Norsk samarbeid med Tyskland i universitets- og høgskolesektoren Seminar/samordningsmøte Berlin, 16. April 2013 Rapport Tromsø, september 2013 http://uit.no/hsl/dnsz http://cau.de/dnsz DNSZ c/o Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes NO-9037 Tromsø ~ 1 ~
Norsk samarbeid med Tyskland i universitets- og høgskolesektoren Seminar/samordningsmøte: Berlin, 16. April 2013 Innhold A. Innledning B. Elleve tiltak for bedre samarbeid C. Innspill til Norges Tyskland-strategi D. Arbeidsgrupper, presentasjoner og vedlegg Rapport A. Innledning Det tysk-norske studiesenteret (DNSZ) ved Universitetet i Kiel, i samarbeid med Den norske ambassaden i Berlin, inviterte 16.april 2013 til seminar/samordningsmøte om norsk samarbeid med Tyskland i universitets- og høgskolesektoren i Berlin De til sammen 30 deltagere var faglige og administrative representanter fra sentrale norske institusjoner. I tillegg deltok utvalgte innledere fra tyske institusjoner og representanter fra Kunnskapsdepartementet og ambassaden. Samordningsmøtet ble innledet med fellespresentasjoner, etterfulgt av tre arbeidsgrupper før en felles oppsummering til slutt. Se oversikt og presentasjoner i kapittel D. Utfordringer en ønsket å diskutere på møtet var: Hvordan kan den norske universitets- og høgskolesektoren bidra til å øke interessen for tysk/tyskland? Er det fellesgrep som organisasjoner i den norske universitets- og høgskolesektoren kan gjøre for å bli mer interessante for tyske samarbeidspartnere? Kan vi legge bedre til rette for kunnskapsbygging og kompetanseutvikling til nytte for både tyske og norske arbeidsgivere? Hvordan kan den norske universitets- og høgskolesektoren bidra til den norske Tyskland-strategien? Det er i rapporten ikke gjort forsøk på å oppsummere diskusjonene om opplevde problemer og terskler. I kapittel B foreslås derimot elleve tiltak for å bedre situasjonen framover med indikasjon om hvem som har et naturlig ansvar for framdrift; dvs. et forsøk på å svare på utfordringene. Det er selvfølgelig opp hver enkelt organisasjon og institusjon hvordan en griper dette ansvaret an og hvilke ressurser og nettverk en vurderer vil gi best uttelling. Nummereringen av tiltakene er for å lette referanser, ikke en prioritering. En kan likevel merke seg at Tiltak 1-3 i hovedsak refererer til utdanningsspørsmål Tiltak 4-8 i hovedsak refererer til forskningsaktiviteter Tiltak 9-11 omhandler myter, politikk og DNSZ I kapittel C er det tatt med referanser til norske policy-dokument som en bakgrunn for oppdatering av den norske Tyskland-strategien. Et overveiende norsk policy-fokus på multilateralt EU-samarbeid ble på møtet notert som en terskel mot bilateralt samarbeid med Tyskland. Det ble likevel på møtet klart oppfordret til å bruke aktuelle EU-program til slikt bilateralt samarbeid. En oppdatering av den norske Tyskland-strategien, bl.a. med referanser til tiltakene i kapittel B, vil være et svar på dette og et viktig skritt framover. ~ 1 ~
B. Elleve tiltak for bedre samarbeid 1. Dobbelkompetanse Mulighet for å oppnå tysk språk- og kulturkompetanse i tillegg til regulære Bachelor og Master studieprogram. Ansvar: Norske UHR-institusjoner 1 : Tilrettelegging av studieprogram/studietilbud Tilrettelegging av studieopphold/utveksling/praksisperioder i Tyskland I lærerutdanningene: formidle betydningen av tyskkompetanse for ulike karrieremuligheter Kunnskapsdepartementet: Vurderer dobbelkompetanse som tiltak for økt samfunnsmessig relevans Norsk næringsliv: Stillingsutlysninger med krav til tysk språk- og kulturkompetanse 2. Studentmotivering Informasjon om utvekslingsmuligheter for egne studenter til tyske institusjoner Ansvar: Norske UHR-institusjoner: Samarbeid med tyske institusjoner Forhåndsgodkjenning og innpassing i studieprogram av