4. Kartlegging av vanskeligstilte i Tromsø kommune

4. Kartlegging av vanskeligstilte i Tromsø kommune 4.1 Metode og utvalg Kartleggingen ble gjennomført som et ledd i kommunens arbeid med å utforme en plan for oppfølging av vanskeligstilte med behov for bolig i Tromsø. Med fokus på boligbehov, har det blitt registrert ulike opplysninger (anonymiserte) om dem som har vært i kontakt med ulike tjenestesteder som har opplysninger om innbyggernes boligbehov. Kartleggingsmetoden som er brukt er utarbeidet av Husbanken i samarbeid med Byggforsk, og brukes av alle norske kommuner som deltar i Husbankens utviklingsprosjekt for å stimulere kommunene til å utarbeide boligsosiale handlingsplaner. De opplysningene som er registrert er aldersfordelingen, husstandssammensetningen, målgruppe, hvordan de bor på det tidspunkt vedkommende var i kontakt med tjenestestedet og til sist, hva slags boligtiltak som var nødvendig for at husstanden skulle få en tilfredsstillende bolig. Kartleggingen bygger på innhentede opplysninger fra: Omsorgstjenesten Sørøya, Nordøya, Fastlandet og Kvaløya Sosialtjenesten ( Fastlandet og Tromsøya sosialkontor, Utekontakten) Rustjenesten (Sosialmedisinsk senter, Miljøarbeidertjenesten) Rehabiliteringstjenesten Boligkontoret, Byggforvaltninga Barnevernstjenesten Flyktningetjenesten Opplysningene om husstandene er registrert utfra den informasjonen som er tilgjengelig for tjenesteyterne. I mange tilfeller vil dette være sikre og dokumenterte opplysninger, i andre tilfeller kan tjenesteyterne være henvist til å gjøre egne vurderinger. Når det gjelder boligtiltak og oppfølgingsbehov, så bygger dette utelukkende tjenesteyters anbefalinger og vurderinger av hva som skal til for at husstanden skal få en tilfredsstillende bosituasjon. Opplysninger fra ulike tjenestesteder er sammenholdt for å sikre at hvert hushold bare er registrert én gang. I de tilfeller hvor det forelå dobbeltregistreringer, ble den som var dårligst utfylt strøket. Registreringen er gjennomført med tillatelse av Datatilsynet. Alle persondata er slettet etter gjennomføringen. Kartleggingen ble begrenset til å omfatte personer som har vært i kontakt med/mottatt tjeneste fra en av kommunens tjenestesteder i tidsrommet 01.06.-01.12.2001, og ble gjennomført av tjenestestedene i løpet av desember 2001, samt januar og februar 2002. Det er bare husstander med utilfredsstillende boforhold som ble kartlagt. Utilfredsstillende boforhold er definert utfra at husstanden faller innunder en av følgende kriterier: a) Uten egen eid/leid bolig: Bor ute, i campinghytter, pensjonat, hospits eller hybelhus enten kommunalt eller privat Bor midlertidig hos familie/bekjente

Som ikke har bosted to måneder før eller ved utskrivelse fra midlertidig (utilfredsstillende) institusjonslignende botilbud (tilsynshjem, institusjon for rusmiddelmisbrukere, sykehus, skjermede plasser, eller fengsel). b) Leieforhold som kan opphøre Husstander med leiekontrakt med varighet 0-12 mnd. hvor det er usikkert om kontrakten kan fornyes. c) Uegnet bolig har ett eller flere av følgende kjennetegn: Boligen mangler bad/wc Boligens standard er så dårlig at det kan være forbundet med helsefare å bo der, for eksempel råte, mugg og manglende isolasjon Boligen er ekstremt miljøbelastet (støy, barnefarlig etc.) manglende tilgjengelighet til bolig medfører isolasjon (manglende heis, rekkverk etc.) Selve boligen er ikke tilpasset for funksjonshemmet i husstanden Boutgiftene er urimelig høye i forhold til behov og marked. d) Store bistands- og oppfølgingsbehov Ett av husstandsmedlemmene har særskilte behov utenfor boligen og bør få eget husvære Husstanden står i fare for å miste boligen dersom det ikke gis oppfølging (Eksempelvis manglende betaling av husleie, manglende boevne, også aldersdemente som bør ha annet tilbud fordi de kan er i fare for sine omgivelser). 