Kristina Ohlsson. Papirgutten. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kristina Ohlsson. Papirgutten. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen"

Gunvor Økland
7 år siden
Visninger:

2 Kristina Ohlsson Papirgutten Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

3 *** FRYKTEN KOM MED mørket. Han hatet nettene. Avstanden mellom rommet hans og tryggheten i foreldrenes rom føltes uendelig lang. Mange ganger gjemte han seg under dyna i stedet for å våge seg ut i den mørke gangen utenfor soveromsdøra. Han merket på moren sin at natteskrekken hans bekymret henne. Det hendte han skrek høyt når han hadde mareritt. Da kom hun alltid løpende. Strøk ham over pannen og hvisket at alt var bra. Tente lampa på nattbordet og dro opp rullegardinen på soverommet hans. Det er ingenting her, David. Ingenting som kan gjøre deg noe vondt. Se, det er ingen farer der ute. Og så ville hun det alle foreldre vil. At han skulle se selv. Se at det ikke var noen farer der ute. Men David var ikke redd for sånt man kunne se med det blotte øye. Han var redd for sånt man ikke oppfattet før det var for sent. For farer som beveget seg i ly av mørket, med stillheten som selskap. David var redd for farer man ikke kunne beskytte seg mot. Det var Avital som fortalte ham det. Fortalte om gutten som hatet barn og ventet på dem i det karrige landskapet som bredte seg utover rundt landsbyen der de bodde. Han ble kalt Papirgutten. Han sover om dagen og våkner når solen går ned, hvisket Avital en dag da de gjemte seg i trehytta hans for at David skulle slippe å gå hjem. Da velger han ut et barn han vil ta, og så gjør han det.

Det hendte han skrek høyt når han hadde mareritt. Da kom hun alltid løpende. Strøk ham over pannen og hvisket at alt var bra. Tente lampa på nattbordet og dro opp rullegardinen på soverommet hans.

4 David kjente at det knøt seg i magen. Hvordan velger han? Det vet man aldri. Det eneste man vet, er at ingen er trygg. David prøvde å svelge redselen sin. Det er bare noe du finner på. Gulvet i trehytta var så hardt, og vinden altfor kald. Han hadde bare shorts og en kortermet trøye på seg, og kjente at han begynte å fryse. Nei, det er det ikke! Avital hadde alltid vært den modige av dem. Aldri redd og alltid klar til å kjempe for det han mente, eller det han ville ha. Men han var også en god venn. Det hadde faren til David sagt mange ganger. At Avital ville bli en god mann og en god soldat når han ble stor. En som gjorde det rette og ikke det som var galt, som stilte opp for vennene sine og folket sitt. Faren sa ikke hva han tenkte om David, men David trodde det var noe annet enn det han tenkte om Avital. Han kommer om natta når vi sover. Han venter utenfor vinduet, og når vi minst aner det, kommer han inn og tar oss. Så pass deg for å sove med vinduet åpent, sa Avital. De ordene satt som spikret i hodet til David, umulige å trekke ut. Vinduet måtte være stengt etter det. Men da sommeren kom og den tørre heten rullet inn over landet, fikk mamma nok. Man kan bli syk av varme, David. Du må slippe inn den kjøligere nattelufta. Han lot henne åpne vinduet, og så ventet han på at hun

Avital hadde alltid vært den modige av dem. Aldri redd og alltid klar til å kjempe for det han mente, eller det han ville ha. Men han var også en god venn. Det hadde faren til David sagt mange ganger.

5 skulle gå og legge seg. Når det hadde blitt stille i huset, snek han seg opp og lukket det igjen. Først da kunne han sovne. Men man var likevel ikke helt trygg. Det forklarte Avital en stund senere. Når han blir sint, blir han sterk, sa han til David. Da fins det ingen dører, vegger eller vinduer som kan holde ham borte. Da kan man bare håpe. Håpe på hva? At han velger en annen. Det avgjorde saken. Etter det ble Davids frykt for å sove alene større enn frykten han følte ved tanken på å gå til foreldrenes soverom. Han snek seg inn til dem hver natt. De eneste gangene han ble avvist, var når lillesøsteren kom før ham. Kom, vennen min, hvisket mamma, og så fikk han krype ned under dyna hennes. Men han sov ikke. Ikke mer enn noen få timer på morgenkvisten, og det skapte nye problemer. Han hadde akkurat begynt på skolen, og nå sovnet han i timene. Lærerne ble bekymret og ringte til foreldrene hans, som tok ham med til legen. Gutten er utmattet, sa legen. La ham hvile noen dager, så blir han som ny igjen. David måtte bli hjemme fra skolen, og Avital kom med leksene og fortalte hva de hadde gjort i løpet av dagen. David skulle ønske at frøken kunne sende en annen. Han hadde prøvd å unngå Avital, så han ikke skulle fortelle flere fæle historier. Men det var som om det ikke var meningen at han skulle slippe unna. Akkurat idet Avital hadde dratt igjen glidelåsen på sekken sin og reiste seg

Det avgjorde saken. Etter det ble Davids frykt for å sove alene større enn frykten han følte ved tanken på å gå til foreldrenes soverom. Han snek seg inn til dem hver natt.