kurs/utvekslingsmuligheter Informasjonstiltak til egne studenter Oppdatere egen studieadministrasjon om muligheter SIU Målrettet informasjon om potensiale og utbytte av mobilitet Fremmedspråksenteret 3. Utdanningssamarbeid Samarbeid om studieprogram mellom norske og tyske institusjoner. Ansvar: Norske UHR-institusjoner: Målrettet institusjonssamarbeid med tyske institusjoner Revidere studieprogram SIU Tilrettelegging av programmer og tiltak for studiesamarbeid 4. Faglige møteplasser Årlige tematiske seminar/konferanser/nettverkssamlinger mellom tyske og norske aktører. Ansvar: Forskningsrådet Den norske ambassaden i Berlin Norske UHR-institusjoner 5. Lehrstuhl professorat/gjesteforelesninger Mulighet for faglige forskningsopphold med lenger varighet hos norsk institusjon. Ansvar: Norske UHR-institusjoner Den norske ambassaden i Berlin 1 Medlemmer i UHR Universitets og Høgskolerådet: http://www.uhr.no/om_uhr/medlemmer/oversikt ~ 2 ~
6. Forskerutdanning ph.d. og post.dok Tilrettelegge gjensidig forskerutdanning: utveksling, praksisperioder/internship, veiledning, felles ph.d.-grader. Ansvar: Norske UHR-institusjoner Norsk næringsliv Tyske UHR-institusjons- og næringslivspartnere Den norske ambassaden i Berlin 7. Samarbeid om forskning Koordinering av planleggings- og søknadsprosesser for prosjektsamarbeid Ansvar: Forskningsrådet Forskningsrådets partner(e) i Tyskland: DAAD, ministeriet, region-regjeringer Norske UHR-institusjoner Tyske UHR-institusjons- og næringslivspartnere 8. Samarbeid med næringsliv Vise forskningspotensiale i forhold til strømninger og interesser i norsk og tysk næringsliv. Ansvar: Forskningsrådet Forskningsrådets partner(e) i Tyskland: DAAD, ministeriet, region-regjeringer Norske UHR-institusjoner Tyske UHR-institusjons- og næringslivspartnere Næringslivets Hovedorganisasjon - NHO 9. Positiv informasjon om Tyskland som studie - og forskningsland Informere positivt om mangfold og muligheter for samarbeid med Tyskland, motarbeide myter om kjedelig kultur, firkantet arbeidsform, vanskelig språk. Ansvar: Forskningsrådet SIU Fremmedspråksenteret (Tysk i verden) Norske UHR-institusjoner Den norske ambassaden i Berlin 10. Oppfølging av politikk Oppdatere og implementere Norges Tyskland-strategi som særskilt del av Norges Europa-satsing. Ansvar: Utenriksdepartementet Den norske ambassaden i Berlin 11. DNSZ Studiesenter Løfte perspektivet fra Kiel og CAU isolert til å bli et ressurssenter for norsk samarbeid med Tyskland i universitets- og høgskolesektoren Ansvar: DNSZ Kuratorium DNSZ Hjemmestyret Norske UHR-institusjoner ~ 3 ~
C. Innspill til Norges Tyskland-strategi Utenriksminister Espen Barth Eide framhever (23.10.2012) at: - Tyskland er Norges viktigste partner i Europa. De nære bilaterale forbindelse er viktige i seg selv, men også en styrke i vårt forhold til EU og Europa for øvrig. 2. Regjeringens Tyskland-strategi ble første gang lansert i 1999 og Handlingsplan for Tyskland ble sist oppdatert 2010 3.Det indikeres at en ny gjennomgang er på trappene. De politiske føringene for Norges internasjonale samarbeid har et sterkt fokus på Europa. Et sentralt punkt i diskusjonene på samordningsmøtet var derfor hvordan en i dette sterke, men generelle, Europa-fokuset kunne framheve særskilte føringer for samarbeid med Tyskland. Nedenfor er det referanser til et utvalg policy-dokumenter: Europautredningen: Utenfor og innenfor - Norges avtaler med EU. NOU 2012-2 Forskningsmeldingen: Lange linjer kunnskap gir muligheter, Meld. St. 18 (2012 2013) Et tysk vindu i nordisk samarbeid Omdømmeundersøkelsen: Improving Norway's reputation Arbeidsprogram for EU/EØS-saker for 2013 Dokumentene flagger, ganske riktig, i svært liten grad norske bilaterale interesser til land innen EU. På den andre siden framhever de