4.2 Hvem er vanskeligstilte i Tromsø? Per 1. desember 2001 er 761 husstander vurdert å ha utilfredsstillende boforhold. Til sammen omfatter dette 1187 personer og av disse er 285 barn under 18 år. De vanskeligstilte er en sammensatt gruppe. Mange av boligvirkemidlene er rettet mot ulike målgrupper. Det ble derfor valgt å registrere hvilken målgruppe hovedforsørger i husstanden er i, eventuelt den i husstanden som har behov for eget husvære utenfor husstanden. I Tromsø har tjenestestedene registrert følgende med utilfredsstillende boligbehov: 241 husstander har økonomisk vanskeligstilt som primærkjennetegn 116 husstander har fysisk funksjonshemming som primærkjennetegn 154 husstander har rusmiddelmisbruk som primærkjennetegn 103 husstander har sosialt vanskeligstilt som primærkjennetegn 63 husstander har annen funksjonshemming som primærkjennetegn 20 husstander har flyktning som primærkjennetegn 11 husstander har psykisk utviklingshemming som primærkjennetegn Husstandstype etter primærkjennetegn 300 250 200 150 100 50 0 241 20 116 11 51 154 103 63 2 Ikke oppgitt Annen funksjonshemming Sosialt vanskeligst Rusmiddelmisbruk Psykiatrisk langtidspasient Psykisk utviklingshemmet Fysisk funksjonshemmet Flyktning Økonomisk vanskeligstilt

4.2.1 Husstandstyper Ser vi på husstandens sammensetning, er det gruppen enslige som skiller seg klart ut i materialet. Disse utgjør 64 % av husstandene. Enslige forsørgere med barn utgjør 14 %, mens par med barn utgjør 7 % av husstandene. I undersøkelsen kom det fram at 8 % var par uten barn. Vanskeligstilte etter husstandstype 600 500 489 400 300 200 100 0 49 108 Annet Enslig Enslig med barn 55 60 Par med barn Par uten barn 4.2.2 Aldersfordelingen Aldersfordelinga viser at det er aldersgruppen 20-34 år som utgjør majoriteten av husstandene med utilfredsstillende boforhold. I aldersgruppen 35-49 år ble det registrert 198 husstander. Samlet sett utgjør aldersgruppen 20-49 år 67 % av husstandene. Vanskeligstilte etter aldersgrupper 350 300 250 200 150 100 50 0 314 198 86 50 66 47 < 19 20-34 35-49 50-66 67-79 80 +

4.3 Inntektsforhold Hvilket inntektsnivå har de vanskeligstilte husholdningene? Kartleggingen viser at 31 prosent av husstandene (237 husstander) kun har sosialhjelp, mens 40 prosent har inntekt under grense for bostøtte. 11 prosent av husstandene har inntekt under grense for boligtilskudd, mens 12 prosent har inntekt over grensen for boligtilskudd. Det framgår av tabellene at de aller fleste av de vanskeligstilte husholdningene har forholdsvis lave inntekter. Dette betyr at mange av disse kan få bostøtte. For å få bostøtte må en sørge for at de boligløsningene som velges for disse gruppene, er av en slik art at de kvalifiserer for bostøtte. Samtidig understreker inntektsfordelingen at en bare i få tilfeller kan regne med at de vanskeligstilte husstandene selv har vesentlige økonomiske ressurser for å skaffe seg en bolig. Antall husstander etter husstandstype og inntekt Inntekt Inntekt under Inntekt under Inntekt over Kun sosialhjelp grense for bostøtte grense for boligtilskudd grensen for boligtilskudd Ikke oppgitt Totalt Annet 11 20 5 6 6 48 Enslig kvinne 80 73 12 7 21 193 Enslig mann 123 120 26 16 11 296 Enslig med barn 8 58 20 21 1 109 Par med barn 4 13 8 29 1 55 Par uten barn 11 24 13 11 1 60 Totalt 237 308 84 91 41 762 Antall husstander etter målgruppe og inntekt Målgruppe etter primær kjennetegn Inntekt Inntekt under Inntekt under Inntekt over Kun sosialhjelp grense for grense for grensen for bostøtte boligtilskudd boligtilskudd Ikke oppgitt Totalt 55 102 25 57 2 242 Økonomisk vanskeligstilt Flyktning 1. 6 6 2 4 1 19 gangsetablert Flyktning tilflyttet 1 1 Fysisk 1 53 21 16 25 116 funksjonshemmet Psykisk 1 7 1 2 11 utviklingshemmet Psykiatrisk 17 28 3 3 51 langtidspasient Rusmiddelmisbruker 82 48 16 3 5 154 Sosialt vanskeligstilt 42 41 9 6 5 103 Annen 33 21 7 2 63 funksjonshemming Totalt 237 307 84 91 41 761

