Etikk og møte med andre. København Oslo 11.mars 2011

Transkript

1 Etikk og møte med andre København Oslo 11.mars 2011

2 Hvilket København?

3

4 Jan Erik Vold: SI MEG - HVA bruker han det døve øret til? Det døve øret? Ja, det døve øret. Nåh - DET DØVE ØRET, det bruker han til å høre med

5 hjernen egentlig er ganske dum...

6 Ingen er bare det du ser! En hjemløs er ikke bare fattig En rusavhengig er ikke bare misbruker En kvinne på strøket er ikke bare prostituert En aldrende er ikke bare gammel

7 Løgstrup: i alle møter vi har med andre mennesker, så får vi en bit av den andres liv i våre hender. Det kan være en bitteliten bit som handler om en forbigående stemning eller en følelse, eller det kan være store avgjørende biter som kan avgjøre liv og død

8 Se en gang til Re-spectare Respekt

9 Det er lærerrikt å bli diskriminert. Nå forstår jeg bedre hvordan de har det: Homofile, uføretrygdede, sigøynere, muslimer mennesker som blir påført det noen har kalt kategoriske identiteter eller monopoliserende ord: Ord som på en måte trenger alle andre ord til side i omtalen av en person. Morderen er et slikt ord. Eller skapsprengeren. Eller den narkomane Men folk er jo verken morder, skapsprenger eller narkoman på heltid. De er så mye annet. Snille og hjelpsomme, uvaskede kanskje, eller pene i tøyet, gode til å synge, sjenerøse, løgnaktige, slibrige overfor damer, kunnskapsrike, flinke med høns! Jeg er ikke så flink med høns, men jeg er mye mer enn dette en ordet kreftpasient, mye mer enn bare dødssyk Fuggeli

10 Og Herren Gud formet mennesket av jord fra marken og blåste livspust inn i dets nese så det ble til en levende sjel

11 Det går ikke an å ikke-kommunisere!

12 I begynnelsen var relasjonen. Eller: I begynnelsen var mellomrommet

13 Alene er vi aldri. Ikke med oss selv, og ikke med hverandre. Foreldre, søsken, venner, fiender, han du møtte på trikken en morgen for ti år siden, den lille mekaniske damen med Camus bok De vrimler i oss, rundt oss, mellom oss. Bestemmer tonen i stemmen, varmen i blikkene og hendenes bevegelser. Jeg trekkes i mange tråder, jeg er tilstede hos mange, hva gjør mitt nærvær et sted hos noen nå? Alene er vi aldri

14 E du Per Fuggeli? Me har venta på deg! Velkommen te oss! lød velkomsthilsenen da jeg ble lagt inn på Stavanger universitetssykehus sommeren Hun som sa det, tok meg i hånden, holdt den lenge, så meg i øynene og smilte. Syke folk er som hunder etter mennesker som bryr seg, som viser medfølelse, ja, som rett og slett er snille med deg!

15 Hvis terapeuten viser empati og skaper et stort nok og trygt nok rom for pasienten - så virker samtalen.

16 Din helvetes jævla falske prestefaen!

17 nærhetsetikk En sykepleierstudent beskriver sitt møte med en senil dement kvinnelig pasient, hvor en sykepleier er i ferd med å sette en stikkpille. Studenten reagerer på situasjonen og pleiernes manglende varhet og oppmerksomhet. Studenten forteller:

18 "Denne pasienten var en dame på langt over 90 år. Hun så tynn og skral ut. Jeg hadde aldri hørt henne si et eneste ord, men blikket fulgte med på det som skjedde i rommet. Den ene pleieren begynte å dra i lakenet slik at pasienten kom nærmere pleieren. Hun dro en gang til slik at pasienten kom over på siden. Alt skjedde så fort, og ingen sa noe til henne. De dro i lakenet slik at hun nærmest trillet over på siden. Pasienten fikk ingen informasjon...

19 Pasienten var tydelig livredd og skjønte ikke hva som skjedde. Hun slo ut med armene, noe som minnet om en bevegelse spebarn gjør når de blir redde eller skremt. Det går jo an å se når noen blir redd.- Hun slo ut med armene, ikke for å sloss, men fordi hun var redd og følte at underlaget sviktet. Hun kunne ikke snakke, så det var ikke lett. Jeg gikk fort bort til pasienten og grep hendene hennes, trøstet henne litt og prøvde på en rolig måte å forklare hva som skjedde. Pasienten holdt i hendene mine og så på meg med store takknemlige øyne, følte jeg. Jeg synes det var tydelig at hun forstod det jeg sa. Mest fordi hun så sånn på meg...

20 Nærhetsetikken knyttes gjerne til en dansk teolog som heter Løgstrup og en fransk filosof som heter Levinas.

21 Gi meg en annen fortelling!

22 Løgstrup sier: "Bare med vår holdning til hverandre er vi med på å gi form til hverandres verden. Hvilken form og farge den andres verden får, er jeg med på å bestemme for ham. Jeg er med på å gjøre den vid eller snever, lys eller mørk, mangfoldig eller kjedelig - og ikke minst er jeg med på å gjøre den truende eller trygg. Ikke ved mine teorier eller mitt livssyn, men simpelthen bare ved min holdning!"

23 Vi skal tenke stort om vår egen rolle i møte med andre. For vi gjør en forskjell! Alle mennesker som jobber med mennesker gjør en forskjell. Ingen har en så liten rolle at den ikke spiller noen rolle.

24