Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid i praksis

Like dokumenter
Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Åpen dialog, relasjons og nettverksarbeid i praksis. Menneskelig nær faglig sterk

Ulla Rosengren. Ulla Rosengren

VELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1.SAMLING, 1.FEBRUAR, Kristin Fløtre, Anne-Lise Knatten, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén

Last ned e-bok ny norsk Åpne samtaler Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

VELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1. SAMLING, 16. AUGUST, Kristin Fløtre, Siri Bolstad, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén

Ta opp uro Kursholdere: Malin Paust og Ingveig Urfjell

Last ned Åpne samtaler - Jaakko Seikkula. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Åpne samtaler Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Åpen dialog bak lukkede dører erfaringer med nettverksmøter ved avdeling Spesialpsykiatri. Akuttpsykiatrikonferansen 2019, Jorunn Sørgård us

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober «Etikk og kommunikasjon»

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

Dialogens helbredende krefter

Omsorg ved livets slutt. Stein Husebø

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Barn som pårørende fra lov til praksis

Opplæringsprogrammet Åpen dialog i nettverksmøte. (10 dager à 4 samlinger)

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

DEL 1 DIALOGISK EKSISTENS å bli til gjennom samspill... 29

Forandring det er fali de

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Foreldresamarbeid Sissel Semshaug

Empatisk kommunikasjon

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Last ned I morgen var jeg alltid en løve - Arnhild Lauveng. Last ned

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

Foreldresamarbeid. Sissel Semshaug mars 2019

RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!?

Refleksjonsoppgaver modul B

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

«Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd?

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Formidling av psykoseforståelse IIC

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Handlingsplan mot mobbing

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Praktisk arbeid med samiske klienter/familier

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

Hvem er dere? Hvem er jeg? Hva skal vi gjøre i dag? Hva er målet med dagens møte? Ulike tilnærminger til dialogen oktober Øystein Nystad

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018

Verdig vei videre. Transport av psykisk syke i akutt krise

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage

Medvirkning med virkning. Catrine Torbjørnsen Halås

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

Lavterskelkonferansen 2015

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

FAMLAB NORGE. Som deltaker på utdannelsen vil du også få tilgang til disse kursmanualene og presentasjonene:

Veileder. Utfordringer og muligheter

Hvordan lage et godt klima for samarbeid? Randi Mobæk, avd. dir. Avdeling for unge voksne, Psykiatrisk divisjon, Helse Stavanger HF

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Ungdommers opplevelser

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Kvalitet i barnehagen

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

kjensgjerninger om tjenestene

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Rehabiliteringsdager ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 9. mai 2017

Etikk og møte med andre. København Oslo 11.mars 2011

Å bli presset litt ut av sporet

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Pårørendes roller og rettigheter

Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Everything about you is so fucking beautiful

7 tips til hvordan dere kan utvikle dere til en mer effektiv og velfungerende ledergruppe

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Transkript:

Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid i praksis

Åpen dialog i relasjonell praksis respekt for annerledeshet i øyeblikket Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte å være på i relasjon og samtale med mennesker Et grunnsyn, som formidler til den andre, at han/hun er unik som menneske, at han/hun er anerkjent og verdsatt, og at han/hun har noe å si som er verdifullt å høre på En måte å organisere arbeidet på sammen med de som er berørte

Intet menneske er en øy, hel og ubeskåret i seg selv. Hvert menneske er et stykke av fastlandet, en del av det hele. John Donne (1572-1631) John Donne engelsk barokk poet, satiriker, advokat og prest i den engelske kirke. I dag regnes John Donne som den største engelske poeten fra tiden mellom Shakespeare og Milton.

Åpen dialog i nettverksmøter At arbeidet med Åpen dialog i nettverksmøter tar utgangspunkt i en måte å tenke på, forstå og handle på, hvor respekten for relasjonen er sentral. I Åpen dialog, gjennom relasjons- og nettverksarbeid, inviterer brukeren/pasienten sitt sosiale nettverk og representanter fra de offentlige tjenestene til samtaler. Samtalene i nettverket hjelper med å skape et felles språk og forståelse av opplevelse og konflikter, som brukeren kan ha vansker med å forstå og formulere i perioder der psykotiske symptomer dominerer.