samme dokumentene flere eksempler på hvorfor Tyskland som ett av EUlandene, ønsker bilateralt samarbeid med Norge. Det foreligger altså ingen aktuelle, åpenbare politiske verktøy og føringer for hvordan Norge kan gjensidig respondere på tyske ønsker om bilateralt samarbeid. Det foreslås at de elleve tiltakene for bedre samarbeid innen høgre utdanning og forskning, jf. del B ovenfor, inkluderes i en revidert Tyskland-strategi. Et utvalg policy-dokumenter Europautredningen: Utenfor og innenfor - Norges avtaler med EU. NOU 2012-2 4 Utredningen diskuterer den omfattende europeiseringen av Norge de siste tjue årene. Kapittel 13.2.2 (side 303) diskuterer Vurderinger i utvalgte EU-stater: I perioden etter 1990 har Norge utviklet tette bånd med en rekke av EUs medlemsland. Det bilaterale samarbeidet er en viktig del av norsk europapolitikk, og Norge har også et bredt nettverk av ambassader og stasjoner i ulike EU-land. Ukjent for mange er nok at Tyskland er ett av de landene Norge har tettest bånd til i europapolitikken. Gjennom mange år har det vært et nært og godt forhold mellom norske og tyske myndigheter. Tyskland ga Norge betydelig støtte under EU-forhandlingene i 1993 94 og ønsket sterkt et norsk medlemskap. Etter 1994 er de gode forbindelsene videreført, og for Norge er det ikke minst viktig å ha nære bånd til det som nå er det mest innflytelsesrike landet i EU. Samarbeidet fremheves som godt både fra norsk og tysk side, og Tyskland vil ofte være det landet norske diplomater henvender seg til først dersom det er særlige behov i forholdet til EU. 2 http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/nyheter/2012/tyskland_partner.html?id=705598 3 http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/rapporter_planer/planer/2007/regjeringens tysklandstrategi.html?id=489163 4 http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/nou er/2012/nou 2012 2.html?id=669368 ~ 4 ~
I kapitlet 20.3.4 (side 616) om Norges tilknytning til EU på forsknings og utdanningsområdet 1994 2011 er det ingen referanser til bilateralt samarbeid. Derimot framkommer det i sluttvurderingene, kapittel 27.2 Hovedtrekk ved Norges tilknytning til EU (Side 846), om hvorfor EU og EU-land er svært positivt innstilt til samarbeid med Norge at: Dertil kommer at Norge oppleves som en likesinnet samarbeidspartner av viktige land i EU, i første rekke Tyskland og de andre nordiske, som ser Norge som en del av en nordvest europeisk gruppe land som har orden på økonomi, juss og administrasjon og i hovedsak står for samme politiske verdier og interesser. Forskningsmeldingen: Lange linjer kunnskap gir muligheter, Meld. St. 18 (2012 2013) 5 I kapittel 4.1 Behov for et globalt perspektiv (side 42) konstateres om situasjonen i dag at: Mens norske forskere tidligere publiserte med kolleger i ett annet land, og da særlig med USA, Storbritannia, Sverige, Tyskland og Danmark, er det nå en tendens til at artiklene i større grad omfatter forskere fra flere land. Videre på side 44 diskuteres studentutveksling: Flertallet [utenlandske studenter ved norske læresteder] kommer fra europeiske land, i 2011 rundt 59 prosent. Russland, Sverige og Tyskland er de viktigste opprinnelseslandene. Mobiliteten fra Norge er høy til Storbritannia og USA, mens få studenter kommer den andre veien. For Tyskland er bildet omvendt. Antall tyske studenter til Norge er betydelig, mens Tyskland tiltrekker seg relativt få norske studenter. I kapittel 4.4 Utvikling av et europeisk forskningsområde (side 50) framgår det at: Norges aller viktigste samarbeidsland i rammeprogrammet er Storbritannia og Tyskland. Om lag 70 prosent av alle prosjektene Norge deltar i i 7. rammeprogram, involverer minst én institusjon fra et av disse landene. Et tysk vindu i nordisk samarbeid 6 Et antall