4.4 Hva er boligproblemet? Alle disse husstandene hadde, etter tjenesteapparatets vurdering, en utilfredsstillende boligsituasjon per 1. desember 2001. Boligproblemet til disse gruppene kan karakteriseres i tre grupper: 40 % er bostedsløse, 40 % har uegna boforhold, mens 19 % har boforhold som er usikre. Definisjonen av bostedsløs er: Personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, og er henvist til tilfeldige boalternativ, samt personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt. Dette omfatter også personer som oppholder seg på institusjoner, hospits eller lignende som ikke har eget bosted ved eventuell utskrivelse og denne utskrivelsen vil finne sted om 2 måneder eller mindre. Som bostedsløs regnes også den som bor midlertidig hos slektninger og venner (Bostedsløs i Norge, Byggforsk, 1977). Hva er boligproblemet? 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 40,3 40,6 18,9 0,3 Usikre boforhold Uegna boforhold Bostedsløs Ukjent Usikre boforhold sees i forhold til de som leier privat med kortsiktige avtaler. Uegna boforhold kan berøre både de som eier, leier eller bor hos foresatte, men der andre faktorer har betydning for boligens egnethet i forhold til den bestemte husstanden. Hvilken boligsituasjon befinner de ulike målgruppene seg i? De som er bostedsløse i Tromsø er hovedsakelig husstander med enten rusmiddelmisbruk, økonomisk eller sosialt vanskeligstilt som primærkjennetegn. Det er 267 av de bostedsløse husstandene som er å finne i disse tre målgruppene. Når det gjelder uegna boforhold utgjør fysisk funksjonshemmede ca en tredjedel av denne kategorien. Usikre boforhold omfatter totalt 143 husstander. Av disse er 88 husstander i målgruppen økonomisk vanskeligstilte. Blant husstandene som er bostedsløse har 55 av husstandene barn. 221 av de bostedsløse husstandene består av enslige, mens 14 består av par uten barn. 96 husstander med barn har uegna boforhold. 264 husstander befinner seg i kategorien enslige, mens 45 er par uten barn. Til sammen 64 husstander har usikre boforhold. Disse fordeler seg med 12 husstander med barn, 46 enslige og 4 er par uten barn. Antall husstander etter boligsituasjon og målgruppe

Bostedsløs Uegna boforhold Usikre boforhold Rusmiddelmisbruker 114 30 08 Sosialt vanskeligstilt 64 17 21 Psykiatriske langtidspasient 23 14 13 Fysisk funksjonshemmet 07 104 03 Flyktning 04 11 05 Økonomisk vanskeligstilt 89 65 88 Annen funksjonshemming 02 58 02 Psykisk utviklingshemmet 03 06 02 Sum 306 305 143 4.5 Anbefalte boligtiltak Ser vi på hva tjenesteapparatet mener er det riktige boligtiltaket, viser undersøkelsen at 617 husstander ble anbefalt annen bolig, mens 132 husstander ble anbefalt å bo i nåværende bolig. Majoriteten av disse ble anbefalt ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparatet (320 husstander), mens 133 husstander ble anbefalt ordinær bolig uten oppfølging. 163 husstander ble anbefalt samlokaliserte enheter med ulik grad av oppfølging fra hjelpeapparatet. Anbefalte boligtiltak 700 600 500 400 300 200 100 0 617 Anbefalt annen bolig 132 Anbefalt nåværende bolig 4.6 Bistands- og oppfølgingsbehov Det er undersøkt hvilken art og hvilket omfang av oppfølging som antas å være nødvendig for de ulike målgruppene. Oppfølgingsbehovene er delt i to grupper; tilsyn/kontakt og praktisk hjelp/miljøtiltak. Materialet viser at 366 av husstandene har behov for bistand og oppfølging i ordinære og samlokaliserte boliger, det gjelder for alle målgrupper. Når det gjelder ordinære boliger er 133 husstander anbefalt oppfølging fra hjelpeapparatet, mens 146 husstander er vurdert å ha oppfølgingsbehov i samlokaliserte enheter. I alle målgrupper er det bistands- og oppfølgingsbehov, med unntak av de økonomisk vanskeligstilte. Her er det bare 15 av 241 husstander som trenger oppfølging i boligen, det vil si om lag seks prosent av målgruppen.

