Hovedplan for avløp og vannmiljø 2005-2015

Hovedplan for avløp og vannmiljø 2005-2015

Forsidebilde: BT 2 HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015

HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 3

Innhold 1. Sammendrag... 5 2. Hva er Hovedplan for avløp og vannmiljø?... 7 3. Lovgrunnlag for avløp og vannmiljø... 8 4. Bergens avløpssystem - historie... 9 5. Forholdet til våre kunder... 11 6. Vann i by... 15 7. Vassdrag... 17 8. Fjordene... 21 9. Transportsystemet... 26 10. Påslipp av avløpsvann... 31 11. Renseanleggene... 33 12. Økonomi... 37 13. Effektivitet og organisering... 40 4 HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015

1. Sammendrag Hovedplan for avløp og vannmiljø 2005-2015 er en videreføring og oppdatering av hovedplan for avløp og vannmiljø 1997-2007. Formålet med planen er å angi servicenivå for avløpsvirksomheten, og å sette mål for vannkvaliteten i fjorder og vassdrag. Status i 2005 i forhold til målsettingen og nødvendige tiltak for å nå målene beskrives. Hovedmålet for avløpsvirksomheten er å unngå at forurensning, miljøskade og sjenerende forhold oppstår som følge av avløps- og overvannshåndterin gen. Tiltak som kan bidra til å gi trygghet, tillit og godt omdømme for avløpstjenesten skal vektlegges. Det skal legges økt vekt på informasjon og kundeservice. Holdningsskapende tiltak rettet mot publikum og næringsliv skal prioriteres. Det skal spesielt gjennomføres kampanjer mot påslipp av miljøgifter til avløpsnettet. EUs rammedirektiv for vann har som hovedprinsipp at grunnvann, elver, innsjøer, kystvann og overgangssonen mellom ferskvann og sjøvann skal ha god økologisk tilstand innen 2015. Bergen kommune ønsker å opprettholde et høyt ambisjonsnivå for vannkvalitet, og rammedirektivets hovedprinsipp legges til grunn for forvaltningen av vannressursene i perioden 2005-2015. Dette konkretiseres i følgende vannmiljømål for Bergen: Vannkilder skal beskyttes mot forurensning. Alle offentlige badeplasser skal ha badevannskvalitet. Vannet i prioriterte vassdrag skal tilfredsstille tilstandsklasse I eller II (meget god eller god) i SFTs system for klassiþsering av miljøkvalitet i ferskvann. For parametere der naturtilstanden er dårligere enn tilstandsklasse II, skal naturtilstanden opprettholdes. Hovedfjordsystemet skal tilfredsstille tilstandsklasse I eller II (meget god eller god) for oksygen og næringssalt i SFTs klassiþseringssystem for miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Sjøbunnen skal ikke nedslammes rundt utslipp. I de indre fjordområdene skal innholdet av fosfor og bakterier ikke overstige tillatt nivå for tilstandsklasse II i overßaten. Bare 30 av 155 klassiþserte ferskvannsforekomster i Bergen til fredsstiller i dag målet om god økologisk tilstand. En stor del av problemene skyldes forurensning fra avløpsnettet. Fornying av avløps systemene ved sårbare vassdrag skal fortsette. Det er valgt å fokusere på ti prioriterte vassdrag. Prioriteringen er samordnet med Forvaltningsplan for vassdrag der disse vassdragene gis prioritet med tanke på å fjerne for urens ningsproblem og å utvikle mulig heter for friluftsliv og fysisk aktivitet i perioden 2005-2015. For å redusere skadevirkningene av framtidige ßommer vil Bergen kommune gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for vassdragene i kommunen med hensyn på ßomfare. Analysen skal med bakgrunn i kjent informasjon og eventuelle supplerende undersøkelser kartlegge kritiske element i vassdragene, angi mulige tiltak og peke på den ansvarlige for å gjennomføre tiltakene. Utredningsarbeidet forutsettes å skje i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). For å sikre at det under utbygging av nye områder blir tatt hensyn til overvannsproblematikk forutsettes det at Bergen kommunes Retningslinjer for overvannshåndtering legges til grunn ved all arealplanlegging i Bergen kommune. 1% av de offentlige avløpsledningene skal fornyes årlig. Det innebærer at 10-12 km ledning må fornyes hvert år. For å holde kostnadene nede, og for å redusere ulempene for omgivelsene, skal gravefrie løsninger velges der det ligger til rette for det. Det skal utar- Fotobase/Rune Nilsson HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 5

Foto: Atle Kårstad Foto: Atle Kårstad Foto: Atle Kårstad Foto: Atle Kårstad Foto: Atle Kårstad beides et fornyingsprogram som rulleres årlig der tiltakene rangeres ut fra følgende prioritering: 1. Akutte problemer som medfører fare for helseskade, f. eks. mangler ved anlegg i nedbørfelt til drikkevannskilder. 2. Ved fare for skade på eiendommer og anlegg. 3. Skjerming av sårbare vannforekomster som vassdrag og offentlige badeplasser. 4. Reduksjon av fremmedvann i avløpssystemet for å bedre driften av renseanleggene, redusere overløpsdrift og pumpekostnader. 5. Reduksjon av kostnader ved fornying av uforholdmessig driftskrevende anleggsdeler. De store kloakkutslippene er ßyttet ut til de åpne fjordområdene, og omfattende undersøkelser viser at miljøtilstan den der generelt er god, og at tilstanden i de indre områdene er betydelig forbedret de siste tiårene. Det er registrert noe tilslamming av sjøbunnen nær de nye utslipps punktene. Nytt regelverk for rensing av avløpsvann skjerper kravene til utslipp fra byområder som Bergen. De fem store mekaniske renseanleggene i Bergen tilfredsstiller ikke de nye kravene, selv om en legger opp til laveste rensenivå. Standardkravet for de store renseanleggene er imidlertid videregående rensing, såkalt sekundærrensing. Det må derfor søkes om unntak fra regelverket dersom laveste rensenivå velges. Bergen kommune legger føre var-prinsippet til grunn for valg av rensestrategi, og går derfor inn for at hovedutslippene til Byfjorden skal gjennomgå sekundærrensing. Dette gjelder utslippene fra Holen, Ytre Sandviken og Kvernevik rense anlegg. Flesland og Garnes renseanlegg, med utslipp til henholds vis Raunefjorden og Sørfjorden, oppgraderes til primærrenseanlegg. Handlingsprogrammet som hovedplanen legger opp til for perioden 2005-2015 vil koste 1350 millioner kr. Av dette går 500 millioner kr til oppgradering og fornying av renseanleggene, 500 millioner til fornying av ledningsanleggene og 350 millioner til nye transportsystem. Vedlikehold og fornying Þnansieres over driftsbudsjett, mens oppgradering av anleggene låneþnansieres. Totalt driftsþnansieres 550 millioner kr av hand lingsprogrammet og 800 millioner Þnansieres med lån. Avløpsvirksomheten skal organiseres slik at vi totalt sett oppnår en mest mulig effektiv tjenesteproduksjon. Virksomheten skal sikres kompetanse og kapasitet som er tilpasset opp gavene som skal løses. Det skal fastlegges indikatorer/nøkkeltall som dokumenterer effektivitet med vekt på forbedringer over tid. Ny teknologi skal utnyttes for å forbedre tjenestene og redusere kostnader og skader. 6 HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015