nordiske institusjoner og sammenslutninger gjennomførte i perioden mai 2012 til april 2013 en serie på 7 konferanser om forholdet mellom de nordiske land og Tyskland. Serien skulle belyse historiske forbindelser, dagens relasjoner og perspektivene framover innen innen kultur, politikk, utdanning, næringsliv og forskning. I forbindelse med UDs debattserie Refleks, foreligger det et innlegg av Sverre Jervell: Et tysk vindu i nordisk samarbeid 7 fra 2011 der han hevder at: Den nye dynamikken i nordisk samarbeid ligger i Berlin. Omdømmeundersøkelsen: Improving Norway's reputation 8 Innovasjon Norge og Utenriksdepartementet engasjerte i 2009 Synovate til å analysere omdømmeundersøkelser om Norge i 19 forskjellige land, inkludert Tyskland. Det refereres også (side 42) at Tyskland er ett av ni land der UD ønsker å gjøre en bred innsats for å forbedre Norges omdømme. 5 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2012 2013/meld st 18 20122013.html?id=716040 6 http://nordentyskland.com/ 7 http://www.willy brandt stiftung.de/mediathek/artikkel_sverre_jervell_no.pdf 8 http://www.regjeringen.no/en/dep/ud/dok/rapporter_planer/rapporter/2010/improving Norwaysreputation.html?id=594100 ~ 5 ~
Ifølge rapporten (side 25) var få som mente at egenskapen Cutting edge scientific research and innovation var beskrivende for det de visste om Norge; såpass få at egenskapen ble merket med rødt: Whilst the standard of Norwegian scientific research in some niche sectors is seen as impressive, the country is not seen as investing strongly in research. In particular, it is not seen as innovative for several reasons. Videre analyserte rapporten reaksjoner på følgende påstand (side 27): Cutting-Edge Science/Technology: Norwegian science and technology. are at the front of their fields, one reason why Norway is host to prestigious prizes in mathematics, nanoscience, neuroscience and astrophysics. Denne påstanden ble plassert i gul kategori (Somewhat interesting, but true?) med følgende kommentar (side 29): This is generally not seen as credible partly due to lack of substantiation, the fact that Norway is a midget country, the large public and relatively small private sector in the Norwegian economy, and our wealth (suggesting Norwegians do not have the necessary drive ). It does have higher credibility when related to specific fields where Norway are recognised to have strengths (environment, energy, maritime sector, fish farming, peace research) but there would be interest if Norway could substantiate its claim. I oppsummeringen gis det i kapittel 3.4 How to proceed with planning of Norway s reputation improvement effort (side 55) bl.a. følgende råd: The selection and prioritisation of target groups may need to be modified from country to country depending on accessibility and cost of communication activities and assumed receptiveness and interest. Arbeidsprogram for EU/EØS-saker for 2013 9 Dette arbeidsprogrammet ble lagt fram i mars 2013. Her er Norsk deltakelse i EUs nye programsamarbeid, særlig på forsknings- og innovasjonsområdet (Horisont 2020) ett av åtte saker som skal gis særlig prioritet. Dokumentet har nær ingen referanser til bilateralt samarbeid. Kunnskapsdepartementet er i arbeidsprogrammet (side 27) ansvarlig både for Horizon 2020, Det europeiske forskningsområdet ERA og Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. KD har også, sammen med Barne- og likestillingsdepartementet og Kulturdepartementet ansvar for Erasmus +, EUs nye integrerte utdannings-, ungdoms- og idrettsprogram for 2014-2020, som bl.a. omfatter LLP/ Erasmus og Erasmus Mundus. I rapportens del 3 Samarbeid på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området diskuteres bl.a. geografisk relatert innsats. Her refereres det (side 66) til utviklingen av en revidert EU-politikk for nordområdene Developing a European Union Policy towards the Arctic Region: progress since 2008 and next steps 10.: I meldingen vises det særlig til tre områder der EU kan bidra til utvikling i nordområdene: 1) støtte til forskning og kunnskap for å møte miljøutfordringer og klimaendringer, 2) på en ansvarlig måte bidra til å sikre bærekraftig økonomisk utvikling i Arktis, 3) intensivert konstruktivt engasjement og dialog med arktiske land, urfolk og andre partnere. 