Målstyring i stat og kommune hva fungerer og hva er alternativet

TBU, 13.12.2012 Målstyring i stat og kommune hva fungerer og hva er alternativet Jostein Askim Institutt for statsvitenskap Universitetet i Oslo

MRS for dummies 1. Definer prioriterte resultat- og effektmål 2. Gi aktørene armslag til selv å velge midlene 3. Innhent rapporter om måloppnåelse 4. Belønn gode og straff dårlige prestasjoner

Som styringsfilosofi står MRS i konkurranse med andre Styre på innsatsfaktorer Økonomistyring Verdibasert ledelse Styre på atferd Regelstyring Instrukser Styre på resultater og effekter Mål- og resultatledelse Evaluering

Utfall 1: En mer resultat- og effektorientert offentlig sektor Styre på innsatsfaktorer Økonomistyring Verdibasert ledelse Styre på atferd Regelstyring Instrukser Styre på resultater og effekter Autonomiparadokset Mål- og resultatledelse Evaluering

Utfall 2: Sandwich Styre på innsatsfaktorer Økonomistyring Verdibasert ledelse + + Styre på atferd Regelstyring Instrukser Styre på resultater og effekter Mål- og resultatledelse Evaluering Lettere å legge til enn å trekke fra

Utfall 2: Sandwich (forts.) Mål Budsjett

På toppen er MRS på godt og vondt en kameleon Lederdialog Selskapsstyring Politisk styring Internkontroll MRS Strategisk planlegging Økonomistyring Læring og utvikling MRS en fleksibel ledelsesoppskrift Som er støttepraksis for annen ledelse og styring «The mix that matters» Lokal versjon avhenger av hvilke organisatoriske prosesser MRS kobles tettest til Koblingen avhenger av lokal problemoppfatning Robust og virksom praksis krever valg og dynamikk

Utfall 3: Overfylt sandwich Styre på innsatsfaktorer Økonomistyring Verdibasert ledelse Mål- og resultatledelse? Styre på atferd Regelstyring Instrukser Mål og resultatledelse? Styre på resultater og effekter Mål- og resultatledelse Evaluering Mål kan formuleres og rapporter innhentes i hele virkningskjeden Hammerprinsippet alt ser ut som en spiker Mål som doping for andre krav Mål som lekepenger Kanskje er mål tidlig i virkningskjeden vel så styrende?

MRS i kommunene

MRS i kommunene Organisasjonsfrihet, men praktiseres i tre av fire kommuner Tett knyttet til virksomhetsstyring, lederdialog og lederkontrakter Godt komparativt datatilfang Mye brukt til sammenligning mellom kommuner Kobling til ordinære plan- og rapporteringsdokumenter tiltar men varierer Det samme gjør koblingen til statlig rapportering ref. produksjonsdata Mer mål- enn resultatstyring Politikernes interesse varierer

MRS i staten

MRS i staten Knyttet til økonomistyring, pålagt i økonomiregelverket som grunnleggende styringsprinsipp Løst definert, svakt normert praksis, skal tilpasses virksomheten Brukes i flere relasjoner, varierende koblet Departement direktorat etat Stat eksterne som implementerer Tildelingsbrev som bløt resultatkontrakt, følges opp i etatsstyringsmøter Dårlig komparativt datatilfang Mer mål- enn resultatstyring Uklar relasjon mellom resultat- og annen autonomi

Definér prioriterte mål! Antall mål POD (86 mål) DSB (91 mål) H-dir (121 mål) Gjennomsnitt Maksimalt 25 140 20 120 100 15 80 10 5 Mål totalt snitt Mål nivå 1 snitt 60 40 20 Mål totalt maks Mål nivå 1 maks 0 2004 2008 2012 0 2004 2008 2012

Type mål relatert til virkningskjeden Innsats Atferd Resultater Effekter Mål som refererer til det som går inn i virksomheten, som ressurser og kompetanse Mål som refererer til arbeidsmetoder og saksbehandlingstid Mål som refererer til produksjonen og kvalitet ved produksjonen Mål som refererer til endelig effekter i omgivelsene «Tilgang på kvalifisert og kompetent personell i helse- og omsorgssektoren» (Helsedirektoratet) «Gjennomsnittlig saksbehandlingstid skal ikke overstige fire måneder» (Trygderetten 2012) «Avholde minst fire åpne møter i løpet av året» (Bioteknologinemnda 2012) «Økt trygghet og samfunnssikkerhet» (POD 2012) «Øke kompetansen til deltakerne i de tverrfaglige teamene i å oppspore og inndra utbytte av straffbar virksomhet» (POD 2004) «DFØ har effektive arbeidsprosesser» (DFØ 2012) «Rask bosetting til kommunene» (IMDi 2012) «Sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevann» (Mattilsynet 2012)