2. Hva er hovedplan for avløp og vannmiljø? Plansystemet Kommuneplanen er det øverste leddet i det kommunale plansystemet. Kommuneplanen tas opp til vurdering i hver kommunestyreperiode og rulleres vanligvis hver fjerde år. Økonomiplanen er kommuneplanens konkrete handlingsprogram for sektorenes virksomhet. Planen gjelder Þre år, og rulleres årlig. Årsbudsjett utarbeides hvert år og er en ytterligere konkretisering av økonomiplanen og kommuneplanen. Andre planer og utredninger skal forholde seg til de premisser som er lagt i kommuneplanen, men danner samtidig det faglige fundament for rullering av en ny kommuneplan. Hovedplan for avløp og vannmiljø er en slik plan. Hovedplanen er den overordnede plan for avløpsvirksom heten. Den er styrende for hand lings plan og økonomiplan som rulleres årlig. Hovedplanen rulleres når endrin ger i overordnede mål gjør dette nødvendig. Dette dokumentet er en revisjon av gjeldende Hovedplan for avløp og vannmiljø (1997-2007), vedtatt av bystyret i 1998. Hovedplanen erstattet da Rammeplan for avløpsdisponering i Bergen (1988). Formål og oppbygging Hovedplanen skal dekke ßere formål i samme dokument. Den skal gi grunnlag for: Samordning mot kommunens øvrige planapparat. Strategiske valg for politisk og administrativ ledelse. Utarbeidelse av økonomiplan og handlingsplan. Resultatkontroll. Internkontroll og kvalitetssikring. Planen angir hvordan kommunen som ansvarlig for avløpshåndteringen skal oppfylle konkrete krav gitt i lover og forskrifter. Videre angir hovedplanen hvordan kommunen skal oppfylle selvvalgte oppgaver, f. eks. når det gjelder servicegrad overfor abonnen tene. Dokumentet bygger på en statusregistrering og en avviksregistrering målt mot pålagte og selvpålagte krav/ mål. Dvs. vi Þnner ut hvor vi står i dag og skisserer tiltak for å komme til ønsket nivå. K O M M U N E P L A N E N Ø K O N O M I P L A N E N A N D R E P L A N E R O G U T R E D N I N G E R 1 Å R 1 Å R 1 Å R 1 Å R HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 7

3. Lovgrunnlag for avløp og vannmiljø Internasjonale avtaler De viktigste internasjonale bestemmelsene for avløp og vannmiljø er: Direktiv 2000/60/EC, Rammedirek tivet for vann Direktivets hensikt er å etablere et rammeverk for beskyttelse av grunnvann, elver, innsjøer, kystvann og overgangssonen mellom ferskvann og sjøvann. Det skal sørge for at vannøkosystemenes tilstand sikres og forbedres, og fremme en bærekraftig bruk av tilgjengelige vannressurser. Målet er at alle vannressurser skal ha god vannkvalitet innen 2015. Direktiv 91/271/EEC, Rensing av avløpsvann fra byområder Direk tivets formål er å verne miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann fra tettbebyggelser. Direktivet stiller konkrete krav til rensegrad ut fra størrelsen på tett bebyggelsen og resipientens følsomhet. Gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til å implementere en rekke EU-direktiv i norsk lov. Forpliktelsesnivået i EØS-avtalen er høyere enn i andre internasjonale avtaler. De ßeste EU-regler som omhandler forurensnings spørsmål er inkludert i EØSavtalen. Det er ventet at rammedirektivet for vann også blir tatt inn i EØSavtalen med det første. Regjeringen har startet arbeidet med innføring av direktivet i Norge. Av andre avtaler som Norge har inngått kan nevnes OSPAR-konven sjonen av 1992 om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav. I tillegg er det avholdt fem internasjonale Nordsjøkonferanser på ministernivå, den første i Bremen i 1984 og den foreløpig siste i Bergen i 2002. Disse konferansene har munnet ut i deklarasjoner der landene rundt Nordsjøen forplikter seg til å arbeide for å beskytte Nordsjøen mot forurens ning. I Bergensdeklara sjonen videre føres tidligere forpliktelser om å redusere tilførselen av næringssalt til Nordsjøen. I deklarasjonen vektlegges etableringen av en økosystembasert forvaltning av Nordsjøen. Norske lover og forskrifter Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall (forurensningsloven) er den mest sentrale loven for avløpsvirksomheten. Lovens formål framgår av 1: Denne lov har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Lovens 81 fordeler forurensningsmyndigheten slik: a) På riksnivå: Kongen, departementet (miljøverndepartementet) og Statens forurensningstilsyn. b) På fylkesnivå: fylkeskommunen og fylkesmannen eller den departementet bestemmer. c) På kommunalt nivå: kommunen. De viktigste bestemmelsene for avløpshåndteringen er gitt i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Fra 1.1.2006 trår en ny avløpsdel i denne forskriften i kraft. Her innføres kravene i EU-direktiv 91/271/EEC med en del norske tilpasninger. Blant annet innføres selvbærende rensekrav også for utslipp under direktivets nedre grense. Kommunen blir nå forurens ningsmyndighet for tettbebyggelser med samlet utslipp mindre enn 10 000 personekvival enter (pe) mens fylkesmannen er forurensnings myndighet for tettbebyggelser med samlet utslipp større enn 10 000 pe. Bestemmelser om kommunale vannog avløpsgebyrer inngår også i forurensningsforskriften, med hjemmel i lov av 31. mai 1974 om kommunale vass- og kloakkavgifter. Når det gjelder kvalitetskrav til slam fra renseanleggene og disponering av slam reguleres det av forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Hele avløpsvirksomheten er underlagt forskrift om systematisk helse-, miljøog sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Tilsynsmyndigheter fører tilsyn med og gir veiledning om gjennomføring og etterlevelse av forskriften. Arbeids tilsynet fører tilsyn med hjemmel i arbeidsmiljø loven, mens fylkes mannens miljøvern avdeling fører tilsyn med hjemmel i de deler av forurensningsloven der de er forurensningsmyn dighet. 8 HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015

4. Bergens avløpssystem historie Før 1860 I Bergen har arkeologiske utgravninger avdekket avløpsystemer på Bryggen allerede fra 1100-tallet. Systemet den gang bestod av utgravde veiter og trerenner som ledet avløpsvannet direkte ut i Vågen. Fra 1700- tallet ble brosteinlegging vanlig. I de gatene som var brede nok gikk det da åpne grøfter som ledet vannet bort på begge sider av broleggingen. Etter hvert ble det mer vanlig å dekke grøftene som ledet kloakk til med planker. Enkelte steder ble det også murt veiter. Selv om avløpshåndteringen etter dagens målestokk ikke var mye å skryte av, så var ikke forholdene i Bergen verre enn i andre byer. Takket være rikelig med nedbør Þkk en også vasket gatene og spylt avløpsystemet i større grad enn andre steder. 1860-1900 I 1860 kom Lov om Sundhets commisioner m.m. (Sunnhetsloven). Loven påla sunnhetskommisjonene i kommunene å utarbeide sunnhetsforskrifter. I Bergen trådde forskriften i kraft i 1865. Gader, Kloaker og Rende stene er første kapittel i forskriften og 1 fastslo at alle gater, smug, torv, allmenninger og veier skulle ha haard Overßate slik at Over vand kunne få et let og hurtig Aßøb. Offentlige plasser og gater skulle forsynes med offentlige lukkede Aßøbsrender. Samtlige hus i byen skulle nå i utgangspunktet ha en lukket offentlig kloakk ikke mindre enn 25 meter fra sin eiendomsgrense. Som et resultat av det nye regelverket skjøt byggingen av avløpsledninger fart på slutten av 1860-tallet. Det ble fremdeles bygget en del tørrmurte kloakker, men glasserte leirrør ble etter hvert dominerende. Avløpssystemet som ble bygget var imidlertid ikke dimensjonert for eller utført slik at det kunne ta i mot avføring. Dette skapte problemer både i ledningene og ved utslippene, særlig i Lille Lungegårdsvann og Vågen. Fra 1881 ble kaggesystemet innført som en del av renovasjonsordningen, og dette bidrog vesentlig til et mer velfungerende avløpssystem. 1900-1972 Mens det før århundreskiftet ikke var tillatt å knytte vannklosett til de offentlige avløpsledningene ble disse installasjonene vanligere etter 1900, og nye avløpssystemer ble bygget med en slik standard at vannklosetter kunne knyttes til. Fra 1910 økte antall vannklosetter dramatisk. Store deler av avløpsystemet holdt ikke mål og forurensningen økte. Det var åpenbart at en stor oppgradering måtte til. Kvaliteten på eksisterende anlegg måtte forbedres og avskjærende system bygges slik at kloakken kunne ledes til sjøområder med bedre vann utskifting enn Vågen og Lungegårds vannene. I 1915 startet planleggingen av et avskjærende avløpssystem for Lille Lungegårdsvann og utbyggingen ble vedtatt og oppstartet i 1917. Anlegget omfattet avskjærende ledninger, pumpe stasjon ved Lille Lungegårdsvann, tunnel under Dragefjellet og utslipp i Jekteviken. Av økonomiske grunner stoppet arbeidet opp i 1922, og først i mai 1928 ble utslippene til Lille Lungegårdsvann stanset ved at pumpestasjonen i Christies gate ble satt i drift. Denne stasjonen er forøvrig i drift med samme utstyr i 2005. Parallelt med denne utbyg gingen ble det planlagt og bygget avskjærende ledningsanlegg rundt Vågen. Etter brannen i 1916 ble det i Strandgaten bygget nye tekniske anlegg, og avløpsledningen her inn gikk i det nye avskjærende systemet som var planlagt med utslipp på Bontelabo. Ledningen i Strandgaten gikk videre over Torget, langs Bryggen og til midlertidig utslipp ved Dreggen. Det ble økonomiske nedgangstider utover på 20-tallet og den storstilte utbyggingen stanset opp. Midlertidigheten varte til 1999. Da først ble over føringssystemet til Bonte labo, som var planlagt i 1915, bygget. Det var ikke bare i sentrumskjernen det pågikk utbygging av avløpssystemer på 1920-tallet. Det var spesielt to andre viktige anlegg som ble bygget i denne perioden. Det ble bygget en ny avløpsledning fra Stemme veien ved Svartediket, over Møllendal gravplass, gjennom Klaus Hanssens vei og til utslipp ved Årstadkaien. Det andre anlegget, som omfattet en stor del av det som inntil 1915 var Årstad kommune, var det mest omfattende saneringsprosjektet så langt i Bergen. Det ble bygget kanaler og tunneler helt fra Landås, Forskjellige kloakktyper - Renne av tilhogd tømmerstokk, renne i tre med sider av kantsatte planker og renne av stein. HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 9

Avløpsplan for sentrum og Årstad fra 1927. I hovedtrekk er systemet det samme i 2005, men utslippene er ført ut i Byfjorden. via Wergeland, Minde og Solheim til utslipp i Damsgårdssundet. I de første tiårene etter krigen var fokus rettet mot gjenoppbygging og tilrettelegging for ny boligbygging. Det ble i kommunens regi bygget infrastruktur i de nye drabantbyene Landås og i Fyllingsdalen, og det var lite rom for å prioritere sanering av eksisterende utslipp. Utover på 50- og 60-tallet ble det klart at noe måtte gjøres med avløpsforholdene ved Nordåsvannet. Miljøfor holdene i dette innelukkede fjord området var elendig, og utbyggings presset var stort rundt hele vannet. Fana kommune satte derfor i gang bygging av tunneler fra Sandalen til Raunefjorden og fra Minde til Grimstadfjorden. Disse tunnelene ble ryggradene i de første av de store overførings anleggene, og de ble fullført etter kommunesammenslutningen. 1972-2000 Før kommunesammenslutningen i 1972 ble det nedsatt et utvalg som skulle vurdere løsninger på Stor- Bergens kloakkproblemer. Ekspertutvalget, som senere ble kjent som Rådgivende utvalg for byfjordundersøkelsen, hadde stor innvirkning på valg av hovedløsninger for avløpssystemene. Universitetet ble engasjert til å gjennomføre en resipientundersøkelse (Byfjordundersøkelsen) med tanke på å Þnne egnede utslippspunkt for avløpsvannet. Behovet for utbygging av boliger var stort, og det var klart at det meste av boligbyggingen ville foregå i de gamle omegnskommunene Fana, Laksevåg, Åsane og Arna. Avløpsystemene der var på ingen måte dimensjonert for den befolkningsøkningen som ville komme. Byfjordundersøkelsen konkluderte med at de innelukkede fjordområdene var uegnede som resipienter og at utslippene måtte ßyttes til hovedfjordsystemet. Den første Rammeplan for avløpsdisponering i Bergen fra 1976 ble utarbeidet med dette som hovedprinsipp, og det samme ble lagt til grunn under revisjonen av planen i 1988. Det ble bygget hovedtransportsystem for alle de fem tidligere kommunene, og en lang rekke mindre tilførselssystem ble bygget for å skjerme sårbare resipienter og for å legge til rette for ny utbygging. Som del av utbyggingen av transportsystemet ble det bygget enkle mekaniske renseanlegg. Unntaket var Knappen, der tunnelene fra Loddefjord, Fyllingsdalen og Minde møttes og avløpsvannet gikk til utslipp i Grimstadfjorden. Her stilte staten strengere krav til rensing og det ble bygget et avansert kjemisk anlegg som stod ferdig i 1985. Som de siste av de store anleggene ble Sentrum syd og Sentrum nord/eidsvåg hovedavløpsanlegg bygget ut på 1990-tallet. Etter 2000 Mens den foregående 30-årsperioden var preget av nybygging har fokus etter 2000 vært rettet mot fornying av eksisterende anlegg. Hovedplan for avløp og vannmiljø som ble vedtatt i 1998 legger opp til en økt satsing på fornying for å holde tritt med forfallet i ledningnettet. Det fokuseres mest på nærmiljøverdier som rent badevann og sunne vassdrag, og mindre på avansert rensing. For dem som ønsker mer informasjon om Bergen kommunes avløpshistorie kan vi anbefale Byrkjeland og Hammer borg: Byens skjulte årer, Vann og avløp i Bergen gjennom 150 år, utgitt av Vann- og avløpsetaten i 2005. 10 HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015

5. Forholdet til våre kunder Hovedmålet for avløpsvirksomheten er å unngå at forurensning, miljøskade og sjenerende forhold oppstår som følge av avløps- og overvannshåndteringen. Tiltak som kan bidra til å gi trygghet, tillit og et godt omdømme for avløpstjenesten skal vektlegges. Det skal legges økt vekt på informasjon og kundeservice. Holdningsskapende tiltak rettet mot publikum og næringsliv skal prioriteres. Det skal her spesielt gjennomføres kampanjer mot påslipp av miljøgifter til avløpsnettet. Innledning Våre kunder er: Abonnentene, altså brukerne av avløpssystemet - 90 % av innbyggerne i Bergen er i dag knyttet til kommunalt avløpssystem. De siste 10 % av innbyggerne har private avløpssystem som er avhengige av egne utslippstillatelser og rensekrav. - Kommunen har ca. 61 000 avløpsabonnenter. Næringslivet, både som abonnenter og som aktører Interesseorganisasjoner Andre som har behov for informasjon og veiledning i avløpsspørsmål For Bergen kommune er det viktig at våre kunder er fornøyde både med standarden på våre avløpstjenester, med hensyn til omfang, kvalitet og pris, og den behandling de får når de møter oss som organisasjon. For oss omfatter kundebegrepet både våre tilknyttede abonnenter som er brukere av avløpstjenestene, samt våre profesjonelle kunder slik som rørleg gere, entreprenører og utbyggere. På kontroll siden har helse- og for urensingsmyndighetene en rolle ved at de skal tilse at vannforekomstene har akseptabel vannkvalitet for brukerne. For å kunne gi den rette servicen kreves blant annet: Gode interne rutiner Gode informasjonssystemer Nok personell med riktig kompetanse Hensiktsmessig organisasjon med effektive rammevilkår Avløpsvirksomheten utgjør et naturlig monopol, dvs. det er ikke aktuelt med ßere uavhengige tjenesteleverandører som abonnentene kan velge mellom. Det er derfor naturlig at politikerne har søkelys på virksomhetens forvaltning av midler, og at det stilles krav til dokumentasjon av effektivitet. Rapportering av resultat og forbruk av ressurser i forhold til mål og budsjett er virkemidler for å få en slik dokumentasjon på effektiviteten. HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 11

Kundeservice omfatter henvendelser om leverte tjenester og veiledning i forbindelse med tiltak på private ledninger og øvrig kundeinformasjon slik som brosjyrer, websider m.m. Offentlige VA-tjenester har lang tradisjon i å være kundeorientert. Spesielle avløpsgebyr er en vesentlig årsak til dette. Vi ønsker at kundene skal få fullverdige avløpstjenester og god service. Videre skal våre profesjonelle kunder få en korrekt og forutsigbar behandling i tråd med de regler og retningslinjer som til enhver tid er gjeldende. Publikum forventer at avløps anleggene fungerer til enhver tid og at viktige miljømål blir nådd. Badeplassene skal ha badevanns kvalitet og vannforekomstene skal oppleves som attraktive. Disse forventningene hos publikum forsterkes av økende avløpsgebyrer og byens høye miljøproþl. Avløpstjenesten i kommunen er underlagt miljømyndighetenes nasjonale og internasjonale krav. Samtidig er virksomheten også underlagt lokal politisk styring som avveier ambisjonsnivået for service og miljø opp mot avgiftsnivået og innsatsen i andre sektorer i kommunen. Mål Vi har følgende mål for forholdet til kundene våre: Kundene skal få fullverdige avløpstjenester og god service. Våre mål og servicegrad skal så langt mulig være tallfestet eller konkret beskrevet på annen måte. Informasjon om avløpsvirksomheten skal så godt som mulig treffe publikums behov. Hele det offentlige ledningsnettet skal ligge i et lett tilgjengelig og digitalisert kartverk der publikum kan få informasjon over disk. Publikum som trenger det skal få informasjon om gebyrer, ledningsnett, rense- og utslippsforhold. Plangodkjenning og kontroll skal foregå i samsvar med fastsatte normer og regelverk. Spørsmål om utbyggingsområder og tilknytning av nye bygg m.m. skal besvares innen 3 uker. Rørleggeranmeldelser skal være korrekt behandlet og med svar på kurante anmeldelser innen 3 uker. Avløpsvirksomheten er en kommunal kundeorientert forretningsdrift der kostnadene dekkes av avløpsgebyrene. Det skal tilstrebes et avgiftssystem som er rettferdig, forbrukervennlig og ressursøkonomiserende. For virksomheter med spesielt avløpsvann kan gebyrene fastsettes særskilt. Status Trygghet, tillit og omdømme Avløpsvirksomheten står i dag overfor en del eksterne utfordringer fra samfunnet: Sentralpolitisk er det varslet en klargjøring og styrking av kundenes rettigheter. Nye oppdaterte lov- og regelverk gir økte krav til standarden på avløpstjenestene. Det ventes mer krevende og bevisste abonnenter i årene som kommer. Det meldes om ßere vannskader som følge av ekstremnedbør, og det spås et mildere, våtere og villere klima. Dette gjør overvannsproblematikk spesielt aktuelt. Disse utfordringene må vi være forberedt på å møte som organisasjon, og det medfører at vi må legge mer vekt på forholdet til våre kunder og bruke mer ressurser på informasjon om status og planer for avløpsvirksomheten til bysamfunnet generelt. Dette er viktig fordi vi har en del avvik i forhold til ønsket situasjon i dag. Vi ønsker blant annet å få ned antall klager. Det er da viktig at det produktet vi leverer er i henhold til krav og at gebyrordningen oppfattes som rettferdig. Det gjennomføres årlige kundeundersøkelser som gir viktige korrektiver i forhold til hvordan virksomheten oppfattes av kundene. Dette er særlig viktig da monopolsituasjonen medfører at man ikke får testet kundetilfredshet slik man gjør i et konkurranseeksponert marked. Siste kundeundersøkelse ble utført i februar 2005. I 2005 har det vært spesielt interessant å se hvordan Giardia-epidemien har påvirket holdningene i forhold til drikkevannsforsyningen først og fremst, men også holdningene til avløpstjenestene og etatens omdømme generelt. Man ser naturlig nok effekter av Giardia-epidemien som kom høsten 2004, men holdningene ser kun ut til å være endret for de sentrale bydeler. Hele 73 % av de spurte mener at vi gjør en svært god eller ganske god jobb. Resultat fra 2002, 2003, og 2004 var hhv. 66 %, 76 % og 82 %. Andel som svarer ikke sikker har gått ned og andelen som mener vi gjør en mindre god jobb har økt. Når det gjelder synet på informasjonen fra Bergen kommune, må responsen sies å være god. Nær dobbelt så mange av de spurte er fornøyd som misfornøyd. Abonnentene synes også å være fornøyd med vår kundeservice og hvordan vi prioriterer virksomheten. Av de ca. 8 % som hadde tatt kontakt med Vann- og avløpsetaten, var ca. 82 % fornøyd med servicen. Det er opprettet egne internettsider for VA-virksomheten. På disse ligger virksomhetens sentrale planer og generelt informasjonsmateriell, bereg net både for abonnenter og profesjonelle kunder. I tillegg benyttes jevnlig Bergen 12 HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015

kommunes hjemmesider til generell informasjon om avløpsnettet. Videreutvikling av internettsidene er et prioritert område framover. Vi informerer også på lokalradioen og på avisenes hjemmesider. Leveringsbetingelser/ tilknytningsvilkår/serviceerklæring Som ledningseier kan Vann- og avløpsetaten stille betingelser for tilknytning til offentlige vann- og avløpsledninger i Bergen, såkalte leveringsbetingelser. Disse må godtas av eier i henhold til sanitærregle mentet. For eksempel er eier ansvarlig for at hans sanitæranlegg til enhver tid er i forskriftsmessig stand. Dvs. at dersom det skulle oppstå en lekkasje på en privat avløpsledning er vedkom mende eier pliktig til å utbedre denne. Når det gis tilknytningsrett til offentlig avløpsledning gis denne tilknytnings retten også med spesielle tilknytnings vilkår som eier må oppfylle. Disse kan variere ut fra de konkrete forhold. Gjennom vår serviceerklæring, påtar vi oss som vannverkseier en del forpliktelser som vi skal oppfylle overfor våre abonnenter. Målet med serviceerklæringer er å bidra til at kommunens brukere får et realistisk bilde av de forventninger og krav som kan stilles til tjenester og service fra Bergen kommune. Serviceerklæringen for vann- og avløpstjenestene inneholder en del mål for virksom heten, en del nyttige opplysninger, samt noen plikter og rettigheter både for abonnent og virksomhet. VA-etaten og den enkelte abonnent står som vi ser i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. Kundene kan forvente at vi oppfyller de forpliktelser som vi er pålagt. Til gjengjeld forventer vi endel igjen av kundene. På avløpssiden forventer vi blant annet av kundene: At de varsler oss så snart som mulig ved forstyrrelser/uregelmessigheter i avløpshåndteringen ved å kontakte oss eller vaktsentralen. At de ikke kaster miljøfarlig avfall eller gjenstander i toalett, vasker eller sluk. Dette kan føre til miljøforurensning, medføre problemer i ledningsnett og renseanlegg samt hindre en miljøvennlig bruk av slam. At de snarest mulig utbedrer feil og mangler ved egne ledninger. At de gir oss tilbakemeldinger når de mener vi fortjener det. Gebyrsystem Størrelsen på vann- og avløpsgebyrene fastsettes årlig av bystyret. VA-gebyret forfaller til betaling 4 ganger årlig sammen med eiendomsskatt, feieavgift og renovasjonsgebyr. Gebyrer beregnes på grunnlag av stipulert eller målt forbruk. Gebyrene kreves inn gjennom Lønns- og regnskapssenteret. Det er utarbeidet et regulativ som gir en detaljert oversikt over gjeldende priser. Dette ligger tilgjengelig på etatens internettside. Ser man på hvordan vann- og avløpsgebyrene har endret seg de siste 15 år, vil man se at gebyrene i 2005 lå på samme nivå som omkring 1990. Vann- og avløpsgebyrene i Bergen kommune er lavere enn både landsgjennomsnittet og lavere enn gjennomsnittet i Hordaland. Det er også verdt å merke seg at tjenestekvaliteten i samme periode har bedret seg betraktelig. Mange har fått bedre drikkevannskvalitet og vann kvaliteten er betydelig forbedret i sjøområdene. Brukerundersøkelsene viser at abonnentene stort sett aksepterer gebyrnivået. For eksempel er litt over 40 % av de spurte villige til å betale for en bedre avløpsrensing. Betalingsvilligheten for et bedre miljø er altså betydelig, og mye høyere enn betalingsvilligheten for bedre drikkevann. Dette svaret bekrefter kanskje at abonnentene ikke opplever størrelsen på avløpsgebyrene som tyngende. Dokumentasjon og informasjon Vi ønsker fortsatt å styrke vår kundekontakt og informasjonsarbeid generelt fremover. En forutset ning for at organisasjonen skal kunne levere god informasjon og arbeide effektivt er at det etableres gode interne rutiner og informa sjons systemer. Det er i denne sammenheng naturlig at det satses på effektive EDB-baserte GIS-systemer i stedet for mer tungvinte manuelle systemer. Dette så man viktig heten av ikke minst under Giardia-epidemien i 2004. Det var da tvingende nødvendig å ha slike systemer og et informasjonsopplegg som fungerte godt, riktig og hurtig både gjennom kommunens hjemme sider og ved informasjon gjennom media. Det er også viktig at kundene hele døgnet har muligheten til å gi melding om store avvik i tjenestene. HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 13

Det meste av det offentlige ledningsnettet og mye av det private ledningsnettet er lagt inn i det digitale kartverket. Fortsatt gjenstår det en del ledningsnett som må legges inn i kartverket før det er komplett. Det er også behov for å bedre kvaliteten på en del av informasjonen som ligger i kartverket. En vil tilstrebe å få målt inn 100 % av ledningsnettet. I tillegg til kartverket er det etablert GIS-baserte abonnentregistre, gebyrsystemer, meldesystemer, mm. Det arbeides kontinuerlig med videreutvikling og ytterligere bruk av disse systemene for å bedre tjenestene. Som eksempel kan nevnes at det i 2005 ble igangsatt digitalisering av rørleggerarkivet, noe som vil lette tilgang og anvendelighet av dette arkivet. Dette arbeidet planlegges ferdigstilt i løpet av utgangen av 2006. Det er etablert et kundesenter hvor publikum kan henvende seg for informasjon og veiledning i kontortiden mellom kl. 08.00-15.00. I tillegg har vi en døgnbemannet vaktsentral hvor kundene kan melde fra om oversvømmelser, tilstoppinger, lek kasjer, driftsproblemer og andre forhold og uregelmessigheter ved rørende avløpssystemet 24 timer i døgnet. Både vaktsentralen og kundesenteret mottar meldinger fra publikum, gir informasjon og yter annen service. Alle klager og meldinger som mottas registreres av vaktsentralen. Her kan informasjonen også hentes tilbake og benyttes i planleggingen av tiltak. Klager og andre meldinger følges opp med korrigerende tiltak samtidig som registreringene danner en del av beslutningsgrunnlaget for prioriteringer av ledningsfornyelser eller utvidelser. For å få ned antall klager, må de tjenestene vi leverer være i henhold til dagens krav og gebyrordningen må oppfattes som rettferdig. Tiltak Publikum skal fortsatt kunne gi meld ing og motta informasjon om uregelmessigheter og drifts problemer 24 timer i døgnet. Vi skal gjennomgå det overordnede klageregistreringssystem samt rutiner for håndtering og utbedring av avvikene som er årsaken til klagen. Ledningskartverket med nødvendig tilleggsinformasjon for drift og vedlikehold av nettet skal bli komplett i perioden. Det skal lages handlingsplan for å bedre datakvaliteten i det digitale kartverket. Prioriterte tiltak gjennomføres. Kommunen er i gang med og vil fremover i økende grad benytte geograþske informasjonssystemer (GIS). Innføringen av GIS skal fortsatt være forsiktig og trinnvis, tilpasset løsninger der ulike registre etter hvert kan kobles sammen til komplette informasjonssystemer. Det skal utarbeides effektive rutiner og systemer for informasjon til våre kunder og rapportering til våre tilsynsmyndigheter. Abonnenter som trenger det, skal få informasjon om gebyrer, ledningsnett, avløpsrensing og mål for vannkvalitet i ulike vannforekomster. Internett skal i større grad tas i bruk som informasjonskanal, og publikum skal i økt grad tilbys å bruke e-post. Internettsidene våre skal videre utvikles for å ivareta kundenes behov for informasjon og kommunikasjon. Opplysninger om planlagte og igangsatte arbeider skal legges ut på vår internettside. Kundene skal tilbys å utføre så mye som mulig av saksbehandlingen selv. Ved driftsforstyrrelser og forurensingssituasjoner skal vi så tidlig som mulig uoppfordret gi relevant informasjon til de berørte abonnen ter og tilsynsmyndigheter. Kommunen skal utarbeide en standard vannmiljødeklarasjon med beskrivelse av vannkvalitet i vassdrag og sjøen og kvalitetssikrin gen av tjenesten. Beskrivelsen skal dekke allmennhetens og forbruker organisasjonenes behov og benyttes som ledd i vår publikumskontakt generelt. Kundenes rettigheter og våre plikter og ansvar skal bedre avklares. Dette gjøres ved en gjennomgang av våre tilknytningsbestemmelser, gebyrregelverk og innspill fra myndighetene. Gebyrer skal beregnes på grunnlag av stipulert eller målt forbruk. Betaling etter målt forbruk skal tilbys private som måtte ønske det, som grunnlag for beregning av gebyrer. Vi skal intensivere arbeidet med holdningsskapende tiltak for å redusere utslipp av miljøgifter til avløpsnettet og antall private avløpslekkasjer. Videre vil vi arbeide med tiltak som kan bedre vårt omdømme i befolkningen og næringslivet generelt. Nasjonale og lokale kampanjer skal videreføres. I tillegg til holdningsskapende arbeid og informasjon, er det også viktig å ha innsats på kontroll og prøvetaking av avløpsvannet fra bedrifter, herunder en stor grad av oppsøkende virksomhet samt utforme såkalte påslippsavtaler mellom den enkelte bedrift og kommunen. Som eier av ledningsnettet kan kommunen sette krav til kvaliteten på vannet som skal inn på ledningsnettet. 14 HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015

6. Vann i by Avløpsingeniøren, byplanleggeren og gartneren må snakke mer sammen. Overvannet skal pryde byen, ikke skade den. Innledning Tradisjonelt har håndtering av overvann, d.v.s. regn og smeltevann, i urbane områder vært basert på å lede overvannet raskest mulig bort i lukkede ledningssystemer. Denne praksis var ment å gi gode urbane miljøer og å gi sikkerhet mot oversvømmelser, men resulterer ofte i: Redusert landskapskvalitet ved at vannet ikke lenger er synlig. Økt avrenning i mengde og intensitet med fare for erosjon og rasfare. Overløpsutslipp av spillvann fra fellessystemer. Senking av grunnvannstanden med skader på vegetasjon og bygningskonstruksjoner. Utslipp og spredning av overvannsforurensing som tungmetall og miljøgifter. Forringelse av det økologiske miljø ved at det biologiske mangfoldet reduseres. Mål Bergen kommune ønsker å sette fokus på en helhetlig overvannshåndtering. Vann- og avløpsetaten har utarbeidet retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune. Retningslinjene iverksettes i forbindelse med revisjon av VA-norm for Bergen kommune. Målet er å sikre gode og vel fungerende overvannsløsninger som tar hensyn både til sikkerhet, miljø og estetikk. Følgende forhold må ivaretas: Sikkerhet for innbyggernes liv, helse og økonomi. Redusere ßomskader ved at vannet ledes i ßomveier utenom bebyggelse. Sikre en best mulig vannkvalitet for overvann (grunnvann, elver og innsjøer). I stedet for at regnvannet, som denne byen har så mye av, skal skape forurensnings- og ßomproblem, ønsker vi at overvannet skal gjøre en jobb som miljøskaper for oss i nærmiljøet. Rent overvann er en viktig ressurs og må i større grad utnyttes som et positivt element ved utarbeidelse av byplaner, bebyggelsesplaner m.m. Status En stor del av Bergen kommunes avløpsanlegg er bygget ut som fellessystem der overvann føres sammen med spillvann fra husholdninger og industri. Spesielt gjelder dette anleggene i sentrum, men også i andre deler av kommunen er avløpsanleggene bygget ut etter dette systemet. Når det regner har ikke fellessystemene kapasitet til å transportere alt vannet til renseanleggene, og en del av vannet må avlastes i overløp. Dette skjer gjerne i de indre, sårbare fjordområdene som lett påvirkes av forurensning. En viktig oppgave fremover vil være å redusere slike overløp fra avløpsnettet. Derfor må regnvannet holdes unna spillvannsledningene der dette er mulig og kostnadseffektivt. Lille Lungegårdsvann spiller i dag en sentral rolle i Bergen sentrum. Havne- HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 15

planen fra 1902 foreslo å fylle igjen hele vannet, men byen uten denne perlen er utenkelig i dag. Vannkvaliteten er imidlertid for dårlig. Hovedårsaken til dette er at det er for lite utskifting av vannet, og at det vannet som tilføres er forurenset. Siden det meste av avløpssystemet i bykjernen er fellessystem, transpor teres spillvann og overvann ut av det naturlige nedbørfeltet for Lille Lungegårdsvann. Kommuneplanen legger opp til økt fortetting i bebygde områder og utbygging av nye områder rundt og i byen. Dette, sammen med at det ventes økt nedbør de kommende år som følge av klimaendringer, vil medføre økt overßateavrenning. Dermed får vi økt belastning både på overvanns systemene og på avløps ledningene i områder med felles system. Økt urbanisering gir også økt forurensning av overvann og dermed av vannfore komstene vannet renner ut i. Tiltak Overvannshåndtering innenfor et større areal involverer som oftest ßere parter. Utfordringen er å ivareta en helhetlig planlegging, utforming og vedlikehold av anlegg på alle plan-, ansvars- og myndighetsnivå. Arbeidet må samordnes og ansvar fordeles mellom aktørene; byggherre/utbygger, planleggere, entreprenører og de ulike kommunale etatene. Kort sagt må vanningeniøren, byplanleggeren og gartneren snakke sammen. Det vil da bli lettere å gjennomføre de konkrete tiltakene, f.eks.: Å ivareta vegetasjonsområder innenfor urbane områder. Å sikre at åpne vannveier etableres ved utforming av nye urbane områder, og i størst mulig grad unngå bekkelukkinger. Å se til at eksisterende ßomveier opprettholdes og at ßomutsatte områder ikke bebygges. Å redusere overløpsdriften fra avløpssystemet. Overvannssystemet skal håndtere nedbør på en sikker, miljøtilpasset og kostnadseffektiv måte slik at innbyggernes helse, sikkerhet og økonomiske interesser ivaretas. Overvannet skal søkes utnyttet til glede for innbyggerne. Vannet skal gjøres mer synlig og tilgjengelig i bebygde områder. Åpning av lukkede vannveier skal prioriteres der det kan gjennomføres innenfor forsvarlige rammer. Et eksempel på dette er bekken i Dams gårdsdalen som på 1940-tallet ble lukket og tilført alt avløpsvann fra bebyggelsen fra Kirkebukten til Melkeplassen. Nå fjernes alle utslipp, slik at den nederste delen av bekken kan åpnes. Planlegging av overvannshåndtering må samordnes med arealplanlegging. Det vil si at prinsipper eller løsninger for håndtering av overvann bør vurderes og fastsettes i arealplaner (kommuneplan/kommunedelplan/ reguleringsplan). Dette kan ivaretas ved utarbeidelse av egne planer for overvannshåndtering; hovedplan, prinsipplan, forprosjekt, ßom-/drensplan o.l. Bergen kommunes retningslinjer for overvannshåndtering skal legges til grunn for planleggingen. Ved nye tiltak som gatearbeider, opprustning av plasser og byrom, økt urbanisering i nye utbyggingsområder o.l. skal det prioriteres løsninger som reduserer overßateavrenningen og overvannstilførselen til ledningsnettet. Overvannet skal i størst mulig grad håndteres lokalt. Som et eksempel på denne type planlegging kan nevnes at det er under utarbeidelse en plan som skal danne grunnlag for en helhetlig håndtering av overvann i Haukås-Hylkje-området. Der skal det skje en omfattende utbygging i årene som kommer. Vassdraget er svært sårbart og allerede betydelig påvirket av ulike aktiviteter. En god plan for Haukås-Hylkje vil kunne være et godt grunnlag for tilsvarende planer for andre vassdrag i Bergen. Dette betinger imidlertid et godt samarbeid mellom ulike kommunale etater og utbyggere. Området ved Store Lungegårdsvannet, og spesielt Nygårdstangen, er et byutviklingsområde der en helhetlig overvannshåndtering er en forutsetning for at utviklingen av området skal lykkes. Det legges opp til at det skal bygges et nytt vann-landskap som bebyggelsen skal integreres i. Dette betinger at arealplanleggingen går hånd i hånd med avløps- og overvannsplanleggingen, både med hensyn til estetikk, forurensningsfare og sikkerhet mot ßom og oppstuvning. I forbindelse med gjennomføringen av Bergensprogrammet separeres avløpssystemet og det legges nå nye overvannsledninger i gater der det før har vært fellessystem. Hensikten er å få økt tilførselen og dermed utskiftingen av vann til Lille Lungegårdsvann, slik at vannkvaliteten bedres. Dette er imidlertid et møysommelig arbeid som vil ta tid. Separering og lokal håndtering av overvannet i så urbane områder reiser spørsmålet om rensing av overvannet. Det vil derfor bli satt i gang prøveprogram for å kartlegge rensebehov for de separerte systemene. Dersom kartleggingen tilsier det, må overvannet renses før utslipp i Lille Lungegårdsvann. Bruk av vannplanter i enkle biodammer er aktuelt for slik rensing. 16 HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015

7. Vassdrag Forurensning, søppel og inngrep av ulike slag preger bergensvassdragene i dag. Oppgradering av avløpssystemene langs vassdragene skal sammen med andre tiltak igjen gjøre vassdragene til livsnerver i bysamfunnet. Innledning Det er utarbeidet en forvaltningsplan for vassdrag i Bergen. Planen deler Bergen kommune inn i 65 vassdragsenheter, der nedbørfeltgrenser er inndelingskriterium. Planen skal bidra til kunnskap og bevissthet omkring vassdragsnaturen i Bergen og fastlegge Bergen kom munes strategier med sikte på å oppnå en fremtidig bærekraftig, helhetlig og samordnet vassdragsforvaltning. Planen skal: Synliggjøre verdier, interesser og utfordringer knyttet til vassdragene. Avklare ansvars- og myndighetsforholdene omkring kommunens samlete vassdragsforvaltning. Utmeisle felleskommunale strategier for bedre å kunne ivareta og utvikle vassdragsverdiene. Foreslå handlingsprogram innenfor de tema planen tar opp. Forvaltningsplanen er ikke forutsatt å være en juridisk bindende plan etter plan- og bygningsloven, men en tverretatlig, tematisk oversiktsplan som sluttbehandles av bystyret. I hovedsak vil eksisterende, kommunale planverk være premissgrunnlag for planen. Samtidig skal den bidra til at vassdrags problematikk fokuseres sterkere i framtidig arealforvaltning. Kontaktpunkter mellom hovedplan for avløp og vannmiljø og forvaltningsplan for vassdragene er først og fremst knyttet til spørsmål om mål for vannkvaliteten i vassdragene, forurensningsforhold og i noen grad hydrologiske problemstillinger. Bergen kommune ønsker økt fokus på helhetlig overvannshåndtering, herunder sikkerhet mot ßom og ras, se forøvrig kapittel Vann i by. Mål EUs rammedirektiv for vann vil når det implementeres i norsk lov, danne en overbygning for all forvaltning av vannressursene. Hovedprinsippet i rammedirektivet er at grunnvann, elver, innsjøer, kystvann og overgangs sonen mellom ferskvann og sjøvann skal ha god økologisk tilstand. Innen 2015 skal mengde vann og vannfore komstens fysiske utforming, kjemiske og biologiske forhold ikke avvike for mye fra de forhold som ville ha eksi stert dersom vannforekomsten ikke hadde vært påvirket av menneskelig aktivitet. Bergen kommune ønsker å opprettholde et høyt ambisjonsnivå for vannkvalitet. Rammedirektivets hoved prinsipp skal legges til grunn for forvaltningen av vannressursene i perioden 2005-2015. Konkret settes det følgende vannmiljømål: Vannkilder skal beskyttes mot forurensning. Alle offentlige badeplasser skal ha badevannskvalitet. Vannet i prioriterte vassdrag skal tilfredsstille tilstandsklasse I eller II (meget god eller god) i SFTs system for klassiþsering av miljøkvalitet i ferskvann. For parametere der naturtilstanden er dårligere enn tilstandsklasse II, skal naturtilstanden gjenopprettes. Målene er i hovedtrekk en videreføring av målene i hovedplanen som ble vedtatt i 1998, men nå skal dette arbeidet ytterligere forsterkes. Med hensyn til ßomfare settes følgende mål: Retningslinjer for overvannshåndtering legges til grunn ved all arealplanlegging i Bergen kommune. Faren for skade på liv og eiendom som følge av ßom i vassdragene skal reduseres. Status Vannkvalitet Det er gjennomført en omfattende kartlegging av tilstanden i vassdragene i Bergen. I perioden 1992-2000 ble følgende vassdrag undersøkt med hensyn på effekten av næringssalter, organisk stoff og bakterier: Haukås Midtbygda Åstveit Gaupås Arna Nesttun Kaland Hauglandsdal Grimseid Fyllingsdalen Gravdal Fjøsanger Apeltun Undersøkelsene har vært rettet mot antatt belastede innsjøer og enkelte elveavsnitt i hvert vassdrag. Programmet har omfattet fysiske, kjemiske og biologiske parametere. Undersøkelsene har rullert fra år til år, slik at alle vassdragene har vært undersøkt gjennom 2-3 sesonger. Med hensyn til kloakkforurensning ble 17 av 45 overvåkingsstasjoner i undersøkelsen klassiþsert til dårlig eller meget dårlig. Halvparten av de under- HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 17