Omfanget av oppfølgingsbehov er forskjellig avhengig av målgruppe, likeså hyppigheten av oppfølgingen. En sammenligning av omfang viser at 204 av husstandene har behov for tilsyn/kontakt mens 130 husstander er anbefalt praktisk hjelp/miljøtiltak. Det er de med fysisk og annen funksjonshemming som er vurdert å ha de mest omfattende behovene. Totalt har 64 husstander behov for kontinuerlig praktisk hjelp/miljøtiltak i boligen. Når det gjelder daglig tilsyn/kontakt er det største behovet knyttet til husstander med rusmiddelmisbruk, psykiatriske langtidspasienter og fysisk funksjonshemming. Antall husstander etter målgruppe og omfang av oppfølgingsbehov Antall husstander Målgruppe Primær kjennetegn Tilsyn/ kontakt opp til en gang per uke Tilsyn/ kontakt flere ganger per uke Tilsyn/ kontakt daglig Omfang av oppfølging Praktisk hjelp/ miljøtiltak 6-15 timer per uke Praktisk hjelp/ miljøtiltak 1-5 timer per uke Praktisk hjelp/ miljøtiltak hver dag Praktisk hjelp/ miljøtiltak, kontinuerlig Totalt Økonomisk vanskeligstilt 11 1 2 1 15 Flyktning første- 2 1 3 gangsetablert Fysisk 9 5 22 23 7 18 16 100 funksjonshemmet Psykisk 2 3 2 2 9 utviklingshemmet Psykiatrisk 7 7 11 5 7 2 7 46 langtidspasient Rusmiddelmisbruker 37 31 24 1 1 5 4 103 Sosialt vanskeligstilt 12 9 5 2 1 29 Annen 1 4 2 1 5 48 61 funksjonshemming Totalt 79 59 66 33 19 32 78 366 4.7 Nærmere om målgruppenes situasjon og behov For det enkelte menneske fører manglende eller dårlig bolig til en rekke konsekvenser for livet for øvrig. Det påvirker forholdet til familien, oppvekstvilkår for barn, arbeids- og utdanningssituasjonen, helse, utfoldelsesmuligheter og livskvalitet. Også for kommunen som produsent av tjenester, får utilfredsstillende boforhold for brukerne betydning. Det er vanskelig å få resultater av investert rehabiliteringsarbeid når ikke boligforholdene er tilfredsstillende og det kan være en dyr løsning å måtte innlosjere mennesker/husstander som ikke har noe sted å bo. Dersom kommunens arbeid med å gi gode tjenester til brukerne skal lykkes, er det en forutsetning å se på helhetlige løsninger på tvers av tjenestesteder og tjenesteområder. De ulike målgruppenes behov er svært forskjellige. I det følgende vil det bli pekt på særtrekk med hensyn til boligbehov og oppfølgingsbehov der dette har betydning for planleggingen av botiltak for gruppen. Framskrivingen av behov er det vanskelig å si noe eksakt om, fordi det blant annet er avhengig av den generelle boligbyggingen.

I tillegg til at behovene varierer med antall husstander i de enkelte målgruppene, varierer behovet for oppfølging og bistand. Behovet for oppfølging varierer med hvilken målgruppe det er snakk om. Vi ser blant annet at i husstandene med funksjonshemming (fysisk og annen) og rusmiddelmisbrukere som kjennetegn, er det behov for oppfølging for henholdsvis 161 og 103 av husstandene. Det utgjør 72 prosent av alle husstandene med oppfølgingsbehov. 4.7.1 Barn Det ble avdekket at 285 barn har utilfredsstillende boforhold. Til sammen 164 husstander har barn, hvorav 66 prosent (109 husstander) av husstandene er enslige forsørgere, mens 34 prosent av husstandene består av par med barn. Hvilke målgrupper er barna hjemmehørende i? Økonomi hovedårsaken til boligproblemet for 95 av husstandene med barn. 32 av husstandene er sosialt vanskeligstilte. Rusmiddelmisbruk er primærkjennetegnet til 13 av husstandene, mens 2 husstander har psykiatrisk langtidspasient som primærkjennetegn, 13 husstander befinner seg i gruppen fysisk funksjonshemmet, 7 husstander er flyktninger, mens 2 husstander har annen funksjonshemming som primærkjennetegn. Når det gjelder boligsituasjonen viser materialet at blant husstander med barn er 54 husstander bostedsløse, 96 har uegna boforhold, mens 12 har usikre boforhold. Antall husstander etter boligsituasjon og husstandstype Enslige m/barn Par m/barn Bostedsløse 44 10 Uegna boforhold 61 35 Usikre boforhold 04 08 Totalt 109 53 137 husstander med barn ble anbefalt annen bolig. Av disse er 72 prosent av husstandene anbefalt ordinær bolig uten oppfølging, 7 prosent (dvs 12 husstander) er anbefalt oppfølging fra hjelpeapparatet i ordinær bolig. I gruppen som er anbefalt å kunne bli boende i nåværende bolig, er det totalt 24 husstander. Av disse viser kartleggingen at 4 husstander trenger fysisk tilpassing av boligen, 13 husstander trenger kontraktsfornyelse, mens 7 husstander trenger oppfølging fra hjelpeapparatet for å kunne bli boende i nåværende bolig. Når det gjelder de økonomiske ressurser til de 164 husstandene med barn, viser kartleggingen at 12 husstander kun har sosialhjelp, 71 husstander har inntekt under grense for bostøtte, 28 husstander har inntekt under grense for boligtilskudd og 50 husstander har inntekt over grensen for boligtilskudd. Boligkontoret søker så langt det er mulig å prioritere familier med barn ved boligtildeling. 4.7.2 Økonomisk vanskeligstilte Vi fant at den største andelen av vanskeligstilte i Tromsø tilhørte målgruppen økonomisk vanskeligstilte; i alt 31,7 prosent av husstandene (242 husstander). Hovedandelen befinner seg i aldersgruppen 20-34 år (144 husstander), mens 71 husstander finnes i aldersgruppen 35-49 år.