Type mål relatert til virkningskjeden Maks 100% Maks 88% Prosent av mål i tildelingsbrev Maks 55% Gi aktørene armslag til selv å velge midlene! Maks 32%

Mønstre, overraskelser, overordnede vurderinger Stedvis fryktelig mange mål Fare for lært inkompetanse Men sett under ett ikke hårreisende Tjueen mål i snitt, fem på nivå 1 Likevel 50 % flere mål og aktivitetskrav enn i Danmark Langt mest 80 prosent output- og outcome-mål Mer enn mange tror, og andelen øker noe, opp fra 70% i 2004 Betydelig omfang kvalitetsmål Andelen outcome-mål omtrent som ventet 30% i 2012, synker noe, ned fra 37% i 2004

Mønstre, overraskelser, overordnede vurderinger (forts.) Stedvis fryktelig mange mål Men sett under ett ikke hårreisende Langt mest output- og outcome-mål Betydelig omfang kvalitetsmål Andelen outcome-mål omtrent som ventet Tar kritikerne feil? Er forvaltningen mer resultatorientert enn mange tror? Ja og nei Andelen prosess- og input-krav undervurderes ved ensidig fokus på målene som er rettet mot forvaltningsorganene

Mål og aktivitetskrav fordelt på departementsområder (2004, 2008, 2012) HOD (5) JD (4) KUD(3) MD (2) KD (4) FAD (4) LMD (1) FIN (3) BLD (4) Gi aktørene armslag til selv å velge midlene! AD (5) KRD (2) NHD (3) OED (1) Mål totalt (snitt 26) Akiviteter (snitt 19) SD (2) FKD (2) 0 20 40 60 80 100 120 Kilder: Tildelingsbrev for 2012, 2008 og 2004

Mål og aktivitetskrav og andre krav 21 mål Positiv, ikke negativ korrelasjon

Hva fungerer? 1. Definer prioriterte resultat- og effektmål Staten stort sett fornuftig antall mål og orientering mot resultater og effetkter Felles lettere å sette seg inn i hva målene er 2. Gi aktørene armslag til selv å velge midlene Staten mindre instruksjon av underliggende organer Kommunene resultatenheter, fokus på ledelse Felles men atferdskravene florerer 3. Innhent rapporter om måloppnåelse Stadig bedre tallgrunnlag Kommunene men analysekompetansen er for svak 4. Belønn gode og straff dårlige prestasjoner Naming & shaming

Utfordringer 1. Definer prioriterte resultat- og effektmål Tørre å si at noe er viktigst Slette, ikke bare legge til 2. Gi aktørene armslag til selv å velge midlene Stole på fagfolkene Se MRS i kontekst bruke hammer på spiker 3. Innhent rapporter om måloppnåelse Evne å lage gode målinger (DIY) Evne å analysere 4. Belønn gode og straff dårlige prestasjoner Evne å diskutere Tørre å straffe (medhårskulturen) Tørre å belønne (negativitetsbias) Være konsekvent (forutsigbarhet gir styring) Måle på noe, styre på (mye) mer

og justeringer av MRS har egen dynamikk MRS en smal sti der man kan snuble og falle ned på en av to sider Hardere og hardere versjon, tillit forvitrer, det du måler er alt du får, uheldige tilpasninger, juks Mykere og mykere versjon, de styrte gjør hva de vil, demokratisk uheldig

Alternativer? 1. Definer prioriterte resultat- og effektmål 2. Gi aktørene armslag til selv å velge midlene 3. Innhent rapporter om måloppnåelse 4. Belønn gode og straff dårlige prestasjoner Særlig statlig praksis langt unna, vi gjør noe alternativt Men krav om evidens, transparens, prioriteringer og ansvarsutkrevelse for disse vil neppe svekkes, heller styrkes The mix that matters det viktigste er å bruke MRS til det MRS er egnet for og heller ikke mer Unngå å bruke MRS-kameleonen til alt, da får man ingenting

Takk for oppmerksomheten