PLANPERIODEN 2009-2010 Ringerike kommune Kommunalteknisk tjeneste Sak: 07/690 Kommunestyrets vedtak 18.05.10 Vannmiljø Side 1
2010 1.Forord Ringerike kommune har gjennomført en rullering av hovedplanen for avløp fra 2001. Arbeidet har vært gjennomført med en administrativ styringsgruppe i Ringerike kommune bestående av Utviklingssjef Lars Olsen (Leder) Teknisk virksomhetsleder, Asle Aker Virksomhetsleder for Miljø og arealforvaltning, Gunnar Hallsteinsen Fagansvarlig Plan og prosjektering, Jostein Nybråten (prosjektleder) Det praktiske arbeidet er utført i regi av en arbeidsgruppe bestående av: Fagansvarlig Plan og prosjektering, Jostein Nybråten (prosjektleder) Miljøvernkonsulent Grete Tollefsen Enhetsleder vann/avløp/renseanlegg John Svingerud Driftsingeniør Avløp Tore Bråten I tillegg har arbeidsgruppen vært representert ved og fått god hjelp av Driftsavdelingen for vann/avløp ved driftsleder Magne Lohre Miljø og areal v/forurensningsseksjonen Eivind Bjerke Sivilingeniør Steinar Skoglund AS v/ Steinar Skoglund Arbeidet er utført ved kommunal innsats og ved hjelp av innleide konsulenter Sivilingeniør Steinar Skoglund AS Norsk institutt for vannforskning (NIVA), rapport Eksternt utarbeidet materiell er benyttet i rapporten Foruten arbeidsgruppen har flere tjenester i kommunen som landbrukskontoret, kart og oppmåling bidratt. Hønefoss 18.05.2010 2
2010 2. Sammendrag 1. Statlige rammebetingelser Norge følger i stor grad EU s politikk på vannområdet. EU-direktivene implementeres i norsk lovverk. Det som skjer i EU på området har derfor svært stor betydning for norsk vannforvaltning. Arbeide med vannmiljø og avløp styres derfor av en rekke rammebetingelse: Sentrale lover og forskrifter Lokale forskrifter Utslippstillatelser Kommunalt planverk EUs vanndirektiv EU- direktiv for avløp 2. Lokale føringer Ringerike er en kommune med store arealer, hvor befolkningen er fordelt på byen Hønefoss, de mange tettstedene og bygdene i kommunen. Dette utbyggingsmønsteret er en viktig kvalitet ved en kommune av Ringerikes størrelse. Opprettholdelse og videreutvikling av lokalsamfunn i tettsteder og bygder er derfor et viktig element i planleggingen. I dette ligger det en målsetning om at det skal være tilgjengelige boligarealer i alle tettstedene i kommunen, samt nødvendige arealer for servicefunksjoner og næringsarealer der det er aktuelt. Det er samtidig et hovedmål at hovedtyngden av boligutviklingen at skal skje i Hønefoss. Dette er føringer som i høyeste grad berører planlegging og utviklingen innen avløpssektoren, og som er med på å forklare de store investeringene som rettes mot Monserud rensedistrikt. Blir all utbygging som er satt opp i kommuneplanen gjennomført vil ikke Monserud Renseanlegg ha teoretisk kapasitet til dette. Tiltak på Monserud renseanlegg og i rensedistriktet må derfor vurderes inneværende planperiode. Kommunen har ansvaret for bygging eller overtakelse av nyanlegg, samt drift og vedlikehold av kommunale avløpsanlegg. Kommunen har også en rolle når det gjelder andre typer avløp som påvirker kommunens vannresipienter. 3
2010 3. Overordnede kommunale mål 3.1 Vannkvalitetsmål Ringerike kommune har som hovedmål for vassdragene i kommunen at 1. Vannkvaliteten i hovedvannmassene for alle vannforekomstene skal være egnet til bading/rekreasjon og til fritidsfiske (tilsvarende klasse 2 egnet i SFTs klassifiseringssystem for egnethet). 2. Vannkvaliteten i hovedvannmassene i Tyrifjorden, Sperillen og Begna til Hofsfoss skal være godt egnet til bading og til fritidsfiske (tilsvarende klasse 1 godt egnet ), og egnet i råvann til drikkevannsforsyning, slik det defineres i SFTs vannkvalitetskriterier. 3. Vannkvaliteten i lokale resipienter skal opprettholdes på dagens nivå, der tilstand i forhold til egnethet er tilfredsstillende til rekreasjonsmessige og evt. spesielle og aktuelle brukerbehov. 