9 http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/aktuelt/nyheter/2013/arbeidsprogram for eueos saker 2013.html?id=720846 10 Developing a European Union Policy towards the Arctic Region: progress since 2008 and next steps, 26.06.2012: http://eeas.europa.eu/arctic_region/ ~ 6 ~
D. Arbeidsgrupper, presentasjoner og vedlegg Arbeidsgruppene Tysk språk og tyskkompetanse en etterspurt kvalifikasjon for våre ferdige kandidater? Innledning: Ingrid Simonnæs, NHH, Gruppeleder: Are Turmo, NHO Effektive kanaler og arenaer for tysk-norsk forskningssamarbeid? Innledning: Paul Wassman, UiT, Gruppeleder: Aleksandra W. Haugstad, Forskningsrådet Tysk-norsk utdanningssamarbeid terskler og muligheter? Innledning: Vidar Pedersen, SIU, gruppeleder: leder R. Steinar Nybøle, Fremmedspråksenteret Oppsummering: Hege Rosså, UiS Presentasjoner Anne-Kirsti Karlsen, Den norske ambassaden i Berlin Nina Scholtes, DAAD Deutscher Akademischer Austauschdienst, Leiterin des Referates "Großbritannien, Irland, Nordische Länder" Hans Peter Niller, Bundesministerium für Bildung und Forschung (BMBF), Internationales Büro Ingrid Simonnæs, NHH, Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon Deltagerliste ~ 7 ~
16.april2013 Norge og Tyskland 14. mars 2013 Anne-Kirsti Karlsen, Presse- og kulturråd ved ambassaden i Berlin Det gjenforente Tyskland 16 delstater 82 millioner innbyggere Berlin Bonn 1
16.april2013 Viktige politiske temaer Europa og EU, krisen i eurosonen Arbeidsmarkedet «Energiewende» Pensjonsrettigheter, minstelønn Kvote i bedriftsstyrer: Diskusjon «Tyskland er Norges viktigste partner i Europa» -Kong Harald, oktober 2007 Historiske og kulturelle bånd Felles politiske interesser og internasjonalt samarbeid Nest største handelspartner (etter Storbritannia) 2
16.april2013 Handel mellom Norge og Tyskland 1 av 10 kroner vi tjener på handel kommer fra Tyskland Vi selger drøye 30% av norsk gass til Tyskland. Norge dekker 1/3 av all gassforbruk i Tyskland 3 av 10 turister i Norge er tyske Norge importerer biler, maskiner og husholdningsvarer 3
16.april2013 Universitets- og høyskolesektoren Kunnskap om Tyskland i norsk forvaltning, næringsliv, kulturliv og akademia er en forutsetning Tyskland kan tilby muligheter innenfor utdanning og forskning som vi ikke kan matche selv. Det føderale systemet og omfanget av tyske universiteter og forskningsmiljøer. Flere norske aktører fra ulike felter ønsker å styrke koordineringen av samarbeidet med Tyskland innenfor forskning og høyere utdanning. Viktig å koordinere, unngå overlapping og bli enige om prioriteringer og utviklingsområder. Ambassaden bidrar gjerne som døråpner, nettverksbygger og initiator, men innholdet må komme fra dere og de miljøene dere representerer. Tyskland som studieland Tradisjonelt et viktig studieland for norske studenter I dag er det i overkant av 300 norske studenter i Tyskland (190 gradsstudenter + Erasmusstipendiater) Norsk næringsliv (og UD) trenger flere unge mennesker som snakker tysk ANSA (Org. for norske utenlandsstudenter) ønsker flere norske studenter I Tyskland) Norsk-tysk ungdomsforum et viktig virkemiddel www.dnjf.org 4