En stor andel, 88 av husstandene, har usikre boforhold, mens 65 husstander har uegna boforhold, og 89 husstander er bostedsløse. Ser vi på inntektsforholdene har 55 husstander kun sosialhjelp, 102 husstander har inntekt under grense for bostøtte, 25 husstander har inntekt under grense for boligtilskudd og 57 husstander inntekt over grense for boligtilskudd. For de økonomisk vanskeligstilte har 130 husstander bodd 5 år eller mer i kommunen. 17 husstander har bodd i Tromsø mellom 3-5 år. 26 husstander har bodd i kommunen mindre enn 3 år. 40 husstander har mindre enn 1 års botid og 3 husstander ikke har flyttet til kommunen, men søkt om bolig. Ser vi på hvilke tiltak som må til for at husstanden skal få en tilfredsstillende bolig, er hovedandelen anbefalt annen bolig. 177 husstander er anbefalt ordinær bolig uten oppfølging fra tjenesteapparatet. Blant de 50 husstandene som ble anbefalt å bli boende i nåværende bolig, trenger 42 av disse kun kontraktsfornyelse for å få en tilfredsstillende boligsituasjon. Det finnes ingen handlingsplan som spesielt fokuserer på denne målgruppens situasjon. 4.7.3 Fysisk funksjonshemmet 116 husstander har fysisk funksjonshemming som primærkjennetegn. 49 av disse husstandene er over 80 år, mens 35 befinner seg i aldersgruppen 67-79 år. Når det gjelder boligsituasjon, så disponerer 69 av husstandene egen bolig som er uegnet, mens 30 husstander leier private eller kommunale boliger som er uegnet. Syv av husstandene er bostedsløse. Ser en på inntektssituasjonen, viser denne at 53 husstander har inntekt under grense for bostøtte, mens 21 husstander har inntekt under grense for boligtilskudd. 16 husstander har inntekt over grensen for boligtilskudd. Når det gjelder hva boligproblemet består av, har 61 av husstandene en bolig som ikke er tilpasset bevegelseshemmet, mens 25 husstander har manglende tilgjengelighet til boligen som medfører isolasjon. 9 av husstandene mangler eget bad/wc. 54 av husstandene trenger annen bolig pga bistands- eller oppfølgingsbehov, mens 6 av husstandene kan miste boligen pga bistands- eller oppfølgingsbehov. Ser en på hvilke tiltak som er anbefalt for at husstanden skal få en tilfredsstillende bosituasjon er bildet, viser det at 28 hustander er anbefalt ordinær bolig med oppfølging fra tjenesteapparatet, mens 9 husstander er anbefalt ordinær bolig uten oppfølging. 17 husstander anbefales samlokalisert enhet med døgnbemanning, mens 21 husstander trenger samlokalisert enhet med dag/kveld bemanning.14 husstander er anbefalt samlokalisert enhet uten bemanning. 26 husstander kan bli boende i nåværende bolig dersom det blir tilrettelagt for det. 6 av disse husstandene ble anbefalt oppfølging fra tjenesteapparatet. 15 anbefales at boligen tilpasses funksjonshemmet i husstanden og gis oppfølging av hjelpeapparatet, mens 5 husstander trenger fysisk tilpassing. Ser man på omfanget av oppfølgingen trenger 22 husstander daglig tilsyn/kontakt. 23 av husstandene er anbefalt praktisk hjelp/miljøtiltak 1-5 timer per uke. Kontinuerlig praktisk hjelp/miljøtiltak anbefales til 16 av husstandene, mens 18 har behov for daglig oppfølging.