Om dialogisk praksis og brukermedvirkning Åpen Dialog gis brukeren en mulighet til å få mere innflytelse og medbestemmelse over eget liv. Man fokuserer på den friske side av mennesket, selv om personen har store problemer, er i krise eller rammet av psykisk sykdom

1. grunnverdi Vi legger opp til at de viktige berørte personer i det sosiale nettverket inviters til å delta fra første møte Difinisjon av problemet gjøres når alle er tilstede. Hva som skal skje fremover avtales i alles påhør. Det er på forhånd ikke bestemt hva der skal snakkes om. Ingen saksliste

2. grunnverdi Det primære mål for møtet er ikke, intervention for forandring av brukeren og nettverket Målet er at få en felles forståelse av hva som er vanskelig og å bygge opp nytt, felles språk for erfaringer, som ennu ikke har ord..

3. grunnverdi Struktur for møtet skapes der og da i møtet. Viktig å sette konteksten. Viktig at alle stemmer blir hørt Skape muligheter for reflekterande samtale Skifte mellom lytte og taleposisjon Avrunde møtet med konkrete avtaler

4. grunnverdi Samtalen følger nettverkets språk og forsøker ikke at finne skjulte meninger bakom det som sies Lytte til det personen sier og ikke til det vi tror de mener.. Usikkerheten tolereres og man forsøker at unngå raske konklusjoner og beslutninge Aldri snakke om menneksene som ikke er tilstede.

Etter at vår sønn hadde gått 2 år til behandling for depresjon, og samtidig ble utredet for eventuelle andre grunner til at han sliter mye både psykisk og sosialt, fikk vi tilbud om å delta i nettverkssamtaler. Vi hadde på dette tidspunktet en meget dårlig dialog med hverandre. All form for kommunikasjon fra oss til ham ble oppfattet som kjefting i hans hode, og all kommunikasjon var fullstendig låst. I tillegg ønsket han over hodet ikke å involvere oss i behandlingen, og hvordan den skred fram. Ettersom han var over 16 år da denne situasjonen ble oppfanget har han hele tiden selv kunnet velge at vi foreldre IKKE skulle involveres. Jeg pleier ofte å si at om han hadde fått kreft, hjerteinfarkt eller brukket et ben ville vi fått beskjed om hvordan vi skulle forholde oss til ham, og råd om hva vi skulle gjøre. Ettersom han var psykisk syk, og han valgte å holde oss utenfor, ble vi hensatt til kun å være en som sørget for praktiske ting som mat, varme, transport osv. Vår sønn er nå blitt 21 år og vi har i ca 2 år hatt månedlige nettverksmøter hvor vi kommer sammen og snakker om temaer eller situasjoner som vår sønn bestemmer. Dette har blitt et fora hvor det faktisk er mulig å snakke om utfordringer, irritasjoner eller situasjoner, følelser og annet. For meg som mor har dette vært en "livbøye" i en utrolig frustrerende, ufattelig og håpløs situasjon. Selv om han bor hos meg, og er i huset mer enn 20 timer i døgnet, har dette vært den eneste måten for meg å få vite hvordan min sønn har det, hva han tenker og føler. Vi har også hatt et par utrolig kritiske situasjoner hvor vår sønn har truet med på avslutte livet sitt. Da har jeg kontaktet lederne av nettverksmøtene og fått "krisehjelp", og de har hjulpet vår sønn mer enn man skulle kunne forvente! Tusen takk for all hjelp og støtte.