16.april2013 Tysk-norsk ungdomsforum 50 tyske og 50 norske elever fra videregående skoler som møtes en helg Lære mer om hverandres kultur, språk og land Første forumet åpnet av dronning Sonja i 2007 Arrangeres neste gang i Hamburg i 20.-23. september 2013. Invitasjon kommer via skolen. Informasjon finnes også på forumets hjemmeside: www.dnjf.org Tyskland som Norges beste samarbeidspartner 5
16.04.2013 Dörthe Hagenguth Der DAAD: Wer wir sind und was wir tun 1 DAAD Deutscher Akademischer Austauschdienst German Academic Exchange Service Nina Scholtes Head of Section 313 Great Britain, Ireland and Nordic Countries scholtes@daad.de 2 1
16.04.2013 Wolfgang Hübner-Stauf Seit 1950 haben 760.000 Ausländer mit dem DAAD Deutschland kennengelernt. 3 Seit 1950 haben 980.000 Deutsche mit dem DAAD die Welt gesehen. Matthias Brucker 4 2
16.04.2013 Hans-Joachim Zylla Unter dem Motto Wandel durch Austausch arbeitet der DAAD an drei großen Themen: Stipendien für die Besten Weltoffene Strukturen Wissen für Wissenschaftskooperationen 5 Wangari Maathai ( 2011) Claus Kleber Juli Zeh Mario Vargas Llosa Stipendien für die Besten: Viele weltbekannte Künstler, Wissenschaftler, Literaten und politisch Verantwortliche sind DAAD-Alumni. links + Mitte o. ddp images / Mitte u. Daniele Devoti - Creative Commons / r. David Finck 6 3
16.04.2013 Weltoffene Strukturen: In Deutschland und in aller Welt Hochschulen sind unsere Partner Der DAAD fördert und berät Michael Jordan 7 Wissen für Wissenschaftskooperationen: Wir verfügen über Regionalkompetenz und Internationalisierungsexpertise. Wir bieten Serviceleistungen und Kontakte zu Partnern weltweit. DAAD 8 4
16.04.2013 Wissen für Wissenschaftskooperationen: Bei diesen Aufgaben unterstützt uns unser weltweites Netzwerk mit über 60 Büros auf allen Kontinenten. DAAD 9 Das weltweite DAAD-Netzwerk 10 5
16.04.2013 Die Struktur des DAAD Wissenschaftsorganisationen Länder als Träger der Hochschulen Bundesregierung GESCHÄFTSSTELLE VORSTAND KURATORIUM MITGLIEDERVERSAMMLUNG Rektoren / Präsidenten der Hochschulen Vertreter der Studierendenschaften Mitgliedshochschulen des DAAD Studierendenschaften Mitgliedshochschulen 11 Wir müssen weltoffen sein, interkulturelle Erfahrungen sammeln und die Türen offen halten für andere. Prof. Dr. Margret Wintermantel, Präsidentin des DAAD Michael Jordan 12 6
16.04.2013 DAAD-Struktur: Wir sind eine Mitgliedsorganisation der deutschen Hochschulen und Studierendenschaften. Thomas Bergmann 13 DAAD-Budget 2013 419,9 Mio. Euro: Wir werben bei den Geldgebern um Mittel für unsere Arbeit. Regierung online/denzel 14 7
16.04.2013 DAAD-Budget 2013 Bundesministerium für Bildung und Forschung: 100,6 Mio. EUR = 24 % BMBF Bundesministerium für wirtschaftliche Zusammenarbeit und Entwicklung: 39,9 Mio. EUR = 9 % BMZ Europäische Union: 57,7 Mio. EUR = 14 % EU Gesamt: Auswärtiges Amt: 181 Mio. EUR = 43 % 419,9 Mio. EUR Sonstige Sonstige Geldgeber: 40,7 Mio. EUR = 10 % AA *Zahlen 2013 (Soll) 15 Ziele und Aufgaben: Die Aktivitäten des DAAD spielen sich im Wesentlichen in fünf Bereichen ab. Dörthe Hagenguth 16 8
16.04.2013 DAAD-Budget 2013 1 Stipendien für Ausländer Ausgaben: 89 Mio. EUR* 2 Stipendien für Deutsche Ausgaben: 103 Mio. EUR* 3 Internationalisierung der Hochschulen Ausgaben: 83 Mio. EUR* 4 Förderung der Germanistik und der deutschen Sprache Ausgaben: 48 Mio. EUR* 5 Bildungszusammenarbeit mit Entwicklungsländern Ausgaben: 97 Mio. EUR* *Zahlen 2013 (Soll) 17 EU-Projekte: Der DAAD ist die Nationale Agentur für ERASMUS. Michael Jordan 18 9
16.04.2013 Regierungsstipendien: Wir verwalten Stipendien für ausländische Regierungen und Stiftungen. Norbert Hüttermann 19 Entwicklungsprojekte: Wir helfen zu helfen dort, wo geholfen werden muss. DAAD 20 10
