Tariffoppgjøret 2016
KS er en arbeidsgiverorganisasjon hva betyr det?
Partene og forhandlingsordningen 41 organisasjoner i 4 forhandlingssammenslutninger Likelydende tariffavtaler 02.12.2015 Hovedtariffavtalen Hovedavtalen Særavtaler, f.eks Brannavtalen Kommunelegeavtalen Arbeidstidsavtalen og 18 andre
Hovedtariffavtalen (HTA) Gjelder alle arbeidstakere (i k/fk) bl.a * Lønn* *Arbeidstid* *Pensjon* *Sykepenger* ANSLAG LØNNSMASSE Kommunesektoren KS-tariffområde 253 mrd kr 230 mrd kr kap 3.4 ledere 13 mrd kr Kap 4 190 mrd kr Kap 5 (akademikere) 20 mrd kr Energiverk, konkurranseutsatte virksomheter: 7 mrd kr HTA gjelder over 420 000 personer i 470 000 stillinger som utfører 330 000 årsverk
Noen nøkkeltall om kommunal sektor 77 prosent kvinner Store ulikheter mellom sektorene Høy deltidsandel i pleie og omsorg Høy arbeidsglede Høyt fravær - sektoren sett under ett
Prosent Andel årsverk 10 største stillinger. KS-tariffområde. HTA. Kilde: TBSK og PAI 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % adjunkt assistent konsulent leder kap. 3.4 adjunkt med tilleggsutdanning fagarbeider hjelpepleier Pleiemedarbeid er Rådgiver Sykepleier Andel 7,8 % 8,9 % 9,8 % 10,8 % 9,2 % 3,7 % 3,0 % 3,7 % 3,6 % 6,2 % Lærere med 4 og 5 års utd.
Forhandlinger i KS Løsning Avsluttende faser i forhandling /mekling Hovedstyret Forhandlingsleder Under forhandlingene Hovedstyret Forhandlingsledelsen Partssammensatte grupper Smalere involvering i beslutningsprosesser og veivalg. Før forhandlingene Debatthefte / strategikonferanser Interne arbeidsgrupper Nettverk Åpne prosesser og bred medvirkning Start
Tidslinjen Medlemsdialog Debatthefte Strategikonferanser Forhandlingsmandat Sonderinger Planlegging Forberedelser Formelle møter Offentlige krav og tilbud Arbeidsgrupper Klargjør mest, forhandler «litt» Partene: dialog og kjøpslåing KS skriver og kvalitetssikrer alt Forhandlinger (mekling) Dialog med medlemmene - Uravstemning - Info-konferanser Iverksettingsrundskriv Fortolkninger Etterarbeid / iverksetting
Har vi hørt om ramma? Skal vi si at rammen er eeeeh 2,5 %?
KS spør:
Pensjon i kommunesektoren
Pensjon dyrere, utgiftsføringen henger etter Premiesatsen forventes å utgjøre om lag 21-22 pst av pensjonsgivende lønn i 2014, i tillegg kommer arbeidstagers andel på 2 pst
Er offentlig tjenestepensjon bærekraftig? Et politisk spørsmål et spørsmål om prioriteringer hva vil staten dekke opp? Alternative løsninger dersom ikke bærekraftig økt bidrag fra ansatte reduksjon av ytelsene lukking av ordningen for nyansatte Hvordan gjøre endringer i et felles pensjonssystem? pensjonen i staten lovbestemt pensjonen i kommunene tariffbestemt overføringsavtalen binder dem sammen hvem skal være «first mover»?
Hvem skal betale? Økte pensjonskostnader som følge av økte premier i tråd med anslag på allmenn lønnsvekst i økonomien: dekkes automatisk i statsbudsjettet (deflatoren) som følge at evt sterkere lønnsvekst i kommunesektoren enn generelt i økonomien: må dekkes av kommunesektoren selv utover lønnsvekst: vil skyldes forhold som kommunesektoren ikke kan påvirke (markedsavkastning, levealder, egenskaper ved pensjonssystemet mv), gitt koblingen til statens lovbestemte pensjonsordning Økte pensjonskostnader som følge av amortisering skyldes statens pålagte ordning og forutsetninger Uansett årsak, økte pensjonskostnader må ryddes rom til innenfor de frie inntektene vil påvirke hvilke tjenester sektoren er i stand til å levere til innbyggerne
Hva slags pensjonssystem ønsker vi? Innsparingene i ny folketrygd er allerede innarbeidet i offentlig tjenestepensjon levealdersjustering underregulering av pensjon i forhold til lønnsvekst Hvor generøst bør pensjonssystemet være? pensjon er utsatt lønn, mer av det ene gir mindre av det andre Et pensjonssystem som er tilpasset ny folketrygd som tillater å kombinere pensjon med fortsatt arbeid som utnytter den ressursen som ligger i eldre arbeidstakere som bygger opp under arbeidslinja og de skattegevinstene den gir Et pensjonssystem som tillater overgang mellom offentlig og
KS spør:
Hva tenker kommunene? - Hva bør KS ta med seg fra Buskerud allerede nå? - Hvordan kan dere bidra til forankring «hjemme»?
www.ks.no