E-læringsprogram ernæring Helse Bergen/ Bg kommune Helsedir mars 15 Elona Zakariassen og Per Waardal
Historikk Tilsyn fra Fylkesmannen førte til massive avvik Mangelfulle rutiner Manglende dokumentasjon Manglende kunnskaper Manglende forståelse Strategi for bedring; Kortsiktige tiltak for å lukke avviket Langsiktige tiltak for å satse på ernæring
Langsiktig satsing Kompetanseoppbygging bl.a med e- læringsprogram Søke eksterne finansiering Utarbeide prosjektplan Bergen kommune og USHT søker og får tilskudd over flere år
Premisser for programmet Utvikle og ta i bruk e-læringsprogram i ernæring Utgangspunkt i eks. program ved Haukeland Tilpasse til kommunale tjenester Ta i bruk i Bergen kommune Tilrettelegge for bruk i andre kommuner Vise tilgjengelig portal
Gjennomføring Utført i henhold til planen Noe forsinket i tid Samtidig satsing på andre tiltak Gratis tilgjengelig, Opplysning om hvor kurset finnes, kan fortsatt bedres Vedlikehold og oppdatering ikke inn i mandatet
Videre arbeider Tett dialog med Fylkesmann og Helsedir Nytt prosjekt om ernæring til utviklingshemmde, støttet av Helsedir, er startet Søkt samarbeid med sentrale instanser som tannhelse, vernepleierutd/ Hib, FFO, SOR, Extrastiftelsen m..fl.
Implementere e- læringskurs i Bergen kommune Et prosjekt om å øke kunnskap om ernæringsbehandling Elona Zakariassen sykepleier Prosjektleder USHT - Hordaland
Prosjektperiode Januar Oktober 2013 Planlegging 14. Januar - Pilot 21. Mai 6 uker Implementering 19. August 10 uker Rapport, Evaluering
Målgruppen Sykepleier, vernepleier Helsefagarbeider Assistent Ekstravakt, helgevakt Konsensus IKT Learning management system (LMS) Bergen Kommune og e-læringkurs Det første kurset
Ansvar Leder Ansvar Utnevne ernæringskontakter Kurs i arbeidstiden Ansvar Ernærings kontakt Ansvar Prosjekt leder Lag en plan for gjennomføring o 1 person hver ukedag i 7 uker gir 35 kursdeltakere o 2 personer hver ukedag i 7 uker gir 70 kursdeltakere Ta kurs i rolige omgivelser uten hyppige avbrytelser Kursdeltakers dataferdigheter. Ansvar Ta ansvar for opplæring av nye ansatte Tilrettelegge for kursgjennomføring i egen avdeling sammen med leder Være veileder for ernæringsbehandling i egen avdeling Ansvar Oppfølging til ernæringskontakter via ernæringsnettverket x 2 per år og ledere via ledermøter Informasjon til ledere via ledermøter og e-post Sende ut loggføring til resultatenhetene i prosjektperioden
Modulprøve
E-læringskurs på 16 uker Type enheter Antall ansatte Antall gjennomføringer Gjennomføring prosentvis Kommunale 2906 762 26,2% sykehjem (20/22 sh deltok) Hjemmesykepleien 1537 791 51,5% Totalt 4443 1553 35%
Konklusjon Ja til e-læringskurs i kommunehelsetjenesten Ledelsesforankring Forankring helsepersonell Optimal IKT Registrering = Dokumentasjon av kompetanse
Nasjonal lansering Lindås Kommune Fjell kommune Askøy kommune Øygarden kommune Fedje kommune Jondal kommune Kvam Fusa Osterøy Tysnes Sogn og Fjordane Rogaland
Trinn 1 Underliggende faktorer Bivirkninger, symptomer og hendelser Trinn 7 Intravenøs ernæring Når mat gjennom munn eller sonde ikke er mulig 7 Trinn 2 Måltidsmiljøet Omgivelsene, Pasientens behov, måten du hjelper på. 1 1 2 2 3 4 5 6 Trinn 6 Sondeernæring Når matinntaket er for lite eller det er uaktuelt å spise Trinn 3 Mattilbudet Velg rett mat til rett pasient Spiser hun lite, mye, normalt, Svelgvansker Trinn 4 Beriking og mellommåltider Hva kan du friste pasienten med? Trinn 5 Næringsdrikker Når du har vært gjennom trinn 1 4 og ikke er i mål
