Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge Undervisning for IIIC høsten 2012 Sunniva E. Christiansen, LiS ved Poliklinikk rus, avhengighet og LAR
Disposisjon Rusbehandling i Midt-Norge Indikasjon og medisinsk fundament for LAR Legemidler LAR-R og LAR-S Forløp og prognose Oppsummering
Rusbehandling Midt-Norge HF Eget helseforetak som dekker Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag (TSB: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling) Pasientbehandling avrusning, døgnbehandling, kollektiver, LAR opplæring av pasienter og pårørende forskning og utvikling KoRus veiledning
Legemiddelassistert rehabilitering Landsdekkende tilbud siden 1998 Dagens LAR: Nasjonale retningslinjer for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet fra 2010 (IS-1701) medisinsk kompetanse viktig 2012: Vedtatt egen spesialitet i Rus- og avhengighetsmedisin
Indikasjon for LAR Dokumentert opioidavhengighet av en viss varighet og omfang (ICD-10/DSM-IV) Som hovedregel skal annen rusbehandling ha vært forsøkt tidligere
Medisinsk fundament for LAR = AVHENGIGHET OG ABSTINENS
Avhengighet: Mesolimbiske striocortikale system (dopamin) = HJERNENS BELØNNINGSSYSTEM Liking: oppleves som noe godt, belønning, eufori Wanting: gir en motivasjon, ønske om å gjenta handlingen http://www.fmr.no/ca nnabis-som-gatewaydrug.425508-77010.html
Nevrobiologiske endringer http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233 &trg=mainleft_5648&mainarea_5661=5648:0 :15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:675 52::1:5647:10:::0:0 Den sterke motivasjonen til å innta rusmiddelet ligger latent til tross for mange års avhold kan reaktiveres ved situasjoner eller følelser som minner om tidligere tiders rusmiddelmisbruk
Opioide effekter Opioider binder til ulike reseptorer (de mest kjente er μ1 og μ2 (my) ) i sentralnervesystemet i områdene for: - belønningssystemet wanting og liking - det autonome nervesystemet respirasjonsdempning, bradykardi, nedsatt tarmmotilitet: μ2, miose: μ1 - ryggmargen smertelindring: μ1 + sedering, forvirring, hallusinasjoner, kvalme, brekninger Gjentatt stimuli nevroadaptasjon: Toleranseutvikling via nedregulering av reseptoraktivitet fysisk avhengighet
Abstinens: konsekvens av fysisk avhengighet Ved reduksjon eller opphør i opiatstimulering vil nervecellene være i en tilstand som er mindre enn normal = ABSTINENS Mild opiatabstinens: uro, tristhet, hodepine, svetting, gjesping, rennende nese, lett utvidede pupiller, tåreflod og gåsehud Langtkommen opiatabstinens: søvnløshet, magesmerter med løs mage og kvalme, høy puls, frysninger og feber, smerter i kroppen, store pupiller. Heroin (kortidsvirkende opioid): debut 4-6 timer Metadon (langtidsvirkende opioid): debut 24 timer Varer 1-3 uker (Cold Turkey). Sjelden eller aldri livstruende, men UBEHAGELIG
Legemidler i LAR Langtidsvirkende opioider : BUPRENORFIN og METADON Stabiliserer og normaliserer hjernens belønningssystem: opiatsug Gir stimuli til opioidreseptorene: ingen opiatabstinens Legemidlene gjør at pasienten kan bli tilgjengelig for REHABILITERING
Legemidler i LAR Førstevalg: SUBOXONE (buprenorfin med naloksonkjerne) - Partiell agonist: takeffekt - Sterk affinitet: blokkerer reseptorene
Legemidler i LAR Etter vurdering: METADON - Full agonist: ingen takeffekt - OBS forlengelse av QT-tid
Buprenorfin vs metadon
Bivirkninger Svette Sedasjon, nedsatt vitalitet Søvn- og appetittløshet Kvalme, obstipasjon - ødem, nedsatt libido, vektøkning
