Forslag til handlings- og økonomiplan for Trondheim kommune med budsjett 2013

Forslag til handlings- og økonomiplan 2013-2016 for Trondheim kommune med budsjett 2013

1 SKATTE- OG BUDSJETTVEDTAK Rådmannens forslag til skatte- og budsjettvedtak spesifisert i Tilleggsdokument - Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2013-2016 - Budsjett 2013 vedtas med de endringer som følger av dette budsjettforslaget fra Høyre, Venstre og. Bystyret gir sin tilslutning til rådmannens forslag til økonomiplan 2013 2016 med de endringer som følger av dette budsjettforslaget fra Høyre, Venstre og. Verbale forslag sist i heftet legges frem for selvstendig behandling i komiteer og bystyret. 2 INNLEDNING Dette budsjettforslaget viser at det er mulig å skape gode tjenester for folk i Trondheim også i økonomisk krevende tider. Høyre, Venstre og har gjennom forslag til betydelige effektiviseringer av kommunens drift funnet rom til å styrke kunnskapsformidlingen i skolen, kvaliteten i eldreomsorgen og til å sikre barn som opplever omsorgssvikt riktig hjelp i rett tid. Vi sikrer byens rusmisbrukere lettere tilgang til behandling og våre funksjonshemmede bedre og mer individuelt tilrettelagte dagtilbud. Vårt budsjettforslag viser at dersom det finnes politisk vilje til å ta i bruk nye ideer og bedre løsninger er det rom for å skape gode tjenester og en trygg by. Når regjeringens politikk svikter de aller svakeste i samfunnet, og fører til et økende fattigdomsproblem, må kommunene prøve å rette opp situasjonen. Høyre, Venstre og har en klar og tydelig prioritering i vårt forslag til budsjett: Byens aller svakeste innbyggere skal sikres et godt tilbud fra kommunen. Derfor foreslår vi blant annet: En styrking av lærernes kompetanse for å sikre muligheter for alle barn i skolene i Trondheim Egne leger på sykehjemmene som skal styrke fagmiljøet i eldreomsorgen og sikre våre eldre en trygg og verdig alderdom Kraftig heving av kvaliteten på barnevernet for å sikre at barn som opplever omsorgssvikt skal bli tatt godt vare på av myndighetene Betydelig tøffere styring av økonomien for å trygge innbyggerne mot nye runder med kutt og utfordringer i kommunens tjenester. Vårt budsjettforslag innebærer samtidig at vi trygger kommunen mot fremtidige økonomiske problemer av den karakter vi opplevde i 2008. Effektivisering av offentlig sektor betyr at vi må utnytte arbeidskraften mye bedre enn hva vi gjør i dag. En vekstkommune som Trondheim kan ikke ha like mange ansatte i administrasjonen i forhold til innbyggertall som i dag, men må opprettholde kvalitet på produksjon av tjenester. Produktiviteten i kommunen kan ikke bare måles i lønnsutgifter som det ofte gjøres i dag. Vi foreslår i de kommende fire årene å øke utgiftene på viktige områder på til sammen 456 millioner kroner. Men vi foreslår inndekninger i samme periode på hele 541 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til rådmannens forslag til udisponerte innsparinger i 2015 og 2016 samt hans notat av 29. november. Det totale overskuddet i løpet av perioden blir dermed på hele 114 millioner kroner. Høyre, Venstre og foreslår å legge disse ressursene til kommunens disposisjonsfond, for å styrke kommunens evne til å motstå eventuelle svingninger i økonomien i årene fremover. Trondheim må sikre økte skatteinntekter i fremtiden. Det betyr at vi må ha færre på trygdeordninger og flere over til produktivt arbeid. Selv om vi har lav arbeidsledighet og færre som mottar sosialhjelp i Trondheim, må flest mulig av de unge trygdede over til inntektsgivende 2

arbeid. Høyre, Venstre og mener at kommunen må få del i selskapsskatten som i dag tas inn av staten. Dette tar fra lokalpolitikernes ansvar med å legge forholdene til rette for økt attraktivitet for å etablere og utvide virksomheter i Trondheim. Bystyrets arbeid med Trondheim kommunes budsjett for 2013 og økonomiplan for årene frem til 2016 har denne gangen skjedd under spesielle omstendigheter: Det rødgrønne flertallet i bystyret valgte å sende hele budsjettet i retur til rådmannen da det opprinnelige budsjettet ble lagt frem. Årsaken var at den rødgrønne regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har redusert inntektene til kommunen med 60 millioner kroner. I tillegg hadde rådmannen beregnet feil pensjonskostnader. Rådmannen fikk i oppdrag å finne andre inndekninger av disse reduksjonene enn han opprinnelig foreslo. Dette budsjettforslaget inneholder endringer i forhold til rådmannens justerte budsjettforslag. 3 SATSINGSOMRÅDER 3.1 Skole Mye er bra i Trondheimsskolen, men mye kan også bli bedre. Vi prioriterer kvalitet og innhold i skolen. Nøkkelen til en god skole er gode lærere som er motiverte og skolerte. Vårt mål er at alle barn som går ut av grunnskolen i Trondheim skal beherske de grunnleggende ferdighetene og at alle elever fra Trondheim som tar videregående skal ha fullført innen fem år. Høyre, Venstre og velger å styrke satsingen på de grunnleggende fagene i skolen, som lesing, skriving og regning. Vi foreslår ressurslærere i lesing og regning ved alle skole og at lærere i disse fagene skal prioriteres ved videreutdanning. 3