6 fra sengekanten til David for å gå hjem, sa han: Har du sett ham ennå? Om natta? David ristet kraftig på hodet. Jeg tror han kommer snart, sa Avital. Det skulle gå en stund før han fikk rett. Det gikk flere tiår. David og Avital forlot landsbyen der de hadde vokst opp, og havnet ved en tilfeldighet i samme kibbutz. Så kom han. Papirgutten. Et barn forsvant fra kibbutzen. I ti dager og ti netter lette de voksne etter ham, sammen med politiet og militæret. Til slutt fant de ham død. Kroppen var så ille tilredt at de ikke ville fortelle de andre barna hva han hadde blitt utsatt for. Men de visste det likevel. David og Avital, som var blitt voksne menn, så på hverandre og møttes i en stille enighet. De visste hva som hadde skjedd med gutten. Det var Papirgutten som hadde tatt ham. Og det var bare et spørsmål om tid før han kom tilbake.

I ti dager og ti netter lette de voksne etter ham, sammen med politiet og militæret. Til slutt fant de ham død.

7 SLUTTEN FRAGMENT I

8 KVINNEN SOM ENNÅ ikke vet at helvetet venter rundt hjørnet, går med bestemte skritt på fortauet. Snøen faller fra den mørke himmelen og legger seg som frossen englegråt på skuldrene og hodet hennes. Hun har en fiolinkoffert i hånden. Det har vært en lang dag, og hun vil hjem. Hjem til familien sin. Til barna som sover og mannen som venter med vin og pizza. Kanskje hun til og med har en følelse av fred. Et drama som har pågått lenge, ser nemlig ut til å være over. Først nå kjenner hun hvor mye det har tynget henne. Å få legge det bak seg kommer til å endre mye. Skrittene hennes er lange, og hun går fortere etter hvert som hun nærmer seg kvartalet sitt. Der skal hun tillate seg å falle til ro. Hente seg inn igjen. Samle krefter. Hun lengter og går enda fortere. Så hører hun det. Lyden som skjærer gjennom vinterstillheten treffer henne med samme kraft som et hammerslag. Høye sirener og masse blålys. Motorene brøler når bilene tar henne igjen og suser forbi. Og hun vet med det samme hvor de er på vei. Hjem til henne. Hun løper fortere enn noen gang. Hun løper for livet og beveger seg mot døden. Skrittene blir stille mot snøen, og pusten hennes blir til tykk røyk. Hun runder det siste

Kanskje hun til og med har en følelse av fred. Et drama som har pågått lenge, ser nemlig ut til å være over. Først nå kjenner hun hvor mye det har tynget henne.

9 gatehjørnet og ser det blå lyset skinne på bygningene rundt. Det er folk overalt. Menn og kvinner i uniform, på fortauene og ute på gata. Høye stemmer og opprørte ansikter. Noen gråter åpenlyst og andre roper til en bilfører at han for faen må parkere et annet sted. Så får de øye på henne. Hun er et godstog på en rett strekning, umulig å stoppe. Noen gjør likevel et forsøk, men bommer på henne med noen millimeter. Hun kaster seg inn gjennom den åpne ytterdøra og løper opp trappene. Og der er det stopp. Smellet er hardt da hun dundrer inn i den andres kropp, og hun faller midt i et trappetrinn. Prøver å komme seg opp, men blir holdt nede av armer som innbiller seg at de er sterkere enn armene til en truet mor. Du kan ikke gå inn nå. Hvis du venter litt Men hun venter ikke. Uten at hun selv skjønner hvordan det går til, feller hun ham med et slag mot skrittet, reiser seg og løper videre. Hører stemmen hans gjalle i trappegangen: Jeg glapp henne! Ta henne! Snart har hun løpt opp alle trappene. Snart står hun ved sin egen dør. Snart skal hun få vite hva som har skjedd. At mannen og barna hennes er døde. At det ikke er noen igjen. Hun kommer til å stå taus på terskelen til rommet der de hviler, se på den febrilske aktiviteten som foregår rundt dem for å redde det som kan reddes, selv om det er for sent. Og det er sånn alle kommer til å huske den

Noen gjør likevel et forsøk, men bommer på henne med noen millimeter. Hun kaster seg inn gjennom den åpne ytterdøra og løper opp trappene. Og der er det stopp.

10 scenen. At hun sto taus i døråpningen med snø på kåpen og en fiolin i hånden.

Like dokumenter

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers