Vann og avløp i Oslo og Osaka

Vann og avløp i Oslo og Osaka Med fokus på problemer, feil og mangler Gruppe 28 Truls Haave, Magnus Haugsand, Per Jørstad og Anders Kjetså TVM4100 BM2 Miljøteknikk Tema A Vann NTNU, Trondheim 2006

Sammendrag I denne rapporten tar vi for oss problemstillinger knyttet til vann og avløp i Osaka (Japan) og Oslo. Omgivelsene rundt de respektive byene har fått stor betydning for hvordan vann- og avløpssystemene er bygget opp. Osaka ligger i et tett befolket og flatt område, og byens eneste vannkilde er elven Yodo, som også brukes av områdene lengre opp i elven. Fra denne henter byene både drikkevann og slipper ut avløpsvann, noe som krever høy grad av rensing og kontrollering av både drikke- og avløpsvann. Oslo ligger i et langt lavere befolket område, og får drikkevannet sitt fra vassdrag i Nord- og Østmarka. Dette er råvann med høy kvalitet. Avløpsvannet slippes ut i den sårbare Oslofjorden, og må derfor renses godt etter nasjonal standard. Begge byene har hatt problemer med dårlige forsyningsnett. Osaka har allerede fornyet nødvendige deler av dette nettet, mens Oslo kommer etter. Det flate landskapet i Osaka fører til at de i stor grad må benytte pumper i avløpsnettverket. Separatsystem finnes ikke i Osaka, mens det kun er delvis utbygd i Oslo. Dette skaper vanskeligheter for overvannshåndteringen i begge byer, som igjen fører til betydelige mengder overløp. 2

Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 2 Situasjonsrapport for Oslo... 6 2.1 Problemer, mangler og utfordringer... 6 2.1.1 Vannforsyning fra bymarka... 6 2.1.2 Fra forbruker til fjorder og jorder... 7 2.2 Rangering av problemene... 8 2.2.1 Forsyningssikkerhet... 8 2.2.2 Vannkvalitet... 9 2.2.3 Vannforbruk... 9 2.2.4 Utslipp til vassdrag og fjorden... 9 2.2.5 Slambehandling... 9 2.2.6 Oppsummering... 10 2.3 Løsningene på problemene... 10 2.3.1 Nye ledninger og separatsystem... 10 2.3.2 Fjernvann fra Holsfjorden... 10 2.3.3 Mindre lekkasjer og mer overvåkning... 11 3 Situasjonsrapport for Osaka... 11 3.1 Problemer, mangler og utfordringer... 11 3.1.1 Osakas vannkilde: En forurenset elv?... 11 3.1.2 Et moderne avløpsnett... 13 3.2 Rangering av problemene... 14 3.2.1 Forsyningssikkerhet... 14 3.2.2 Vannkvaliteten i Yodo River... 15 3.2.3 Jordskjelvsikring... 15 3.2.4 Kapasitet og kvalitet på avløpssystemet... 15 3.2.5 Oppsummering... 15 3.3 Løsningene på problemene... 16 3.3.1 Forsyningssikkerhet... 16 3.3.2 Bedre avløpsnett... 16 3.3.3 Bedre vann i Yodo River... 17 4 Forskjeller og likheter fra Oslo til Osaka... 17 4.1 Vannforsyning... 18 4.1.1 Ressurser... 18 4.1.2 Drikkevannsrensning... 18 4.1.3 Ledningsnett... 19 4.1.4 Forbruk... 19 4.2 Avløp... 19 4.2.1 Avløpsnettet... 19 4.2.2 Rensning og slambehandling... 20 5 Forbedring av Oslos avløpsnett... 20 5.1 Konkrete forslag... 21 5.1.1 Separatsystem... 21 5.1.2 Overvåkning... 21 5.1.3 Vedlikehold... 22 5.2 Ønskede effekter... 22 6 Konklusjon... 23 7 Kilder... 24 3

Figurliste Figur 1: Forsyning Oslo (Oslo kommune, 2005-1)... 6 Figur 2: Magasinfylling (Oslo kommune, 2005-2)... 6 Figur 3: Separatsystem (Charlottesville Virginia, 2004)... 7 Figur 4: Hovedoverløp i Oslo (Oslo kommune, 2006-3)... 8 Figur 5: Kart over vassdrag (Oslo kommune, 2005-3)... 9 Figur 6: Størrelse på vassdragene (GuleSider Kart, 2006)... 10 Figur 7: Yodo River (Lake Biwa Museum, 2001)... 12 Figur 8: How a Combined Sewer System Works (Huntington Sanitary Board, 2004)... 13 Figur 9: Jordskjelvskadet rør (America Hurrah, 2005)... 15 Figur 11: Vannforbruk over tid (Osaka Municipal Waterworks Bureau, 2002 og Oslo vannog avløpsverk, 1997)... 19 Figur 12: Slambruk over tid (Ødegaard, Hallvard, Professor, 2005)... 20 Figur 13: Avløpsmengder i Oslo (Oslo kommune, 2005-5)... 20 Tabelliste Tabell 1: Nøkkeltall for Oslo og Osaka... 17 Tabell 2: Forskjeller i drikkevannsforskrifter (Helse- og omsorgsdepartementet, 2002 og Japan Water Works Association, 2003)... 18 4

1 Innledning I denne oppgaven tar vi for oss problemstillinger med vannressurser og avløpshåndtering i Oslo og Osaka. Målet med oppgaven er å studere vannbehandlingen i to forskjellige deler av verden og se på hvordan de lokale forholdene og ressursene har påvirket satsningen innenfor vann og avløp. Vi tar først for oss hvert enkelt ledd fra inntak fra innsjø og elv til utslipp i fjord eller elv i begge byene. Vi fortsetter så oppgaven med en sammenligning der vi peker på viktige likheter og forskjeller mellom de to byene, og hvilke forhold som er årsak til disse. Oppgaven avsluttes med at vi trekker fram en del innenfor vann- og avløpssystemet i en av byene som vi mener bør prioriteres. Vi kommer her med forslag til aktuelle tiltak for å forbedre situasjonen og hvordan disse kan gjennomføres. Aktuelle problemer forbundet med vanntilførsel er først og fremst å finne en eller flere kilder som er gode nok til å bli drikkevann og store nok til å takle forbruket. Mange byer sliter også med lekkasjer i ledingsnettet, som kan føre til utvasking av jord og drastisk økt forbruk. Når det gjelder avløpsvannet kan også gammelt, lekkende nett by på problemer i form av tilsig til nærliggende vassdrag. Tilstrekkelig rensing av avløpsvannet i renseanlegg er viktig for å skåne utslippsområdene. Ved store mengder nedbør er det vanlig at en blanding av over- og avløpsvann går i overløp, noe mange vassdrag tar skade av. Vi har funnet nødvendig informasjon ved forelesninger, skriftlige kilder utlevert via It s Learning og boken «Indre Oslofjord natur og miljø», samt andre skriftlige kilder fra Internett. Gruppen har i felleskap diskutert de viktige problemstillingene innenfor hvert punkt av oppgaven, og arbeidet for å finne helhetlige løsninger. 5

2 Situasjonsrapport for Oslo For å få oversikt over situasjonen i Oslo, vil vi først skrive om problemstillingene byen står overfor. Deretter rangerer vi dem og foreslår hvordan de kan løses. 2.1 Problemer, mangler og utfordringer Vi har valgt å gå systematisk gjennom vannets vandring fra nedbørsfelt til renseanlegg, og deler derfor inn dette avsnittet i to deler: forsyning og avløp. 2.1.1 Vannforsyning fra bymarka Siden kommunen sitter på mye av informasjonen om vannforsyning og avløp, er tallene i dette avsnittet fra «Hovedplan for Oslos vannforsyning» (Oslo vann- og avløpsverk, 1997) hvis annet ikke er spesifisert. Vann fra Nordmarka og Østmarka Oslo har fire vannkilder. Maridalsvassdraget er desidert størst, og forsyner 85 % av befolkningen. De tre andre er Elvåga, Alunsjøvassdraget og Langlivassdraget, som forsyner henholdsvis 10, 3 og 2 % av Oslos befolkning. På figur 1 er områder tilknyttet Elvåga markert med mørkt gult, Langlivassdraget lyst gult, og resten får vann fra Maridalsvassdraget. Som vi ser av figur 2, er det liten margin på vannforsyningen under tørkeperioder. Maridalsvassdraget må da levere noe mindre vann. Siden vi i likhet med kommunen ikke ønsker restriksjoner på vannforbruk under tørke, og det blir krise hvis Maridalsvannet blir utilgjengelig, vurderes fjernforsyning fra andre kommuner. Råvannskvaliteten er god i alle Oslos vassdrag, men det er ikke nok restriksjoner i nedbørsfeltene til at vassdragene alene kan regnes som hygieniske barrierer. Figur 1: Forsyning Oslo (Oslo kommune, 2005-1) Hygienisk, men korrosivt vann Norges råvann er surt, og Oslo er intet unntak. Det er for lav alkalitet og for lavt kalsiumnivå i vannkildene, som resulterer i lav ph og dermed korrosjon på Figur 2: Magasinfylling (Oslo kommune, 2005-2) ledningsnettet. Alle de fire vassdragene har renseanlegg, men det er kun Elvågas anlegg (Skullerud) med grovsiling, kjemisk felling, ph-justering, alkalisering og desinfisering som tilfredsstiller kravet om to hygieniske barrierer. De andre anleggene har kun grovsiling og klorering. Vann fra Oset (Maridalsvannet) har for lav ph, og Langlia har både lav ph og høy 6

farge. Men selv om ikke alle gjeldende minstekrav til vannkvalitet er oppfylt, kan vannet ikke sies å utgjøre en helsemessig trussel. Situasjonen blir dessuten vesentlig bedre når nye Oset vannrenseanlegg står ferdig i 2008 med to hygieniske barrierer. Vannforbruk: Lekkasjer og høyt konsum Ledningsnettet i Oslo er stort sett gammelt, det er mye jern i endeledninger på grunn av korrosjon, og hele vannforsyningen er preget av mye lekkasjer. Hele 21 % (18,7 millioner m³/år) av tilført vann går tapt på veien til forbruker (Oslo kommune, 2006-1). Tallet er på vei nedover etter fokusering på problemet, men lekkasjer er fortsatt betydelig. Selv om privat forbruk er forventet å stige med 4 millioner m³ og næringsforbruk vil synke med 1,5 millioner m³ til 2015, sørger stopping av lekkasjer for at det totale vannforbruket går ned. Å stoppe lekkasjer er en utfordring i seg selv, men det er muligens enda vanskeligere å begrense forbruket ytterligere etter utbedring, uten bedre kontroll over systemet. Derfor planlegges det å innføre vannmålere for alt utenom husholdninger. Vi synes at vannmålere for husholdninger bør vurderes, siden det kun er 4000 husholdninger som har måler i hele Oslo. Husholdningene står for hele 33 % av alt vannforbruk, så man kan kutte det totale vannforbruket vesentlig ved å spare vann her. Oslo kan følge Askers eksempel, der forbrukerne med vannmålere betaler ekstra vannavgift, om vannforbruket passerer en viss grense (Asker kommune, 2005). I tillegg til å lokalisere eventuelle lekkasjer, motiveres ikke vannkundene til unødvendig vanning. 2.1.2 Fra forbruker til fjorder og jorder Oslo sliter med dårlig avløpsnett, og har noe overløp til vassdragene. Kloakkrenseanleggene er moderne og relativt effektive, men usikkerhet rundt miljøgifter gjør at slammet blir mindre og mindre ettertraktet i jordbruket. Tall i dette avsnittet er hentet fra «Avløp 2000» (Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, 2002) hvis annet ikke er spesifisert. Rotete avløpsnett Avløpsnettet i Oslo er til dels svært gammelt. 10 % er eldre enn 75 år og 6 % er også eldre enn 85 år. Dette er et problem da gamle rør ofte er i dårlig stand. Det er imidlertid ikke kun alder som påvirker hvilken stand de er i det gjør også ytre påvirkinger som anleggsutførelse og rørkvalitet. Innvendige inspeksjoner av avløpsnettet fra 1977 til 1988 avslørte at hele 40 % av de inspiserte ledningene var i dårlig stand. Ved brudd vil oppryddingsarbeid og eventuelle skader på omgivelser føre til ekstra kostnader, i forhold til om utskifting blir gjort før brudd oppstår. Utskiftningen og vedlikeholdet i forkant er derfor vikting, og Oslo har her en stor jobb i tiden fremover. På grunn av forskjellige strategier opp gjennom århundret, er dagens avløpsnett rotete. Enkelt- og separatsystem ligger om hverandre, og ofte er separatsystemene (figur 3) ubrukelige siden de går over i enkeltsystem. Bare 40 % av det som tilføres renseanleggene er avløpsvann, mens resterende 60 % er drikkevann som lekker ut, drens-, grunn- og regnvann. Figur 3: Separatsystem (Charlottesville Virginia, 2004) 7

Andelen avløpsvann er altfor lav, og gruppen mener dette ikke kan fortsette. Dette er unødvendig bruk av renseanleggenes kapasitet. Kloakk til vassdrag og renseanlegg I Norge har det lenge vært vanlig med kun mekanisk og kjemisk rensing av avløpsvann. De tre store renseanleggene med utslipp i Oslofjorden holder etter norsk standard et høyt nivå, da de i tillegg gjennomfører et biologisk renselsesledd. At avløpsvannet er tilstrekkelig renset er spesielt viktig siden Oslofjorden har lav utskiftningstakt på vannet. Til tross for de relativt moderne renseanleggene, slippes en del spillvann ut i Oslofjorden gjennom overløp på grunn av det ustrukturerte avløpssystemet. De fleste avløpsledingene lagt etter 1950- tallet er separatsystem, men dette hjelper lite når de fleste eldre områdene nærmere fjorden er eldre enkeltsystem. Når store mengder nedbør fører til overbelasting på renseanlegg eller avløpssystemet, føres spillvann ut av overløpene. Det viser seg at hele 170 av 240 overløp gir for store utslipp til vassdrag eller fjord, og totalt utslipp via overløp var i 2004 på 1,3 millioner m 3 (Oslo kommune, 2005-4). Problemet er altfor stort til at det kan overses, da Oslos vassdrag påvirkes av utslippene. Det er tre hovedoverløp i byen, som vist på figur 4. Figur 4: Hovedoverløp i Oslo (Oslo kommune, 2006-3) Disponering av slam Under renseprosessene utvinnes slam som man før dumpet lenger ute i fjorden. Etter hvert så man nytteverdien av det næringsrike slammet. Det ble fra statlig hold uttrykt at slammet skulle sees på som en ressurs og at mest mulig skulle brukes som gjødsel i jordbruk, parker og andre grønne anlegg. Et problem med slammet er at det inneholder en del miljøgifter, som blant annet tungmetaller. 2.2 Rangering av problemene Fra avsnitt 1.1 ser vi at det er flere problemer som må tas hånd om i Oslo-området, hvorav de viktigste er: Bedre forsyningssikkerhet Bedre vannkvalitet Få ned vannforbruket Begrense utslipp til vassdrag og fjorden Disponere slam 2.2.1 Forsyningssikkerhet I tillegg til Elvåga, Alunsjøvassdraget og Langlivassdraget, har Oslo to små kilder som fungerer som reserver. Disse er imidlertid så små at ikke engang alle fem kan erstatte Maridalsvassdraget over lengre tid, i tilfelle det skulle bli forurenset eller utilgjengelig på 8

andre måter. Dette blir et meget viktig punkt, siden vann er det viktigste for innbyggerne i en krisesituasjon. I dag er det også et problem at det er lite vann i tørkeperioder, da det i slike perioder må innføres restriksjoner på forbruk. Ved å få en ny vannkilde, kan begge disse problemene løses, og de små vannkildene fases ut. Om et av renseanleggene vil bryte sammen, har Oslo et reserveanlegg i gamle Oset, med klorering av vann. Med tanke på at råvannet er ganske rent i utgangspunktet, ser vi ikke på stopp i enkelte renserutiner som noen umiddelbar trussel. 2.2.2 Vannkvalitet I dag er det for lav ph som følge av lav alkalitet og for lite kalsium i vannet fra Oset renseanlegg. Selv om det påvises koliforme bakterier i Maridalsvannet hver høst, er det ikke registrert problemer på grunn av dette. Nye Oset vil senke korrosiviteten med ph-justering, samt forbedre hygienisk sikkerhet med partikkelseparasjon og UV-bestråling. Det er grunn til å tro at vannkvaliteten kommer til å bli god med ferdig utbygd renseanlegg. 2.2.3 Vannforbruk Som i resten av Norge, er vannforbruket per person høyt, og lekkasjene fra forsyningsnettet omfattende. Som vi har sett, har dette ført til restriksjoner i tørkeperioder. Gruppen ønsker å også få ned det normale vannforbruket, for å begrense belastning på forsynings- og avløpsrensning. Dette vil igjen ha positive effekter på arbeidet mot forurensning av vassdrag og fjord, hvis man får utnyttet vannrenseanleggene bedre. Dette punktet vurderer vi derfor som viktig. 2.2.4 Utslipp til vassdrag og fjorden Det er åtte vassdrag i Oslo, men de er stort sett lagt i rør. Når en elv legges i rør, begrenses selvrensningen, og vannkvaliteten forringes. Avrenning fra trafikkerte områder, overløp, lekkasjer fra avløpsnett og andre forurensninger bidrar ytterligere til å forurense elvene. Det er kun Akerselva og Lysakerelva som har akseptabel vannkvalitet, mens verstingene Alna, Hovinbekken og Mærradalsbekken er sterkt forurenset, og nesten uten fisk. Alt renner til slutt ut i fjorden, som vist på figur 5. Oslofjorden, og særlig den østre delen, har lav vannutskiftning. Dette gjør den særdeles sårbar for utslipp, og understreker viktigheten av å begrense utslipp til vassdrag. Figur 5: Kart over vassdrag (Oslo kommune, 2005-3) 2.2.5 Slambehandling Oslos to renseanlegg produserer slam til jordbruket, men skepsisen til slam som gjødsel øker, hovedsakelig på grunn av frykt for miljøgifter. Stadig skjerpede krav innen jordbruket har i det siste gjort bøndene skeptiske til bruk av denne formen for gjødsel (Baalsrud, Kjell og Magnusson, Jan, 2002). Bruk til jordbruk vil derfor sannsynligvis minske, mens bruk på ikkematproduserende grøntarealer vil øke. Dette kan tvinge frem bedre rensning av slammet eller bruk av slammet som brensel, siden mengden ikke-matproduserende arealer er betydelig 9

mindre enn i jordbruket. Det er imidlertid ikke et akutt problem med disponering av slammet, så vi vurderer slambehandling til å være mindre kritisk enn forsyningssikkerhet, vannforbruk og utslipp til vassdrag og fjord. 2.2.6 Oppsummering De tre viktigste punktene blir altså forsyningssikkerhet, vannforbruk og utslipp til vassdrag og fjord. Det er vanskelig å rangere disse, men siden reduserte utslipp til vassdrag og fjord er det folk legger best merke til, kan det være naturlig å plassere dette først. Forsyningssikkerhet kan regnes som viktigere enn vannforbruk, siden menneskers sikkerhet gjerne går før vannstanden i vassdrag. Derfor ender vi opp med følgende kritiske problemer: 1. Hindre utslipp til vassdrag og fjord 2. Bedre forsyningssikkerhet 3. Begrense vannforbruket 2.3 Løsningene på problemene For å hindre forurensning av vassdrag, sikre stabil forsyning og redusere vannforbruk, kreves som nevnt nye investeringer og god planlegging. Vi går her nærmere inn på nøyaktig hva som kan gjøres. 2.3.1 Nye ledninger og separatsystem For å redusere at forurensning når vassdrag og fjord, kreves flere tiltak. Et av de viktigste er å forhindre lekkasje fra kloakk. Ledningsnettet i Oslo er som nevnt i dårlig forfatning, og kommunen har derfor begynt å øke utskiftningstakten. For cirka to år siden fikk blant annet Høybråten og andre utsatte deler av Groruddalen helt nytt ledningsnett for å hindre avrenning av kloakk til Alnavassdraget. Det er imidlertid en svært stor jobb som gjenstår. Som vi så i avsnitt 1.1.2, er det av vannmengdene som når renseanleggene kun 40 % avløpsvann. Dette vitner om en kombinasjon av lekkasjer og enkeltrørsystem. Problemet med at enkeltrørsystemer mot renseanlegget gjør at tidligere separatsystem er bortkastet, kan kun løses ved å konsekvent bygge separatsystem i fremtiden, så man kan lede rent overvann utenom renseanleggene. Lokal overvannshåndtering kan bidra ytterligere til å begrense belastningen på nettet, og overløp må unngås fullstendig ved mye nedbør. Overløp er til for å unngå at avløpsvannet skal gå tilbake til husholdningene, og kan ikke fjernes helt. Vi må i stedet sette fokus på å minimere bruken av dem. Økt driftsikkerhet i form av datastyrt overvåkning og jevnlige kontroller og vedlikehold, som kommunen ønsker å satse på, vil være et nødvendig tiltak etter at ledningsnettet har nådd akseptabel standard, siden vedlikehold på lang sikt er mer effektivt enn akutt reparering. 2.3.2 Fjernvann fra Holsfjorden Det er flere andre kilder enn Maridalsvassdraget som er aktuelle, og den som kommunen planlegger å hente vann fra, er Holsfjorden. Den har meget rent vann som kun trenger karbonatisering, og har i tillegg stor kapasitet, som man kan se av figur 6. Figur 6: Størrelse på vassdragene (GuleSider Kart, 2006) 10

Den største kostnadsutfordringen er den lange forsyningsledningen mellom Holsfjorden og Oslo. Det er litt kortere hvis man strekker den til vestkanten av byen, men siden det bygges nytt renseanlegg på Oset, blir rørledningen sannsynligvis lagt dit. Dette gir byen to vannkilder med god kapasitet. Krav satt til det nye renseanlegget krever at det skal klare 390 000 m³ vann i døgnet (Oslo kommune, 2003), som blir 142 millioner m³ per år. Med dagens forbruk på 90 millioner m³ per år i Oslo, og noe forventet nedgang som resultat av tettede lekkasjer, vurderer gruppen denne marginen som god. Når renseanlegget har reservedesinfisering med klorering, kan sikkerheten sies å være god. Hvis man klarer å bruke en del vann fra Holsfjorden, kan man øke vannføringen i Akerselva og ivareta rekreasjonsverdien til Maridalsvassdraget. Med så sentral beliggenhet, er både Akerselva og Maridalen et attraktivt utfartsområde. Å kutte ut Maridalsvannet fra vannforsyningen er derfor positivt, siden området vil egne seg mer som rekreasjonsområdet. Både vannstanden i Maridalsvannet og vannføringen i Akerselva vil øke. Kommunen har også vurdert andre fjernvannkilder, deriblant Glomma, Hurdal og grunnvann fra Gardermoen. Holsfjorden virker som det mest realistiske alternativet, siden avstanden fra Oslo er kort, vannet er rent, og kapasiteten god. 2.3.3 Mindre lekkasjer og mer overvåkning For å få ned lekkasjene på vannledningene ytterligere, er tiltaket enkelt: Øke utskiftningstakten. Hvis dette gjennomføres, vil det gi den største gevinsten i årene fremover. Etter utbedret ledningsnett må det vedlikeholdes for å holde lekkasjene nede. Mer fjernstyring og -overvåkning vil gjøre administrasjon enklere, særlig når det blir brudd og de må lokaliseres. Med begrensede lekkasjer må man begrense hver enkelt forbrukers vannkonsum. I dag er det vanskelig å detaljkartlegge forbruk både for forbrukere og kommunen på grunn av få vannmålere. At industri er pålagt å installere vannmåler hjelper en del, men på sikt bør målere på privat forbruk vurderes. I dag har bare cirka 1 % av private husstander måler installert. Videre kan det bli nødvendig å innføre vannavgift etter forbruk hvis man vil ha forbruket ytterligere ned. Oslo har veldig billig vann i forhold til resten av Europa kun 0,2 % av husholdningsbudsjettet går til dette (European Environment Agency, 2003). Kommunen vil dog ikke ha restriksjoner på fornuftig forbruk, så dette punktet er ikke aktuelt i nærmeste fremtid. 3 Situasjonsrapport for Osaka For Osaka vil vi også ta opp de viktigste problemstillingene, rangere dem og foreslå hvordan de viktigste kan løses. 3.1 Problemer, mangler og utfordringer Til tross for mangler i vannforsyningen, så er systemet godt utbygd både forsynings- og avløpsnett med tilhørende renseanlegg. 3.1.1 Osakas vannkilde: En forurenset elv? Den eneste vannkilden i Osaka-området er Yodo River, som i utgangspunktet ikke har så god vannkvalitet. Byen er derfor fullstendig avhengig av at renseanleggene fungerer. Vannkvaliteten etter rensning tilfredsstiller satte krav, men på grunn av lukt er det få som drikker vann fra springen. Hovedkilden til dette avsnittet er «Water Supply System in Osaka» (Osaka Municipal Waterworks Bureau, 2002). 11

Én vannkilde Osaka får bare vannet sitt fra én kilde elva Yodo River som også fungerer som resipient for avløpsvann fra byene ovenfor, deriblant Kyoto, som vist på figur 7. Dette er ikke bra for forsyningssikkerheten. Byens industri pumpet tidligere opp grunnvann for å dekke vannbehovet sitt, men etter at deler av byen begynte å synke på grunn av dette, ble det forbudt. Osaka er ekstra sårbar på grunn av dens flate topografi og den overhengende faren for jordskjelv. I 1995 ble store deler av rørnettet ødelagt på grunn av et jordskjelv, og byen har satt i gang flere tiltak for å minske skadevirkningene når det skjer igjen. Figur 7: Yodo River (Lake Biwa Museum, 2001) Osaka er en del av det tettbebygde Osaka-Kobe-området, så å finne en alternativ vannkilde ser vi derfor på som svært vanskelig. Bare Osaka har 2,7 millioner innbyggere. Vannforbruket har hatt en liten, men jevn nedgang siden 1970-tallet, som blant annet skyldes industriens minkende vannkrav. Byens godt vedlikeholdte rørsystem er også en årsak til det minskende forbruket, siden mindre enn 10 % av vannet forsvinner i lekkasjer. Nødvendigheten av renseanlegg Osaka har tilgang på mer vann fra Yodo River enn de trenger, men siden den er byens eneste vannkilde, er det ekstra kritisk om vannet blir så forurenset at renseanleggene ikke klarer å gjøre vannet rent. Osaka anbefaler innbyggerne å koke vannet for best mulig smak (Osaka City Waterworks Bureau, 1997), og det er verdt å legge merke til at 60 % av innbyggerne ikke drikker vann rett fra springen (Web Japan, 2003). Mange er misfornøyde med lukten fra byens drikkevann, selv om den hygieniske kvaliteten er god. Vannet blir nøye kontrollert av et eget organ, og ved en måling i 1999 ble alle kravene i vannverkloven tilfredstilt (Osaka City Waterworks Bureau, 1999). Selv om kravene er tilfredsstilt, ser vi allikevel det som hensiktsmessig å forbedre vannkvaliteten. Om vannet fra springen holder akseptabel drikkevannsstandard, er det et påskudd for å heve vannavgiften. I Osaka finnes det tre store renseanlegg. Den totale kapasiteten er på 2,43 millioner m 3 /dag. På grunn av konsekvensene et stopp i renseprosessen får, blir anleggene nøye overvåket, og sjansen for teknisk svikt er minimal. Om et anlegg allikevel stanser produksjonen, har ikke de to andre anleggene kapasitet nok til å overta over lengre tid. Vi ser likevel på sikkerheten som så god, at utbygging av reservetiltak i tilfelle renseanleggene skal svikte, ikke kan forsvares økonomisk. Som et ytterligere steg mot rent vann, fikk renseanleggene i perioden 1998-2000 utbygd «advanced water treatment system» for å fjerne de siste restene av lukt, smak og for å redusere andelen trihalometan i vannet. 12

3.1.2 Et moderne avløpsnett Osaka skryter av å ha en tett opp til 100 % dekning på avløpssystemet sitt: 99,9 % av husholdningene har vannklosett og 99,2 % av byens areal har dekning i avløpssystemet. Men det betyr ikke at byen ikke står overfor utfordringer når det gjelder avløp. Tall og fakta i dette avsnittet er hentet fra «Sewage Works in Osaka» (Sewage Works Bureau, Osaka Municipal Government, 2001). Kloakksystemet og renseanleggene Med sine 1400 mm nedbør i året, hvorav 40 % kommer under regntiden i juni og juli, og tyfonperioden i september, sier det seg selv at avløpssystemet får sitt å stri med av regnvann i perioder. Det gjør ikke situasjonen lettere at tidligere jordbruksarealer og ubebygde områder som tidligere kunne absorbere noe av vannet, nå består av urban og tett bebyggelse. Videre er 90 % av byens areal så flatt og lavtliggende at det er avhengig av å få pumpet overflødig regnvann inn i byens elver og i fjorden. Byen benytter seg av et kombinert avløpssystemsystem. Det vil si en ettrørsløsning der spillvann og overvann løper uten skille. Dette kan føre til at den forurensede blandingen kommer ut i elver ved store nedbørsmengder, som følge av manglende kapasitet i avløpssystemet (figur 8). Figur 8: How a Combined Sewer System Works (Huntington Sanitary Board, 2004) Overløp er i utgangspunktet ikke ønskelig, men man har utvidet kloakksystemet for å tåle store nedbørsmengder, og ytterligere konstruksjoner er underveis. Dette er gjort og gjøres i form av utvidede hovedavløpsledninger med diameter opp til 7,5 meter. Man bygger også regnvannsreservoarer under bakken og sørger for økt pumpekapasitet i systemet. I tillegg benytter man seg av alternative rensemåter for vann som må pumpes ut i elvene før det er renset. Man har også kommet opp med en alternativ aktiv slamrensing ved renseanleggene ved store nedbørsmengder som effektiviserer gjennomstrømningen. Osaka har et radarbasert meteorologisk overvåkningssystem for å kunne klargjøre avløpssystemet når de ser at det er nedbør i vente. Det spørs allikevel om ikke separatsystem er best over tid. En annen utfordring ligger i vedlikehold av systemet. Osaka gjennomfører systematiske oppdateringer, men i 2001 var 19 % av ledningene i Osaka klassifisert som for gamle (mer enn 50 år), mens 50 % av ustyret har vært operativt lenger enn forventet (20 år). Kamera benyttes ved inspeksjon av eksisterende ledninger. 13

Osaka ligger i et område som er sterkt utsatt for jordskjelv. Det er en viktig å sikre avløpssystemet for jordskjelv, slik at utslipp til Yodo River kan unngås. Et svært viktig tiltak i denne sammenheng er reservestrømkilder til renseanleggene, så disse kan ta over i tilfelle strømstans. Overvåkning av systemet er viktig, i form av at forurensningsgraden sjekkes. Det er spesielt viktig i forbindelse med utslipp fra næringsvirksomheter, som er pålagt å ha en viss kvalitet på avløpsvannet sitt. Det vil si at de er nødt til selv å rense forurenset vann. Osaka er på vei over fra manuell til automatisk overvåking av avløpsvannet. Dette kan også bidra til bedre kontroll med privatklienter, og en mer rettferdig utgave av dagens progressive avgiftssystem. Disponering av slam I forbindelse med arealutnyttelse et viktig tema i tettbebygde Osaka ligger det en utfordring i å kvitte seg med slammet som blir igjen etter renseprosessen. Etter dehydrering og forbrenning tar slamrestene bare opp en tjuefemdel av opprinnelig størrelse. Men restmaterialet skal håndteres og oppbevares. Osaka har i dag et sentralisert slambehandlingsanlegg der alt slammet tas hånd om og dumpes. Det ligger potensial i restmaterialet i form av at det kan brukes som fyllmasse samt være en styrkende ingrediens i produksjon av teglstein. Videre ligger det utfordringer i bruken av biogass som oppstår under behandlingen av slam. Blant annet er japanerne inne på et system der de bruker en brenselcelle til å utnytte energien i metangassen. I dag utnyttes metangassen til å dekke deler av det interne energibehovet på noen av renseanleggene. 3.2 Rangering av problemene Fra avsnitt 2.1 ser vi at det er flere problemer som må tas hånd om i Osaka-området, hvorav de viktigste er: Forsyningssikkerhet Vannkvaliteten i Yodo River Jordskjelvsikring Kapasitet og kvalitet på avløpssystemet 3.2.1 Forsyningssikkerhet Om Yodo River etter en uventet hendelse ikke egner seg som drikkevannskilde, står Osaka foran et kjempeproblem. I dag er ikke elvas kapasitet et problem, men byen blir hardt rammet om elvas vann ikke kan brukes selv etter å ha gått gjennom renseanleggene. Osaka har ingen fullverdige alternative vannkilder. 98 % av Osakas befolkning er avhengig av vann fra Lake Biwa, som Yodo renner ut fra (Lake Biwa Environmental Research Institute, 2005). Å hente opp grunnvann er ikke aktuelt, siden man risikerer at byen synker ned i grunnen. Osaka har for øvrig regnvann lagret i sine «floodways», men dette vannet er blandet med avløpsvann og må renses. Dessuten dekker dette vannet, når alle «floodways» er fulle, bare rundt en fjerdedel av byens daglige vannbehov. Om et renseanlegg bryter sammen, har ikke byen noen ekstra anlegg for å rense det ekstra vannet. Sikkerheten ved de nåværende anleggene er så stor at sjansen for ulykker er liten under normale forhold, men vi synes dette bør forbedres met tanke på kriser. Vi ser på råvannet til Osaka som dårlig og sårbart. Det fungerer i dag, men fremtidssikkerheten er dårlig. Det mest bærekraftige vil likevel fortsette å ha Lake Biwa som 14

vannkilde. I langt perspektiv må vi håpe på at tekniske løsninger som reduserer utslipp fra industri og annen menneskelig aktivitet blir tilgjengelig. 3.2.2 Vannkvaliteten i Yodo River Vannet fra elva tilfredsstiller myndighetenes krav når det er renset, men en kan spørre seg om dette er godt nok, når flertallet av innbyggerne ikke drikker vannet rett fra springen. Vannet i Yodo River gjenbrukes i høy grad. I tillegg til å hente vann derifra, sender også byene lenger oppe i elva avløpsvannet sitt ned i samme elv. Dette kan utgjøre en trussel mot vannhygienen, da sykdomsrelaterte bakterier kan spres i stort omfang. Sideelvene til Yodo River er også rammet av forurenset vann. 3.2.3 Jordskjelvsikring I 1995 ble Osaka rammet av et uventet kraftig jordskjelv, som gjorde store skader på byens rørsystem. Det er viktig at sentrale institusjoners vanntilgang ikke stopper opp, og at byen har en fungerende vannforsyning selv i krisesituasjoner. Det er ikke mulig å forhindre at byen blir rammet av et jordskjelv igjen, men ved hjelp av kontinuerlige overvåkinger av grunnen, kan Osaka forutse og være forberedt når det neste skjelvet vil inntreffe. Byen har i tillegg til å sikre rørnettet, også laget en rekke beredskapsplaner, og vil forhåpentligvis være i stand til å levere vann til de mest trengende om krisen maksimaliseres. Vi tviler på om byen, innenfor økonomiske rammer, faktisk kan gjøre mer for å forminske Figur 9: Jordskjelvskadet rør (America Hurrah, 2005) skadevirkningene. Et stort poeng er uansett å være føre var. 3.2.4 Kapasitet og kvalitet på avløpssystemet Osaka har i dag en ettrørsløsning, der overvann og spillvann løper i samme rør til et renseanlegg. Dette byr på flere problemet: I kraftig regn vil ikke avløpsnettet ha stor nok kapasitet, så urenset vann vil gå i overløp rett i Yodo River. Det er heller ikke sikkert at alt spillvann er så forurenset at det trenger å renses, og i så fall belastes renseanleggene unødig. 19 % av avløpsrørene er klassifisert som for gamle, og er modne for en utskiftning. Selv om behovet for utskifting ikke er akutt, har avløpsnettet stort forbedringspotensial. 3.2.5 Oppsummering Det vi ser på som det viktigste punktet, er at innbyggerne i Osaka har tilgang på tilstrekkelige mengder med rent vann. Jordskjelv kan hindre denne tilgangen, men siden byen allerede har satt i gang omfattende vedtak, er ikke ytterligere jordskjelvsikring blant de tre mest kritiske punktene. Kvaliteten på vannet i Yodo River kan forbedres, men vi har valgt å konsentrere mer på utbedring av avløpsnettet, siden Osakas drikkevann tilfredsstiller myndighetenes krav. Derfor ender vi opp med følgende kritiske problemstillinger: 1. Sikre en stabil vannforsyning 2. Forbedring av avløpsnettet 3. Øke vannkvaliteten i Yodo River 15

3.3 Løsningene på problemene Både renseanlegg og ledningsnett er godt utbygd i Osaka, så å gjennomføre tiltak over et kort tidsrom er ikke økonomisk forsvarlig. Størsteparten av våre forslag bør gjennomføres langsiktig, helst i forbindelse med nødvendig vedlikehold og utskiftning. Av samme årsak bør de nye systemene i så stor grad som mulig nyttegjøre seg av allerede eksisterende konstruksjoner og anlegg. 3.3.1 Forsyningssikkerhet For å sikre vannforsyningen til Osaka i tilfelle uforutsett brudd på dagens kilde, hadde en reservekilde vært det optimale. Vi ser dessverre ikke denne løsningen i geografien rundt Osaka, i og med den store vannmengden som trengs til den store byen. Vårt forslag blir derfor å bruke om igjen det vannet de allerede har. Vi foreslår å opprette et backup-system med utvidede reservoarer for rent, drikkbart vann, som er en del av dagens distribusjonssystem, noe som vil resultere i at mer vann befinner seg i systemet til enhver tid. Dette vil kunne fungere som en kriseløsning over begrenset tid, og bør ligge i en størrelsesorden som gjør at Osaka kan klare seg på det over en periode på to-tre dager (med daglig vannforbruk på cirka 2 millioner m³). Videre bør toalettskylling, vaskeanlegg for kjøretøyer og andre prosesser der det ikke er absolutt nødvendig med rent, drikkbart vann kunne forsynes med renset kloakkvann fra renseanleggene. Industrien har allerede et eget fungerende vannforsyningssystem, så det kan fungere også for private forbrukere. Vi vil også se på muligheten for å bruke renset avløpsvann direkte til drikkevann. Dette krever i følge amerikansk standard (U.S. Environmental Protection Agency, 2005) tertiærrensing av avløpsvannet, og i tillegg må forholdene ligge til rette. Osaka begynte i 2003 testing av et anlegg med nitrogenrensing, og har fra før anlegg for resirkulering av vann ved tre renseanlegg. Vårt forslag er å utvide denne virksomheten og utrede muligheten for at det resirkulerte avløpsvannet kan bidra direkte som drikkevannskilde. Det er også mulig å nyttegjøre seg av såpass renset avløpsvann ved at man bruker det til grunnvann ved å på best mulig måte få det ned i grunnen. På den måten kan det muliggjøres ny bruk av grunnvann som eventuell drikkevannsreserve, siden man kan etterfylle grunnvann. Denne løsningen ville krevd grundige undersøkelser som sikret at ikke grunnen som byen bygger på igjen vaskes bort. En oppgradering fra ettrørs kombinert avløpssystem til en separat løsning som vi skal se videre på nedenfor vil gi en ny ressurs i form av at regnvannet ikke blir forurenset av avløpsvannet, slik situasjonen er i dag. Da kan man gjennom mindre ressurskrevende rensing bruke regnvannet til drikkevann. 3.3.2 Bedre avløpsnett Vårt forslag til utbedring av avløpsnettet i Osaka går på å bytte ut dagens fellessystem med en separat løsning. Vi innser at dette er en svært kostbar affære, og at dagens system er påkostet store summer hva gjelder kapasitet, for å ta av for regnvannet som kommer inn og blander seg med kloakken. Men på lang sikt mener vi at Osaka vil tjene på å gå over til separatsystem. Rør vil uansett eldes og måtte byttes ut, så hvorfor ikke legge separatsystem gradvis. Et annet av hovedargumentene mot å bytte ut et kombinert system, ved siden av det økonomiske, ligger i det at det vil forstyrre livet på overflaten og ødelegge fremkommeligheten, siden veier må graves opp. Japanerne har her en fordel i at de er pionerer på såkalt «shield tunneling method»: Man benytter seg av et mekanisk skjold for å holde av for jordtrykket mens man legger ønsket konstruksjon under bakken, og trenger derfor ikke gå inn fra overflaten. 16

Det vil frigis kapasitet på renseanleggene, og man vil kunne bruke flere ressurser på det mest forurensede spillvannet, mens regnvannet får gjennomgå en mindre ressurskrevende prosess. Resultatet er at renere vann vil komme ut fra renseanleggene, og regnvann som eventuelt vil overstige systemets kapasitet og renne ut i overløp vil ikke være forurenset av spillvann, som i dag. 3.3.3 Bedre vann i Yodo River Siden overløp blir renere med separatsystem, vil også Yodo River tjene på et separat avløpssystem, ikke minst hvis det blir installert i Kyoto, som i dag også benytter seg av kombinert system (Japan File, 2006). Vi foreslår i så stor utstrekning som praktisk mulig, å mekanisk fjerne akkumulert bunnslam i Yodo River, inkludert sideelver, og behandle det ved det sentraliserte slambehandlingsanlegget. Bunnslammet er noen steder opp til 1 meter tykt (Daily Yomiuri Online, 2006). For å forhindre at fotgjengere kaster søppel i elver og kanaler kan et så enkelt tiltak som økt antall søppelbøtter langs breddene der folk ferdes gjøre susen. En organisasjon i Osaka har satt i gang et prosjekt med muslinger som plasseres ut i elver og kanaler for å rense vannet. Slike tiltak gir til en viss grad resultater, men minst like viktig er det at de trekker oppmerksomhet til utfordringene rundt vannkvaliteten i byens elve- og kanalsystem. Vi vil i så måte ønske alternative og kommersielle tiltak for å rense elva velkommen. Osaka er kjent i Japan som elve- og kanalby, og en utstrakt, holdningsskapende kampanje mot byens innbyggere vil kunne styrke den enkeltes ansvarsfølelse overfor vannsystemet. 4 Forskjeller og likheter fra Oslo til Osaka Oslo og Osaka ligger på hver sin side av jordkloden, og har derfor geografiske forskjeller som påvirker forutsetningene for en god vann- og avløpshåndtering. Oslo har stabile geologiske forhold, mens Osaka er i risikosonen for jordskjelv. Det bor over 20 ganger flere mennesker i Japan enn i Norge, og oppdraget med å skaffe nok rent vann vil være mer prekært for stillehavslandet. Osaka består for eksempel bare av tettbebygde strøk, mens Oslo har 304 km2 med bymark innen kommunegrensen. Tabell 1: Nøkkeltall for Oslo og Osaka Parameter Oslo Osaka Vannkunder 545 000 (1) 2 700 000 (2) Avløpskunder 545 000 2 598 774 (3) Befolkningstetthet 1 255 / km 2 (4) 11 894 / km 2 (5) Årlig nedbørsmengde 763 mm (6) 1 282 mm (7) 1 Oslo kommune (2006-2) 2 Osaka Municipal Waterworks Bureau (2002) 3 Global Environment Centre Foundation Sanitation Programme (2005-1) 4 Wikipedia (2005-1) 5 Wikipedia (2005-2) 6 The European Union On-Line (2005) 7 Anti-pollution activities of local governments in Japan (2000) Både Norge og Japan bærer preg av å være høykostland, og Oslo er i 2006 ansett som verdens dyreste by å bo/feriere i. Detta kan ha innvirkning når omfattende prosjekt skal finansieres. I begge byene er vann- og avløpsverket drevet av kommunen. I Osaka betaler man vannet etter forbruk, og hver husstand har en vannmåler installert. I Oslo betales faste, kommunale avgifter for både vann og avløp. Den økonomiske trenden for vannverket i Osaka, er at utgiftene stiger mer enn inntektene, og kan ha problemer med fremtidig finansiering. I Norge 17

er skattenivået såpass høyt, og Oslo vann- og avløpsverket trenger ikke nødvendigvis å begrense seg til å bare bruke penger som stammer fra de kommunale avgiftere. Siden Osakas mangler reservevannskilder, har byen en omfattende og kontinuerlig kontroll over vannforbruk og -kvalitet. Oslo kvalitetssjekker råvannet sitt, men mister oversikten når vannet forlater renseanleggene. Både Oslo og Osaka fokuserer på leveringssikkerhet, og i tillegg til å være raskt ute med å reparere ødelagte vannrør, kjører begge byene ut vanntanker til trengende om vannforsyningen blir brutt i lengre perioder. På grunn av jordskjelvfaren, har Osaka en ekstra stor utfordring. Alt det tekniske, blant annet vannrørene og renseanleggene, må bygges ved hjelp av ny teknologi for å kunne fungere uhemmet av naturkatastrofer. Kravet om å ha et oversiktlig rørsystem, med reserveløsninger, blir også større. 4.1 Vannforsyning Forskjeller mellom utføringen av byenes vannforsyning bunner ut i at Oslo har mange og gode vannkilder, mens Osaka kun har én av dårligere kvalitet. 4.1.1 Ressurser Når det kommer til råvannskvalitet, stiller Oslo klart sterkere enn Osaka. Råvannet fra kildene i Marka er renere enn det fra Yodo River Osakas eneste kilde. Dette som en følge av at vannet i Yodo har vært brukt og renset lenger oppe i elva tidligere. Råvannet i Oslo preges av at det tas ut i et område med sure bergarter, men drikkes pr. i dag uten ph-justering uten at det medfører noen helserisiko i seg selv. At Osaka har eget forsyningsnett for industrien mens Oslo forsyner industrien fra samme nett som husholdningene, kommer av at rensning av drikkevann er ressurskrevende i Osaka. 4.1.2 Drikkevannsrensning Som følge av et dårlig utgangspunkt er Osaka altså nødt til å rense sitt vann mer grundig enn Oslo. Renseanleggene i Oslo tilfredsstiller ikke kravene i drikkevannsforskriften, men det har ikke blitt prioritert fordi vannet er godt allikevel. I Osaka foregår rensning ved avanserte renseanlegg, men at størsteparten av befolkningen kjøper drikkevann på flaske indikerer hvor vanskelig det er å rense Yodo River. Dette fenomenet eksisterer ikke i Oslo. Når det gjelder forskriftene for drikkevannsvannkvalitet opererer både Japan og Norge med noe over femti parametere (Japan Water Works Association, 2003 og Helse- og omsorgsdepartementet, 2002). Etter gjennomgang har vi kommet frem til en god del likheter, men også en del parametere som er forskjellige og dermed ikke sammenlignbare. Av like måleparametere der de øvre grenseverdiene er forskjellige, ser vi en tendens til at Norge har strengere krav enn Japan. (Se tabell 2 for detaljer.) Dette kan også være en grunn til at Japanere drikker mer flaskevann enn Oslo. Tabell 2: Forskjeller i drikkevannsforskrifter (Helse- og omsorgsdepartementet, 2002 og Japan Water Works Association, 2003) Øvre grense Parameter Enhet Oslo Osaka Benzen mg/l 0,001 0,01 Bromat mg/l 0,005 0,01 Fluorid mg/l 1,5 0,8 Jern mg/l 0,2 0,3 Kadmium mg/l 0,005 0,01 Nitritt mg/l 0,05 10 ph - 6,5-9,5 5,8-8,6 Trokloreten mg/l 0,01 0,03 Trihalometaner mg/l 0,05 0,1 18

4.1.3 Ledningsnett Gammelt rørnett er en utfordring begge byene har stått overfor. Det virker som Osaka har satset mer på dette området enn det Oslo har gjort. Siden 1965 har Osaka systematisk forbedret forsyningsnettet, og har lykkes å få ned lekkasjene. I Oslo har man ikke kommet fullt så lang. Årsaken til dette er nok også at Oslo nærmest er bortskjemt med mye godt vann i forhold til Osaka, og lekkasjene derfor har fått lav prioritet. Grunnet topografien i Osaka er de relativt sett nødt til å bruke mye større ressurser på å pumpe vannet rundt i forhold til Oslo som kan benytte seg av sine høydeforskjeller i terrenget. At Oslo er heldigere med forsyningskapasitet og lavere driftskostnader til pumping og sikring av forsyning, er viktige årsaker til at Oslo kommune ikke har innført progressive vannavgifter. 4.1.4 Forbruk Etter 2. verdenskrig og frem til 1970 ble innbyggertallet i Osaka mangedoblet, og vannforbruket steg deretter. Senere har forbruket i Osaka holdt seg mer eller mindre konstant, mens forbruket i Oslo har vært konstant siden 60-tallet (figur 11), med en liten nedgang i de siste 10-15 årene. Dette til tross for at befolkningstallet i Osaka har gått ned (Osaka Municipal Waterworks Bureau, 2002), mens Oslo har fått flere innbyggere (Wikipedia, 2005-2). Grunnen til at Oslo har klart å begrense vannforbruket, kommer som et resultat av skjerpet innsats mot lekkasjer. I Osaka betaler alle for det vannet de bruker, mens det i Oslo bare er næringsvirksomhet som blir progressivt belastet for vannforbruk. Dette vitner igjen om at nordmenn har et helt annet forhold til vannforbruk enn japanere. Figur 10: Vannforbruk over tid (Osaka Municipal Waterworks Bureau, 2002 og Oslo vann- og avløpsverk, 1997) 4.2 Avløp Avløp er en utfordring for begge byene, men også her er utfordringen større i Osaka på grunn av topografi, og nettet er derfor bedre planlagt og vedlikeholdt i Osaka. 4.2.1 Avløpsnettet Ledningsnettet for avløpsvann regnes i begge områdene som for gammelt og myndighetene er klar over at det må fornyes. I Osaka har de konstant overvåkning av avløpsnettet ved hjelp av datamaskiner og systematisk inspeksjon med kamera i rørene. Oslo har ikke noe tilsvarende kontrollering, sannsynligvis fordi Osakas topografi gjør dette til et kritisk moment ved driftstopp. Gruppen mener videre at grunnen til at Oslo ikke har satset på en omfattende 19

overvåkning av nettet er at det ikke har vært lønnsomt å bygge ut dette på det gamle og uoversiktlige nettet. Et annet problem for begge byene er at mye overvann kan sprenge kapasiteten til renseanleggene. Oslo har delvis separatsystem, men det hjelper lite da separatledningene oftest munner ut i en fellesleding lenger nede i avløpsnettet. Osaka har kun satset på et fellessystem. Grunnen til dette er igjen topografi spillvannet i Osaka pumpes sammen med overvannet mot renseanleggene. Et slikt system krever en enorm pumpekapasitet og et stort volum på avløpsnettet slik at nedbørstopper kan forsinkes. Den sesongbetonte nedbøren om sommeren i Osaka området setter et stort press på avløpsnettet i denne perioden, noe Oslo slipper å bekymre seg over. 4.2.2 Rensning og slambehandling I begge byene er det overløp som er den mest truende vannforurensingen. Begge byer gjennomfører en god rensing av sitt avløpsvann med hensyn på kravene i de aktuelle områdene. Forskjellen her er ligger i at japanerne er nødt til å stille høyere krav til avløpsrensingen langs Yodo River, på grunn av at vannet brukes flere ganger nedover langs elven. Oslo stiller også etter norske forhold høye krav til sin rensing, på grunn av at utslippene havner i Oslofjorden, hvor det er lav vannutskiftning. I begge områder har man sett nytten av å bruke slam som en ressurs. I Oslo brukes det foreløpig som gjødsel i jordbruket, men etter hvert må det brukes mer på grøntarealer hvis utviklingen fortsetter som i dag (figur 12). Siden man har begrenset med ledige arealer til slam rundt Osaka, er det nødvendig med forbrenning. De klarer imidlertid å dekke deler av renseanleggenes energibehov fra forbrenningen. Figur 11: Slambruk over tid (Ødegaard, Hallvard, Professor, 2005) 5 Forbedring av Oslos avløpsnett Vi skal nå presentere vår løsning på et av våre beskrevne problemer. Vi velger å ta for oss den øverst rangerte av utfordringer knyttet til Oslo: å hindre utslipp til vassdrag og fjord. Kilden til disse utslippene ligger først og fremst i svakheter ved avløpsnettet i form av overløp og lekkasjer fra avløpsnettet så vårt forslag vil i stor grad konsentrere seg om disse temaene. Overløp er forøvrig et større problem enn utlekking, der mengden overløpsvann er 9 ganger så stort som lekkasjer fra Figur 12: Avløpsmengder i Oslo (Oslo kommune, 2005-5) 20