ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 7. TRINN Årstimetallet i faget: 76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen Kompetansemål etter 7. årssteget Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider med mål frå andre hovudområde. Hovudområdet handlar om korleis ein byggjer opp samfunnsfagleg forståing gjennom nysgjerrigheit, undring og skapande aktivitetar. Å stimulere til kritisk vurdering av etablert og ny samfunnsfagleg kunnskap ved å bruke kjelder og kjeldekritikk er sentralt. Utforskaren omfattar òg formidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfagleg kunnskap og kompetanse. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 1. formulere eit samfunnsfagleg spørsmål, foreslå moglege forklaringar og belyse spørsmålet gjennom ei undersøking 2. diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta 3. lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt 4. plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart 5. gjennomføre og presentere undersøkingar som krev teljing og rekning, ved å bruke informasjon frå tabellar og diagram 6. finne og trekkje ut samfunnsfagleg informasjon ved søk i digitale kjelder, vurdere funna og følgje reglar for nettvett og nettetikk 7. bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett 8. skrive samfunnsfagleg tekst ved å bruke relevante fagomgrep og fleire kjelder Historie Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida, og korleis dette innverkar på notida. Å stimulere til kritisk og reflektert deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
9. fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden 10. gjere greie for korleis dei nordiske statane og Russland trekte grensene på Nordkalotten mellom seg fram til første halvdelen av 1800-talet, og korleis dette påverka kulturen og levekåra til samane og forholdet samane hadde til statane 11. gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane 12. beskrive utviklinga i levekåra for kvinner og menn og framveksten av likestilling i Noreg 13. plassere tidlege elvekulturar på kart og tidsline og presentere sentrale trekk ved dei 14. finne informasjon om greske og romerske samfunn i antikken og finne døme på korleis kulturen deira har påverka vår eiga tid 15. gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga 16. framstille oppdagingsreiser europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast Geografi Hovudområdet omfattar lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda, og skal stimulere til forståing av korleis og kvifor dei påverkar kvarandre. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt, saman med refleksjon omkring berekraftig utvikling. Geografi handlar òg om å bruke kart og gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 17. bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester og plassere nabokommunane, fylka i Noreg, dei tradisjonelle samiske områda og dei største landa i verda på kart 18. registrere og tolke spor etter istida på heimstaden og forklare kva istida hadde å seie for danning av landskap og heile landet 19. forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis 20. samanlikne likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar 21. gjere greie for klima- og vegetasjonssoner i verda og korleis menneske gjer seg nytte av dei 22. beskrive korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast 23. beskrive korleis Noreg brukar ressursar frå andre stader i verda 24. registrere flyktningstraumar, forklare kvifor somme rømmer frå heimlandet sitt, og drøfte korleis det kan vere å kome til eit framandt land som flyktning Samfunnskunnskap Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur, og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av likestilling, medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 25. gje døme på og diskutere korleis kommersiell påverknad frå ulike medium kan verke inn på forbruksvanar og personleg økonomi 26. samtale om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie og diskutere konsekvensar av manglande respekt for ulikskap 27. beskrive roller i eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene
28. gje døme på korleis kjønnsroller og seksualitet blir framstilt i ulike medium og diskutere dei ulike forventningane det kan skape 29. drøfte spørsmål omkring og konsekvensar av bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmiddel 30. gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn 31. gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg og deira hovudoppgåver og diskutere skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati 32. gjere greie for kva eit politisk parti er, og diskutere nokre sentrale motsetnader mellom dei politiske partia i Noreg 33. gjere greie for kva for moglegheiter, plikter og rettar barn og unge har til medverknad 34. gje døme på ulike kulturelle symbol og gjere greie for kva vi meiner med omgrepa identitet og kultur 35. gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag 36. presentere ein aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løysing 37. diskutere formålet med FN og anna internasjonalt samarbeid, også urfolkssamarbeid, og gje døme på den rolla Noreg har i samarbeidet
Utforskeren Kompetansemål Årstrinn 5 6 7 13 X 14 X 15 X X 16 X X 1 X X 2 X X X 3 X X 4 X X 5 X X X 6 X X 7 X X 8 X Geografi Årstrinn 5 6 7 17 X X X 18 X 19 X X X 20 X X 21 X X 22 X X Historie Kompetansemål Årstrinn 5 6 7 23 X 24 X 9 X X 10 x 11 X 12 X X Samfunnskunnskap Kompetansemål Kompetansemål Årstrinn 5 6 7 25 x
26 X X 27 X X 28 X 29 X 30 X X X 31 X X 32 X 33 X 34 x 35 X X 36 X X 37 X
Periode Kompetansemål Årstrinn Delmål Læremidler og læringsarena Metoder og læringsstrategier Vurderingsform er Lærers erfaring August Septemb er 5,6,7,8 Mål: Jeg kan fortelle om positive og negative sider ved bruk av. Jeg kan viktige nettvettregler som alle bør følge. Jeg vet hva jeg skal se etter når jeg vurderer nettet som kilde til kunnskap. Jeg kjenner til regler for personvern. Tema: På nett med vett 3,4,16 Jeg kan fortelle om noen av de viktigste oppdagelsesreisene europeerne gjorde mellom år 1200 og 1600. på noen av de kulturene europeerne møtte på sine oppdagelsesreiser. Jeg kan fortelle om hva reisene førte til for
kulturene og menneskene som europeerne møtte. Jeg kan lese og bruke historiske kart. Tema: De store oppdagelsesreisene Oktober 1,2,4,9,11,15,30 Jeg kan forklare hva som kjennetegner renessansen i Europa. på viktige tanker og oppdagelser på denne tida, og hvorfor disse skapte uro i Europa Jeg kan beskrive hvem Elisabet 1. og Ludvig 14. var, og hva de er kjent for. på hva filosofene diskuterte i opplysningstida. Novemb er Tema: Renessanse og opplysningstid 3, 4,9,12 Jeg kan forklare hva svartedauen er, og på hvilken måte den rammet Norge. Jeg kan fortelle kort om årsakene til at Norge kom under dansk styre. Jeg kan forklare hva
Desemb er Januar det vil si at Norge kom under dansk styre. Jeg kan fortelle om dagligliv, handel og nye næringer i dansketida Jeg kjenner til viktige kilder fra perioden. Tema: Fra pest og krise til bedre tider. 3,24,36,37 Jeg kan forklare hvorfor noen må flykte fra hjemlandet sitt. Jeg kan fortelle hvor flyktninger som kommer til Norge kommer fra. Jeg kan samtale med andre om hvordan det kan være å komme som flyktning til et fremmed land. Jeg kan fortelle om arbeidet som FN og andre internasjonale organisasjoner gjør for å hjelpe flyktninger. 1,3,17,19,20,21,22, 35 Tema: På flukt Jeg kan beskrive sammenhengen mellom klima og landskapstyper. Jeg kan beskrive landskapstypene
regnskog, gresslette og ørken. Jeg kan forklare hvordan menneskene tilpasser seg ulike typer natur. på internasjonalt urfolksamarbeid. Tema: Landskap og levemåter. Februar 21,22,37 Jeg kan fortelle om sammenhengen mellom forbruk og forurensning. Jeg kan forklare hvordan utslipp av CO2 og andre klimagasser virker inn på klimaet på jorda. på hvordan forurensning kan ødelegge levevilkårene til mennesker, planter og dyr. Jeg kan fortelle hvordan Norge samarbeider med andre land for å redusere forurensing. Jeg kan diskutere hva vi kan gjøre for å forurense mindre.
Tema: Forbruk og forurensning Mars 5,17,19,23 Jeg kan plassere sentrale land- og havområder på kartet. Jeg kan plassere land, byer, elever og fjell på kartet. Jeg kan vise liket og ulikhet i landskap, klima og levevis i de ulike verdensdelene. på hvordan Norge gjør seg nytte av varer fra andre deler av verden. Tema: Du store verden April 29 Jeg kjenner til lover og regler knyttet til alkohol, tobakk og narkotika. Jeg kjenner til hvilke konsekvenser rusmisbruk har for samfunnet. Jeg kan drøfte hva bruk og misbruk av rus kan bety for meg selv eller andre. Tema: Rus
Mai 29 Jeg kjenner til lover og regler knyttet til alkohol, tobakk og narkotika. Jeg kjenner til hvilke konsekvenser rusmisbruk har for samfunnet. Jeg kan drøfte hva bruk og misbruk av rus kan bety for meg selv eller andre. Juni Tema: Rus Repetisjon. Planen sendes skoleeier til orientering og legges ut på skolens hjemmeside