dette vil gjelde er når flere enn én kommune i en sammenslåing vil skifte fylke, eller at sammenslåingen ikke er i tråd med de nasjonale målene for reformen. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar 2020. 6
5. Arbeidspendling (data er hentet fra SSBs pendlingstall for 2014). Utpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to fra venstre viser antall arbeidstakere som arbeider i kommunen og er bosatt i kommunen (hvor mange av de fra kolonne 1 som jobber i samme kommune som de er bosatt i). De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til, og den siste kolonnen viser summen av antall pendlerne til andre kommuner. Innpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall sysselsatte i kommunen, kolonne 2 viser antall personer som er bosatt og arbeider i kommunen (samme som kolonne 2 i utpendlingstabellen). De neste fem kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler fra, og siste kolonne er summen av de som pendler fra andre kommuner. Summen av kolonne 2 til 8 gir totalt antall sysselsatte i kommunen noe som tilsvarer kolonne 1. 7
6. Tjenesteutvikling En sammenslåing mellom Tydal og Selbu innebærer at dagens tjenester i de to kommunene organiseres under ett. Spørsmålet om dette er lønnsomt og om det vil styrke fagmiljøene vil være avhengig av om tjenestene som slås sammen effektiviseres, eller om man vil videreføre alle stillinger slik de er i dag i ny-kommunen (geografisk plassering m.m.). Det vil være viktig å bygge en ny kommune med tanke på gode og effektive tjenester til våre innbyggere. En sammenslåing av Selbu og Tydal forutsetter at det faglige tjenestesamarbeidet de to kommunene i dag har i Værnesregionen fortsetter og utvikles videre. 6.1 Omfang og dekningsgrad Under vises hvordan tjenestene i de to kommunene er organisert når det gjelder omfang og dekningsgrad, illustrert ved kommunenes egen rapportering til SSB i 2014 (2015-tallene er ennå ikke klare). Tallene viser at Tydal og Selbu prioriterer ulikt hva gjelder tjenesteutforming og økonomi. Det er kun gjort et utvalg av tjenester her. En mer komplett oversikt finner man på nettsiden til SSB http://www.ssb.no/a/kostra/stt/index.cgi. Sykehjem Plasser i % av mottakere av PLO ( pleie og omsorgstjenester) Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år+ Kostander per oppholdsdøgn i institusjon per plass Driftskostnader pr plass per år Tydal 28,6 30,3 4 566 1 227 850 Selbu 17,9 18,8 2 555 831 409 Landet 18,3 18,7 3 080 1 053 433 Hjemmetjenester Mottakere av hjemmetjenester 80år+, pr. 1000 innb. %-vis andel til hjemmetjenester av PLO samlet Kostnad per mottaker av hjemmetjenester i kroner per år Andel hjemmeboende med høy timesats Andel brukere med individuell plan Tydal 394 10,3 51 040 0 0 Selbu 383 54,2 229 522 5,8 5,5 Landet 331 49,4 238 293 6,9 11,3 Med en dekning av sykehjemsplasser på 28,6 % i forhold til aldersgruppa 80 år kan Tydal sies å være «institusjonstung» kommune. Selbu har en dekning på 17,9% i Selbu, som er i nærheten av landssnittet. I tillegg koster en institusjonsplass langt mer i Tydal. Dette kommer også tydelig fram når en ser på ressursfordelingen mellom sykehjem og hjemmetjenester. 8