Fra behandlers ståsted Nettverksmøtene har vært en utfordring for meg som fagperson. Det at det er åpenhet rundt alt i prosessen og at man ikke har et klart formulert mål har vært å bevege seg ut på ukjent territorium. Jeg ser i etterkant at selv om dette har vært krevende har det også ført til positive forandringer i pasientens liv. Det har blitt synliggjort behov og følelser som kanskje ellers ikke ville fått plass i behandlingsrommet, spesielt fordi rammene for pårørendekontakt ofte er avgrenset til korte møter. Pasienten som sosial aktør har kommet mer i forgrunnen enn det pleier å gjøre i en terapi. Prosessen har også konkret ført til at tydeliggjøring av pasientens ønsker og ressurser har gjort det mulig å etablere arenaer for anerkjennelse. Av og til er veien målet, spesielt ift nettverksmøter virker dette å være gjeldende. Familien trener seg for eksempel på å snakke sammen etter år uten kommunikasjon. Det er ikke alltid pent å se på, men alltid meningsfullt.

HVA HANDLER DETTE OM: Menneskemøter hva skjer i øyeblikket mellom de som møtes eks. hjelper og hjelpesøker Ideen om at alle mennesker er født inn i og lever og utvikler seg i relasjoner til andre mennesker Forskningen forteller noe om hva som virker

Fellesfaktorer som bidrar til endring Figur 1.0 Endringssirkelen Michael J Lambert håp og forventning 15 % metode / teknikk 15% klientrelatert faktorer 40 % Relasjoner 30 %

Den etiske fordring Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre, uten at han holder noe av dets liv i sin hånd. Det kan være meget lite En forbigående stemning En opplagthet man får til å visne eller som man vekker. En lede som man utdyper eller hever Men det kan også være så forferdelig mye slik at det simpelthen står til den enkelte om den andres liv vil lykkes eller ikke. av K.E. Løgstrup

Sokrates og dialogisk praksis Sokrates stilte spørsmål, han trodde på at ved å stille spørsmål, kunne han bistå den andre med å komme frem til sin historie, sine svar.. Sokrates var ikke opptatt av å briljerer med sannheten slik som de andre sofistene I vår verden, i vår nåtid er er eksempel den finske psykologen Jaakko Seikkula og vår egen Tom Andersen inspirert av bla. Sokrates og John Donne Alle mennesker lever sine liv i og utvikler seg i relasjoner med andre Viktig å lytte til det den andre har på hjertet

Verdisett Eks. på to verdier Likeverd, alle mennesker er like verd og imøtekommes deretter respekt behandle den andre høflig og vennlig (Løgstrup), ikke snakke om de som ikke er tilstede

Nå de nærmeste blir berørt.. Vi har en ide om at når en person (barn /voksen) er syk eller sliter på en eller annen måte, er det andre som berøres. Vi har en ide om at den/de som berøres er viktige å ha med inn i samtalen/i behandlingen fra første stund De berørte kjenner saken/situasjonen fra sitt ståsted Mulighet for felles forståelse og dannelse av et nytt språk er tilstede Viktig arena for samhandling

Bakgrunn for Åpen dialog Åpen dialog ble utviklet som en arbeidsform og tilnærmingsmåte i det psykiatriske arbeidsfeltet i Vestlappland, Finland, i begynnelsen av 1990-årene. Bak arbeidet sto klinisk psykolog, familieterapeut og professor Jaakko Seikkula ved Universitetet i Jyväskylä, og hans tverrfaglige team. De erfarte at man ofte kunne unngå innleggelser i sykehus når fagpersoner dro hjem til en person i psykisk krise og tilbød samtaler med han og hans nærmeste i løpet av det første døgnet. Noen pasienter fikk dermed raskere kontroll over sine kaotiske tanker og unngikk et lengre sykehusopphold slik at han kunne komme raskere tilbake til sitt vanlige liv. (Seikkula & Arnkil 2007).

Hva fører det til at jobbe med Åpen dialog? Samtidig ansvar Samarbeidsutviklende Reduserer fordommer om psykiske lidelser Kompetansen deles med alle i nettverket Den lokale kunnskapen deles og blir hørt av alle Psykologisk kontinuitet

Takk for meg ulla.rosengren@ahus.no 41431976 mvh Ulla Rosengren