VEDLEGG TIL MØTE I FORMANNSKAPET I GRAN KOMMUNE 29.11.12 Sak 47/12 Brandbu ungdomsskole rehabilitering/nybygg
Brandbu ungdomsskole utredning Oppdragsgiver: Gran kommune eiendom Oppdrag: Brandbu ungdomsskole utredning Prosjekterende: SG arkitektur AS Frydenlund og Høyer AS RAAD AS Foynconsult AS Sweco AS Dato: September 2012 Brandbu ungdomsskole utredning... 1 11 Innledning... 2 12 Tomt og bygningsmasse... 2 13 Reguleringsmessige forhold... 2 14 Program... 2 15 Bygningens livsløp - rehabilitering kontra nybygg.... 3 Alternativ 0 - tilstandsrapport... 4 Bygning... 4 VVS... 4 Elektro... 5 Brann... 6 Alternativ 1 løsning innenfor bevilget ramme 50 mill.... 7 1 Generell beskrivelse... 7 2 Bygning... 7 3 VVS... 8 4 Elektro og andre installasjoner... 10 5 Utomhus... 11 Alternativ 2 utgår.... 12 Alternativ 3 - Oppgradering av fløy G og nybygg for administrasjon og undervisningsrom.... 13 1 Generell beskrivelse... 13 2 Bygning... 13 3 VVS... 14 4 Elektro og andre installasjoner... 15 5 Utomhus... 16 Alternativ 3 oppdeling i flere byggetrinn... 16 Alternativ 3 delt i 2 byggetrinn... 16 Alternativ 3 delt i 3 byggetrinn... 16 Kalkyle hovedtall... 18 Side 1
1 Orientering 11 Innledning Oppdrag: Prosjektgruppen er på oppdrag fra Gran kommune eiendom bedt om å vurdere Brandbu ungdomsskole med mulig utbedring, evt utbygging på dagens tomt. Prosjektgruppen er bedt om å utrede 4 alternativer: Alt 0 Tilstandsrapport av eksisterende bygg Alt 1 Utbedring innen bevilget ramme på 50 mill. Alt 2 Sammenbygging av eksisterende paviljonger - Utgår Alt 3 Riving av paviljonger og fløy F, og oppføring av nybygg samt rehabilitering av fløy G Alternativ 0. Det er utført separate tilstandsrapporter av RIB som tar for seg bygningsmessige forhold, RIBr, RIV og RIE. Rapportene er vedlagt. Alternativ 1 forutsetter at paviljonger beholdes med minimal utbedring for å komme innenfor budsjettrammen. Fløy F (administrasjonsfløyen) totalrehabiliteres og tilbygges for å tilfredsstille forskriftskrav/behov til skolens administrasjon. Fløy G rehabiliteres i den grad det er igjen midler av budsjettrammen på 50 mill. Paviljongene får toalett og står ellers urørt. Alternativ 2 tar utgangspunkt i alternativ 1, men 3 paviljonger bygges sammen slik at det blir en sammenhengende bygningsmasse mens de to siste rives. Etter utført tilstandsrapporter ser man at paviljongene har så store behov for rehabilitering og usikre grunnforhold at tilbygg til disse ikke kan anbefales uten totalrehabilitering av paviljongene, herunder utbedring av grunnforhold. Kostnadene vil da ikke stå i forhold til resultatet, og det ble besluttet at alternativet ikke utredes videre. Alternativ 3 forutsetter at paviljong A, B, C, D og E og fløy F rives. Fløy G rehabiliteres og det bygges en ny avdeling med klasserom og administrasjon. 12 Tomt og bygningsmasse Ungdomsskolen planlegges på eksisterende ungdomsskoletomt. Skolen ble oppført i 1965, og dagens bygningsmasse er i all hovedsak fra dette tidspunktet. Det er underveis foretatt vedlikehold og til dels utskiftninger av tekniske anlegg, men bygningsmassen er jevnt over i dårlig forfatning og krever totalrehabilitering. For nærmere beskrivelse se vedlagte tilstandsrapporter for bygningsmessige forhold, brann, elektro og VVS. 13 Reguleringsmessige forhold Planlagte tiltak antas å kunne utføres innenfor gjeldende reguleringsplan. Avvik antas å kunne håndteres som dispensasjoner i forbindelse med byggemelding. 14 Program I forbindelse med tidligere utredninger av ungdomsskolen på tomten for videregående skole ble det utarbeidet romprogram. Skoledelen av dette programmet legges til grunn for utredningen. I alternativ 1 vil romprogrammet være veiledende. Administrasjon vil få tilfredsstilt romprogrammet, mens undervisningsarealene benytter eksisterende arealer, med enkelte justeringer. Eksisterende undervisningsarealer har store mangler i forhold til romprogram. I alternativ 3 er romprogram lagt til grunn for prosjekteringen. Side 2
15 Bygningens livsløp - rehabilitering kontra nybygg. Forfall av bygning pågår kontinuerlig og starter med en gang den tas i bruk. Dersom bygningen ikke vedlikeholdes og slitte/ødelagte deler skiftes kontinuerlig så vil den degraderes og kvalitet og funksjon forringes. Figuren under forsøker å illustrere dette forløpet. Kravene til funksjon og kvalitet endrer seg med tiden, slik at selv om skolen holdes på den kvalitet den hadde som ny, så vil det med årene oppstå et gap mellom forventet kvalitet og opplevd kvalitet. Neglisjeres vedlikeholdet kan gapet mellom nye krav og tilstand bli svært stort. I vårt tilfelle er dette meget relevant når man sammenligner rehabilitering av eksisterende bygg med et nybygg. Et nybygg vil uansett få kvaliteter og løsninger som vil ligge på et høyere nivå enn en rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Det vil videre være slik at det ikke vil være regningssvarende å utføre alle ønskede oppgraderinger av eksisterende bygg for å oppnå tilnærmet samme kvalitet som et nybygg. Således vil et rehabilitert byggs restlevetid, eller tid før ny rehabilitering er nødvendig være noe kortere enn for et nybygg. Hvor mye er vanskelig å tallfeste, men det er i tilsvarende sammenhenger antydet ca 30% kortere restlevetid på et rehabilitert bygg. Drifts og vedlikeholdskostnader for et rehabilitert bygg vil også være noe høyere enn for nybygg siden man sjelden oppnår optimale løsninger teknisk og planmessig. Etasjehøyder, eksisterende konstruksjoner og bygningens hovedstruktur er forhold som legger betydelige føringer for løsningene ved rehabilitering. Side 3