Ved en sammenslåing av Tydal og Selbu bør det avklares i hvilken retning omsorgstjenesten videre skal utvikles, en institusjonsbasert omsorg som den Tydal i dag har, eller en hjemmebasert omsorg som den Selbu har. Barnehager 1-5 år med barnehage-plass Åpningstid fra 9 inntil 10 timer i % Leke- og oppholds-areal pr barn Ansatte med barnehage- /lærerutdan. Netto driftsutgift per år per 1-5 år i kr Tydal 95,3 100 7,7 29,4 121 767 Selbu 91,5 100 10,3 36,4 150 375 Landet 90,2 61,9 5,7 34,6 129 449 På barnehagesiden er det ikke så stor skilnader, bortsett fra at Selbu bruker mer ressurser når en ser på driftskostnader per 1-5 åringer i kommunen. Begge har åpningstider på inntil 9-10 timer for alle plassene. Grunnskoleopplæring Gj.snitt grunnskolepoeng Elever per skole Gruppestørrelse 1.-10. trinn Andel lærere over 60 år Netto driftsutg. pr 6-15år* Tydal 38,3 78 7,3 30,8 205 090 Selbu 37,5 126 11,7 8,7 116 324 Landet 40,4 224 13,8 12,1 103 072 *funksjonene 202, 215, 222,223 I grunnskolen er det flere forhold som skiller de to kommunene. Tydal har langt flere lærer over 60 år (30,8 % mot Selbu 8,7%). Skolen i Tydal er mye mindre, har større lærertetthet og driftskostnadene fordelt på innbyggere 6-15 år er langt høyre enn i Selbu. Landbruk og miljø Årlig drifts.utg. landbruksforvalt./ landbruksbasert næringsutvikl. i reelle kr. Jordbruksareal i drift - dekar Produktivt skogareal - dekar Driftsutg. til kulturminne, natur, nærmiljø, kr pr innbygg. Tydal 2 009 000 8 552 142 833 1 022 Selbu 1 741 000 34 031 323 798 657 Landet - - 376 På området kulturminne, natur og nærmiljø bruker Tydal 1 022 kr pr innbygger, mens Selbu bruker 657 kr på innbygger til samme formål. Forøvrig viser tabellen hvor mye skog- og jordbruksareal de to kommunene har. Når det gjelder utgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling viser tabellen hvor mye de to kommunene bruker til dette formålet. 9
Eiendomsforvaltning Formålsbygg, m 2 per innbygg. Driftutg. komm. eiendomsforvaltn. kr. per innbygger Netto driftsutg. til adm.lokaler kr. per. m 2 Kommunale idrettsbygg, m 2 per innbygger Driftsutg. kommunale idrettsbygg kr. per. innbygger Tydal 14,0 15 397 1 611 3,5 3 490 Selbu 8,1 5 639 412 0,8 469 Landet 4,1 4 758 320 0,4 466 Tydal har langt flere m 2 per innbygger med «formålsbygg» (barnehager, skole, rådhus mv.), og således og større kostnader til dette formålet. Driftskostnader til administrasjonslokaler er nær 4 ganger så høyt i Tydal som i Selbu. Når det gjelder idrettsbygg har Tydal over 4 ganger så mange m 2 pr innbygger enn Selbu. 7. Økonomi 7.1 Tydal Tydal kommune har svært høye driftsinntekter pr innbygger. Dette skyldes i hovedsak kraftinntekter fra konsesjonsavgift, konsesjonskraft og eiendomsskatt. Kommunen har også høye driftsutgifter pr innbygger. Dette både sammenlignet med andre kommuner, og i forhold til driftsinntektene. Noe av forklaringen på de høye driftsutgiftene er såkalte smådriftsulemper. Det koster mer å produsere samme tjeneste i en liten kommune enn det gjør i en større kommune. Høye driftsinntekter over mange år, er nok også litt av forklaringen på at kommunens driftsnivå er såpass høyt. Konklusjonen er at både inntekter og utgifter pr innbygger er svært høye i Tydal kommune. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter var i 2014 på 8,5 % og i 2015 på 5,6 %. Dette betraktes som et godt resultat og viser at kommunen har god kontroll på økonomien. Videre er det rimelig å anta at det er et relativt stort potensiale for eventuelle driftsreduksjoner. Tydal kommune har et disposisjonsfond som i 2015 utgjør 8,9 % av brutto driftsinntekter og samme år en netto lånegjeld på 46,7 % av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. 7.2 Selbu Selbu kommune har en noe anstrengt økonomi. I perioden 2010-2013 hadde kommunen negative netto driftsresultat. I samme periode ble disposisjonsfondet tappet ned fra ca kr 29 mill til under 2 mill i 2013. Figurene nedenfor viser med all tydelighet hvordan utviklingen har vært når det gjelder netto driftsresultat og saldo på disposisjonsfondet. 10
En vesentlig forklaring på den negative utviklingen er at kommunen de siste årene har tapt relativt store andeler av «lokale» inntekter samt tidligere momskompensasjon av investeringer. 11