4. Redusere innholdet av tarmbakterier i kommunens vassdrag. 5. Stabilisere de lave utslippene av næringsstoffer, og sikre at disse holder seg på dagens nivå. 3.1.2 Måloppnåelse vannkvalitet Kommunen er delt inn i syv vassdragsområder (se fig 1.) som er lagt til grunn for alle vurderinger som er gjort både når det gjelder tilstandsvurdering, tilførsel og miljømål. Utgangspunktet for denne inndelingen er vassdragenes nedbørsfelt og de mer eller mindre tilfeldige opprettede målestasjonene som har vært brukt. Vi har inndelt kommunens vannforekomster slik (se figur 1): Figur 1 Vassdragsområder Sone A. Øvre Begna Sperillen Sone B. Sogna Sone C. Nedre Begna (Ådalselva) Sone D. Randselva Sone E. Storelva 4
2010 Sone F. Steinsfjorden Sone G. Tyristrand/Nakkerud/Ask Sone Nordmarka (Storflåtan) I flere tiår har fosfor utgjort det sentrale miljøproblemet for norsk vannforvaltning. I Ringerike kommune har også effekten av fosforutslipp vært den største utfordringen. Resultatene i dag viser at kommunen er i ferd med å få kontroll over denne årsaken til svekket miljøkvalitet. Innholdet av tarmbakterier og av organisk stoff er imidlertid fortsatt en utfordring lokalt, for flere av vassdragene i kommunen. Kommunen har et omfattende prøvetakningsprogram for vannkjemi som inkluderer det største vassdragene i kommunen. Fylkesmannen i Buskerud har også prøvepunkter i kommunens vassdrag. Ved å sammenstille disse dataene får man et datamateriale som bidrar til en karakterisering av vannkvalitetsstatusen i kommunens vassdrag. Tabell 1 viser vannkvalitetsstatus i vassdragene i Ringerike kommune Vannkvalitet i elvene i 2009 Tilstandsklasse for fosfor Tilstandsklasse for nitrogen Begna Meget god, I Meget god, I Meget god, I Storelva Meget god, I God, II God, II Sogna Meget god, God, II God, II Randselva Meget god, I Mindre god, III God, II Nordmarka (Storflåtan) Meget god- I God -II Meget god I - Tyrifjorden Steinsfjorden God-II Mindre god-iii Meget god-i God -II Tabell 1 Vannkvalitet i kommunens vassdrag 3.2 Avløpstekniske mål Tilstandsklasse for bakterier Hovedmål: Avløpsvannet fra utbygde arealer skal samles og transporteres i et funksjonssikkert avløpssystem slik at det ved påregnelige driftsforhold ikke oppstår oversvømmelser, lokal forurensning eller andre miljøulemper. 3.2.1 Måloppnåelse avløpsteknikk Det er i hovedsak tre problemområder som går igjen i kommunens avløpsnett og anlegg. Disse tre områdene er: Tilførsel av fremmedvann (overvann) inn på avløpsnettet Områder / soner som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett Områder / soner med gammelt og dårlig ledningsnett 5
2010 Hovedplanen vil i planperioden sette mye av ressursene inn i tiltaksdelen på å fjerne overvannsmengder inn på ledningsnettet, spesielt innenfor rensedistriktene Monserud og Nakkerud. I de senere årene er det etablert større områder som er asfaltert, hvor mye av overvannet går til fellessystemet. I planperioden er det satt som målsetning å fjerne to av bekkelukningene som tilfører ledningsnettet store mengder med fremmedvann til renseanlegget. Dette er store tiltak som også krever tiltak utover selve separeringen. Mot slutten av planperioden ligger det også inne en utvidelse/ombygging av Monserud renseanlegg ved at man i løpet av planperioden sannsynligvis vil utløse et sekundærrensekrav. 3.3 Mål for avløp i spredt bebyggelse Hovedmål: På lang sikt skal alle boliger i Rinerike kommune ha en avløpssituasjon som er i trpd med gjeldende forurensningslovverk og rensekrav. Det må alltid gjøres en avveining om dette er en opprydding som kommunen skal stå for eller om det skal gjennomføres i privat regi. 3.3.1 Måloppnåelse spredt avløp Opprydding av avløp i spredt bebyggelse er en stor utfordring. I Ringerike kommune er det i underkant av 4000 anlegg som kan være gjenstand for oppgradering for å tilfredsstille gjeldene rensekrav. Det må tas stilling til om en opprydding skal skje i privat regi eller om kommunen skal etablere kommunale anlegg. For Nes i Ådal bør nytt renseanlegg ses i sammenheng med opprydning av spredt avløp i sammenheng med miljømål for Begna vassdraget og med opparbeidelse av nytt vannverk og høydebasseng med distribusjonsnett for Nes i Ådal. Hen avløpssone er en av sonene som søkes tilknyttet til kommunalt avløpsnett og renseanlegg i kommende planperiode. 3.4 Mål for landbruket i Ringerike Hovedmål: Sikre kvaliteten i vann og vassdrag, og opprettholde produksjonsgrunnlaget for fremtidig jordbruksdrift. 6
2010 3.4.1 Måloppnåelse landbruk Hovedmålet for landbrukssektoren skal sikres gjennom tiltak som tar sikte på: Å hindre avrenning av jordpartikler og næringsstoffer fra jordbruksarealer Riktig gjødsling Hindre avrenning fra husdyrdrift Riktig bruk av plantevernmidler 4. Handlingsplan Tabell 2 under viser en kort oversikt over handlingsplanen for henholdsvis renseanleggene, ledningsanleggene og pumpestasjonene for hele kommunen. 7
2010 Handlingsplan (alle kostnader i millioner kroner) Tiltaksområde Tiltak i 2009 Tiltak i 2010 Tiltak i 2011 Tiltak i 2012 Tiltak i 2013 Tiltak i 2014 Tiltak i 2015-2019 Sum i kr Renseanlegg Monserud RA 0,12 0,32 5 0,3 15,5 20 41,24 Hallingby RA 0,22 0,5 0,72 Tyristrand RA 0,055 0,055 Nakkerud RA 0,055 0,055 Ringmoen RA 0,95 0,95 Nes i Ådal RA 0,75 3 3,75 KUR RA 0,06 0,07 0,02 0,15 Sum renseanlegg 46,92 Sanering avløp Nymoen 1 1 Hen 10 10 Fåfengveien 1 1 Nedre Klekken 5,5 5,5 Nedre Klekken 1 1 Nes i Ådal 2 2 Sum sanering 20,5 Ledningsnett Monesrud rensedistrikt 8,83 0,1 2,39 3 9,89 13,03 37,24 Hallingby rensedistrikt 0,05 0,05 Tyristrand rensedistrikt 0,1 0,1 Nakkerud rensedistrikt 0,4 0,4 Sokna rensedistrikt 0,6 0,6 Sum ledningsnett 38,39 Pumpestasjoner Monserud rensedistrikt 0,53 0,385 0,085 0 0,12 0,99 2,11 Hallingby rensedistrikt 0,21 0,06 0,27 Tyristrand rensedistrikt 0,1 0,1 Ringmoen rensedistrikt 0,25 0,06 0,31 Nes i Ådal 0,12 0,12 Sum pumpestasjoner 2,91 Felleskostnader Saneringsplan 0,3 0,3 0,3 0,9 Rullering hovedplan avløp 0,3 0,3 0,3 0,9 Nettanalyse Monserud rensedistrikt 0,25 0,25 0,3 0,3 1,1 Samarbeid med andre etater 1 1 1 1 1 1 5 11 Vassdragsovervåkning 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,75 1,65 Kartlegging opprydding spredt bebyggelse 0,2 0,2 Kurs/opplæring 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,5 1,1 Oppgradering toppsystem inkl. kommunikasjon 1 2 2 5 Påslippsavtaler 0,2 0,2 8
2010 Sum investeringskostnader 1,43 15,775 9,91 9,235 11,81 38,62 43,89 130,67 Tabell 2 Handlingsplan hovedplan avløp 6. Gebyrutvikling Tiltaks-/investeringsplanen for planperioden 2009-2019 har en investeringsramme som er basert på kun nødvendige tiltak for å kunne holde ledningsnettet på et tilfredsstillende nivå. Investeringsrammen er på ca 130 mill. kr over en 10 års periode. Av disse er det i Monserud rensedistrikt og Monserud renseanlegg som har de største investeringene på ca 100 millioner kr over en 10 års periode. Tabell 20. under viser en kort oversikt over handlingsplanen for henholdsvis renseanleggene, ledningsanleggene og pumpestasjonene for hele kommunen. Ved å legge denne handlingsplanen til grunn får vi en gebyrutvikling i planperioden som spenner fra kr 21 kr /m 3 i 2010 og til 29 kr/m 3 i 2018. Se figur 19. Figur 2 Gebyrutvikling avløp i planperioden 2010-2017 År 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Gebyr i kr/m 3 21 25 26,01 26,44 26,96 26,79 28,33 28,84 28,98 29,02 Tabell 2 Gebyrutvikling avløp planperioden 2009-2017 Gebyrutviklingen for vann i perioden fra 1992 og frem til 2009 har gått fra kr 7,2,- / m 3 til kr 8,5 kr / m 3. Legger man til avgiftsnivået for vann på avgiftsnivået for avløp vil vi få et totalt avgiftsnivå i planperioden slik som figur 20 viser. 9
2010 Figur 2 viser at samlet gebyrnivå for vann og avløp i 2009 var på 29,5,- kr/ m 3 og at den vil stige til 48,22,- kr/m 3 i 2017. Dette tilsvarer en økning på 38,8 % på avgiftene innenfor en periode på 7 år. Ser man kun på avløp (figur 2) vil gebyret i 2010 være på kr 25 kr/m 3 mens den i 2017 er på 28,98 kr/ m 3. Dette tilsvarer en økning i avgiften over 7 år på 13,7 %. Dette er ingen stor økning i gebyrnivået, samtidig med at kommune reinvesterer stort innenfor avløp vil gamle anlegg være ferdig nedskrevet og derfor vil ikke investeringene få stor effekt på gebyrnivået. 7. Benchmarking avløp Ringerike kommune er en av 40 kommuner (2008) som deltar i et benchmarkings-prosjekt som bruker NORVARs måle- og vurderingssystem for kommunale VA-tjenester. Dette utgjør ca 50% av landets innbyggere. NORVAR (Norsk vann og avløpsverkers forening) har siden 2002 gjennomført spleiselagsprosjekter for å ta i bruk indikatorer fra KOSTRA ( KOmmune STat- RApportering) og VREG (Vannregisteret) for å måle effektivitet og kvalitet på kommunale VA-tjenester Målet for prosjektet er: Legge til rette for at kommuner skal vurdere egne resultater i forhold til andre kommuner Øke bruken av resultatmålinger i kommunenes plan- og styringssystemer. Bidra med analyse og vurdering av resultatene for å hjelpe kommunene med tolking av egne resultater Kvalitetssikre selvkostregnskapene fra kommunale foretak og interkommunale selskap skal ha særlig fokus i årets prosjekt Legge til rette for at kommunene kan utveksle erfaringer og kunnskap om hverandres arbeidsmåter i nettverksgrupper av sammenlignbare kommuner I en tid med stadig økende fokus på effektivitet og kvalitet på VA-tjenestene, bidrar bruk av benchmarkingssystemet med dokumentasjon og opplysning om hvor effektivt tjenesten drives og om kvaliteten er i tråd med gjeldende krav og mål. I prosjektet er avløpstransport definert som : avløpsnettet, pumpestasjoner og regnvannsoverløp. Avløpsbehandling er definert som avløpsrensing og slambehandling, slamtransport og slamdisponering. I NORVAR sitt prosjekt vurderes hele avløpstjenesten i forhold til følgende kriterier, konferer prinsippskisse under 10
2010 Figur 3 Kriterier til Avløpstjenesten (Norvar 2009) I tabell 3 vurderingskriterier blir kategoriene på standarden, god, mangelfull og dårlig beskrevet med vureringslriterier,. Målområdet blir vurdert opp i forhold til vurderingskriterier. Tabellen er eksempler på hvordan modellen er bygd opp. Konkret status for Ringerike kommune er vist i tabell 23. Vurdering Målområde Vurderingskriterier God standard Overholdelse av rensekrav 100 % av innbyggere tilknyttet den offentlige avløpstjenesten er tilknyttet renseanlegg som overholder rensekrav og funksjonskrav Tilknytningsgrad ra > 95 % av forurensningsproduksjonen i rensedistriktene målt i fosfor er, er tilknyttet renseanlegg Slamhåndtering > 80% av årsproduksjonen av slam ble disponert og 100 % av slamproduksjonen tilfredstiller kvalitetsklasse II for slam brukt på jordbruksarealer m.m Overløpsutslipp avløpsnett < 5 % av forurensningsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt i fosfor, går i overløp på nettet Ledningsnettet Antall kloakkstopper > 0,05 pr km ledning pr. år og kjelleroversvømmelser der kommunen er erstatningsansvarlig er < 0,10 pr. 1000 innbyger pr. år Dårlig standard Overholdelse av rensekrav > 10% av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 inbyggere er tilknyttet renseanlegg som ikke overholder rensekrav og funksjonskrav Tilknytningsgrad ra < 90 % av forurensningsproduksjonen i rensedistriktene målt i fosfor er tilknyttet renseanlegg Slamhåndtering < 50 % av årsproduksjonen av slam ble disponert og < 90 % av slamproduksjonen tilfredstiller kvalitetsklasse II for slam brukt på jordbruksarealer m.m Overløpsutslipp avløpsnetttet 15 % av forurensningsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt i fosfor går i overløp på nettet. Ledningsnettet Fornyelsestakten på ledningsnettet er > 150 år og antall kloakkstopper > 0,20 pr km ledning pr. år eller kjelleroversvømmelser der kommunen er erstatningsansvarlig er > 0,30 pr. 1000 innbygger pr. år Mangelfull Alle Alle andre forhold enn definert som god eller dårlig standard standard Alle Kvaliteten kan ikke vurderes da datagrunnlaget mangler eller er mangelfullt Tabell 3 NORVAR vurderingskriterier 11
2010 I tabell 4 under viser en utviklingen av standarden på avløpstjenesten samt kostnadene ved dagens standard og ved god standard. Kriteriene for vurdering av standarden på tjenesten er i hht NORVARs måle- og vurderingssystem. Med god standard overholdes krav stilt i lover og forskrifter, samt kriterier for ledningsnettets funksjon vurdert ut fra beste praksis i bransjen. Vurderingskriteriene for henholdsvis god, mangelfull og dårlig standard er gitt i tabell 3. År Overholdelse av rensekrav Standarden på kommunens avløpstjeneste Slamkvalitet og gjenbruk Tilknytningsgrad til ra Overløpsutslipp nett Ledningsnettet kr/inn Ved dagen standa 2006 1418 2005 1397 2004 1573 2003 2002 Tabell 4 Standarden på kommunens avløpstjeneste God standard Mangelfull standard Dårlig standard Datagrunnlag mangler *) Tillagt økte kapitalkostnader for investeringer som må gjøres for å oppnå god standard dersom gjennomføring innen fire år Ringerike kommune var i 2006 alene om å ha god standard på (grønn indikator) på alle kriteriene i 2006. Det er stor forskjell i bokføringen mellom kommunene men når det gjelder det totale kostnads nivået så kan dette sammenlignes. Kapitalkostnadene avspeiler også hvor langt en kommune er kommet i gjennomføring av investeringer for å overholde en utslippstillatelse. Her er det også viktig å se på hvilke krav som er satt i denne utslippstillatelsen, Dette fordi det kan gi ekstrakostnader for den enkelte kommune 12
2010 Standard på avløpstjenesten År Innbyggere tilknyttet Andel av innbyggern e Overhold els av alle rensekrav Tilknytnin gs-grad til renseanle gg Slamkvali tet og bruk av slam Overløps utslipp fra avløpsnett et % av produksjo n Antall % % av innb. % av innb. % av slamprod. 2007 21841 77 % 100 % 98 % 100 % 0 % 2006 21646 76 % 100 % 99 % 100 % 0 % 2005 21170 75 % 100 % 99 % 97 % 0 % 2004 21000 75 % 100 % 99 % 100 % 0 % Ledningsne tt kvalitet God standard Mangelfull standard Dårlig standard Mangler dokumentasjon Økonomiske indikatorer Avløpsrensin g År Avløpstransport Korr.driftskostnader Korr.driftsk ostnader Driftskost -nader Kapital- Selvkost Sum korrigert dagens e kostnader standard Stipulert selvkost ved god standard Lednings- fornyelse % av ledningsnet tet kr/innb 1) kr/innb 1) kr/innb 1) kr/innb kr/innb kr/innb 2) 2007 429 323 752 635 1394 1438 1,36 % 2006 429 371 801 635 1418 1519 1,24 % 2005 427 360 787 610 1397 1505 1,41 % 2004 425 565 990 583 1573 2019 1,91 % 1) Korrigert for vannmengdeavhengige driftskostnader salg av vann til næring 2) Dersom god standard skulle vært oppnådd i løpet av 4 år 13
2010 Innhold 1.Forord... 2 2. Sammendrag... 3 3. Rammebetingelser... 18 3.1 Statlige rammebetingelser... 18 3.1.1 EU- direktiver... 18 3.1.2 Lover og sentrale overskrifter... 18 3.1.3 Utslippstillatelse... 19 3.2 Kommunale rammebetingelser... 19 3.2.1 Kommunale forskrifter, normer, retningslinjer etc.... 19 3.2.2 Kommunens internkontroll og kvalitetssystem... 19 3.2.3 Kommunale avløpsanlegg... 20 3.2.4 Forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg... 20 3.2.5 Krav om tilkobling til kommunalt vann- og avløpsanlegg, stikkledninger... 20 3.2.6 Industri med utslipp av prosessavløpsvann... 21 3.2.7 Landbruk... 21 3.2.8 Akutt forurensning... 21 3.2.9 Nedgravde oljetanker... 21 3.3 Kommuneplanen og forholdet til hovedplan avløp... 22 4. Organisering... 27 4.1 Kommunens organisering for avløpssektoren... 27 4.2 Interkommunalt samarbeidet... 29 4.2.1 Samarbeid med andre kommuner... 29 4.2.2 Samarbeid med fylkesnivået... 29 4.2.3 EUs vanndirektiv og Ringerikes deltakelse i vannområdene... 30 4.2.4 Kommunedelplan for Lysaker-/Sørkedalsvassdraget... 30 5. Vannmiljø... 31 5.1 Innledning vannmiljø... 31 5.1 System for klassifisering av vannkvalitet... 33 5.2 Naturtilstand... 34 5.3 Brukerinteresser... 35 5.4 Bidragsytere til utslipp... 36 5.5 Tilstand i kommunens vannforekomster... 38 6. Avløpsanleggene... 47 14
2010 6.1 Inndeling i rensedistrikter... 47 6.2 Beskrivelse av tilstand for ledningsanlegg, pumpestasjoner og overløp... 49 6.2.1 Ledningsanlegg... 49 6.2.2 Pumpestasjoner... 50 6.2.3 Overløp... 51 6.3 Beskrivelse av tilstand, renseanleggene... 52 6.3.1 Monserud renseanlegg... 52 6.3.2 Tyristrand renseanlegg... 52 6.3.3 Nakkerud renseanlegg... 53 6.3.4 Hallingby renseanlegg... 53 6.3.5 Sokna renseanlegg... 53 6.3.6 Kirkemoen renseanlegg Nes i Ådal... 54 6.3.7 Ringmoen renseasnlegg... 54 6.3.8 KUR anleggene Åsa... 54 6.4 Spredt avløp i Ringerike kommune... 56 6.4.1Avløp fra spredt bebyggelse... 56 6.5 Landbruk / jordbruk... 58 6.5.1 Generelt om jordbruket i Ringerike... 58 6.5.2 Samlet oversikt over avrenning fra jordbruket i 2007... 59 6.5.3 Forslag til tiltak i landbruket... 60 7. Mål og resultatområder... 68 7.1 Overordnede kommunale mål og vannkvalitetsmål... 68 7.2 Avløpstekniske mål... 68 7.2.1 Mål for opprydding i spredt bebyggelse... 70 8. Valg av hovedløsninger... 71 8.1. Kommunale anlegg... 71 8.2 Tiltak avløp i spredt bebyggelse... 73 9. Konsekvenser for avgiftsnivået... 76 10. Handlingsprogram /plan... 86 11. Årsmelding / Rullering planarbeid... 106 15
2010 Figurliste FIGUR 1 VASSDRAGSOMRÅDER... 4 FIGUR 2 GEBYRUTVIKLING AVLØP I PLANPERIODEN 2010-2017... 9 FIGUR 3 KRITERIER TIL AVLØPSTJENESTEN (NORVAR 2009)... 11 FIGUR 4 KAPASITET RENSEANLEGG SETT I FORHOLD TIL PLANLAGT UTBYGGING... 25 FIGUR 5 KAPASITET MONSERUD RENSEANLEGG SETT I FORHOLD TILPLANLAGT UTBYGGING... 26 FIGUR 6 KOMMUNENS ORGANISERING FOR AVLØPSSEKTOREN... 27 FIGUR 7 INNDELING I VASSDRAGSOMRÅDER... 32 FIGUR 8 ØKOLOGISKE MILJØKLASSER... 34 FIGUR 9 SPERILLEN: INNHOLD AV TOTALT FOSFOR... 39 FIGUR 10 : INNHOLDET AV TOT N, TOT P OG TOT C FOR 1996, OG FOR PERIODEN 2001-2007.... 40 FIGUR 11 NEDRE BEGNA: TOT N (10-1 MG L-1), TOT P (ΜG L-1) OG TOC (MG L-1) FOR 2001-2007... 41 FIGUR 12 RANDSELVA. NÆRINGSSALTER, TOTALT ORGANISK KARBON OG TARMBAKTERIER (TKB).... 42 FIGUR 13 STORELVA. NØKKELDATA FOR PERIODEN 2001 TIL 2007, OG FOR 1996.... 43 FIGUR 14 STEINSFJORDEN: NÆRINGSSALTER OG INNHOLD AV KLOROFYLL A FOR UTVALGTE ÅR.... 44 FIGUR 15 TYRIFJORDEN: NÆRINGSSALTER OG KLOROFYLL A.... 45 FIGUR 16 STORFLÅTAN I NORDMARKA: SIKTEDYP, ALKALINITET OG PH FOR UTVALGTE ÅR.... 46 FIGUR 17 OVERSIKT OVER ALDERSSAMMENSTETNING PÅ LEDNINGSNETT FOR AVLØP... 49 FIGUR 18 OVERSIKT OVER ALDERSAMMENSETNINGEN FOR LEDNINGSNETTET I RENSEDISTRIKTENE.... 50 FIGUR 19 PRINSIPPSKISSE AV PUMPESTASJONSSYSTEMET I MONSERUD RENSEDISTRIKT... 51 FIGUR 20 OVERSIKT OVER PLASSERING AV KUR ANLEGGENE I ÅSA... 55 FIGUR 21 GEBYRUTVIKLING AVLØP I PLANPERIODEN 2010-2017... 78 FIGUR 22 GEBYRBEREGNINGER VANN OG AVLØP SAMMENLIGNING... 79 FIGUR 23 GEBYR AVLØP. PROSENTVIS ENDRING... 80 FIGUR 24 HOVEDPLAN AVLØP GEBYRBEREGNING SAMMENLIGNING... 81 FIGUR 25 KRITERIER TIL AVLØPSTJENESTEN (NORVAR 2009)... 82 16
2010 Tabelliste TABELL 1 VANNKVALITET I KOMMUNENS VASSDRAG... 5 TABELL 2 GEBYRUTVIKLING AVLØP PLANPERIODEN 2009-2017... 9 TABELL 3 NORVAR VURDERINGSKRITERIER... 11 TABELL 4 STANDARDEN PÅ KOMMUNENS AVLØPSTJENESTE... 12 TABELL 2INNDELING I TILSTANDSKLASSER VANNKVALITET... 33 TABELL 3 OVERSIKT OVER TILFØRSLER AV FOSFOR (KG/ÅR) TIL ULIKE SONER, FORDELT PÅ KILDER... 38 TABELL 4 SFTS EGNETHETSKRITERIER FOR BADEVANN.... 46 TABELL 5 DE ÅTTE DRIFTSOVERLØPENE I RINGERIKE KOMMUNE... 52 TABELL 6 OVERSIKT OVER RENSEANLEGG I ÅSA RENSEDISTRIKT... 56 TABELL 7 FORDELING AV ULIKE TYPER RENSEANLEGG FOR SPREDT BEBYGGELSE I RINGERIKE.... 57 TABELL 8 FORDELING AV ANTALL PERSONER PÅ ULIKE TYPER SPREDT AVLØPSLØSNING... 57 TABELL 9 FORDELING AV DYRKA AREALER I DEKAR ETTER VEKSTSLAG..... 59 TABELL 10 SAMLET OVERSIKT OVER AVRENNING AV FOSFOR (KG P ÅR -1 ) FRA JORDBRUKET... 60 TABELL 11 PROSENTVISE EFFEKTER AV TILTAK I NEDBØRSFELTENE PÅ FOSFORAVRENNING.... 61 TABELL 12 FANGDAMRETENSJON I KG P/ÅR BEREGNET FOR TRE FANGDAMMER I RINGERIKE... 62 TABELL 13 P-AL VERDIER FOR RINGERIKE KOMMUNE.... 63 TABELL 14 NEDGANG I FOSFOR- OG NITROGENAVRENNING FRA 1996-2007 I RINGERIKE KOMMUNE.... 63 TABELL 15 SAMLET OVERSIKT OVER MODELLERT P-AVRENNING FRA JORDBRUKET I 2007... 64 TABELL 16 EFFEKTER AV Å VÅRPLØYE RESTEN AV VÅRKORNAREALENE PÅ P-TILFØRSELEN... 64 TABELL 17 EFFEKTER AV Å VÅRPLØYE RESTEN AV HØSTKORNAREALENE PÅ P-TILFØRSELEN.... 65 TABELL 18 EFFEKT AV OPPGRADERING AV SILOANLEGG OG GJØDSELLAGERE PR. VASSDRAGSOMRÅDE.... 65 TABELL 19 SAMLETABELL FOR LANDBRUKSTILTAK PR. VASSDRAGSOMRÅDE.... 66 TABELL 20 KOSTNADSEFFEKTIVITET FOR REDUKSJON AV FOSFOR VED TILTAKET ENDRET JORDARBEIDING... 66 TABELL 21 HANDLINGSPLAN HOVEDPLAN AVLØP... 77 TABELL 22 GEBYRUTVIKLING AVLØP PLANPERIODEN 2009-2017... 79 TABELL 23NORVAR VURDERINGSKRITERIER... 83 TABELL 24 STANDARDEN PÅ KOMMUNENS AVLØPSTJENESTE... 83 17
2010 3. Rammebetingelser 3.1 Statlige rammebetingelser 3.1.1 EU- direktiver Norge følger i stor grad EU s politikk på vannområdet. EU-direktivene implementeres i norsk lovverk. Det som skjer i EU på området har derfor svært stor betydning for norsk vannforvaltning. De viktigste EU-direktivene på dette feltet er: - EUs rådsdirektiv om rensing av avløpsvann fra byområder (avløpsdirektivet) av 21.05.91. - EUs rammedirektiv for vann av 23.10.00. Dette vil være det viktigste direktivet for Norges vannforvaltning framover. Hovedprinsippet er at vannforekomstene skal ha god økologisk og kjemisk tilstand. Denne hovedplanen vil være et viktig innspill til arbeidet med direktivet fra Ringerike kommunes side. Direktivets mål skulle opprinnelig vært nådd innen 2015, men er nå utsatt til utgangen av 2020 for de aller fleste norske vassdrag. Dette gjelder blant annet alle større vassdrag i Ringerike. I forhold til direktivet er Norge inndelt i ni vannregioner. Ringerike tilhører vannregion 2, Vestviken, som omfatter Vestfold, Buskerud, mesteparten av Telemark og deler av Oppland. Vannregionen er igjen inndelt i vannområder. Ringerike har areal i de tre vannområdene Tyrifjorden, Valdres og Lysaker-/Sørkedalsvassdraget. Det sistnevnte vassdraget ligger i vannregion Glomma og består i Ringerike av et område i Marka. Lysaker-/Sørkedalsvassdraget er blant de vassdragene som skal nå målene innen 2015. Forvaltningsplan for området skal være ferdig i 2009. Resten av kommunen, det vil si vannområdene Tyrifjorden og Valdres, skal nå målene innen utgangen av 2020. 3.1.2 Lover og sentrale overskrifter De lovene og sentrale forskriftene som har størst betydning når det gjelder vannmiljø og avløp, er: Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). (Lov av 24.11.2000 nr.82) Plan- og bygningsloven. (Lov av 14.06.1985 nr.77). Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven). (Lov av 19.11.1982 nr.66). Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) (Lov av 13.03.1981 nr.6). Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter. (Lov av 31.05.1974 nr.17) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). (Fastsatt av miljøverndep. 01.06.04) Forskrift om rammer for vannforvaltningen. (Fastsatt av miljøverndep. 15.12.06) 18
