Lise Amundsen Fagdag Helse Fonna 1.Mars 2016

Like dokumenter
Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon

ELDRE OG SEKSUALITET

Læring og mestring 2018

Å R L I G F A G D A G L I S E A M U N D S E N O K T O B E R S P E S I A L I S T I O N K O L O G I S K F Y S I O T E R A P I P A L L I A T I V

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Ditt medmenneske er her

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

SKAM. Professor/psykiater Finn Skårderud. Koldinghus november 2018

Omsorg til personer i sårbare situasjoner

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

PSYKOMOTORISK BLIKK PÅ FYSIOTERAPI. Elin Engeseth MNFF spesialist psykomotorisk fysioterapi

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke

Omsorg ved livets slutt

Last ned Når kroppen sier nei - Gabor Maté. Last ned

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover

Hjelper - kjenn deg selv

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret

Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

Miljøarbeid i bofellesskap

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Seksuell helse hos eldre

Forberedelse til første samtale


Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi

Når er en pasient døende?

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Omsorg ved livets slutt

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

Hva tenker pasienter og revmatologisk helsepersonell om seksualitetens plass i helseomsorgen?

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Foreldremøte Herstad skole. Barns seksualitet.

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Synet på mennesket. Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget?

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Sex som funker. Anette Remme. prosjektleder

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

VIRKSOMHETSPLAN

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Fysioterapi. Mål. Erfaringer fra fysioterapibehandling av pasienter med spiseforstyrrelser: Hva er utfordringene og hvordan kan vi lykkes?

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

STYRKET BARNEHAGETILBUD

Hjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan

DEN GODE SAMTALEN. Tid som gave III Seminar i Mosjøen 14.oktober 2016

Strevet med normalitet

Anette Remme. Prosjektleder

Identifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Forutsetninger for medborgerskap i barnehagen

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger des av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

Omsorg i livets siste fase.

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

BARNETS FEM KJÆRLIGHETSSPRÅK

Når sykepleie redder liv

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Visdommen i følelsene dine

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL

Foreldremøte Velkommen

Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018.

Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser. livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer

Foreldreinformasjon. «Se meg, hele meg» i barnehagen

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Fladbyseter barnehage 2015

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved.

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

Hvordan får smerten relasjonene til å endre seg? Geir Vik Familievernkontoret Otta Stiftelsen Kirkens Familievern

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

SULTEN OG SKJØNNHETEN* * ESSAY

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

FYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON

Relasjoner og,lfriskning

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Transkript:

Lise Amundsen Fagdag Helse Fonna 1.Mars 2016

Gi meg et tegn på at jeg lever, Og ikke bare gå omkring som en skygge. Strekk hånden din ut og ta på meg, Slik at jeg kan kjenne kroppen min. Hvisk navnet mitt sakte igjen og igjen. Så jeg ikke helt skal glemme hvem jeg er. Finn Caring (1964)

Noen tema Selvbilde, identitet og kropp Efaringer Refleksjon Mål: Synliggjøre sammenhenger Øke bevissthet om: Kropp og seksualitet som tema, sårbarheten og en kroppslig innfallsvinkel

Noen spørsmål Hvordan oppleves det å leve i en kropp som forandrer seg? Hvordan erfares det å miste funksjoner, seksualfunksjon og hvilke betydning har det for det enkelte menneske? I relasjon og samhandling med den syke: Hvordan forholde jeg meg.. til menneske som seksuelt vesen? angår det meg som fagperson? Hva og hvordan?

Kroppslig dialog I ethvert møte er både terapeut og pasient deltakere Ethvert møte er et kroppslig møte Kontinuerlig sansning, persipering, opplevelser, fortolkninger En viktig side av kommunikasjonen Valget av faglige handlinger og hva som tematiseres, f eks Krenkende møter

Selvbilde - identitet Selvbilde: Summen av den oppfatningen et menneske har om seg selv (def) Kroppsbilde: En persons bevisst, persepsjon og tenkning om egen kropp Når kroppsbilde er velutviklet: Kontakt med seg selv, den ytre verden og kontakt med realitetene Knyttet til følelser: selvfølelse, selvtillit, kontakt m andre, sosial fungering En sammenheng: Identitet utvikles, underbygges og underkjennes i samhandling; Mennesket forstår seg selv i møte med andre og i lys av andres reaksjoner og væremåte. (Thorquist 2013, Amundsen 2013)