Trinn 1 Underliggende faktorer Av og til er det nok å lette eller eliminere hindringer. Her kan du trenge hjelp av lege: Sykdom i emning Bivirkninger av medisiner Tann- og munnstatus (munnsår, munntørrhet, passer tannprotesen?) Psykososiale forhold Fysiske funksjonsvansker Endret livssituasjon Søvn Sorg Kvalme Smerte Trinn 2 Måltidsmiljøet Omgivelsene, pasientens behov og måten du hjelper på er like viktig som maten i seg selv sitter pasienten godt? er bordet rent og hender vasket? hvordan er bordet dekket? hva er nok hjelp for pasienten? ville du spist maten du serverer? Trinn 3 Mattilbudet Velg rett mat til rett pasient Spiser lite Energi- og næringstett kost (Høyere fett- og proteininnhold - mindre porsjon) Energirik drikke Svelgvansker Konsistenstilpasset mat og drikke Spiser normalt Nøkkelrådskost Spiser for mye Nøkkelrådskost Trinn 4 Beriking og mellommåltider Kan du friste med dette? yoghurt smoothie næringsrik drikke fruktsalat m/beriket yoghurt kjeks små skiver med dobbelt pålegg rislunsj nøtter og tørket frukt 6-8 måltider pr dag(hver 2. time) Unngå 11 timers nattfaste Trinn 5 Næringsdrikker Om du enda ikke har kommet i havn med energibehovet Næringsdrikk brukes som supplement. som avslutning på et måltid som mellommåltid Serveres kaldt i et glass, gjerne med isbiter Tips! Bland næringsdrikk med Farris, eplejuice eller bruk som base i smoothie. Trinn 6 Sondeernæring Når matinntaket er for lite eller det er uaktuelt å spise, og pasienten har en velfungerende mage- og tarmkanal Nøyaktig utregnet energi- og væskebehov Sakte oppstart med standardløsning. Endre til løsning tilpasset pasientens behov Trinn 7 Intravenøs ernæring Dersom mat gjennom munn eller sonde ikke er mulig og det er etisk forsvarlig å fortsette ernæringsbehandling Dette må du ha opplæring til før du setter i gang Tilsett alltid vitaminer og sporstoffer Gi intravenøs ernæring tilpasset inngangen det skal administreres gjennom. Perifer venekanyle vs. Sentralvenøst kateter Kilde: Kosthåndboken Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring
Litteraturliste: Litteraturliste: 1. Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal faglig retningslinje for behandling og forebygging av underernæring. Oslo. Helsedirektoratet. 2009. NOU. 2. Helse- og omrsorgsdepartementet. Ernæringskompetanse i helse- og omsorgstjenesten(2012)oslo. Helsedirektoratet. NOU 2012:16 3. Tangvik, R.J. Implementation of nutritional guidelines in a university hospital monitored by repeated point prevalence surveys.[eur J clin Nutr] 2012 Mar[Hentet 13.03.2014];66(3):388-93.Tilgjengelig fra: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21863042 4. Mariani, A.W. E-learning: from useful to indispensable tool. [Sao Paolo Med] 2013 Sep[Hentet 2013.02.09] 130(6): 357 9. Hentet fra: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=elearning%3a+from+useful+to+indispensable+tool&report=abstract 5. Reime, M.H. The most successful method in teaching nursing students infection control E- learning or lecture? [Elsevier Nurs Education Today]2008 Oct[ Hentet 2014.03.13] 28(7) 798 806. Tilgjengelig fra: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18442872 6. Segal, G. Online nephrology course replacing a face to face course in nursing schools bachelor s program: A prospective, controlled trial, in four Israeli nursing schools. [Nurse Educ Today] 2013 Dec[Hentet 20.13.02.09]33(12):1587-91. Tilgjegelig fra: http://www.ncbi.nlm.nih.gov.proxy.helsebiblioteket.no/pubmed/?term=online+nephrology+ course+replacing+a+face+to+face+course+in+nursing+schools%e2%80%99+bachelor%e2%80 %99s+program%3A+A+prospective%2C+controlled+trial%2C+in+four+Israeli+nursing+schools 7. Meld. St. 13.Utdanning for velferd. (2011 2012)Oslo. Det kongelige kunnskapsdepartement 8. Utviklingssenter [Internett]. Oslo. [Hentet 2014. 03.18]Tilgjengelig fra: http://www.utviklingssenter.no/kurses-om-underernaering-med-e-laering.5402446-178390.html 9. Van de Steeg,L. The effect of a complementary e-learning course on implementation of a quality improvement project regarding care for elderly patients: a stepped wedge trial. Implementation Science[Elektronisk artikkel]2013 Mar [Hentet 2014. 03.26] 2012, 7:13 Tilgjengelig fra: http://www.implementationscience.com/content/7/1/13
Takk for oss!