2010 Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. (Fastsatt av miljøverndep. 09.07.92) Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. (Fastsatt av landbruksdep., miljøverndep., og helsedep. 04.07.03) Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) (Fastsatt 06.12.96). 3.1.3 Utslippstillatelse Fylkesmannen i Buskerud er myndighet for større utslipp av avløpsvann, mens kommunen er myndighet for mindre utslipp, både kommunale og private. Kommunens myndighetsområde ble 01.01.07 utvidet til "utslipp fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn 2.000 pe til ferskvannsforekomst". For Ringerike kommune gjelder pr. 01.01.08 fylkesmannens utslippstillatelse datert 27.09.02 "Utslippstillatelse for avløpsanlegg og slambehandlingsanlegg for Ringerike kommune". Kommunen avgir årlig rapport til fylkesmannen via Kostra om utslippsforholdene og arbeidet på avløpssektoren i kommunen. 3.2 Kommunale rammebetingelser 3.2.1 Kommunale forskrifter, normer, retningslinjer etc. For avløpssektoren gjelder følgende forskrifter: - Forskrifter for kommunal tømming av private septiktanker/slamavskillere, vedtatt i kommunestyret 20.12.90 med endringer vedtatt 30.11.95. - Forskrifter for vann og kloakkavgifter, vedtatt i kommunestyret 26.01.89 Kommunen benytter følgende normer, retningslinjer etc.: - Kommunalteknisk norm, vedtatt i kommunestyret 29.06.06. - Normalreglement for sanitæranlegg, administrative og tekniske bestemmelser, vedtatt i kommunestyret i 1999, sak 319/92 3.2.2 Kommunens internkontroll og kvalitetssystem 19
2010 Kommunen har et eget kvalitets- og internkontrollsystem. Det er en overordnet kvalitetshåndbok for hele kommunen og håndbøker for hver sektor. Håndbøkene for avløpssektoren er: - Kvalitetshåndbok for vannforsyning og avløp. - Aktivitetsstyrende håndbok for avløpsrenseanlegg. 3.2.3 Kommunale avløpsanlegg Kommunen har ansvaret for bygging eller overtakelse av nyanlegg, samt for drift og vedlikehold av kommunale avløpsanlegg. Men kommunen har også en rolle når det gjelder andre typer avløp som påvirker kommunens vannresipienter. Dette omtales nærmere nedenfor. 3.2.4 Forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg Kommunen er forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg, både private og kommunale. Dette betyr at kommunen gir retningslinjer og utslippstillatelser på feltet, og kommunen har ansvaret for å påse at disse overholdes. Kommunens myndighetsområde er utslipp fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2.000 pe til ferskvannsforekomst, samt alle utslipp som er mindre enn 50pe. Forurensningsforskriften regulerer kommunens myndighet på dette feltet. Kommunens myndighetsområde ble pr. 01.01.07 utvidet fra 1.000 pe. Eksisterende utslippstillatelser gitt av fylkesmannen for anlegg som er mindre enn 2.000 pe. Gjelder til de eventuelt blir endret av kommunen. Kommunen er myndighet for alle kommunale avløpsanlegg bortsett fra Monserud. Dette gjelder rensedistriktene Nakkerud, Tyristrand, Sokna, Hallingby, Ringmoen, Nes i Ådal og Åsa. 3.2.5 Krav om tilkobling til kommunalt vann- og avløpsanlegg, stikkledninger Kommunen kan med hjemmel i plan- og bygningsloven 65 og 66 kreve at boliger som ligger i rimelig nærhet av kommunalt vann- og avløpsanlegg skal tilkoples dette. Legging av stikkledninger fram til det kommunale anlegget må bekostes av de private eierne. Drift og vedlikehold av stikkledninger er de private eieres ansvar. Kommunen kan med hjemmel i forurensningsloven 22 kreve at avløpsledninger blir lagt om eller utbedret i nødvendig grad samtidig som hovedledningen forbi blir utbedret eller lagt om. Også ellers kan kommunen kreve omlegging eller utbedring av stikkledning, når særlige grunner tilsier 20