Alternativ 0 - tilstandsrapport I tilstandsvurderingen er det laget rapporter som viser skolens tilstand. Rapportene er vedlagt. Av kostnader er det i alternativ 0 kun medtatt branntekniske helt nødvendige oppgraderinger. Av forskrfts- og bygningsmessige karakter er behovet også stort. Alternativ 1 omfatter minimumstiltak på dette området, og vi har ikke funnet det hensiktmessig å ta dette med i alternativ 0. Alternativ 0 er således ikke en varig løsning, men kostnader som bør tas i påvente av et prosjekt dersom dette ikke iverksettes innen overskuelig fremtid. Bygning Bygg A-B-C-D-E. Byggene er oppført i 1 etasje. Byggene har kryprom under betongdekke og er oppført med bindingsverk og takkonstruksjon i tre. Takene er tekket med takstein. Byggene fremstår nedslitt og med et betydelig og omfattende rehabiliteringsbehov. Telefarlig grunn med mangelfull frostisolering har gitt noe bevegelse i bygg om våren og noe setningsskader på teglforblendinger. Det må gjøres meget omfattende ombyggingsarbeider for å tilfredsstille dagens forskriftskrav med hensyn til utforming av gulv, vegger og tak, energikrav, innemiljø m.m. Kostnadene ved en omfattende rehabilitering av byggene må vurderes opp mot riving og nybygging. Bygg F og G. Bygg F har underetasje og 1. etasje, bygg G som er bygd sammen med F har kjeller, 1. og 2. etasje. Byggene har bærekonstruksjoner i betong, takkonstruksjon i tre og tak tekket med takstein. Ved en ev. hovedombygging / rehabilitering antas at takkonstruksjonen må forsterkes noe for å tilfredstille dagens krav til dimensjonerende snølast som er høyere enn da bygget ble oppført. Råbygget i betong er tilfredsstillende og det er ikke registrert spesielle feil eller mangler. Byggene har behov for en generell bygningsmessig oppgradering. Oppgradering / rehabilitering av byggene anses som en økonomisk forsvarlig løsning og det ligger til rette for å finne fleksible løsninger basert på eksisterende bærekonstruksjoner. VVS Oppsummering Byggene A, B, C og D. Sanitæranlegg: Enkle sanitæranlegg preget av lang tids bruk. Anlegget tilfredsstiller knapt dagens krav fra brukerne. Alt utstyr bør byttes til nytt. Varmeanlegg: Vannbåret varmeanlegg montert i 2000. Det bør monteres romregulering for hvert rom. Ellers er dette anlegget OK. Ventilasjonsanlegg: Anleggene tilfredsstiller så vidt det er dagens minimumskrav. Anleggenes kapasitet tilfredsstiller ikke dagens krav til inneklima hele dagen og i dobbelttimer ved fulle klasser. Bygg E : Bygge E ble renovert i 2009. De VVS tekniske anleggene tilfredsstiller dagens forskrifter og har kapasitet til å tilfredsstille dagens krav til inneklima. Bygg F: Sanitæranlegget: En god del gammelt utstyr kan med fordel utskiftes for å redusere vedlikeholdskostnader og arbeider. Utstyret i guttetoaletter bærer preg av destruktiv bruk, og setter store krav til vedlikeholdet. Varmtvannssystemet må oppgraderes. Side 4
Ventilasjonsanlegg: Ventilasjonsanlegget ble montert i 2002. Anlegget tilfredsstiller gjeldene forskrifter basert på arealer. Problemet er at det er for mange mennesker samlet på et for lite areal. Derav vil ventilasjonsanlegget oppfattes som ikke tilfredsstillende da det blir et dårlig inneklima. Bygg G: Sanitæranlegg: Sanitærutstyret i forbindelse med undervisningsrom er delvis gammelt og delvis nytt, da det byttes ut etter hvert som utstyret ikke fungerer. Armaturer og dusjer i garderober er også delvis gammelt og nytt, men det fungerer greit med et godt vedlikehold. Avløpsrørene er delvis igjengrodd og må byttes. Ventilasjonsanlegg: Det er 2 ventilasjonssystemer som ble montert i 2003. Begge systemene har god kapasitet og tilfredsstiller dages forskrifter og gir et tilfredsstillende mengde frikluft som tilfredsstiller kravet til et godt inneklima. Utvendig VA - anlegg: Deler av det utvendige sanitæranlegget er spylt og kontrollert med videoutstyr. Rørsystemet består av semtrør og litt soilrør. Rørene er for det meste grei nok for dagens bruk, men kan ikke tilknyttes WC som medfører at de vil tettes på grunn av rørenes ruhet. Det ble registrert en del setninger i noen områder. Her må det graves opp, masseutskiftes å legges nye rør. Det ble også registrer områder hvor røtter fra trær var grodd inn in spillvannsrøret. Overvannssystemet ble ikke kontrollert. Men vi må anta at tilstanden er omtrent det samme som for spillvannet. Elektro I bygg A-D er det utført løpende oppgradering av installasjoner hvor bla. fordelinger i de fleste bygg er byttet til automatsikringer, dog uten at de fremstår som moderne og oppdaterte. Det må forutsettes økt vedlikehold i byggene. For installasjoner i bygg A-D anbefales at det utarbeides en plan for oppgradering. Installasjoner som forventes å kreve økt vedlikehold: - Belysningsarmaturer - Brannalarmanlegg - Fordelinger Bygg E er i sin helhet oppgradert innenfor de siste 10 år og fremstår som et nytt bygg i forhold til elektrotekniske anlegg. Bygget må forutsettes kun å ha behov for normal vedlikehold. Installasjonene i bygg F og G er i hovedsak fra oppførelsestidspunktet med varierende utført vedlikehold fra rom til rom. Installasjonene i bygg F og G fremstår som eldre med stort vedlikeholdsbehov og det anbefales å foreta en komplett elektroteknisk oppgradering av byggene. I bygg F er nettstasjon integrert i bygget og det anbefales at det ikke etableres permanente arbeidsplasser rundt i samme etasje og umiddelbart over nettstasjonen i etasjen over. For elektrotekniske anlegg er det få pålegg som er gitt med tilbakevirkende krav slik at en installasjon som ikke endres kan opprettholdes basert på gjeldende forskrifter på utførelsestidspunktet. Med en gang man går inn og gjør endringer i eksisterende installasjoner vil dagens krav bli utløst, enten lokalt på de installasjoner som endres, eller for hele installasjonen hvis endringen anses å være vesentlig i omfang. Elektriske installasjoner beregnes/prosjekteres for levetid på ca. 30 år. Det betyr at alle installasjoner som er eldre enn dette er gått over sin nominelle levetid og det må forventes et økt vedlikeholdsbehov. Spesielt eldre kabler kan ha sprø isolering som gjør at det enklere oppstår berøringsfare hvis isoleringen sprekker, det ble dog ikke på befaringen registrert sprukket isolering på kabler, men det er opplyst av lokal installatør at dette forfinnes typisk i lampepunkter som gjennom mange år er blitt påvirket av ytre varmeavgivelse. Eldre installasjoner har heller ikke dagens sikkerhetsnivå i forhold til bruk av jordfeilvarsling, jordfeilbrytere, kapslinger og lign. Videre er eldre ikke egnet til dagens bruk da det er kommet til nytt og mer utstyr som tilknyttes det elektriske anlegget som medfører økt belastning på anlegget. På befaringene ble følgende forhold avdekket som må utbedres: Installasjoner med krav til tiltak: 1) Manuelle meldere for brannalarm i bygg A D 2) Røykdeteksjon i fellesrom bygg E 3) Røykdetektorer for brannalarmanlegg bygg G. Side 5