18 HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015

søkte innsjøene var næringsrike og klassi Þsert som dårlig eller meget dårlig med hensyn på nærings salt. Når det gjelder organisk stoff så var to tredjedeler av innsjøene over belastet, og havner i klassene dårlig eller meget dårlig. Dette skyldes ikke bare tilførsel av kloakk eller gjød sel, men også i betydelig grad naturlige tilførsler av humusstoffer fra nedbør feltet. Også når det gjelder bakterier og næringssalt bør det be mer kes at det er de antatt mest belastede innsjøene som er undersøkt, og at avrenning fra dyrket mark i enkelte områder sannsynligvis kan bidra like mye til forurensningen som avløp fra boliger. I tillegg til den rullerende under søkelsen ble det gjennomført lekkasjesøk ing på totalt 55 punkter i alle vass dragene to ganger hvert år i perioden 1992-2000. Det ble tatt prøver ved stor og liten vannføring. Dette ble gjort for å avdekke om det var lekkasjer fra led ningene som var årsaken til forurensningen, eller om det var arealavrenning og/eller overløp fra avløpssystemet som var kilden. Undersøkelsene viste at 71% av de undersøkte stedene hadde tilstandsklassiþsering meget god eller god ved lav vannføring, mens bare 31% hadde tilsvarende tilstand ved stor vannføring. Dette tyder på at areal avrenning og overbelastning av avløp systemene er hovedårsak til høye bakterietall. Kapasitetsproblemene skyldes enten at fellesledninger er dimensjonert for knapt, eller at vann lekker inn i ledningene når det regner, og at ledningen dermed blir over belastet nedstrøms. Basert på datagrunnlaget fra under søkelsene er det i tillegg til klassiþsering etter SFT-system gjennomført en grov karakterisering av vassdragene i kommunen med hensyn på økologisk status. Karakteriseringen er gjennomført i henhold til metodikken i EUs rammedirektiv for vann. Ved fastset ting av økologisk status tas det hensyn til naturtilstanden for hydrologiske, morfologiske (landskapsform), kje miske og biologiske forhold. Karakteri seringen følger en femdelt skala, der vass dragene plasseres i en av følgende klasser med hensyn på økologisk status: 1. Høy 2. God 3. Moderat 4. Dårlig 5. Svært dårlig Av 155 vannforekomster det foreligger data fra, er det kun 30 vannfore komster som i dag tilfredsstiller direktivets mål om minst god økologisk status. Betydelige deler av vassdragene har moderat eller dårlig økologisk status og er derfor, i følge terminologien i direktivet, i faresonen for ikke å nå målet innen 2015. For vassdrag med dårlig økologisk status må tiltak settes i gang for at de skal oppnå målet, mens vannforekomster med moderat økologisk status må ha nærmere undersøkelser for å vurdere om de er i faresonen eller ikke. Flomfare Ekstreme nedbørsituasjoner fører fra tid til annen til ßom i vassdragene i Bergen. Flommene fører til store materielle skader som følge av at det under utbygging av bolig- og næringseiendommer ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til de ßomsituasjoner som inntreffer med ulike gjentaksintervall. Ansvarsforholdene knyttet til årsaker til skadeßommer er ofte uoversiktlige og kompliserte, og det er gjerne vanske lig å peke på enkeltårsaker. Årsakene kan i hovedsak deles inn i tre grupper: Konstruksjoner som blir skadet ligger for nær eller for lavt i forhold til vassdraget. Konstruksjoner snevrer inn og reduserer det frie vannløpet. Tiltak i nedbørfeltet til vassdraget fører til mindre fordrøyning og hurtigere avrenning. Ofte er det en kombinasjon av alle disse forholdene som fører til skade. Det er ikke gjennomført en samlet vurdering av vassdragene i Bergen med hensyn til sikkerhet mot ßomfare. Tiltak Vannkvalitet Basert på tilstandsundersøkelsene er det utarbeidet saneringsplaner for følgende vassdrag: Midtbygda Fjøsanger Nesttun Fyllingsdalen Arna Disse vassdragene ble spesielt prioritert i Hovedplan for avløp og vannmiljø 1997-2007 pga. redusert vannkvalitet som følge av påvirkning av avløpsvann. Saneringsplanene viser problem punkter i nedbørfeltene til vass drag ene, og nødvendige tiltak i avløps systemene listes opp i prioritert rekke følge. I tillegg angir planene hvor tilstanden i avløpssystemet må kart legges nærmere, slik at årsaken til problemer med vannkvaliteten kan avdekkes. Med grunnlag i saneringsplanene utarbeides fornyingsplaner og utbedringer foretas. I perioden 2000-2004 er Under rekordnedbøren 14. november 2005 gikk Nesttunelven over sine bredder. Foto: BT HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 19

Dalaelven i Åsane er en idyll, selv om den i dag er en kunstig kanal. knyttet til vassdragene i kommunen, og det bør opprettes en funksjon som vassdragskoordinator som skal arbeide tverrfaglig innenfor vassdragsfeltet. 16 km avløpsledninger fornyet i nedbør feltene til de prioriterte vass dragene, utenom Arna. Der er oppføl gin gen av saneringsplanen ennå ikke startet. Totalt er omlag 25 km avløpsledninger som ligger i nedbørfelt til vassdrag fornyet i denne perioden. I tillegg er det gjennomført et betydelig oppryddingsarbeid i deler av kanalen i Midtbygdavassdraget Det ventes at vi i oppfølgende undersøkelser vil registrere forbedring av vannkvaliteten der det er gjennomført tiltak. Det må imidlertid påregnes at det vil gå tid før ønsket nivå er nådd. Én utett avløpsledning kan forurense store deler av et vassdrag med bakterier. Arbeidene med fornying av avløpssystemene i nedbørfeltene til sårbare vassdrag skal fortsette. Det blir fortsatt høy innsats i de vassdragene som ble prioritert i forrige hovedplan. I tillegg vil det fokuseres på noen andre vassdrag. Forvaltningsplan for vassdrag peker ut følgende satsningsvassdrag: Nesttunvassdraget Midtbygdavassdraget Haukåsvassdraget Arnavassdraget Fyllingsdalsvassdraget Fjøsangervassdraget Apeltunvassdraget Møllendalselven Kalandsvassdraget Damsgård Dette er vassdrag som i forvaltningsplanen gis prioritet med tanke på å fjerne forurensningsproblemer og å utvikle muligheter for friluftsliv og fysisk aktivitet innenfor perioden 2005-2015. Forvaltningsplanen legger følgende kriterier til grunn for utvelgelse av satsningsvassdragene: Forurensningsproblemets størrelse. Vassdragets størrelse. Brukeromlandets størrelse. Vassdragets brukspotensiale for friluftsliv/fysisk aktivitet. Vassdragets naturfaglige kvaliteter. Vassdragets kulturfaglige kvaliteter. Lokalt vassdragsengasjement. Plangrunnlag. GeograÞsk spredning av vassdragene. Valget av de ti satsningsvassdragene samsvarer godt med kjente behov for opprusting av avløpssystemene, og hovedplan for avløp og vannmiljø følger den samme prioriteringen som forvaltningsplanen. Dette innebærer ikke at enkelttiltak i andre vassdrag utelukkes, men at systematiske fornyingsarbeider skal fokuseres om de ti på topp i perioden 2005-2015. Minst fem km. avløpsledning skal fornyes i disse vassdragene hvert år i perioden. Overvåkingen av tilstanden i vassdragene skal videreføres. Fokus skal spesielt rettes mot vassdrag der det er gjennomført tiltak, slik at effekten av tiltakene kan måles. En videreføring og økning av den allerede tunge satsingen på vassdragene betinger at dette gis prioritet og at tilstrekkelig ressurser stilles til disposisjon. Det er behov for å koordinere kommunens aktiviteter og ansvar Beskyttelse av vannkilder I tillegg til de nevnte vassdragene skal vannforsyningskilder med bosetning i eller tett ved nedbørfeltet gis en helt spesiell oppmerksomhet. Dette gjelder Svartediket og Jordalsvatnet. For Svartedikets vedkommende er det i 2004 og 2005 gjennomført en omfattende fornying av ledningsanleggene. Alle offentlige og private ledninger som ligger innenfor feltgrensen er fornyet. Disse anleggene forutsettes fulgt opp med tetthetsprøving hvert 5. år, neste gang i løpet av 2009. I Jordalsvatnets nedbørfelt er det ca. 400 bosatte. Av disse er det i underkant av 100 personer, fordelt på ca. 30 husstander i Indre Jordalen, som har separate avløpsløsninger. Disse skal tilknyttes offentlig avløpsanlegg som fører avløpsvannet ut av nedbørfeltet i løpet av 2006 og 2007. Innen samme tidsrom skal alle eksisterende offent lige og private avløpsanlegg i ned børfeltet være gjennomgått og oppgradert der det er behov for det for å tilfredsstille tetthetskrav. Flomfare For å redusere skadevirkningene av framtidige ßommer vil Bergen kommune gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for vassdragene i kommunen med hensyn på ßomfare. Analysen skal med bakgrunn i kjent informasjon og eventuelle supplerende undersøkelser kartlegge kritiske element i vassdragene, angi mulige tiltak og peke på den ansvarlige for å gjennomføre tiltakene. Utredningsarbeidet forutsettes å skje i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). For å sikre at det under utbygging av nye områder blir tatt hensyn til overvannsproblematikk forutsettes det at Bergen kommunes Retningslinjer for overvannshåndtering legges til grunn ved all arealplanlegging i Bergen kommune. 20 HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015