Vi har en klar realfagssatsing i budsjettet med forslag om realfagslinje på en av byens ungdomsskoler. Vi foreslår i tillegg gratis inngang på Vitensenteret for alle elever i trondheimsskolen. Vitensentrene er en viktig arena for inspirasjon og motivasjon. For mange elever er slik konkretisering av realfagene en svært motiverende måte å lære på, men også for lærerne kan slike alternative læringsarenaer være til inspirasjon og bidra til fornyelse av den daglige undervisningen. I tillegg har vi foreslått å flytte leksehjelpen til ungdomsskolen fordi mange foreldre opplever at det blir vanskeligere å hjelpe barna med leksene på ungdomsskolen, ikke minst i matematikk. Regjeringen har øremerket midler til leksehjelp og frukt- og grøntordningen i skolen. Vi er uenig i innretningen og velger i stedet å bruke pengene til å styrke kvaliteten i skolen. Regjeringen vil innføre en kulturskoletime i SFO-tiden. Trondheim har en svært god kulturskole, vi velger heller å styrke denne for å gjøre kulturskolen mer attraktiv og bedre til å utføre sin oppgave og ikke minst for å redusere køen av barn som ønsker å gå på kulturskolen. 3.1.1 Tilbakeføre kutt i skolebudsjettet: 10,5 millioner Rådmannen foreslår å la kostnadene for den nye arbeidstidsavtalen for lærere, som gjelder fra 1. august 2012, belastes skolebudsjettet til barne- og ungdomsskolene. Høyre, Venstre og synes det er uheldig å kutte i skolebudsjettene og frykter at det vil medføre lavere lærertetthet og mindre bruk av vikarer ved sykdom. Vi tilbakefører 8 millioner som kuttes grunnet arbeidstidsavtalen og 2,5 millioner som var ment å øke antall elever på kontaktlærer fra 18 til 20 elever. 3.1.2 Kompetanseløft: 4,5 millioner Etterutdanning må sees som et strategisk tiltak for kompetansebygging. Høyre, Venstre og vil at leseopplæring og matematikk skal være prioritert i videreutdanningsstrategien. Det er viktig at flere lærere har fordypning i de fagene de underviser i, spesielt i basisfagene. Vi setter av 4,5 millioner til å styrke lærernes kompetanse primært innen leseopplæring og matematikk. 3.1.3 Leksehjelp på utvalgte ungdomsskoler: 2 millioner Rapporten, Prestasjonsforskjeller i Kunnskapsløftets første år (Anders Bakken 2010) avdekker at prestasjonsforskjellene mellom elever som har foreldre med ulikt utdanningsnivå øker gjennom ungdomstrinnet. For å utjevne noen av disse forskjellene prøves det ut en ordning med leksehjelp på ungdomsskoler som skårer under gjennomsnittet på de nasjonale prøvene. Leksehjelpen skal utføres av en lærer, og det må arbeides for at leksehjelpen når frem til de elevene som trenger det mest. 3.1.4 Ressurslærere i lesing og regning: 1 million Det er enorm variasjon både innad i skoler og mellom skoler i Trondheim når det gjelder resultater. Det skal iverksettes en ordning med ressurslærere i lesing og regning på hver av skolene etter modell av stavangerskolen. Disse lærerne vil over tid få mulighet til å opparbeide seg en særskilt kompetanse innenfor lesing eller regning for å kunne veilede kollegaer på egen skole. Særlig viktig er at skoler som over tid har lave resultater, får mulighet til å hente ideer og kunnskap ved skoler som lykkes. Det settes av1 million kroner for å kompensere for mertidsbruk og eventuell økonomisk avlønning for arbeidsoppgavene. 3.1.5 Gratis inngang på vitensenteret for elever i grunnskolen: 1 million Intensjonen til Vitensentrene er at barn og unge skal bli inspirert og motivert til å ville vite mer om naturvitenskap og teknologi. Høyre, Venstre og vil at flere barn skal oppleve 4

den kunnskapen som formidles av Vitensenteret og foreslår, etter modell av Bergen kommune, at elever i trondheimsskolen skal få gratis inngang, som ledd i kommunens realfagssatsing. 3.1.6 Ikke reduksjon i kulturskolen: 2 millioner Rådmannen foreslår i sitt tilleggsdokument å redusere kulturskoletilbudet. Dette vil føre til at færre barn får et tilbud ved skolen. Høyre, Venstre og er opptatt av at flest mulig skal ha mulighet til å få et tilbud ved kulturskolen. Vi fjerner derfor dette kuttet. Høyre, Venstre og s forslag til endringer for skolen i økonomiplanperioden: 2013 2014 2015 2016 Sum Tilbakeføre kutt 10,5 13,4 16 16 55,9 Kompetanseløft for lærerne 4,5 4,5 4,5 4,5 18 Leksehjelp på ungdomsskoler 2 2 2 2 8 Ressurslærere 1 1 1 1 4 Gratis inngang Vitensenteret 1 1 1 1 4 Ikke reduksjon kulturskolen 0,7 2 2 2 6,7 Sum 19,7 23,9 26,5 26,5 96,6 3.2 HELSE OG VELFERD En god, trygg og verdig eldreomsorg er en av kommunens aller viktigste oppgaver. Høyre, Venstre og står fast på målsettingene om full sykehjemsdekning og styrking av hjemmebasert omsorg. I tillegg er vi opptatt av å heve kvaliteten på tjenestene. Vi ønsker også å la byens eldre selv få velge hvem som skal utføre hjemmetjenester for dem. Dette vil både gi økt 5

kvalitet og sikrer råderetten over eget liv også når man er blitt eldre. Høyre, Venstre og er bekymret over den marginale bemanningssituasjonen ved våre syke- og aldershjem. Det er et mål å ha riktig og tilstrekkelig antall ansatte i forhold til ulike behov hos brukerne. For å sikre kvaliteten i sykehjem og hjemmetjeneste mener H, V og PP at kommunen må styrke kompetansen hos våre ansatte. 3.2.1 Styrke legedekningen på sykehjemmene: 4 millioner Ny forskning viser at det største problemet ved sykehjemmene er de medisinske. Det er manglende diagnostisering og feil medisiner. Over halvparten av beboerne på sykehjem har smerter som verken er diagnostisert eller behandlet. Under halvparten av pasienter med demens er ikke utredet. I gjennomsnitt får en sykehjemsbeboer åtte-ti ulike legemidler, og det uten dokumentasjon. Riktig medisinering og ernæring/drikke vil kunne bedre helsetilstanden til beboerne. Livskvaliteten beboerne på sykehjem vil bli bedre ved å styrke legedekningen. Høyre, Venstre og foreslår derfor en styrking av legedekningen ved sykehjem. 3.2.2 Opprettholde styrking av hjemmebaserte tjenester I rådmannens tilleggsbudsjett er tilbudet til byens eldre kraftig redusert. Eldreplanen er forskjøvet og flere tjenester er redusert, blant annet sykehjemsplasser for spesielle grupper. I tillegg foreslår rådmannen å redusere styrkingen av hjemmebaserte tjenester. Styrkingen av disse tjenestene er nå skjøvet ut til 2016. Samtidig vet vi at Samhandlingsreformen medfører at kommunen må ta større andel av helsetjenestene. Rask utskriving av pasienter fra St.Olav medfører økt press på kommunens hjemme- og helsetjenester. Høyre, Venstre og ser med stor bekymring på at rådmannen har skjøvet på styrkingen av hjemmetjenestene. Vi foreslår derfor at styrkingen skal skje som tidligere forutsatt, og styrker budsjettet med 2,5 millioner i 2015 og 500.000,- i 2016. 3.2.3 Dagsentertilbud for demente: 400.000 I rådmannens tilleggsdokument er det foreslått å redusere opptrappingen av aktivitetstilbudet for hjemmeboende demente. Ordningen er delvis finansiert med øremerkede midler fra staten. Høyre, Venstre og frykter at konsekvensene av dette kuttet er at flere pårørende vil ønske å få et heldøgns omsorgstilbud til sine demente familiemedlemmer på et tidligere tidspunkt, slik at innsparingen i realiteten øker kommunens kostnader. 3.2.4 Stimulere inkubatorer innen omsorgssektoren: 300.000 Ved å stimulere til gründervirksomhet som er nytenkende innen omsorgssektoren, kan man utvikle nye arbeidsmetoder og skape bedre kvalitet, større valgfrihet og mangfold innen tjenestene. Dette er blant annet viktig for å styrke utviklingen av ny helseteknologi. Høyre, Venstre og ønsker å begynne en satsing på inkubatorer i helsevesenet, og forutsetter et samarbeid med fylkeskommunen, NTNU, Siva, Innovasjon Norge, næringslivet og andre aktuelle partnere i dette arbeidet. 3.2.5 Individuelle dagtilbud: 2 millioner Kvaliteten på dagtilbudet til mennesker med nedsatt funksjonsevne er blitt redusert som følge av budsjettkutt over flere år. Et av tiltakene er at individuelle tilbud er blitt erstattet med gruppetilbud. Dette har redusert kvaliteten på tilbudet for mange brukere, som har så sammensatte utfordringer at det er vanskelig å gi dem god nok oppfølging i et gruppetilbud. Høyre, Venstre og ønsker å sikre dem som trenger fellesskapets hjelp aller mest. 6

3.2.6 Styrket helsesøstertjeneste: 1,5 millioner H, V og P mener helsesøstrene er en svært viktig del av kommunens førstelinjetilbud til barn og unge. Helsesøstrenes arbeid avdekker og forebygger helseproblemer og er et av kommunens viktigste verktøy for å avdekke og forebygge omsorgssvikt. 3.2.7 Psykisk helsevern for studenter: 500.000 I valgkampen i 2011 skrev samtlige partier i bystyret unntatt et under på en avtale med Studenttinget om at kommunen skal gi tilskudd til psykisk helsevern for studentene på en halv million i året. Denne avtalen ble brutt av det rødgrønne flertallet allerede i det første budsjettet etter valget. Behovet for psykiske tjenester til studenter vokser. Vi står ved avtalen som ble underskrevet. Som en styrking av tjenesten som Studentsamskipnaden yter, ønsker H,V og P å bevilge 0,5 mill til psykisk helsevern for studenter. 3.2.8 Sats for enslige forsørgere: 2 millioner Rådmannen foreslår i sitt tilleggsdokument å fjerne den ekstra satsen på sosialstønaden for enslige forsørgere, en reduksjon på 970 kroner i måneden. Dette betyr en betydelig reduksjon for en gruppe som i utgangspunktet har betydelige utfordringer. Høyre, Venstre og er først og fremst opptatt av å redusere antallet som lever på sosialstønad. Samtidig er vi opptatt av å sikre barn av enslige forsørgere som mottar sosialstønad trygge rammer rundt deres oppvekst. Vi bevilger derfor 500 mer i måneden til denne gruppen. 3.2.9 Private plasser til rusbehandling: 1 million På grunn av lang ventetid på rusbehandling i det offentlige og gode alternative behandlingsmetoder i det private, ønsker H,V og P å sette av 1. mill til rusbehandling i det private tilbudet. 3.2.10 Rådgivning for døve og døvblinde: 400.000 Trondheim har mange døve og døvblinde som bør få ha sitt eget rådgivningskontor for å lette kommunikasjon til hverdagslige gjøremål. 3.2.11 Krisesenteret: 500.000 Vold mot kvinner og vold i familier er av de største utfordingene til politiet i Trondheim. Krisesenteret har i dag for liten kapasitet til å kunne hjelpe ofrene i en nødsituasjon. En nedskjæring vil kunne være meget skadelig. 3.2.12 Bofelleskap Høyre, Venstre og PP beklager at Tonstadbrinken er utsatt et halvt år og mener at prosjektet i Åsta Hanstens vei må realiseres etter opprinnelig tidsplan. Gjerne med lavere byggekostnad, men dette skal ikke være til hinder for tidsbruken. Vi setter derfor av 5 millioner til formålet i 2014. Alt for mange har stått i kø alt for lenge for å få sin egen bolig blant byens unge psykisk utviklingshemmede. 7

Høyre, Venstre og s forslag til endringer for helse og velferd i økonomiplanperioden: 2013 2014 2015 2016 Sum Styrket legedekning på sykehjem 4 4 4 4 16 Opprettholde styrking av hjemmebaserte tjenester 0 0 2,5 0,5 3 Dagsentertilbud for demente 0,4 0,4 0,7 1,6 3,1 Stimulere inkubatorer i omsorgssektoren 0,3 0,3 0,3 0,3 1,2 Individuelle dagtilbud 2,0 2,0 2,0 2,0 8 Styrket helsesøstertjeneste 1,5 1,5 1,5 1,5 6 Psykisk helsevern for studenter 0,5 0,5 0,5 0,5 2 Sats for enslige forsørgere 2,0 2,0 2,0 2,0 8 Kjøp av plasser i rusbehandling 1,0 1,0 1,0 1,0 4 Rådgivingstjeneste for døve og døvlinde 0,4 0,5 0,5 0,5 1,9 Krisesenteret 0,5 0,5 0,5 0,5 2 Kommunalt rusarbeid 0,0 1,0 1,0 1,0 3 Tidligere oppstart bofellesskap Åsta Hanstens 0,0 5,0 0,0 0,0 5 Sum 12,6 18,7 16,5 15,4 63,2 3.3 BARNEVERN De fleste barn og unge har gode oppvekstvilkår i kommunen vår. Men dessverre er det også mange barn som lever med omsorgssvikt. Høyre, Venstre og er spesielt bekymret for den store økningen i antall akuttplasseringer av barn i kommunen vår. Vi vet imidlertid at tidlig og riktig hjelp ofte er avgjørende for hvordan barn og unge klarer seg senere i livet. Høyre, Venstre og er glade for å ha fått gjennomslag i rådmannens budsjettforslag for en rekke tiltak som er foreslått i forrige bystyreperiode. Et eksempel på dette er gjennomføringen av brukerundersøkelsen Foreldre og barns erfaringer i møte med barneverntjenesten i Trondheim kommune. Den har gitt viktig informasjon om hvordan barnevernet kan forbedres. For å sikre at et godt og riktig tilbud til brukerne, skal denne type undersøkelser gjennomføres jevnlig. Rådmannen ønsker også i denne perioden å gjennomføre kutt på barnevernsområdet. Høyre, Venstre og vil tvert om styrke innsatsen på dette området. Vi understreker at kommunen har en lovbestemt plikt til å gi barn den hjelpen de har behov for uavhengig av 8

kommunens økonomi. Det er alltid barnets beste som skal legges til grunn når man velger tiltak for det enkelte barn. 3.3.1 Fosterhjem: 1 million Behovet for fosterhjem har økt de siste årene og det har vært et problem for kommunen å rekruttere nok familier som kan ta på seg denne viktige oppgaven. Satsene for godtgjøring til kommunale fosterhjem bør økes, men Høyre, Venstre og mener også det bør ses nærmere på at frivillige organisasjoner ser ut til å ha lettere for å rekruttere fosterhjem/besøkog avlastningshjem enn kommunen. Opptrapping av satsene bør imidlertid skje allerede nå, og våre partier setter av 1 million kroner til dette. 3.3.2 Brukerundersøkelser Det skal utføres jevnlige brukerundersøkelser for barn under barnevernets omsorg med den hensikt å kartlegge hvordan barn og unge opplever å bli møtt og kommunisert med, i hvilken grad de opplever å ha riktig innflytelse på egen situasjon og hvilke faktorer barn og unge selv anser har betydning for at det skal skje en positiv utvikling i deres liv. Vi setter av 0,4 millioner i 2014 og tilsvarende i 2016. 3.3.3 Støttetiltak for barn med sammensatte behov: 800.000 Høyre, Venstre og ønsker ikke å redusere vedtatte støttetiltak for barn med sammensatte behov, og setter av 0,8 millioner hvert år for å opprettholde et godt tilbud til disse barna. 3.3.4 Ambulerende team: 3 millioner Høyre, Venstre og ønsker at det skal etableres tverrfaglig ambulerende team i kommunen som spesielt retter innsatsen mot de barna som lever under de mest dramatiske forholdene. Et akutteam kan bidra til å redusere den store veksten som har vært av akuttvedtak den siste tiden. Det settes av 3 mill hvert år i planperioden til dette formålet. 3.3.5 Bedre tilsyn: 1,5 millioner Høyre, Venstre og vil styrke tilsynsordningen i barnevernet for å sikre at alle barn får tilsynsfører, slik de har krav på. Tilsynfører skal utnevnes i samarbeid med barnet.1,5 millioner kroner (hvert år). 3.3.6 Forsterket helsestasjon: 800.000 Høyre, Venstre og ønsker å fortsette opptrappingen av den vellykkede forsterkede helsestasjonsordningen. Vi fjerner rådmannens kutt og setter av 0,8 millioner til formålet hvert år i planperioden. 3.3.7 Barnets beste skal avgjøre: 500.000 Også i år har rådmannen saldert budsjettet med 0,5 millioner hvert år fordi det forutsettes at færre barn vil ha behov for hjelp uten for hjemmet de neste årene. Dette er kutt som strider mot forutsetningen om at det er det enkelte barns behov som skal avgjøre hvilket tiltak som skal settes inn ikke kommunens økonomi. Høyre, Venstre og vil ikke være med på å saldere budsjettet på barnas bekostning, og styrker budsjettet med 0,5 millioner hvert år i planperioden. 9

Høyre, Venstre og s forslag til endringer for barnevernet i økonomiplanperioden: 2013 2014 2015 2016 Sum Rekruttering av fosterhjem 1 1 1 1 4 Brukerundersøkelser 0,4 0,4 0,8 Støttetiltak barn med sammensatte behov 0,8 0,8 0,8 0,8 3,2 Ambulerende team 3 3 3 3 12 Bedre tilsyn 1,5 1,5 1,5 1,5 6 Forsterket helsestasjon 0,8 0,8 0,8 0,8 3,2 Hjelp utenfor hjemmet 0,5 0,5 0,5 0,5 2 Sum 7,6 8 7,6 8 31,2 3.4 KULTUR Høyre, Venstre og ønsker å bidra til en ny kulturbølge i Trondheim ved en målrettet satsing. Bevilgningene til de store institusjonene styres fra kulturdepartementet gjennom ordningen med knutepunktinstitusjoner, uten at Trondheim kommune får påvirke prioriteringene. Det er imidlertid også behov for en satsing på det frie og det frivillige kulturlivet fra kommunens side. Våre partier er også opptatt av å belønne positive initiativ innen kunst- og kulturfeltet og slik utløse private bidrag og stort engasjement. Vekst og fremgang innen dette 10

feltet forutsetter vilje til nyskaping og endringer i måten vi arbeider på. Vi legger til grunn at et levedyktig kulturliv vokser nedenfra og opp. 3.4.1 Etablering og drift av litteraturhus i Huitfeldtgården: 1 million Litteraturmiljøet i Trondheim er bredt og voksende. Forfattere, tekstforfattere, bokbransje universitets- og forskningsmiljø og ikke minst bokelskere vil ha stor nytte og glede av et litteraturhus. Økonomisk støtte fra Trondheim kommune er en forutsetning for å utløse finansiering fra andre offentlige og private aktører. Høyre, Venstre og ønsker å stille seg bak et uavhengig litteraturhus med forankring i bokmiljøet. 3.4.2 Etablering av en utstyrsstøtteordning for byens scener: 300.000 Høyre, Venstre og ønsker å støtte anskaffelse av utstyr til byens scener og slik bidra til lavere arrangementskostnader, noe som kommer arrangørene og kulturlivet for øvrig til gode. Ved fordeling av midlene prioriteres de scenene som fra før ikke får økonomisk støtte fra Trondheim kommune. 3.4.3 Frivillig drift av helgeåpne fritidsklubber: 500.000 Rådmannen har i sitt reviderte budsjettforslag ikke funnet det mulig å holde fritidsklubbene i bydelene åpne i helgene. Dessuten vil det være vanskelig å dekke alle helgevaktene ved hjelp av dagens personale. Høyre, Venstre og ønsker å etablere en ordning hvor frivillige organisasjoner, foreldregrupper eller andre grupper i fritidsklubbenes nærområde påtar seg å bemanne fritidsklubbene i helgene. Et beløp på 500.000 kroner settes av til å dekke kostnader i den forbindelse. 3.4.4 Norsk Teaterråd Sør-Trøndelag: 100.000 Norsk Teaterråd Sør-Trøndelag er en ny organisasjon for amatørteater i Sør-Trøndelag. Organisasjonen ble startet høsten 2011 som en reaksjon på avviklingen av Sør-Trøndelag Teaterverksted. Høyre, Venstre og vil markere hvor viktig en slik nettverksorganisasjon er for amatørteatervirksomheten i landets ledende fylke for amatørteater. 3.4.5 Videreføring av frivillighetspakken: 600.000 Frivillighetsåret 2011 ble blant annet markert av Trondheim kommune med en egen frivillighetspakke som har bidratt til å finansiere en rekke tiltak rundt omkring i bydelene som har vært viktige for et styrket bomiljø. Rådmannen har i sitt budsjettforslag ikke funnet å kunne videreføre pakken i 2013. Høyre, Venstre og ønsker å videreføre frivillighetspakken med kr 600.000,- i 2013. 3.4.6 Art Scene Trondheim: 100.000 Art Scene Trondheim har på få år bygd opp en virtuell kunsthall med kunstkritikk og kunstdebatt. Høyre, Venstre og mener denne virksomheten er viktig for å styrke kunstmiljøet i byen og for å skape en fri debatt. Samtidig har Art Scene Trondheim blitt en viktig nasjonal aktør og bidrar slik til å skape en motvekt mot sentraliseringen til Oslo. Partiene vil derfor gi AST fast plass på budsjettet. 3.4.7 Korsvikaspillet: 200.000 Korsvikaspillet/Håkon og Kark er byens eneste byspill. I naturarenaen på Lade formidler profesjonelle skuespillere, amatører og sangere viktige begivenheter fra by- og Norgeshistorien. I de senere årene har innslaget av barn og unge økt betraktelig, og friluftsspillet er blitt en viktig kulturarena nettopp for denne målgruppen. Høyre, Venstre og ønsker å støtte dette friluftsspillet med en fast post på budsjettet. 11

3.4.8 Arrangementsfond: 1 million Trondheim trenger et arrangementsfond som kan gå inn og avlaste risiko for arrangører, spesielt ved store arrangementer. Høyre, Venstre og mener at et slikt fond kan gjøre det lettere å få store konserter og andre arrangementer til Trondheim og vil derfor sette av en million kroner på budsjettet som en startbevilgning til et slikt fond. I tillegg forutsettes det at både fylkeskommunen og private aktører går inn i et spleiselag for å bygge opp et slikt fond. 3.4.9 Teaterhuset Avant Garden: 100.000 Rådmannen har i sitt reviderte budsjett fjernet en økning i tilskuddet til Teaterhuset Avant Garden. Høyre, Venstre og ønsker å beholde denne økningen. Trondheim som teaterby er avhengig av et mangfoldig teatermiljø og Avant Garden bidrar til det. 3.4.10 Tilskudd til profesjonelle/handlingsprogram for kunst: 500.000 Denne budsjettposten er svekket av rådmannen gjennom omdisponering til andre budsjettposter. Høyre, Venstre og vil styrke disse bevilgningene fordi det vil utløse stor aktivitet på det profesjonelle kunstfeltet. 3.4.11 Tilskudd til fritidskulturlivet: 250.000 Økt frivillighet er ikke bare en verdi i seg selv, men kan også bidra til å løse andre samfunnsutfordringer. Høyre, Venstre og ønsker å stimulere virksomheten i de frivillige organisasjonene, ikke minst i bydelene, og vil derfor øke denne budsjettposten. 3.4.12 Strakstiltak (Fritidskulturlivet): 250.000 Høyre, Venstre og ønsker å styrke bevilgningene til strakstiltak som ikke krever lang og byråkratisk søknadsbehandling innen det frivillige kulturlivet. 3.4.13 Trondheim Kulturnettverk: 100.000 Trondheim kulturnettverk (TKN) er en selvstendig og uavhengig nettverksorganisasjon for fritidskulturlivet i Trondheim. Høyre, Venstre og. Vi ønsker å styrke dette viktige arbeidet. 3.4.14 Rettsmuseet Høyre, Venstre og ønsker at Trondheim kommune skal bidra i en startfase slik at vi sikrer at et rettsmuseum kan etableres og videreutvikles innenfor Museer i Sør-Trøndelag. Vi setter av 100.000 til formålet i 2014 museet kan om nødvendig forskuttere bevilgningen i 2013. 3.4.15 Omdisponering av midler til MINK (Midt-norsk kompetansenettverk for rytmisk musikk til TEMPO og Midt-Norsk jazzsenter MINK har i dag fem medlemsorganisasjoner, hvorav to er lokalisert i Trondheim. Det er i dag omstridt hvorvidt MINK representerer en effektiv ressursbruk. Høyre, Venstre og ønsker derfor å overføre bevilgningen på 120.000 kroner til de to medlemsorganisasjonene med 60.000 kroner til hver slik at det kan være opp til disse hvorvidt de ønsker å bruke pengene på MINK. 12

Høyre, Venstre og s forslag til endringer for kulturen i økonomiplanperioden: 2013 2014 2015 2016 Sum Litteraturhus i Huitfeldtgården 1 1 1 1 4 Utstyrsstøtteordning 0,3 0,3 0,3 0,3 1,2 Helgeåpne fritidsklubber 0,5 0,5 0,5 0,5 2 Norsk Teaterråd Sør-Trøndelag 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 Videreføring frivillighetspakken 0,6 0,6 0,6 0,6 2,4 Art Scene Trondheim 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 Korsvikaspillet 0,2 0,2 0,2 0,2 0,8 Arrangementsfond 1 0 0 0 1 Avant Garden 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 Tilskudd profesjonelle/handlingsprogram for kunst 0,5 0,5 0,5 0,5 2 Fritidskulturlivet 0,25 0,25 0,25 0,25 1 Strakstiltak fritidskulturlivet 0,25 0,25 0,25 0,25 1 Trondheim kulturnettverk 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 Rettsmuseet 0 0,1 0 0 0,1 Sum 5 4,1 4 4 17,1 3.5 Idrettsløftet Mangel på idrettshaller er kanskje den største hemsko for en utvikling av idrettstilbudet i Trondheim. Høyre, Venstre og ønsker derfor å bygge flere haller i samarbeid med idretten og private byggentreprenører. Ved å bringe entreprenøren tidlig inn planleggingen kan byggingen foretas langt mer rasjonelt og man finner bedre og billigere løsninger. Ved at 13

entreprenøren får ansvar for både bygging og drift/vedlikehold velger man løsninger som mer rasjonell drift i hele byggets levetid. Vi mener at Trondheim kommune i økonomiplanperioden bør ha som målsetting å bygge 6-8 nye hallflater. Dette tallet inkluderer hallene ved Åsveien og Spongdal skoler. I tillegg kommer de hallene som fylkeskommunen bygger ved Strinda, Charlottenlund og Katedralskolen. Idretten gis en sentral rolle i planlegging og gjennomføring av Idrettsløftet, og alle haller skal driftes av idretten etter kl 1600 og i helgene. Høyre, Venstre og vil øke investeringsbudsjettet for idrettshaller med 20 mill kr i 2013 og med 22 mill kr hvert av de påfølgende år i økonomiplanperioden. Formål 2013 2014 2015 2016 Sum Idrettsløftet 20 22 22 22 86 3.6 Eiendomsskatt: 8 millioner Trondheim er en dyr by å bo i. Av de ti største kommunene i landet er bare Kristiansand og Tromsø dyrere for innbyggerne når man sammenligner de kommunale avgiftene og eiendomsskatten, og Trondheim ligger over gjennomsnittet av disse kommunene (se tabell). De kommunale avgiftene skal være selvfinansierende. Det gjennomføres betydelige investeringer i drikkevann, og avfallsplanen medfører betydelige investeringer. Dette skal finansieres av innbyggerne. Eiendomsskatten er en ren avgift på å bo i Trondheim, og betales av alle uavhengig av betalingsevne. Høyre, Venstre og mener økningen rådmannen har foreslått medfører en for stor samlet avgiftsbelastning på byens innbyggere, og foreslår derfor å beholde satsen på dagens nivå i planperioden. 14

4 INNDEKNINGER 4.1 Stram styring for god velferd Høyre, Venstre og er opptatt av å sikre at Trondheim kommune har økonomisk handlefrihet til å sikre gode tjenester til innbyggerne i byen både i 2013 og i årene fremover. Trondheim er en by i vekst som blir straffet i regjeringens system for finansiering av kommunene sammenlignet med mindre kommuner i distriktene. Det er med på å gjøre det nødvendig å tenke nytt i kommunens tjenesteproduksjon og økonomistyring. Det var den borgerlige opposisjonen som i bystyrets møte i april 2009 tok initiativ til handlingsreglene som siden ble vedtatt av bystyret. I dette budsjettforslaget tar vi vil orde for betydelige effektiviseringer og omstillinger i Trondheim kommune. Vi vil styrke og bygge ut samarbeidet med private, frivillige og ideelle aktører fordi vi vet at dette både skaper bedre tjenester og kan bidra til bedre styring med utgiftsveksten. 4.2 Effektivisering av administrasjon, redusert sykefravær Kommunen må til en hver tid drives mest mulig effektivt. Dette er spesielt viktig i en situasjon med trang økonomi, og hvor sentrale tjenester utsettes for kutt for å tilpasse kommunens aktivitetsnivå til de økonomiske rammene. Høyre, Venstre og mener derfor det er nødvendig med en kritisk gjennomgang av alle deler av kommunens virksomhet for å sikre at vi har rett kompetanse på rett plass, og at mest mulig av ressursene disponeres slik at de kommer særlig byens svakeste innbyggere til gode. Vi reduserer rammene på følgende områder: 4.2.1 Rådmannen, strategisk ledelse og interne tjenester: 10 millioner Den totale rammen for rådmannen og strategisk ledelse samt interne tjenester er på til sammen drøye 460 millioner kroner. Vi ønsker på en kritisk gjennomgang av alle kommunens tidsbegrensede prosjekter. Dette vil være med å effektivisere driften av kommunen og redusere ressursbruken uten av dette går ut over kvaliteten i tilbudet til kommunens innbyggere. Vi reduserer rammen de kommende fire årene slik: 2013 10 millioner, 2014 10 millioner, 2015 14 millioner og 2016 15 millioner. 4.2.2 Sykefravær: 9 millioner Sykefraværet er betydelig utfordring for Trondheim kommune. Det gjennomsnittlige sykefraværet har i flere år ligget på om lag 10 prosent, i praksis vil det si at hver dag er noe i underkant av 1300 kommunalt ansatte ikke på jobb. Sykefraværet er høyere enn i mange andre kommuner. Våre partier foreslår en styrket innsats for å redusere fraværet etter mønster av tiltak gjennomført i andre kommuner. Vi har som forutsetning at man sparer om lag 17 millioner kroner når sykefraværet reduseres med ett prosentpoeng på årsbasis. Målsettingen å redusere fraværet med minimum 2,5 prosentpoeng i løpet av en fireårsperiode, med minst ett prosentpoeng det første året. Vi budsjetterer imidlertid kun med innsparing av rundt det halve av dette, både første år og resten av planperioden. 4.2.3 Ansettelseskontroll: 5 millioner Høyre, Venstre og tar til orde for en bedre kontroll med antall ansettelser i Trondheim kommune. For å holde antall ansatte på et bærekraftig kostnadsnivå, ønsker våre partier blant annet at kommunen lar stillingsressurser stå åpne ved naturlig avgang. Ledige ressurser kan da overføres til de delene av virksomheten som har størst behov. Det er vanskelig å anslå årlig innsparing på et slikt tiltak, men erfaringsmessig er det mye å hente. Rundt 1.200 ansatte slutter i kommunen av ulike årsaker i løpet av året. En samlet innsparing på 5 millioner kroner medfører at under 1 prosent av denne avgangen ikke dekkes inn med nyansettelser. Vi forutsetter en redusert utgift de kommende fire årene slik: 2013 5 millioner, 2014 10 millioner, 2015 10 millioner, 2016 10 millioner. 15

4.2.4 Effektivisert innkjøp: 13 millioner Rådmannen budsjetterer med kjøp av varer og tjenester i kommunal tjenesteproduksjon for ca 1,7 milliarder kroner i 2013. Bystyret skal behandle ny anskaffelsesplan i løpet av 2013. Høyre, Venstre og forutsetter at denne medfører en ytterligere effektivisering av kommunens innkjøp, og foreslår samtidig at det vurderes en samkjøring med fylkeskommunens innkjøpsordning. Vi viser videre til rådmannens notat av 28. november, hvor det fremkommer at anbudskonkurransen på kommunens personforsikringer reduserer innkjøpskostnaden med ca 4 millioner kroner i året. Vi reduserer rammen med 13 millioner i hvert år i planperioden. 4.2.5 Redusert møte- og reiseaktivitet: 1 million Selv om det er kuttet ned på reiseaktivitet både på politisk nivå og i administrasjonen, brukes fortsatt en del ressurser på møter, konferanser og reiser. Høyre, Venstre og mener at reiseutgiftene fortsatt må ned, og krever at hver enhet har et eget budsjett for denne typen aktiviteter. Ved bruk av kommunens videokonferanser vil det være mulig å redusere reiseaktiviteten ytterligere. Vi forutsetter en innsparing på 1 million kroner ut over rådmannens forslag til budsjett. Vi reduserer rammen de kommende med to millioner hvert år i planperioden, med halvtårseffekt på en million i 2013. 4.2.6 Motivere flere til å stå lenger i arbeid Det er et uttalt mål å få flere arbeidstagere til å stå lengre i jobb. Eldre arbeidstagere er en ressurs, de har erfaring og kompetanse som er verdifull. For kommunen medfører det hver arbeidstaker som går av med AFP en kostnad på ca. kr. 233 000 pr. årsverk. Pr 31.12.2011 var det 234,6 årsverk i AFP i Trondheim kommunale pensjonskasse, fordelt på 286 personer. Dette gir kommunen AFP kostnader i underkant av 55 millioner kroner. Høyre, Venstre og vil at Trondheim kommune skal bli en foregangskommune som arbeidsgiver for eldre arbeidstager. Vi vil gi arbeidstagere over seksti et eget seniortilskudd for å motivere dem til å stå i arbeid til ordinær pensjonsalder, og vil la ansatte som ønsker og er i stand til det få arbeide etter oppnådd aldersgrense. Vi forutsetter at tiltaket ikke gir økonomisk effekt før de to siste årene i planperioden. Da forutsetter vi en årlig innsparing på 2 millioner i året. 4.2.7 Omstilling for overtallige og sluttpakker Det interne arbeidsmarkedet (DIA) i Trondheim kommune er nødvendig, men utgiftene til denne ordningen må kraftig ned de nærmeste årene. Det betyr at de som blir meldt inn som overtallig må få ny jobb en annen plass i kommunen hurtigere, tilbys videreutdanning eller få si opp i kommunen med en sluttgodtgjøring. Vi tror mer bruk av de to siste ordningene vil være en vinn-vinn situasjon for den ansatte og kommunen. Vi forutsetter at denne ordningen ikke gir innsparinger i 2013, men 2 millioner i året i resten av planperioden. 4.3 Egenandeler: 13 millioner Noen tjenester kommunen leverer finansieres delvis med egenandeler. Av disse er det rom for å øke brukerbetalingen noe, uten at det medfører uakseptable belastninger for brukerne av dem. Vi foreslår også i et av våre verbalforslag at rådmannen skal legge frem en sak med forslag til styrket gradering av brukerfinansiering basert på den enkeltes betalingsevne. Vi foreslår følgende endringer av egenandeler i kommunen: 4.3.1 Egenandel for trygghetsalarm: 10 millioner Trondheim kommune er den eneste av de store byene i landet som ikke har egenandel for trygghetsalarmen. Rådmannen har tidligere foreslått å innføre egenandel. Høyre, Venstre og mener det bør innføres en egenandel som er gradert etter 16

inntektsnivå, og hvor brukere med de laveste inntektene skjermes helt for egenandel. Dette gir en årlig inntekt på 10 millioner kroner, fordelt slik på inntektsgrupper: 0-1 G 1-2 G 2-2,5 G 2,5-3 G 3-4 G 4-7 G Over 7 G Kr - Kr - Kr 300 Kr 375 Kr 450 Kr 525 Kr 600 4.3.2 SFO-kontingent: 2 millioner Høyre, Venstre og foreslår en moderat økning av SFO ut over rådmannens forslag: Den foreslåtte kontingenten økes med 40 kr/mnd for barn med heltidsplass og 20 kr/mnd for barn med inntil 12 timer i SFO ut over rådmannens forslag. Dette gir en inntekt på 2 millioner kroner i året. 4.3.3 Kontingent for kulturskolen: 1 million Kontingenten for kulturskolen økes med ca 50 kr/mnd. Dette gir en inntekt på 1 million kroner i året. 4.4 Kulturskoletime i SFO: 2,4 millioner Regjeringen har innført et øremerket tilskudd til kommunene for å gi elevene en kulturskoletime i uken i SFO. Høyre, Venstre og mener det er riktig å styrke kulturskolen, men mener tiltaket er feil. Kulturskolen i Trondheim er allerede ute i bydelene og gjør et godt arbeid for å nå frem til grupper som tradisjonelt bruker dette tilbudet i liten grad. Vi er skeptiske til å spre kulturskolens ressurser tynt utover og vil heller styrke kulturskolens arbeid slik at den kan nå frem til flest mulig elever. Vi omdisponerer pengene slik at vi kan fjerne rådmannens foreslåtte kutt i kulturskolen, med en årlig innsparing på 2,4 millioner kroner. 4.5 Veipakke og styrket vedlikehold av byens veier: 3,5 millioner Høyre, Venstre og vil ikke akseptere at kommunens veier fortsetter å forfalle. Vi foreslår derfor at det skal gjennomføres en pakke for opprusting av veiene: Byen deles opp i fire områder som legges ut på anbud med livsløpkontrakter. I hvert område får en entreprenør ansvar for å ruste opp de kommunale veiene til fullgod standard i løpet av tre år, og deretter holde veiene ved like både sommer og vinter de kommende 15 årene. Entreprenørene får ansvar for finansiering og gjennomføring av tiltaket. Trondheim kommune betaler for tjenestene fra veiene er satt i fullgod stand, i 2016. Tiltaket medfører at kommunen ikke betaler for det fortløpende vedlikeholdet av veiene de tre første årene. Derfor medfører det at kommunen tilsynelatende reduserer sine utgifter til området betraktelig de første årene av pakken. Etter disse første årene vil imidlertid utgiftene til vedlikeholdet av veiene ligge på et nytt, permanent høyere nivå enn i dag. Innsparingen som følge av pakken avsettes derfor som buffer og øremerkes til finansiering av pakken når kommunen skal begynne å betale for tjenestene som utføres. I tillegg vil det altså være nødvendig med en generell styrking av kommunens budsjett til veivedlikehold etter dette, rådmannen bes om å innarbeide dette i sine forslag til kommende budsjett og økonomiplan. 4.6 Konkurranseutsetting: 15 millioner En av årsakene til at Trondheim kommune har en svært anstrengt økonomi er at de rødgrønne partiene går mot et hvert forslag om å styrke samarbeidet med private aktører om å løse offentlige oppgaver. Konkurranseutsetting betyr at kommunen velger å samarbeide med noen utenfor sin egen organisasjon om å løse den. Dette kan gi bedre kvalitet på tjenesten, lavere pris på tjenesten eller til og med begge deler. Samarbeidet med private omfatter ikke bare næringsdrivende. Det kan like gjerne bety et samarbeid med ideelle og frivillige organisasjoner. Ved å styrke arbeidet i de frivillige organisasjonene bidrar kommunen til å ta vare på og styrke dugnadsånden i byen vår. 17

4.7 Reduserte kapitalkostnader 2 millioner Trondheim kommunes lånegjeld utgjør en betydelig utfordring: Den belaster driftsbudsjettet gjennom at renter og avdrag må betales. I tillegg vet vi at Trondheim kommune må investere betydelige beløp som følge av befolkningsveksten i årene fremover. Dersom kommunens gjeld er for stor vil det medføre store problemer å skulle finansiere alle offentlige velferdstilbud som den voksende befolkningen trenger. Derfor tok den borgerlige opposisjonen initiativ til kommunens handlingsregler i april 2009. Og derfor foreslår vi nå grep for å redusere kostnadene ved de investeringer som må gjennomføres. Høyre, Venstre og foreslår å redusere kapitalkostnadene gjennom følgende grep: Styrket salg av eiendom ut over rådmannens forslag. Bruk av OPS i byggeprosjekter og/eller effektiviserte planleggings- og byggeprosjekter på alle investeringer. Vi forutsetter salg av eiendom for 20 millioner kroner mer enn rådmannens forslag til budsjett. Videre forutsetter vi at alle prosjekter som settes i gang fra og med 2014 effektiviseres tilsvarende 10 prosent av budsjettert kostnad, enten gjennom bruk av OPS eller ved en gjennomgang av alle detaljer i prosjektene for å redusere kostnadene. De reduserte kostnadene i investeringsbudsjettet fører til en reduksjon i kapitalutgiftene på ca 10 prosent av redusert investering, grunnet lavere låneopptak. 4.8 Leksehjelp: 9,5 millioner Regjeringen har tvunget kommunene til å innføre frivillig leksehjelp for alle barn på 1.-4. trinn i barneskolen. Høyre, Venstre og mener leksehjelp kan være et godt tilbud til de elever som benytter seg av det. Fra fagfolk er det imidlertid stilt spørsmål ved om tilbudet kommer frem til dem som trenger det mest. Vi velger derfor å omdisponere midlene som er avsatt til leksehjelp. Midlene benyttes til å styrke lærertettheten i skolen, noe som styrker den ordinære undervisningen og gir større mulighet for tilrettelegging av undervisningen for den enkelte. Tiltaket vil styrke kvaliteten på skolen og redusere behovet for spesialundervisning. I tillegg igangsetter vi forsøk med leksehjelp i ungdomsskolen, da det er en betydelig større utfordring for foreldrene å hjelpe elever på ungdomsskolen med leksene enn barn som er i starten av grunnskolen. 4.9 Økt bruk av familiebarnehager: 4 millioner Familiebarnehager blir i særlig grad foretrukket av foreldre med barn i alderen ett til tre år, og er rimeligere i drift enn ordinære barnehager. Barn under tre år i barnehager er dobbelt så kostbare som over tre år. Dermed vil innsparingspotensialet være stort dersom et økt antall familiebarnehager reduserer etterspørselen etter småbarnsplasser i ordinære barnehager. Vi ønsker å gjøre familiebarnehagene mer attraktive blant annet gjennom flere avdelingsbaserte familiebarnehager. Dette vil gi tettere pedagogisk samarbeid og økt trygghet for de ansatte ved sykdom/permisjoner. 4.10 Frukt og grønt i skolen: 2,5 millioner Den rødgrønne regjeringen innførte høsten 2007 et lovpålegg til kommunene om å tilby offentlig betalt frukt og grønt i ungdomsskoler og i kombinerte skoler (1.-10. trinn). Opprinnelig var ordningen finansiert med øremerkede midler, nå forventer den rødgrønne regjeringen at det skal finansieres av rammen. Høyre, Venstre og mener denne ordningen er lite målrettet og omdisponerer midlene til å styrke innholdet og kunnskapsformidlingen i skolen. Vårer tre partier mener utdeling av frukt og grønt i skolen kan gjennomføres med egenbetaling på linje med salg av melk og juice. 18