4) Belysning lab.benker bygg E 5) Supplering av stikkontakter i rom hvor det benyttes skjøteledninger 6) Etablering av jording i rom bygg F og G hvor det er blandet ujordet og jordet anlegg 7) Supplerende eller ny belysning i musikkrom, trapp og korridorer bygg G 8) Supplerende lys på lab.benker i bygg E 9) Røykdetektorer i fellesrom i bygg E For anbefalte tiltak henvises til detaljert tilstandsrapport. Brann Sikkerhetsnivået for bygningsmassen skal, med bakgrunn i krav i brannvernlovgivningen, oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger, så langt dette kan gjennomføres innen en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Tiltak som berører personsikkerheten ligger alltid innenfor en økonomisk forsvarlig ramme. Fra kartlegging av bygningen fremstår bygningens bærende og skillende konstruksjoner som generelt tilfredsstillende. Feil/mangler utgjøres i hovedsak av tavleskap som ikke er atskilt som egne brannceller. Disse tavlene tilrådes sikret med slokkegassanlegg som et praktisk, sikkerhetsmessig og økonomisk fordelaktig tiltak. Av teknisk brannsikring fremstår hovedbygget som mangelfullt, særlig mht brannalarmanleggets dekningsgrad. Herunder må det påregnes supplering av minst 20 røykdetektorer for å løfte anlegget opp til forskriftsmessig nivå. I tillegg bør også undervisningsrommene i paviljongene detekteres. Paviljongene mangler for øvrig manuelle brannmeldere, hvilket må installeres for å ivareta forskriftskravet. Side 6
Alternativ 1 løsning innenfor bevilget ramme 50 mill. 1 Generell beskrivelse Alternativ 1 har en begrenset budsjettramme. Vi har valgt å prioritere administrasjonsfløyen slik at den oppgraderes til å tilfredsstille forskriftskravene. Fløy F blir totalrehabilitert og tilbygd for å oppfylle gjeldende romprogram for administrasjon. Paviljongene hvor klasseromsundervisningen og narutfagundervisning foregår i dag blir benyttet slik de står uten oppgraderinger med unntak av at det etableres ett HCWC i hver paviljong og oppgradering av inngangspartier for å tilfredsstille universell utforming. Videre vil et klasserom ombygges til mottaksklasse. Paviljongene vil med denne løsningen ikke tilfredsstille verken romprogram eller forskriftskrav, og må ses på som et utsatt prosjekt. I forhold til romprogram mangler ett stort og ett lite grupperom pr paviljong samt garderobe og toalett. I dag benyttes gangen som samtidig er rømningsvei som garderobe. Både brannteknisk og med tanke på innemiljø er dette en dårlig løsning. Paviljongene er heller ikke tilpasset skofri skole. Etter utført tilstandsvurdering av eksisterende bygningsmasse har prosjektgruppen kommet til at det ikke vil være økonomisk og løsningsmessig tilrådelig å anbefale tilbygg og totalrehabilitering av paviljongene. Dette vil ha en kostnadsmessig ramme tilsvarende nybygg, og en drifts- og funksjonsmessig mindre gunstig løsning enn om paviljongene rives og det oppføres nybygg. Dette begrunnes med dårlige grunnforhold som gjør at det i dag er setningsskader på bygninger og avløpsanlegg. Man må anta at bygningene vil fortsette å bevege seg. Ved etablering av tilbygg til eksisterende bygningsmasse på dårlig grunn vil man nødvendigvis få skader der byggene kobles sammen. Når paviljongene i tillegg er tilnærmet nedslitt og trenger totalrehabilitering blir vår klare anbefaling at paviljongene rives i stedet for å utvides. Foreslåtte tiltak med toaletter er derfor å anse som en midlertidig løsning i påvente av midler avsatt til nybygg. Paviljongene vil ha et netto udekket areal ihht romprogram på 140 m2 til undervisningsrom. Gangarealet er benyttet til garderober slik at det i praksis er et netto underareal på garderober og toaletter på ca 130 m2. Totalt netto 270 m2 eller ca 380 m3 BTA. Fløy G hvor det i dag er spesialrom, gymsal og svømmehall vil også bli ombygd med minimale midler. Det vil si at gymsal omdisponeres til bibliotek og kantine uten at det er avsatt midler til annet enn et enkelt kantinekjøkken. Svømmehall holdes utenfor dette prosjektet i sin helhet. Det etableres heis. Den nordvestre delen som inneholder spesialrom vil det ikke være midler til å oppgradere, og vil i stor grad benyttes som den er. Den vil med denne løsningen ikke tilfredsstille forskriftskrav, og må ses på som et utsatt prosjekt. Fløy G har et tilnærmet riktig totalareal for spesialrommene, men arealfordelingen på forskjellige rom har avvik på opptil 40 m2 pr rom. Uteområdene vil ved utbygging av fløy F bli betraktelig innskrenket og oppdelt i midtsonen. Uteområdet vil bli oppstykket, og det vil føles noe trangt mellom bygningene. Fordelen med denne løsningen er at man kan utføre et minimumstiltak innenfor bevilget budsjettramme, og at videre utbygging kan foregå som ett eller to senere byggetrinn. Ulempene med denne løsningen er mange. De totale kostnadene vil trolig bli større. Videre vil det måtte administreres byggeprosjekter i flere omganer med de belastninger dette medfører både for administrasjon og brukere. Det mest tungtveiende argumentet mot denne løsningen vil etter vår vurdering være at man ikke får en optimal løsning på den helhetlige bygningsmassen når byggeprosjektet er avsluttet. 2 Bygning Paviljong A Inneholder klasse 8 a og 8 b. Det etableres et HCWC i enden av korridor. Inngangsparti tilpasses universell utforming. Ingen bygningsmessige oppgraderinger. Paviljong B Inneholder klasse 8 c og mottaksklasse. Det etableres et HCWC i enden av korridor. Inngangsparti tilpasses universell utforming. Side 7
Ett klasserom innredes til mottaksklasse med klasserom, kjøkkenkrok og grupperom. Ingen bygningsmessige oppgraderinger. Paviljong C Inneholder klasse 10 a, 10 b, 10 c og 9 c. Det etableres et HCWC i enden av korridor i hver del to stk. Inngangsparti tilpasses universell utforming. Ingen bygningsmessige oppgraderinger. Paviljong D Inneholder klasse 9 a og 9 b. Det etableres et HCWC i enden av korridor. Inngangsparti tilpasses universell utforming. Ingen bygningsmessige oppgraderinger. Paviljong E Inneholder naturfag/realfag. Paviljongen er nylig oppgradert til formålet. Det etableres et HCWC i enden av korridor. Inngangsparti tilpasses universell utforming. Ingen bygningsmessige oppgraderinger. Fløy F Inneholder administrasjon, toaletter for elever og tekniske rom. Paviljongen utvides med ca 640 m2 for å romme de samme funksjonene ihht romprogram. Det etableres ny trapp/heis i tilbygget som fungerer som internkommunikasjon i administrasjonsfløyen. Eksisterende areal ca 680 m2 totalrehabiliteres og ominnredes til ny planløsning. Ombygningen vil defineres som en hovedombygging av denne fløyen, noe som i praksis medfører stripping av bygget og gjenoppbygging ihht dagens forskrifter. Fløy G Den følgende beskrivelse er hva man som et minimum burde gjøre med fløy G. Dersom man skal holde seg innenfor vedtatt budsjettramme vil det ikke være midler til å utføre noe av dette, men det vil være nødvendig å finne midler til å gjennomføre noen tiltak dersom prosjektet gjennomføres. Fløy G inneholder i dag spesialrom, gymsal og svømmehall. Svømmehallen holdes utenfor dette prosjektet i sin helhet. Spesialrommene forsøkes i størst mulig grad å holdes på samme lokalisering da det ikke er avsatt penger til ombygging av denne delen. Likevel må noen rom omdisponeres for å få inn noen manglende funksjoner. Tekstil flyttes fra 2. etg ned til formingsrom i 1. etg. Tegning og keramikk (tidligere formingsrom) flyttes inn i hobbyrom/smie/fotolab forutsatt uten ombygginger. Noe overflateoppgraderinger er likevel ikke til å unngå. Tre og metall beholder opprinnelig lokalisering. Musikk flyttes til tekstilrom uten at det er avsatt midler til oppgradering, men de får et musikkrom, og et øvingsrom ihht romprogram. Heimkunnskapsrom omdisponeres til institusjonsboende elever. Her må det foretas innredning til klasserom, kjøkkenkrok, grupperom og garderobe. Skolekjøkken beholder eksisterende lokalisering uten ombygginger eller modernisering. Datarom flyttes til musikkrom i 2. etg. Her må det påregnes noe elektroarbeider. Toalettkjerne i 1. etg. Består uten oppgradering. Gymsal omdisponeres til kantine m/kantinekjøkken og bibliotek. Gymsalen har i dag smale høytsittende vinduer. Det hadde vært ønskelig med et nytt stort vindusfelt for å gi lys og utsyn for kantine og bibliotek. Ifølge budsjettet er det ikke midler igjen til noen oppgraderinger av fløy G, men man må forsøke å omdisponere noen midler til noen helt nødvendige tiltak. 3 VVS Paviljong A Sanitæranlegg: Side 8
Det legges opp varmtvann til servanter. Varmtvannsbereder byttes til ny. Avløp tilpasses ny HCWC Varmeanlegg: Beholdes uendret. Men anlegget tilknyttes felles varmefordelingsrom i bygg F via nærvarmenett og varmevksler. Ventilasjonsanlegg: Ventilasjonsanlegget gires opp for å øke luftmengdene. Tilluftskanaler rengjøres for å gi bedre inneklima. Paviljong B Sanitæranlegg: Det legges opp varmtvann til servanter. Varmtvannsbereder byttes til ny. Avløp tilpasses ny HCWC Varmeanlegg: Beholdes uendret. Men anlegget tilknyttes felles varmefordelingsrom i bygg F via nærvarmenett og varmevksler. Ventilasjonsanlegg: Ventilasjonsanlegget gires opp for å øke luftmengdene. Tilluftskanaler rengjøres for å gi bedre inneklima. Paviljong C Sanitæranlegg: Det legges opp varmtvann til servanter. Varmtvannsbereder byttes til ny. Avløp tilpasses ny HCWC og servant Varmeanlegg: Beholdes uendret. Men anlegget tilknyttes felles varmefordelingsrom i bygg F via nærvarmenett og varmevksler. Ventilasjonsanlegg: Ventilasjonsanlegget gires opp for å øke luftmengdene. Tilluftskanaler rengjøres for å gi bedre inneklima. Paviljong D Sanitæranlegg: Det legges opp varmtvann til servanter. Varmtvannsbereder byttes til ny. Avløp tilpasses ny HCWC og servant. Varmeanlegg: Beholdes uendret. Men anlegget tilknyttes felles varmefordelingsrom i bygg F via nærvarmenett og varmevksler. Ventilasjonsanlegg: Ventilasjonsanlegget gires opp for å øke luftmengdene. Tilluftskanaler rengjøres for å gi bedre inneklima. Paviljong E Sanitæranlegg: Avløp tilpasses ny HCWC og servant. Varmeanlegg: Ingen arbeider. Ventilasjon: Aggregat gires opp for å gi større luftmengde. Spesialavtrekk og avtrekk via aggregat samkjøres for å unngå undertrykk i bygningen ved bruk av spesialavtrekket. Spesialavtrekket bør lyddempes for å redusere støyen til undervisningslokalene. (Byggeforskriftkrav er 32 db(a)). Om nødvendig må tilluftskanaler rengjøres. Fløy F VVS tekniske anlegg generelt: Alle VVS tekniske installasjoner rives. Nytt sanitærutstyr tas vare på og benyttes på nytt i forbindelse med rehabiliteringen. Sanitæranlegg: Nytt sanitæranlegg bygges opp i henhold til ny innredning. Varmeanlegg: Det lages nytt varmefordelingsrom for tilknytning til nytt fjernvarmeanlegg. Rehabilitert bygning varmes opp via radiatorer. Ventilasjonsanlegg: Nytt ventilasjonsanlegg med kapasitet tilpasset nye arealer og bruk (ca 17 000 m 3 / time) monteres i nytt teknisk rom. Fløy G Følgende beskrivelse for fløy G i VVS-kapittelet er kalkulert e arbeider. Disse kommer ikke til utførelse dersom budsjettrammen på 50 mill skal holdes. Sanitæranlegg: Side 9
Avløpsrør i blindkjeller må byttes til nytt da eksisterende er delvis igjengrodd av lakk, maling, leire etc. Utslagsvask og vaskerenne med armatur i sløydsal byttes til ny. For øvrig byttes all gammel armatur i undervisningsfløyen til ny. Varmtvannsproduksjon bygges om til å varmes fra fjernvarmen. Varmeanlegg: Det legges en ny varmeledning fra nytt varmefordelingsrom i F til berederrom i bygg G. Det bygges ny varmefordeling i berederrom. Det montere radiatorer i bygningen. Ventilasjonsanlegg: I alle undervisningsrom bygges eksisterende fordelingskanaler ut fra sjakter om til å fungere som et anlegg med variabel kapasitet tilpasset bruk og belastning. Dette vil medføre reduserte driftskostnader. Eksisterende ventilasjonsaggregat for Gymnastikksal og dusj / garderober ligger i grenseområde for å ha tilstrekkelig kapasitet til å tilfredsstille kravet for ny kantine og kantinekjøkken. Det er derfor tatt med kostnader for ombygging av eksisterende ventilasjonsanlegg, samt kostnader for nytt ventilasjonsanlegg med kjøling for kantine, kantinekjøkken og bibliotek, samt trapperom. Utvendig VA - anlegg Spillvann: Alle spillvannsledniger som skal benyttes videre må spyles og kontrolleres med inspeksjon ved hjelp av video. Såfremt røren finnes å være i orden, må de rehabiliteres med ved å fores innvendig med strømpe. Hvis det finnes setninger må det legges nytt avløp. Spillvannsledninger mellom bygg A-B må byttes fra kum og ut til kommunal ledning på grunn av setninger. Spillvannsledninger i områder med stor bjørk må legges om på grunn av at det er grodd røtter inn i røret. Overvann: Eksisterende overvannsrør som skal benyttes vider må spyles og kontrolleres med inspeksjon ved hjelp av video. Såfremt røren finnes å være i orden, kan de benyttes videre. Det må etableres nytt overvann i forbindelse med nye taknedløp på bygg F. For øvrig må det legges overvann til berørte områder som rehabiliteres. 4 Elektro og andre installasjoner Paviljong A Det er medtatt installasjoner i forbindelse med nytt WC og nødvendig tilpasning av installasjoner rundt. Videre er det forutsatt oppgradering av fordelinger med innbygging av jordfeilbrytere, utvidelse av deteksjon på brannalarmanlegget til å gjelde alle rom, montasje av bevegelsesdetektorer for lysstyring på rom med kortvarig bruk, samt etablering av supplerende kurser/stikkontakter for å møte dagens økte behov til uttak slik at bruk av skjøteledninger kan unngås. Paviljong B Som paviljong A med følgende tillegg. - Eksisterende fordeling oppgraderes i sin helhet da den i dag inneholder skrusikringer - Oppgradering av defekte armaturer (antatt 2 stk.) - Oppgradering av defekte stikkontakter Paviljong C Som paviljong A. Paviljong D Som paviljong A. Paviljong E Det er medtatt installasjoner i forbindelse med nytt WC og nødvendig tilpasning av installasjoner rundt. Utover dette er det medtatt enkelte ekstra stikkontakter samt utvidelse av brannalarmanlegget til å dekke alle arealer. Fløy F og G (gjelder både nybygg og oppgradert areal) For hele bygget er det forutsatt nye installasjoner dog opprettholdes dagens nettstasjon. Føringsveier Side 10
Det tilrettelegges med kabelstiger for alle hovedføringer samt installasjonskanaler langs vegger for fremføring av kursopplegg for lys og stikk. Nytt jordingsanlegg medtas. Det er ikke forutsatt etablert lynvernanlegg. Forsyningsanlegg Ny hovedfordeling monteres i kjeller med distribusjon via stigekabler til lokale fordelinger montert i de enkelte etasjer. Fordelinger utføres for usakkyndig betjening. Til hver arbeidsplass leveres det 6 stk. stikkontakter fortrinnsvis montert i installasjonskanaler. Videre medtas det nødvendige stikkontakter for print/kopi, rengjøring, annet utstyr som kaffemaskiner/oppvask etc. Belysning Ny belysning etableres i alle arealer med energiriktige lyskilder som lysstoffrør T5 og/eller LED. I kontorer og klasserom leveres armaturer for dimming slik at man kan utnytte konstantlys samt at man har mulighet for å regulere belysningen i forhold til behov. All belysning styres i forhold til behov med bevegelsesdetektorer og konstantlysregulering, videre monteres det på de fleste rom en lokalbryter for overstyring. Generelt er det forutsatt at belysningsanlegget dimensjoneres iht. anbefalinger fra Lyskultur jnf. NS EN 12464-1 (publikasjon 1B fra lyskultur) og anbefaling for vedlikeholdsfaktorer. Forskriftsmessig nødlysanlegg med selvtest leveres. Kabling for IKT I alle rom leveres IKT-uttak cat. 6a UTP avsluttet i RJ45 kontakter. Det er forutsatt IKT-uttak til alle arbeidsplasser iht. møbleringsplan videre er det medtatt tilgang til IKT-uttak på alle undervisningsrom. Uttak monteres fortrinnsvis innfelt i installasjonskanaler. Alarm og signal Det leveres et fulldekkende interaktivt adresserbart brannalarmanlegg i kat. 2 iht. FG s regelseverk, melding HO2/98 og brannstrategirapporten. Brannsentral plasseres i svakstrømsteknisk rom med brannmannspanel, nøkkelboks og orienteringsplaner i angrepspunktet. Anlegget leveres med alarmtelefon for direkte varsling av 110-sentralen samt driftteknisk personell. I tillegg til detektorer, manuelle meldere forrigles anlegget mot sprinkler-, og ventilasjonsanlegg samt låste dører og branndører som holdes åpent på holdemagneter. Som varslingsanlegg benyttes talevarsling med høyttaler i alle rom som kombineres med mulighet for talebeskjeder. Det leveres et integrert adgangskontroll og innbruddsalarmanlegg hvor bruksdører i skallet bestykkes med kortlesere. Kortlesere leveres som berøringsfritt anlegg med kort og kode. Hovedsentral m/enkelt toppsystem plasseres i svakstrømsteknisk rom Innbruddsalarmanlegget omfatter: - Glassbruddsdetektorer på alle fasader med glass lavere enn 4m over bakken - Magnetkontakter på dører i fasader, dører med glass bestykkes også med glassbruddsdetektor. Innbruddsalarmanlegget vil være adresserbart og integreres med adgangskontrollanlegget og kan styres enten via kortleserne, tid eller separate tablåer. Dagens ringeanlegg opprettholdes og tilknyttes klokker i de enkelte bygg. Buss-system Det er forutsatt installeres et BUSS-anlegg for følgende systemer: - Regulering av romtemperatur, kjøling/varme/ventilasjon - Lysstyring - Energioppfølgning - Innsamling av feil, drift og alarmer fra alle tekniske systemer/anlegg som ikke er tilknyttet direkte til automatiseringsanlegget. På alle rom monteres temperaturføler, bevegelsesdetektor og noen rom CO2-følere. Bevegelsesdetektorer skal styre både belysning og sekvensstyring klima. 5 Utomhus Generelt Berørte områder reetableres, inngangsområdene tilpasses universell utforming. Dette gjelder i hovedsak områdene rundt fløy F og hovedinngang. Øvrige områder forutsettes uberørt. Side 11
Alternativ 2 utgår. Alternativet er basert på prinsippene i alternativ 1, men det forutsettes at to av paviljongene rives mens de tre andre sammenbygges og utvides til å romme en fullverdig undervisningsfløy. Tilstandsvurderingene avdekker dårlige grunnforhold, og bygningskonstruksjoner med så stort behov for oppgraderinger at å bygge videre på disse ikke anbefales. En sammenbygging av flere paviljonger vil forsterke problemet med setninger, og kostnadene ved oppgradering vil tilsvare nybygg. Det vil bli mange tilslutnignspunkter mellom gammelt og nytt som er kostbare og problematisk å skape fullgode løsninger ut av. I tillegg kan man anta at man vil få et fremtidig drift og vedlikeholdsbudsjett som langt overstiger det man får ved riving av paviljongene og nybygg. Side 12
Alternativ 3 - Oppgradering av fløy G og nybygg for administrasjon og undervisningsrom. 1 Generell beskrivelse Alternativ 3 omfatter en fullverdig løsning for ungdomsskolen. Løsningen forutsetter riving av undervisningspaviljongene A, B, C, D og E samt administrasjonsfløyen F. Fløy G med spesialrom forutsettes totalrehabilitert. Gymsal omdisponeres til kantine og samlingsrom for hele skolen. I tillegg oppføres det et nytt bygg i 3 etasjer og et nytt inngangsparti som binder eksisterende og nytt bygg sammen. I forbindelse med inngangspartiet legges også trapp og heis som betjener både gammelt og nytt bygg. Nybygget vil inneholde garderober og undervisningsrom for alle tre klassetrinn, noen spesialrom, mottaksklasse og institusjonsboende elever samt administrasjon. Løsningen vil omfatte totalrehabilitering av ca 1448 m2 BTA samt et nybygg på ca 3715 m2 BTA. Totalt ca 5163 m2 BTA. I tillegg vil bygningsmassen bestå av svømmehall som består urørt. Løsningen vil gi en fullgod situasjon for skolen med godt tilpassede løsninger og en sammenhengende bygningsmasse med god nærhet til de ulike funksjonene. 2 Bygning Paviljong A, B, C, D og E og fløy F Bygningene rives, og erstattes med nybygg Fløy G Inneholder i dag spesialrom, gymsal som omdisponeres til kantine samt svømmehall. Svømmehallen holdes utenfor dette prosjektet i sin helhet. Ved full utbygging som alternativ 3 forutsetter vil fløy G totalrehabiliteres. Spesialrommene vil i større grad omrokkeres for å få en best mulig plassering av funksjoner. Ombygningen vil defineres som en hovedombygging av denne fløyen, noe som i praksis medfører stripping av bygget og gjenoppbygging ihht dagens forskrifter. Fløy G vil i forhold til romprogram få et overareal til spesialrom på ca 110 m2. I tillegg har elevkantinen et overareal på ca 80 m2. Dette er gjort for å beholde eksisterende hovedstruktur samtidig som de enkelte funksjonene får en gunstig plassering. I forbindelse med detaljprosjektering og koordinering med brukergruppen kan det være mulig å spare inn noe areal her som resulterer i redusert nybyggareal. Totalrehabilitereingen vil omfatte: Utbedring av skader i fasade/tegl Rehabilitering av inngangspartier og vinduer (evt utskifting) Innvendig påforing/etterisolering av yttervegger Etterisolering av gulv Etterisolering av tak Mindre bygningsmessige ombygginger av romløsninger da eksisterende rominndeling i stor grad benyttes. Utskifting av innvendige dører Utskifting av gulvbelegg og himling Utskifting av fast innredning. Utskifting av inventar. Brannteknisk oppgradering. Lydteknisk oppgradering. Nybygg Nybygget blir plassert i skrånende terreng der dagens administrasjonsbygg ligger. Nybygget vil bestå av to fløyer med tre etasjer. Nybygget vil bli sammenknyttet med eksisterende bygg med ett nytt inngangsparti med trapp og heis som betjener både gammelt og nytt. Side 13
Underetasjen vil få langfasaden som vender mot eksisterende fløy G med underetasjen under terreng. Motstående langfasade vil i sin helhet være over terreng mens de to gavlfasadene vil få en skrå terrenglinje. Underetasjen vil i den ene fløyen romme ett klassetrinn med tre klasserom, tre store og tre små grupperom samt garderober og toaletter. Midtpartiet vil romme bibliotek mens den andre fløyen vil romme datarom, musikk, mottaksklasse, institusjonsboende elever samt utelager og teknisk rom. Oppholdsrom i underetasjen vil få gode lysforhold på linje med de øvrige etasjene samt planfri inngang direkte fra terreng. 1. etg vil få et nytt hovedinngangsparti. Det plasseres ett klassetrinn i hver sin fløy med sine klasserom, store og små grupperom samt garderober, toaletter og planfri inngang direkte fra terreng. I tillegg er det planlagt bibliotek mellom de to fløyene. 2. etg er i sin helhet planlagt for skolens administrasjon med kontorer, arbeidsrom, spiserom, støttepersonel, garderober og lager. Adkomst via trapp/heis i mellombygg. Det bygges adkomst fra 2. etg i nybygg over til 2. etg i fløy G med spesialrom. 3 VVS Paviljong A, B, C, D og E og fløy F Det er medtatt riving av VVS tekniske anlegg i paviljongene. Fløy G Sanitæranlegg: Avløpsrør i blindkjeller må byttes til nytt, da eksisterende er delvis igjengrodd av lakk, maling, leire etc. Alt gammelt sanitærutstyr i undervisningsfløyen byttes ut til nytt. Gamle stengeventiler byttes og rør renoveres. Varmtvannsproduksjon bygges om til å varmes fra fjernvarmen. Varmeanlegg: Det legges en ny varmeledning fra nytt varmefordelingsrom i F til berederrom i bygg G. Det bygges ny varmefordeling i berederrom. Det montere radiatorer i bygningen. Ventilasjonsanlegg: I alle undervisningsrom bygges eksisterende fordelingskanaler ut fra sjakter om til å fungere som et anlegg med variabel kapasitet tilpasset bruk og belastning. Dette vil medføre reduserte driftskostnader. Eksisterende ventilasjonsaggregat for Gymnastikksal og dusj / garderober ligger i grenseområde for å ha tilstrekkelig kapasitet til å tilfredsstille kravet for ny kantine og kantinekjøkken. Det er derfor tatt med kostnader for ombygging av eksisterende ventilasjonsanlegg, samt kostnader for nytt ventilasjonsanlegg med kjøling for kantine, kantinekjøkken og bibliotek, samt trapperom. Nybygg Sanitæranlegg: Nytt sanitæranlegg i henhold til arkitektens planer. I kostnadene er det medtatt servanter på alle klasserom og garderober utover nødvendig utstyr i forbindelse med toaletter, bøttekott og rengjøringsrom. Det er medtatt 2 stk utv. Tappekraner og 6 stk brannskap. Varmeanlegg: Varmefordeling i teknisk rom i underetasje. Det er medtatt gulvarme i plan underetasje og radiatorer i de øvrige etasjer. Vannbåren varme til ventilasjonsbatterier. Sprinkleranlegg: Det er medtatt fullsprinkling av hele bygningen Ventilasjon: Ventilasjonsanlegget er dimensjonert generelt for 13 m 3 /h m 2 som vil gi et godt inneklima sett i forhold til nødvendig friskluft.. Det er medtatt VAV regulering for alle rom med luftmengder over 400 m 3 /h og med varierende bruk. Dette gjelder alle klasserom, møterom, større oppholdsrom og større grupperom. Byggautomasjon: Alle VVS tekniske anlegg er forutsatt tilknyttet SD anlegg i tillegg til lokal automatikk Utvendig VA - anlegg Spillvann og vannledninger: Alle spillvannsledniger som ikke skal benyttes må settes ut av drift ved at de kobles fra kommunal ledning. Side 14
Vannledninger som settes ut av drift på kobles fra kommunal ledning og anboring plugges. Det må legges ny VL fra kommunal ledning og inn til nybygget for sprinkling. Samtidig settes eksisterende vannledning (forbruksvann) ut av drift og det legges ny VL. Det bør vurderes også å legge nye spillvannsledninger samtidig som det legges inn sprinklerledning og vannledning. Overvann: Eksisterende overvannsrør som skal benyttes vider må spyles og kontrolleres med inspeksjon ved hjelp av video. Såfremt røren finnes å være i orden, kan de benyttes videre. Det må etableres nytt overvann i forbindelse med nye taknedløp på nybygg. For øvrig må det legges overvann til berørte områder som rehabiliteres. 4 Elektro og andre installasjoner Fløy G og Nybygg For alle områder er det forutsatt nye installasjoner. Føringsveier Det tilrettelegges med kabelstiger for alle hovedføringer samt installasjonskanaler langs vegger for fremføring av kursopplegg for lys og stikk. Nytt jordingsanlegg medtas. Det er ikke forutsatt etablert lynvernanlegg. Forsyningsanlegg Det etableres ny nettstasjon i plan 1 integrert i bygget med tilkomst direkte fra terreng. Hovedfordeling monteres i tilknytning til nettstasjon med distribusjon via stigekabler til lokale fordelinger montert i de enkelte etasjer. Fordelinger utføres for usakkyndig betjening. Til hver arbeidsplass leveres det 6 stk. stikkontakter fortrinnsvis montert i installasjonskanaler. Videre medtas det nødvendige stikkontakter for print/kopi, rengjøring, annet utstyr som kaffemaskiner/oppvask etc. Belysning Generelt er det forutsatt at belysningsanlegget dimensjoneres iht. anbefalinger fra Lyskultur jnf. NS EN 12464-1 (publikasjon 1B fra lyskultur) og anbefaling for vedlikeholdsfaktorer. Ny belysning etableres i alle arealer med energiriktige lyskilder som lysstoffrør T5 og/eller LED. I kontorer og klasserom leveres armaturer for dimming slik at man kan utnytte konstantlys samt at man har mulighet for å regulere belysningen i forhold til behov. All belysning styres i forhold til behov med bevegelsesdetektorer og konstantlysregulering, videre monteres det på de fleste rom en lokalbryter for overstyring. Forskriftsmessig nødlysanlegg med selvtest leveres. Kabling for IKT I alle rom leveres IKT-uttak cat. 6a UTP avsluttet i RJ45 kontakter. Det er forutsatt IKT-uttak til alle arbeidsplasser iht. møbleringsplan videre er det medtatt tilgang til IKT-uttak i alle undervisningsrom. Uttak monteres fortrinnsvis innfelt i installasjonskanaler. Alarm og signal Det leveres et fulldekkende interaktivt adresserbart brannalarmanlegg i kat. 2 iht. FG s regelseverk, melding HO2/98 og brannstrategirapporten. Brannsentral plasseres i svakstrømsteknisk rom med brannmannspanel, nøkkelboks og orienteringsplaner i angrepspunktet. Anlegget leveres med alarmtelefon for direkte varsling av 110-sentralen samt driftteknisk personell. I tillegg til detektorer, manuelle meldere forrigles anlegget mot sprinkler-, og ventilasjonsanlegg samt låste dører og branndører som holdes åpent på holdemagneter. Som varslingsanlegg benyttes talevarsling med høyttaler i alle rom som kombineres med mulighet for talebeskjeder. Det leveres et integrert adgangskontroll og innbruddsalarmanlegg hvor bruksdører i skallet bestykkes med kortlesere. Kortlesere leveres som berøringsfritt anlegg med kort og kode. Hovedsentral m/enkelt toppsystem plasseres i svakstrømsteknisk rom Innbruddsalarmanlegget omfatter: - Glassbruddsdetektorer på alle fasader med glass lavere enn 4m over bakken - Magnetkontakter på dører i fasader, dører med glass bestykkes også med glassbruddsdetektor. Side 15
Innbruddsalarmanlegget vil være adresserbart og integreres med adgangskontrollanlegget og kan styres enten via kortleserne, tid eller separate tablåer. Buss-system Det er forutsatt installeres et BUSS-anlegg for følgende systemer: - Regulering av romtemperatur, kjøling/varme/ventilasjon - Lysstyring - Energioppfølgning - Innsamling av feil, drift og alarmer fra alle tekniske systemer/anlegg som ikke er tilknyttet direkte til automatiseringsanlegget. På alle rom monteres temperaturføler, bevegelsesdetektor og noen rom CO2-følere. Bevegelsesdetektorer skal styre både belysning og sekvensstyring klima. 5 Utomhus Generelt Det er medtatt full oppgradering av uteområder med ny parkering i nordøst og leke og oppholdsarealer for elevene. Alternativ 3 oppdeling i flere byggetrinn Som et alternativ til Alternativ 1 ser vi for oss muligheten for utbygging av alternativ 3 i flere trinn. Det vurderes som en bedre løsning enn Alternativ 1 da man etter endt utbygging ender opp med en mer helhetlig og egnet løsning med lavere driftskostnader. Alternativ 3 delt i 2 byggetrinn Byggetrinn 1: Paviljonger og administrasjonsfløy rives. Nybygg oppføres. Uteområder etableres. Byggetrinn 2: Fløy G rehabiliteres. Med denne løsningen vil byggetrinn 2 kunne utføres uten vesentlig inngripen i uteområder og nybygg. Størsteparten av kostnadene vil komme i byggetrinn 1. Alternativ 3 delt i 3 byggetrinn Byggetrinn 1: Paviljong A og administrasjonsfløy rives. Den ene fløyen i nybygg oppføres og benyttes til administrasjon og undervisning for ett klassetrinn. Uteområder etableres. Byggetrinn 2: Paviljong B, C, og D rives Den andre og siste fløyen av nybygg etableres. Nybygget rommer nå adminstrasjon og alle tre klassetrinn. Uteområder etableres Byggetrinn 3: Paviljong E rives. Fløy G rehabiliteres. Uteområder ferdigstilles. Side 16
Med denne løsningen vil man kunne fordele kostnadene i 3 byggetrinn. Ulempen er at man får flere skjæringspunkter mellom byggetrinnene, og en del arbeider må utføres som midlertidige tiltak. Dette medfører noe ekstrakostnader. Forhold som medfører ekstrakostnader med utbygging i flere ikke sammenhengende faser er bla.a.: Etablering av ny prosjektorganisasjon for hver utbygging. Høyst sannsynlig omprosjektering pga endrede behov for hver fase. Tilbudsutsendelse, evaluering og kontrahering i 3 omganger. Etablering av ny rigg for entreprenør for hver fase Etablering av midlertidig løsning for elevene i 3 faser. Bygningsmessige forhold/ekstraarbeider ved midlertidig vegg, oppdeling av ventilasjon, rør og elektroarbeider. Utomhusanlegg som etableres for midlertidige løsninger. Ved utbygging i 3 faser må paviljongene B-E oppgraderes midlertidig som i alternativ 1. A rives. Side 17
Kalkyle hovedtall Kalkylene er laget med utgangspunkt i vedlagte tegninger, og beskrivelse av alternativene over. Kalkylene er laget på overordnet nivå. Reserver (forventede tillegg) er satt til 30% på rehabilitering og 15% på nybygg. Dette er noe høyere enn normalt (20-30% på rehabilitering og 8% på nybygg). Dette er gjort på bakgrunn av samtale med Gran kommune eiendom og deres erfaringer med manglende fleksibilitet i utførelsesfasen. Videre har markedssituasjonen vært medvirkende til å øke reserveposten. Marginer (byggherrens sikkerhetsmargin) er satt til 5% som er normale marginer. Totalt er det avsatt ca 20 mill til reserver og marginer for alternativ 1, og ca 33 mill til reserver og marginer for alternativ 3. Kostnader til midlertidig løsning for elever er ikke medtatt. Kalkyler for kontinuerlig gjennomføring Alternativ Budsjett Merkand Alternativ 0 160 000 Branntekniske tiltak. Bygningsmassen har på sikt behov for bygningsmessige tiltak ut over dette. Dette er utredet i alternativ 1 og 3 Alternativ 1 55 mill Fullverdig oppgradering av fløy F administrasjon. Midlertidige løsninger i paviljong A-E og fløy G for å dekke et absolutt minimumsbehov frem mot neste utbyggingstrinn er beregnet til 55 mill. Prosjekterte tiltak hvor paviljongene beholdes som undervisningsareal og F og G rehabiliteres er kalkulert til 89 mill. Paviljong A-E anses da som et utsatt prosjekt. Alternativ 2 Utgår Alternativ 3 171 mill Kostnad fullverdig prosjekt. Alternativ 3 delt i 2 byggetrinn: Fase Budsjett Merkand Fase 1 137 mill Utbygging av nybygget med mellomparti. Riving av en paviljong. Etablering av uteområder. Fase 2 35 mill Rehabilitering av fløy G Totalkostnad 172 mill Noe ekstrakostnader er medregnet for å dekke merkostnad for å administrere 2 faser. Alternativ 3 delt i 3 byggetrinn: Fase Budsjett Merknad Fase 1 77 mill Utbygging av den ene fløyen i nybygget samt mellompartiet. Riving av en paviljong Etablering av uteområder. Fase 2 67 mill Utbygging av den andre fløyen i nybygg Riving av paviljonger Etablering av resterende uteområde Fase 3 35 mill Rehabilitering av fløy G Totalkostnad 179 mill Noe ekstrakostnader er medregnet for å dekke midlertidige løsninger og merkostnad for å administrere 3 faser. Side 18
Notat Prosjekt: Brandbu ungdomsskole Sak: Utredning ny skole alternativ 3 redusert prosjekt Dato: 07.11.12 Utarbeidet av Ole Alexander Heen Tlf 997 96 698 Mail oah@sgark.no Primært til Kopi Gran kommune v/anne Grethe Hole-Stenerud Brandbu ungdomsskole - Alternativ 3 redusert prosjekt I møte fredag 2. november ble SG arkitektur AS bedt om å utrede en innspart versjon av alternativ 3 utbygd i 3 faser. På bakgrunn av innspill i møtet er følgende endringer gjort: Paviljong E beholdes med naturfagsrom og mottaksklasse. Paviljongen er nyoppusset innvendig, og forutsettes beholdt uten oppgraderinger. Har ikke kalkulert utvendig oppussing av denne, men det burde trolig vært lagt inn en sum for det. Fløy G forutsettes ombygd uten hensyn til eksisterende vegger for å få ned overskuddsarealer. Gymsal beholdes uendret, og kan evt benyttes til kantine/fellesrom uten oppgradering. Nybygget planlegges med administrasjonen i den ene fløyen sammen med musikkrom og garderober slik at denne kan gjennomføres som første byggetrinn og erstatte dagens fløy F. Det er fjernet ett grupperom på 30 m2 pr årskull og erstattet med ett nytt grupperom 12 m2 pr årskull. Vrimlearealer er komprimert. Klassetrinnene er lagt over hverandre med ett klassetrinn i hver etasje. Det lages elevtoaletter i underetasjen som da kan benyttes i perioden frem til paviljongene rives. Mottaksklasse er tatt ut av romprogrammet. Arealet for nybygg er redusert fra 3715 m2 til 2855 m2 Arealet som rehabiliteres i fløy G er redusert fra 1448 m2 til 1090 m2 Som tillegg beholdes paviljong E. Bygget er nå kalkulert til totalt 142 mill forutsatt utført i en fase. Kalkyle er vedlagt. Utgangspunktet for utbyggingen er at den kan foregå i 3 faser. Ved utbygging i flere faser vi det påløpe ekstrakostnader for arbeider som må gjøres som midlertidige tiltak, og ekstrakostnader til administrasjon, innhenting av anbud, kontrahering og rigg for entreprenører. Vi har anslått følgende kostnader pr fase: Firmanavn: SG Arkitektur AS Adresse: Hvervenmoveien 49 3511 Hønefoss Sentralbord: 32 17 06 20 Nettadresse: www.sgark.no Bankgiro: 2280 05 00110 Foretaksregisteret: 992 006 994