Selbu kommune har et disposisjonsfond som i 2015 utgjør kun 0,3 % av brutto driftsinntekter og samme år en netto lånegjeld på 73,7 % av brutto driftsinntekter. 7.3 Økonomi ved sammenslåing av Selbu og Tydal kommune Ved en sammenslåing mellom Selbu og Tydal vil begge kommuner fortsatt være avhengig av det interkommunale samarbeidet i VR for å møte krav og omfang av oppgaver som ligger i lovverk, avtaler og andre sentrale føringer. Alle avtaler vil måtte reforhandles. Uavhengig av kommunestørrelse må tjenestene utføres der folk bor. Erfaringer tilsier at førstelinjetjenester som skoler, barnehager og sykehjem i stor grad blir lokalisert som før. Noe innsparingspotensialet kan forventes innen administrasjon og på ledernivå. Av økonomiske virkemidler vil vi få engangsstøtte (20 millioner) og reformstøtte (5 millioner). Videre innebærer inndelingstilskuddet at den nye sammenslåtte kommunen beholder tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåing, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, blir beregnet ut fra inntektssystemet slik det er i 2016. En sammenslåing vil også utløse større mengde konsesjonskraft som kan distribueres. Selbu er tildelt 36 Gwh konsesjonskraft. Totalt strømforbruk er 64 Gwh. En sammenslåing vil dermed utløse i underkant av 30 Gwh konsesjonskraft ekstra. Dette tilsvarer ca kr 5 mill netto pr år etter prisnivået i 2015. Det understrekes at både innkjøpspris til Statkraft og salgspris på spotmarkedet ser ut til å kunne redusere nettoinntektene av konsesjonskraft de nærmeste år. 12
Selbu og Tydal har samme praksis ved eiendomsskatt. Selbu er 100 % eier av Selbu Energiverk AS. Selbu Energiverk AS har pr i dag både produksjon og distribusjon av elektrisk kraft. En prosess for sammenslåing krever en del ressurser i seg selv. Det er ikke gjort ytterligere beregninger for hva dette vil koste. Viser til null-alternativene for Tydal og Selbu for ytterligere informasjon om økonomi. 8. Oppsummering En sammenslåing av Tydal og Selbu kommuner vil kunne føre til noe sterkere fagmiljøer, og således redusere sårbarheten på enkelte fagområder. Dette er imidlertid avhengig av graden av effektivisering, fremtidig økonomisk utvikling og politiske prioriteringer. Vi vil fortsatt være avhengig av det interkommunale samarbeidet for å møte krav til omfang av oppgaver som ligger i lovverk, avtaler og andre sentrale føringer. All erfaringer tilsier at førstelinjetjenester som skoler, barnehager, sykehjem og hjemmetjenester i stor grad blir lokalisert som før, men man vil se tjenesten under ett. Innsparingspotensialet finner en først og fremst innenfor administrasjon, politikk og ledelse. Ved en sammenslåing vil vi av økonomiske virkemidler få engangsstøtte og reformstøtte, og den nye sammenslåtte kommunen beholder tilskudd som om den fortsatt var to kommuner i 15 år etter sammenslåing, før inndelingstilskuddet trappes ned. En sammenslåing vil også utløse større mengde konsesjonskraft som kan distribueres. Selbu og Tydal har samme praksis ved eiendomsskatt. En prosess for sammenslåing krever en del ressurser i seg selv, uten at det er gjort eksakte beregninger. Det vi vet er at alle avtaler vi i dag har med Værnesregionen, helseforetakene og andre eksterne samarbeidspartnere vil måtte reforhandles. En sammenslåing med Tydal vil kreve et omfattende arbeid i forbindelse med effektiviseringsprosesser, og det vil for ny-kommunen fortsatt være behov for interkommunalt samarbeide som i dag. Rådmannen konkluderer med at en sammenslåing av Selbu og Tydal kommuner ikke kan sies å tilfredsstille de mål som er satt for kommunereformen. 13