16.04.2013 Norway and Germany Academic Relations 21 Academic Exchange between Norway and Germany Norwegian Students to Germany German Students to Norway 1000 900 800 700 906 851 821 773 753 659 720 776 854 600 500 400 439 437 485 482 570 653 589 485 492 300 200 100 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Source: Student Mobility 2001-2009, Wissenschaft Weltoffen. 22 11
16.04.2013 Austausch SOKRATES/ERASMUS 1000 925 900 800 715 717 764 811 700 647 600 500 463 529 Germans Norwegians 400 390 300 233 200 249 159 262 299 137 130 161 190 199 213 197 192 176 197 199 100 0 Gesamtförderung DAAD 2001 2011 (ohne ERASMUS) 200 180 160 140 120 100 80 Norweger Deutsche Gesamt 60 40 20 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 24 12
16.04.2013 Go norsk! DAAD scholarships for Germans LL.M. (Master of Law) Carlo-Schmid-Programme: Internships in International organizations Short Term and Long Term Guest Professorships Specific Subject Internships (IAESTE) One-year and short term stipends for PhD students One-year stipends for students and graduates of all subject areas One-year stipends for artistic purposes Combined study-internship programmes Conference support Lektoren Postdoc Programme Research stipends for postdocs Bilateral Programmes for Co-operative Research Grants (PPP) RISE worldwide Stipends for returning scientists Language Assistants 25 Go tysk! DAAD scholarships for Norwegians Bilateral DAAD Programmes for Co-operative Research Grants (PPP) Concert Trips to Germany for groups of foreign students DLR DAAD Research Fellowships Leibniz DAAD Research Fellowships Practical Traineeships for Foreign Students of Natural and Technical Sciences, Agriculture and Forestry Re-invitation Programme for former scholarship holders Research Grants for doctoral candidates, young academics and scientists Research Stays for university academics and scientists Scholarships for Artists and Architects Study Scholarships for Graduates of all disciplines Study Visits for Academics Study Visits/Study Seminars and Internships by groups of foreign students 26 13
16.04.2013 PPP a strong institutional partnership Programme Development 2001-2012 300 250 200 150 Anträge Förderung 100 50 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Gesamt 27 DAAD-Lektorat Universität Bergen Jan Paul Pietzuch A Lektor is a senior German language / literature teacher with significant teaching experience. The Lektorat is allocated to a university institution on the basis of an application by the academic department of a University. The Lektor remains in a department for a minimum of two and a maximum of five years. 28 14
16.04.2013 DAAD-Budget Development for Academic Exchange with Norway 2007-2011 in Euro 2007 2008 2009 2010 2011 1.4141.658 1.871.244 1.834.285 2.036.920 2.171.879 29 Study in Germany 30 15
16.04.2013 International Bachelor, Master and Doctoral Programmes (January 2011) Degree Bachelor Master PhD* All programmes 85 574 282 75-100% English 44 (52%) 442 (77%) 209 (74%) * Dissertation can be written in English in most subjects and universities 31 University partnerships 366 Norwegian-German university partnerships (source: HRK) International study programmes with a double degree receiving DAAD support (2010/2011): NHH Bergen Universität Mannheim (Business, M.A.) Universitetet I Oslo Universität Hannover (Law, M.A.) 32 16
16.04.2013 Danke für Ihre Aufmerksamkeit. Michael Jordan www.daad.de 33 17
16.04.2013 Tysk språkkompetanse en etterspurt kvalifikasjon for våre ferdige kandidater? Ambisjoner NHH skal være en handelshøyskole av høy internasjonal klasse, og en drivkraft for samfunns- og næringsutvikling NHH skal utdanne mennesker for verdiskapning, velferd og bærekraftig utvikling. NHH skal gjennom forskning, utdanning og formidling dekke kunnskapsbehovet i næringsliv og forvaltning (NHHs handlingsplan 2010-2013) Berlin seminar 16. april 2013 /ingrid.simonnas@nhh.no 2 1