Komplekse pasienter Ofte blandingsmisbruk med benzodiazepiner, cannabis, alkohol, amfetamin og andre rusmidler LAR-legemiddelet hjelper kun mot opiatsug
Høy komorbiditet med psykiske lidelser: ADHD, personlighetsforstyrrelser (60%), depresjon, angst, rusutløste psykoser Somatiske lidelser: KOLS, hepatitt C (75%), kreft, endokarditter klaffeinsuffisiens, infeksjonssykdommer, dårlig tannstatus
Kriminalitet, uoppgjorte dommer Gjeld Bostedsløse Lite rusfritt nettverk Ingen utdannelse, mangler arbeidserfaring Sosialt fall Mangler ofte normal sosial- og samfunnsmessig trening
Viktig med bred tilnærming: ANSVARSGRUPPEBASERT MED UTGANGSPUNKT I INDIVIDUELL PLAN (IP): individuell målsetting og avklaring av oppfølgingsbehov Pasienten selv Fastlege Sosialtjenesten i kommunen NAV LAR-konsulent Evt. andre: barnevern, slektning, arbeidsgiver
Målsetting Skadereduksjon: LAR-S ca.20% - Suboxone 16 mg - Daglig inntak under tilsyn - Ingen urinprøver LAR: - Kartlegge behov for helsemessig oppfølging - Jobbe med motivasjon; rusmestring, innhold i dagen http://becauseilive.hubpages.com/hub/drug_addiction_ Treatment Suboxone Subutex
Målsetting Rusfrihet: LAR-R ca.80% - Suboxone (1.valg) evt. metadon eller unntaksvis Subutex (buprenorfin uten nalokson) - Urinprøve x 2 per uke i begynnelsen - Mulig med egendisponering av legemiddeldoser etterhvert
Legemiddel 10% Assistert Rehabilitering 90% Avrusning Utredning og behandling av psykiske problemer NAV/sosialtjenesten: Bolig, gjeld, utdannelse, jobb: innhold i dagen Hepatitt C-behandling RUSMESTRING: kognitiv terapeutisk tilnærming
Hvorfor så strenge? Mestre eget liv uten bruk av rusmidler trygge rammer muliggjør mestring
Hva slags rammer? Ved start: Urinprøve x 2 per uke, daglig inntak under tilsyn Ved 3 måneders rusfrihet: Får med seg noen doser hjem hver 3. mnd med rusfrihet Ved rusfrihet over år: henting x 1 per uke, 6-8 stikkprøver i året Ved rusinntak/ruspreg: tilbake til start til rusmestring er etablert og bevist
Forløp Aktiv behandling av LAR-behandler i 1-2 år overføres til kommunene: fastlege og kommunal oppfølger. LAR kontaktes/tar kontakt ved behov: har fortsatt det overordnede behandlingsansvar
Ingen kurativ behandling oftest livslang medikamentsubstitusjon Normalisering av nevrobiologiske systemer behov for dosereduksjon ved lengre tids rusfrihet Wanting forblir OBS vanskelige livshendelser, miljøforandringer, gjensmak av rus Viktig med fortsatt oppfølging
Hvordan går det med pasientene? Statusundersøkelse LAR i Norge 2011 Midt-Norge: Fullført rehabiliteringsprosess: 80% (N: 50%) Arbeid eller utdannelse: 30% (N: 20%) Egen bolig: 82% (N: 76%) God rusmestring: 60% (N: 50%)
Rusfri i LAR? Legemiddelet justerer pasienten fra minus til 0 Riktig dosert i LAR normal fungering Dispensasjon for førerkort etter 6 mnd på stabil dose: - ingen andre beroliggende eller bedøvende legemidler - opphørt bruk av illegale stoffer Omsorg for egne barn Arbeid Kun metadon/buprenrofin i LAR = RUSFRI
Benzodiazepiner Nasjonale retningslinjer: Benzodiazepiner bør ikke forskrives til pasienter i LAR - Overdosefare - Forverrer avhengighetsproblematikken - Reduserer psykomotorisk- og kognitiv funksjon Finnes god veldokumentert behandling som ikke omfatter B-preparater
Oppsummering Bruk av buprenorfin/metadon for å stoppe abstinens og russug hos opiodavhengige blir tilgjengelig for REHABILITERING (80%) med rusfrihet som målsetning eller gir SKADEREDUKSJON (20%) Ansvarsgruppebasert bred tilnærming