Et kroppslig perspektiv Tendenser i det palliative forløpet Oppreisekrefter/nedbrytekrefter Horisontal/vertikal Selvstendig/hjelpetrengende Livrommet innskrenkes Subjekt objekt hva gjør sykdom med mennesket, opplevelse av seg selv og verden? Bevegelse, funksjon og identitet

Pasienterfaringer Lever med endret kropp, økende symptombyrde, gradvis tap av funksjon Livet er usikkert kroppen er utrygg Usikkerhet i fht medisinsk behandling..sykdomsforløp? Økende hjelpebehov Redd for å bli en byrde Endret selvbilde

Endret kroppsbilde, identitet Fysiske begrensinger Lukter «løse deler» og «erstatninger» Endringer i sanseapparat Tap etter tap og ingen gevinst eller? Tap av selvhjulpenhet, integritet Tap av roller Og IDENTITET jeg er den jeg er i møte med andre mennesker Hva gir mennesket verdi i fht sin seksualitet?

Hva som er det vanskeligste.. Det har skjedd ting på hjemmebane det er ikke noe sexliv..det har vi ikke snakket om..jeg får klem og sånn..er ikke akkurat fristende heller..ja, jeg har savn etter nærheten det er ikke bare en ting å gripe etter det er mange ting som ligger..veldig dypt hvis vi ikke nærmer oss på den måten (sexuelt min bemrk) så har vi..hatt det veldig sånn nært

Det sårbare og intime Tap Sorg Skam Smerter Begrensninger i fungering og livsutfoldelse «Jeg kan liksom ikke stille opp sånn..jeg har puttet det helt vekk..altfor vanskelig for meg..sydd igjen klippet opp og sydd igjen..sånn! Jeg så og ikke ut. «

Den relasjonelle kroppen terapeut - pasientperspektivet Møte mellom mennesker er alltid kroppslige møter Kroppen er aldri taus Kroppens grenser er «fysisk her og nå» og konkret Men også bærer av historie, fortid og fremtid Møte med alvorlig syke og døende er et møte med kroppslig nærhet Overskridelse av det personlige rom? Sårbarhet, krenkelse og skam Sensitivitet for den andres opplevelse av grenser og intimitet

Hud og hudkontakt Huden er kroppens største sanseorgan Huden er menneskets grense til verden Berøring er et fundamentalt behov- det imbiske system Påvirker kroppens indre organer - hormoner Gode kroppsopplevelser Berøring er knyttet til nærhet og intimitet, kjærtegn, vennskap og kjærlighet Bekreftelse og anerkjennelse God omsorg

Berøring som lindring det oppleves veldig positivt..jeg har ikke tenkt sånn..så mye..(hvisker,stille gråt) jeg har følt meg så ensom.. så veldig alene i meg selv. Kroppslig..blir jeg liksom helt alene. Jeg klarer ikke. Derfor, det å ha kontakt med en fysioterapeut har betydd veldig mye..at noen tar på meg og masserer eller gjør..jeg føler meg alene..jeg føler meg mer levende, rett og slett. Veldig konkret!

Hovedbudskap En persons selvstendighet, selvfølelse, og kontakt med andre mennesker, påvirkes av ; de kroppsstillinger og bevegelser den enkelte er i stand til å utnytte Hvordan andre mennesker evner å møte og forholde seg både kroppslig og verbalt

Konsekvenser for praksis Å møte mennesket Kroppen er grunnlag for kontakt mellom mennesker Berøring og kroppskontakt Har betydning for menneskets opplevelse av å være i verden Helse Selvfølelse og identitet Berøring innebærer en spesiell mulighet for å komme i kontakt med egne følelser og egen kropp

Referanser og litteratur Kropp, Kunnskap og Selvoppfatning. Liv Duesund 1995 Kommunikassjon, Teoretiske perspektiver på praksis i helsevesenet. Eline Thornquist 2009 The absent body. D.Leder 1990 Phenomenologi of perception. Merleau-Ponty 1986 Sekse, R; Gjengedal, E; Råheim, M (2012) Living in at Changed female body after gynocological canser i Life beyond canser Phd Amundsen, L. Lindrende fysioterapi i palliativ fase Fysioterapeuten 2/15 Fyran, O 2005 Berøring Veien til økt velvære og bedre helse