En plan for medisinsk habilitering og rehabilitering er under utarbeidelse. 4.7.4 Annen funksjonshemming 63 husstander ble registrert med annen funksjonshemming som det primære kjennetegnet. Dette er husstander som ikke naturlig hører inn under kategoriene bevegelseshemmet/fysisk funksjonshemmet, psykisk utviklingshemmet eller psykiatrisk langtidspasient. I denne gruppen kan det f eks være aldersdemente, autister etc. 57 prosent finner en i aldersgruppen over 80 år, mens 35 prosent av disse husstandene er i aldersgruppen 67-79 år. 43 av husstandene (68 prosent) eier egen bolig, mens 14 av husstandene leier privat kortsiktig. Inntektsopplysningene viser at 33 av husstandene (52 prosent) har sosialhjelp som inntektskilde, mens 33 prosent av husstandene har inntekt under grense for bostøtte. Ser vi på bistandsbehov er det 54 av disse husstandene som trenger annen bolig pga bistandseller oppfølgingsbehov. 5 av husstandene kan miste boligen pga bistands- eller oppfølgingsbehov. 62 av de 63 husstandene har bodd i kommunen i mer enn 5 år. 50 av husstandene (79 prosent) er anbefalt samlokalisert enhet med døgnbemanning, mens 5 husstander er anbefalt å kunne bli boende i nåværende bolig forutsatt fysisk tilpassing og oppfølging fra hjelpeapparatet. Flere planer berører denne gruppen, bla. Handlingsplan for eldreomsorgen. 4.7.5 Flyktninger 20 av husstandene er gitt flyktning som primærkjennetegn av tjenesteapparatet. Av disse er 19 husstander 1.gangsetablerte, mens 1 husstand har flyttet til kommunen. Aldersmessig befinner 10 av husstandene seg gruppen 20-34 år, mens 8 husstander er mellom 35-49 år. Ser en på boligsituasjon har 5 husstander usikre boforhold, 10 husstander har uegna boforhold, mens 4 er bostedsløse. 6 av husstandene har kun sosialhjelp som inntektskilde. 6 har inntekt under grense for bostøtte, 2 av husstandene har inntekt under grense for boligtilskudd, mens 4 av husstandene har inntekt over grensen for boligtilskudd. Når det gjelder botid i kommunen, har 4 av husstandene bodd i kommunen i 5 år eller mer, mens 6 husstander har botid på mellom 3-5 år. 15 av husstandene er anbefalt annen bolig, og 13 av disse er anbefalt ordinær bolig uten oppfølging fra tjenesteapparatet. 4 av husstandene anbefales å bli boende i nåværende bolig. Kommentar Når det gjelder boligsituasjonen for flyktninger, er dette avhengig av flere forhold. Tromsø kommune har forpliktet seg til å motta 50 personer per år i kommende fireårsperiode. Flyktningetjenesten er ansvarlig for å bosette og integrere flyktningene. De disponerer 92 kommunale utleieboliger som er ment å være gjennomgangsboliger. Målet er i større grad å praktisere maksimal botid på tre år og gi flyktningene veiledning om det private kjøpe- og leiemarkedet. Dette slik at flyktningeboligene kan tas i bruk av nye flyktninger som kommer til Tromsø. Målgruppens økonomiske situasjon, og tilknytning til arbeidsmarkedet, vil være

utslagsgivende med hensyn til muligheten for å kjøpe bolig i dagens boligmarked. Det private leiemarkedet kan i en viss grad være diskriminerende, noe som gjør at de i så fall vil havne på søkerlisten til de ordinære kommunale utleieboligene. 4.7.6 Psykisk utviklingshemmet Kartleggingen viste at 11 husstander har psykisk utviklingshemming som primærkjennetegn. 6 av husstandene befinner seg i aldersgruppen 20-34 år, mens 3 er i gruppen 35-49 år og 2 i aldersgruppen 50-66 år. 2 av husstandene leide privat kortsiktig, 1 leide privat langsiktig, mens 4 leier kommunalt. 1 bor hos foresatte, 1 er uten bolig og innkvartert privat, mens 2 husstander midlertidig befinner seg på institusjon. Av de som har uegnet bolig er boligen ikke tilpasset bevegelseshemmede for 4 av husstandene. 6 av husstandene trenger annen bolig pga bistands- eller oppfølgingsbehov. Alle 11 husstandene har bodd i kommunen i 5 år eller mer. Når det gjelder mulige boligtiltak er 7 anbefalt annen bolig. 4 av disse er anbefalt samlokalisert enhet med døgnbemanning. En av husstandene er anbefalt ordinær bolig uten oppfølging fra tjenesteapparatet, mens 2 husstander er anbefalt ordinær bolig med oppfølging fra tjenesteapparatet. 3 husstander er anbefalt å bli boende i nåværende bolig forutsatt oppfølging fra tjenesteapparatet, mens en husstand trenger fysisk tilpassing av boligen. Omfanget av oppfølging varierer, men hovedandelen (8 husstander) er anbefalt praktisk hjelp/miljøtiltak. 2 husstander er anbefalt tilsyn/kontakt flere ganger pr uke. Kommentar Kartleggingen knyttet til husstander med psykisk utviklingshemmede er mangelfull, da alle enheter ikke har levert inn kartleggingsskjema. Dette betyr at det er husholdninger/personer som ikke er kartlagt. På bakgrunn av dette er det hentet inn opplysninger som viser at kommunen har registrert 148 psykisk utviklingshemmede. I aldersgruppen 0-15 år er det 61 personer, mens i aldersgruppen 16 år og oppover er det 87 personer. 22 personer over 21 år bor hjemme hos foreldrene (1999-tall). Antallet voksne hjemmeboende er en viktig indikator på hvor langt kommunene er kommet med å bygge opp et tilbud til gruppen psykisk utviklingshemmede. Som ovennevnte oversikt viser, så vil det i årene framover være et behov for samlokaliserte boliger. Boenhetene på Mortensnes som er planlagt ferdigstilt i 2003, vil gi et tilbud til 12 personer. En anslår et framtidig behov for 20-25 samlokaliserte enheter de neste fire årene. Det finnes ingen fagplan for psykisk utviklingshemmede. I Tromsø kommunes plan for Habilitering og rehabilitering framgår det at det må utarbeides delplan for mennesker med psykisk utviklingshemming, blinde/svaksynte og døve/hørselshemmede. Videre er psykisk utviklingshemmede nevnt i Handlingsplan for eldreomsorgen, hvor de 12 boligene som er under bygging på Mortensnes er medtatt. I denne planen pekes det også på at det er nødvendig med en omfattende planlegging og gjennomgang av hvordan tjenesten til psykisk utviklingshemmede/multifunksjonshemmede skal organiseres i årene framover. 4.7.7 Psykiatriske langtidspasienter I materialet er 51 husstander gitt psykiatri som primærkjennetegn. 28 av husstandene befinner seg i aldersgruppen 20-34 år, mens 12 i aldersgruppen 35-49. 7 av dem i gruppen 50-66 år og 4 husstander i alderen 16-19 år.

