Kristina Ohlsson. Askepott. Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kristina Ohlsson. Askepott. Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson"

Elias Kristiansen
7 år siden
Visninger:

2 Kristina Ohlsson Askepott Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson

3 Til Thelma

4 DEL I Villspor

5 MANDAG

6 Av en eller annen grunn begynte han før eller senere alltid å tenke på journalen når han lot tankene vandre fritt. Som oftest skjedde det om natten. Han lå helt stille i sengen og så opp mot taket der en flue beveget seg. Mørke og hvile hadde aldri fungert godt for ham. Det var som om han ble forsvarsløs idet solen forsvant og mørket kom krypende og omsluttet ham. Å være forsvarsløs var noe som stred mot hans natur. En stor del av livet hadde tross alt dreid seg om å være på vakt, om å være forberedt. Men selv om han hadde årelang trening, fant han det vanskelig å være forberedt i hviletilstand. Beredskap krevde årvåkenhet. Han var vant til å være våken. Og han var vant til ikke å gi etter for den trettheten som ble sittende i kroppen når han nektet den søvn. Han kunne konstatere at det var lenge siden han hadde våknet om natten av at han gråt. Det var lenge siden minnene gjorde vondt og gjorde ham svak. På den måten hadde han kommet langt i sin streben etter fred. Men likevel. Hvis han lukket øynene ordentlig hardt igjen, og hvis det var helt, helt stille rundt ham, kunne han se henne for seg. Den store kroppen som steg frem fra de mørke skyggene, og han kunne se henne komme vaggende mot seg. Sakte, sakte, slik hun alltid beveget seg.

7 Minnet om lukten hennes ga ham fortsatt kvelningsfornemmelser. Mørk, søt og full av støv. Umulig å puste inn. Som lukten fra bøkene i biblioteket hennes. Og han kunne høre stemmen: Din udugelige stabeis, hveste den. Ditt håpløse misfoster. Og så grep hun tak i ham og holdt ham fast. Ordene ble alltid fulgt av smertene og straffen. Av ilden. Minnet om ilden levde videre på deler av kroppen hans. Han likte å stryke fingeren over arrdannelsene og vite at han hadde overlevd. Da han var veldig liten, hadde han gått ut fra at straffen skyldtes at han alltid gjorde alt galt. Derfor prøvde han, i tråd med barnets logikk, å gjøre alt riktig. Fortvilet og iherdig. Og likevel: Det ble bare galt. Da han ble eldre, skjønte han bedre. Det fantes ganske enkelt ingenting som var riktig. Det var ikke bare handlingene hans som var gale, og som han ble straffet for, det var hele hans vesen og eksistens. Han ble straffet fordi han var til. Hvis han ikke hadde vært til, ville Hun ikke ha dødd. Du skulle aldri vært til! skrek hun rett opp i ansiktet på ham. Du er ond, ond, ond! Gråten som kom etterpå, den som kom etter ilden, måtte alltid være stille. Stille, stille, så hun ikke hørte den. For i så fall kom hun alltid tilbake. Alltid. Han husket at anklagene lenge hadde fremkalt sterk angst hos ham. Hvordan kunne han noensinne forsone seg med det hun sa han hadde gjort seg skyldig i? Hvordan skulle han kunne gjøre opp for seg, kompensere for sin synd?

8 Journalen. Han oppsøkte sykehuset der Hun var blitt behandlet, og leste journalen Hennes. Mest for å få en oppfatning av omfanget av sin egen forbrytelse. Han var myndig da. Myndig, men allerede for alltid skyldig på grunn av sine onde gjerninger. Innholdet i journalen forvandlet ham imidlertid helt uventet fra skyldig til fri. Med befrielsen kom nye krefter og restitusjon. Han fikk et nytt liv og nye spørsmål å ta stilling til. Det dreide seg ikke lenger om hvordan han skulle kunne gi andre kompensasjon. Spørsmålet var hvordan han selv skulle få kompensasjon. Han smilte litt der han lå i mørket og skottet bort på den nye dukken han hadde valgt ut. Han trodde sikker var han aldri men han trodde hun ville holde lenger enn de andre. Hun måtte bare lære seg å takle sin egen fortid, slik han selv hadde gjort. Alt hun trengte, var en fast hånd, hans faste hånd. Og masse, masse kjærlighet. Hans helt spesielle og veiledende kjærlighet. Han strøk henne forsiktig over ryggen. Uheldigvis, eller kanskje fordi han faktisk ikke så de skadene han hadde påført henne, strøk han henne like over et av de ferskeste blåmerkene. Det bredde seg ut som en mørk liten innsjø på det ene skulderbladet. Hun våknet med et rykk og snudde seg mot ham. Øynene var blanke av redsel, hun visste aldri hva som ventet henne når mørket kom. Tiden er kommet, Dukken min. Vi kan begynne nå. Det spede ansiktet hennes sprakk opp i et vakkert, halvsøvnig smil. Vi begynner i morgen, hvisket han. Så rullet han seg tilbake på ryggen og festet igjen

9 blikket på fluen i taket. Våken og i beredskap. Uten hvile.

10 TIRSDAG

Like dokumenter

Håkan Nesser. De sørgende. Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson

Håkan Nesser. De sørgende. Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson Håkan Nesser De sørgende Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson Innledende bemerkning Byen Kymlinge finnes på kartet i omtrent like stor grad som Burma, Ragnhilds fjellpensjonat og Vårherre. I 29. april