16.04.2013 visjonen om å være en handelshøyskole av høy internasjonal klasse forutsetter at skolens studenter tilføres kunnskaper og ferdigheter som gjør dem rustet til å hevde seg på det internasjonale arbeidsmarkedet. < Instituttets forskning og undervisning innenfor språkene til Norges handelspartnere, (her Tyskland) samt innenfor interkulturell forståelse Berlin seminar 16. april 2013 /ingrid.simonnas@nhh.no 3 Den som kan tysk, har en vesentlig fordel når det gjelder nettverksbygging i Tyskland i forhold til den som bare behersker engelsk eller et annet fremmedspåk. (Sigrun Vågeng, direktør i NHO, Hegnar Online 1. juni 2007) Berlin seminar 16. april 2013 /ingrid.simonnas@nhh.no 4 2
16.04.2013 Spørreundersøkelse V 07 blant næringslivsledere Det å kunne snakke med tyskere på tysk gjør at du umiddelbart kommer nærmere inn på dem og du får mye igjen, både businesswise, men også på RELASJONS- SIDEN. Berlin seminar 16. april 2013 /ingrid.simonnas@nhh.no 5 Spørreundersøkelse V 07 blant næringslivsledere Å beherske et språk er å lære seg en struktur, en grunnleggende forståelse for hvordan språket er bygd opp. [ ] Tyskland har hatt stor innflytelse på Norge opp gjennom historien, både språklig og kulturelt. Berlin seminar 16. april 2013 6 3
16.04.2013 Den norske regjeringens Tyskland-strategi (1999 - ) Skal styrke de norsk-tyske forbindelsene Skal utvikle en norsk Tyskland-kompetanse Berlin seminar 16. april 2013 7 Tysk et strategisk godt valg Mest brukte morsmål i Europa etter russisk (ca. 100 mill.) Ett av EUs tre arbeidsspråk Antatt ranking på 5. plass i verden i år 2025, etter E, F, kinesisk (Steinke-Sprachenindex; http://www.steinkeinstitut.de/sprachenundwirtschaft.htm <01.12.08>) Berlin seminar 16. april 2013 /ingrid.simonnas@nhh.no 8 4
16.04.2013 Ba+MA Bachelorprogrammet skal gi studentene gode kommunikasjonsferdigheter til å opptre profesjonelt på en internasjonal arena Tysk valgfag - TYS010 - TYS011 - TYS012 (TYS013) Berlin seminar 16. april 2013 /ingrid.simonnas@nhh.no 9 TYS010 Målsetting: legge grunnlaget for studentenes evne til å formidle innsikt i enkle økonomiske tekster på tysk og å kommunisere muntlig på tysk. - Testes ved bl.a. tekstforståelse av økonomiske tekster Berlin seminar 16. april 2013 /ingrid.simonnas@nhh.no 10 5
16.04.2013 TYS011 og TYS012 Målsetting: - styrke den skriftlige og muntlige kommunikative kompetansen TYS011: fokus på samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi kontrastivt norsk/tysk TYS012: fokus på det tyske språkområdets historiske og politiske bakgrunn i nyere tid kontrastivt norsk/tysk Die Gegenwart ist der Schlüssel zur Vergangenheit die Vergangenheit ist der Schlüssel zur Zukunft Berlin seminar 16. april 2013 11 Skreddersydd læremateriell Berlin seminar 16. april 2013 /ingrid.simonnas@nhh.no 12 6
16.04.2013 VWL Sektorale Gliederung der Wirtschaft Sektoraler Strukturwandel Wirtschaftsordnung Wirtschaftspolitik Träger der Wirtschaftspolitik Außenwirtschaft Zahlungsbilanz Die EU Gemeinschaftsorgane Glossar BWL Allgemeines (u.a. Grundfunktionen) Marketing (einschl. Kommunikationspolitik) Rechnungswesen Berlin seminar 16. april 2013 /ingrid.simonnas@nhh.no 13 Teil I Epochen ab 1914 Der Erste Weltkrieg Weimarer Republik «Das Dritte Reich» Der Zweite Weltkrieg Nachkriegszeit 1949-1955 Zeit der dt. Zweistaatlichkeit (1949-1990) Zeit des Zusammenwachsens (1990-2010) Teil II Staatsgebilde Staatsorgane etc. Die DDR Die BRD Wahlen Parteienlandschaft "Die Geschichte der Bundesrepublik Deutschland ist vor allem ihre Wirtschaftsgeschichte. Nichts hat den westdeutschen Staat stärker geprägt als eine wirtschaftliche Entwicklung" (Abelshauser, Werner (1983) Wirtschaftsgeschichte Deutschland ) Teil III Staatsgebilde Staatsorgane Die Schweiz Österreich Berlin seminar 16. april 2013 /ingrid.simonnas@nhh.no 14 7