Boligsituasjonen indikerer at 23 husstander er bostedsløse (7 er innkvartert privat, 5 kommunalt og 11 midlertidig på institusjon).14 av husstandene har uegna boforhold, mens 13 av dem har usikker bosituasjon. Inntektssituasjonen viser at 54 prosent av husstandene har inntekt under grense for bostøtte, mens 17 av husstandene har sosialhjelp som inntektskilde. Når det gjelder bistandsbehov trenger 12 av husstandene annen bolig pga bistands- eller oppfølgingsbehov. 5 av husstandene kan miste boligen pga bistands- eller oppfølgingsbehov. 80 prosent av husstandene har bodd i kommunen i 5 år eller mer. 39 husstander er anbefalt annen bolig, mens 12 kan bli boende i nåværende bolig. 19 husstander anbefales ordinær bolig med oppfølging fra tjenesteapparatet, mens 4 av husstandene er anbefalt ordinær bolig uten oppfølging.14 husstander anbefales samlokalisert enhet med døgnbemanning. Av de som er anbefalt å bli boende i nåværende bolig (totalt 12 husstander) trenger 7 av husstandene oppfølging i boligen fra hjelpeapparatet, mens 5 husstander trenger kontraktsfornyelse for å bli boende. Omfanget av oppfølgingsbehov viser at 25 husstander trenger tilsyn/kontakt fra en gang per uke til daglig. 7 husstander er anbefalt praktisk hjelp/miljøtiltak fra 1-5 timer per uke. 7 av husstandene trenger kontinuerlig bistand. Kommentar Denne gruppen omfattes av kommunens Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006 og Revidert psykiatriplan 2002-2006. Det ble utarbeidet en rapport vedrørende tilbudet til personer med samtidig alvorlig psykisk lidelse og alvorlig rusmisbruk. Denne tar for seg forslag til botiltak, samarbeid, oppfølging og kompetanseheving. Rapporten peker på at det er mangel på tilfredsstillende boliger/botiltak for personer som har store psykiske lidelser kombinert med alvorlig rusproblem. Det er foretatt to ulike kartlegginger/registreringer men hensyn til boligbehovet blant psykiatriske langtidspasienter i Tromsø. Behovstallene i Revidert psykiatriplan for 2002-2006 bygger på datainnsamling utelukkende fra kommunens hjemmetjeneste, mens registreringene i undersøkelsen for boligsosial handlingsplan er gjort av alle relevante enheter i kommunen (sosialtjenesten, rustjenesten, barneverntjenesten, rehabiliteringstjenesten og omsorgstjenesten). I revidert psykiatriplan 2002-2006 er det registrert behov for 36 samlokaliserte leiligheter, mens det i boligsosial handlingsplan kartlegging er registrert at 16 husholdninger pr 01.12.01 ble anbefalt samlokalisert enhet. Det er ikke vært mulig å krysssjekke eventuelle dobbeltregistreringer i de to datamaterialene, men regner med at det kan være noen som er registret i begge kartleggingene. Begge kartleggingene har tatt utgangspunkt i de som hadde utilfredsstillende boforhold, og det er ikke inkludert hvor mange som eventuelt vil ha behov i planperioden. Undersøkelser peker på at det er en økning i antallet unge med sammensatte psykiatri- og rusproblemer. En regner med at dette i årene framover vil føre til en økning i behovet for samlokaliserte enheter med personalbemanning. Vi vil derfor foreslå at begge kartleggingene brukes som et samlet bilde på behovet for samlokaliserte enheter for denne målgruppen, noe som tilsier et behov på ca 50 boenheter for husholdninger med psykiatriske problemer.

4.7.8 Rusmiddelmisbruker Kartleggingen viste at 154 husstander har rusmiddelmisbruk som primærkjennetegn. 75 av husstandene er å finne i aldersgruppen 20-34 år, mens 53 husstander er i gruppen 35-49 år. Boligsituasjonen til husstandene med rusmisbruk som primærkjennetegn viser at 114 kan karakteriseres som bostedsløse, 8 har usikre boforhold og 30 husstander har uegna boforhold. Sosialhjelp er hovedinntektskilden til 53 prosent av husstandene med rusmiddelmisbruk som primærkjennetegn. 31 prosent av husstandene har inntekt under grense for bostøtte, mens 10 prosent har inntekt under grense for boligtilskudd. Når det gjelder bistandsbehov, trenger 16 av husstandene annen bolig pga bistands-eller oppfølgingsbehov, mens 21 av husstandene kan miste boligen pga bistands- eller oppfølgingsbehov. Hovedandelen av husstandene har bodd 5 år eller mer i kommunen (131 av 154 husstander). 129 husstander er anbefalt annen bolig. Av disse kan 40 prosent (52 husstander) bo i ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparatet, mens 37 prosent (48 husstander) er anbefalt ordinære boliger uten oppfølging. 15 husstander er anbefalt samlokalisert enhet med døgnbemanning, 13 husstander er anbefalt dag/kveld-bemanning i samlokalisert enhet. 25 husstander kan bli boende i nåværende bolig dersom tiltak iverksettes, og for 16 av husstandene gjelder dette oppfølging fra hjelpeapparatet. Når det gjelder omfang av oppfølging, er 37 av husstandene med rusmiddelmisbruk som primærkjennetegn anbefalt tilsyn/kontakt opp til en gang per uke, 31 er anbefalt flere ganger pr uke, mens 24 er anbefalt å få daglig tilsyn. Kommentar Tromsø kommune har Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2000-2004 som omfatter hele rusmiddelfeltet og gir en samlet framstilling av rusmiddelsituasjonen og tiltak for å gi omsorg, rehabilitering og behandling av rusmiddelmisbrukere. Planen innbefatter forslag om innlosjering av bostedsløse, forsterket botilbud osv. Kommunen har erkjent å ha mangelfullt boligtilbud for bostedsløse med rusproblemer. Det er derfor i samarbeid med Stiftelsen kommunale boliger igangsatt et arbeid, Prosjekt bostedsløse, hvor hensikten er å gi bostedsløse et tilfredsstillende botilbud. I Grønnegata 103 er det planlagt natthjemsplasser og gjennomgangsleiligheter, mens Ørretholmen har en målsetting om å tilby 30 boenheter for personer med rus-/psykiatriproblemer. Disse boenhetene er tenkt å erstatte noen av de eksisterende hybelhusene (Skattøra, Nordøya II, Grønnegata 116 og Skolegata, i alt 23 boenheter). I dag finnes det 75 boenheter i kommunale hybelhus, og hospits brukes i økende omfang til innlosjering av bostedsløse. 4.7.9 Sosialt vanskeligstilt 103 husstander er av tjenesteapparatet vurdert å ha sosialt vanskeligstilt som primærkjennetegn. Dette er personer som ikke naturlig hører inn i de andre kategoriene i kartleggingen, men som har boligproblemer. Adferd eller utseende kan f eks være noen av årsakene til at de diskrimineres på boligmarkedet. 74 prosent av denne gruppen er å finne mellom 20-49 år (76 husstander). 18 husstander er i aldersgruppen 16-19 år, mens 7 husstander er mellom 50-66 år.

Ser en på boligsituasjonen til denne gruppen er 64 av husstandene bostedsløse, 30 har uegna boforhold, mens 21 har usikre boforhold. 4o prosent av denne målgruppen har sosialhjelp som inntektskilde, mens 39 prosent har inntekt under grense for bostøtte. Kommentar Det eksisterer ingen spesielle fagplaner for denne gruppen, og det er i hovedsak sosialtjenesten og boligkontoret som har ansvar for å betjene de sosialt vanskeligstilte. 4.8 Oppsummering Det er til sammen 761 husstander som er vanskeligstilte i henhold til kartleggingen i tjenesteapparatet. Det ble avdekket et stort behov for boliger i alle målgruppene, og gjelder både ordinære boliger og samlokaliserte enheter. I tillegg er halvparten av husstandene anbefalt bistand og oppfølging fra hjelpeapparatet i boligen. Når det gjelder målgruppenes situasjon og behov viser kartleggingen at for 32 prosent av alle vanskeligstilte husholdninger er økonomi hovedårsaken til boligproblemet. Kartleggingen viste at 285 barn har utilfredsstillende boforhold. Hovedårsaken til boligproblemet i husholdningene med barn er økonomiske forhold.