Budsjettet i tall 4.11 Driftsbudsjettet økte utgifter Formål 2013 2014 2015 2016 Skole 19,7 23,9 26,5 26,5 Helse og velferd 12,6 18,7 16,5 15,4 Barnevern 7,6 8,0 7,6 8,0 Eiendomsskatt 8,0 52,0 60,0 68,0 Diverse tilskudd 1,0 1,0 1,0 1,0 Kultur 5,0 5,0 5,0 5,0 Renhold gater, vintervedlikehold, vedlikehold veier 8,0 8,0 8,0 28,0 Reiselivssatsing og markedsføring 0,5 0,5 0,5 0,5 Sum 62,4 117,1 125,1 152,4 4.12 Driftsbudsjettet - inndekninger Formål 2013 2014 2015 2016 Effektivisering 38,0 54,0 67,0 73,0 Egenandeler 13,0 13,0 13,0 13,0 Kulturskoletime i SFO 2,4 5,7 5,7 5,7 Veipakke 3,5 8,0 9,0 4,0 Konkurranseutsetting 15,0 25,0 35,0 45,0 Reduserte kapitalkostnader 2,0 4,9 9,3 9,8 Leksehjelp 9,5 9,5 9,5 9,5 Økt bruk av familiebarnehager 4,0 4,0 4,0 4,0 Frukt og grønt i skolen 2,5 2,5 2,5 2,5 Seniortiltak 0 0 2 2 Sum 89,9 126,6 157,0 168,5 Våre forslag til utgiftsøkninger er mindre enn våre forslag til inndekninger, både hvert enkelt år og hele perioden sett under ett. Vi øker utgiftene i planperioden med til sammen 457 millioner, og reduserer dem med 541 millioner. I sum medfører dette forslaget at vi reduserer utgiftene til kommunen og øker avsetningene på kommunens disposisjonsfond: Sammen med rådmannens forslag til udisponerte innsparinger vil vi i løpet av fireårsperioden sette av 114 millioner til disposisjonsfondet. 4.13 Investeringsbudsjettet økte utgifter Formål 2013 2014 2015 2016 Sum Idrettsløftet 20 22 22 22 86 Sum 20 22 22 22 86 4.14 Investeringsbudsjettet reduserte utgifter Formål 2013 2014 2015 2016 Sum Salg av eiendom 20 20 20 20 80 Reduserte utgifter gjennom OPS 0 28,6 72,9 77,7 179,2 Sum 20 48,6 92,9 97,7 259,2 19

5 VERBALFORSLAG 5.1 Samarbeid med Sør-Trøndelag fylke om skole, idrettshall og kultursenter på Saupstad Ved bygging av en ny videregående skole på Saupstad har skolen behov for fasiliteter både for musikk- og idrettslinjen i form av blant annet en idrettshall. Bystyret ser store gevinster i å samordne fylkeskommunens behov med Trondheim kommunes behov for økt hallkapasitet og et kultursenter i bydelen. Dessuten foreligger det interessante samarbeidsmuligheter mellom ungdomsskolen og den videregående skolen som må utredes. 5.2 Teach - first Trondheimsskolen skal ha høye ambisjoner for sine elever. Til det trengs de aller beste lærerne med høye ambisjoner på vegne av seg selv og sine elever, og som er i stand til å utøve godt lederskap i klasserommet for å skape gode læringsresultater. Høyre vil innføre prosjektet Teach first, et traineeprogram hvor dyktige kandidater fra andre utdanninger får prøve ut læreryrket. Skolene som har Teach first-kandidater, knytter bånd til nærings- og samfunnsliv og nye yrkesgrupper får innsikt i skolesektorens utfordringer. Resultater fra England viser at Teachfirstkandidatene er høyt motiverte, engasjerte og har en gunstig innvirkning på skolene der de arbeider (Education at a glance, OECD). 5.3 Kompetanseplan og elektronisk kompetansekartlegging Trondheim kommune skal utvikle en kompetanseplan for basisfagene som angir tidspunkt for når lærerne i trondheimsskolen kan forventes å ha fordypning i de fagene de underviser i. Kommunen skal se på muligheten for å utvikle en elektronisk plattform der lærerne selv gis muligheten til å registrere antall studiepoeng og realkompetanse. Med det vil skoleeier alltid ha oppdatert informasjon om kompetansebehovet i trondheimsskolen og ha et bedre grunnlag for å vurdere i hvilke fag behovet for videreutdanning er størst. Plattformen må være lite byråkratisk samt ivareta brukernes personvern. 5.4 Skolebygg i østbyen Trondheim er en by i sterk vekst. Dette fordrer en langsiktig og fremtidsrettet planlegging fra kommunens side. Skolebruksplanen for østsiden av byen viser behov for store investeringer i nye skoleplasser i årene fremover. Bystyret viser til gode resultater fra Oslo kommune hvor man har prøvd ut nye samarbeidsformer ved bygging av skoler, og ber rådmannen i hvert enkelt utbyggingsprosjekt utrede muligheten for et samarbeid med private aktører om utbygging/tilbakeleie og utbygging gjennom ulike former for OPS. 5.5 Realfagslinje For å stimulere barns interesse for realfag, og skape variasjon i skoletilbudet, vil Høyre, Venstre og etablere en realfagslinje på en av kommunens ungdomsskoler i tett samarbeid med lokalt næringsliv og teknologibedriftene i området. 5.6 Lederavtalen for rektorene Tall fra YS s arbeidslivsbarometer 2011 viser at 75 prosent av norske skoleledere mener de har fått flere og mer komplekse arbeidsoppgaver de siste årene. Statlig styringsiver har resultert i stadig nye forskrifter med nye oppgaver nesten 100 de siste seks årene, mens kommunene har overlatt ansvaret for skolene til rektor. Lederavtalene for rektorene skal gjennomgås for å forenkle dagens ordning. 20

5.7 Nei til redusering og kutt i eldreomsorgen I rådmannens tilleggsbudsjett er tilbudet til byens eldre kraftig redusert. Eldreplanen er forskjøvet og flere tjenester er redusert, blant annet sykehjemsplasser for spesielle grupper. Det ble tidligere lovet å styrke de hjemmebaserte tjenestene. Dette er nå skjøvet ut til 2016. Samhandlingsreformen medfører at kommunen må ta større andel av helsetjenestene. Rask utskriving av pasienter fra St.Olav medfører økt press på hjemme-og helsetjenester. Høyre, Venstre og ser derfor med stor bekymring på at rådmannen har skjøvet på styrkingen av hjemmetjenestene, og frykter et mye dårligere tilbud til byens befolkning i inneværende periode. 5.8 Ressurs- og aktivitetssenter for mennesker med demens Bystyret ønsker å etablere et hus for mennesker med demens i Trondheim. Målet er å utvikles et ressurssenter for personer med demens etter modell av Villa Fredrikke i Drammen. Dette kan bli et treffsted for mennesker med demens i en tidlig fase, som ikke kan arbeide og er for friske for dagsenter og sykehjem. Tilbudet kan stimulere til ulike aktiviteter, turer og sosialt fellesskap og gi helseeffekt for personer med demens og deres pårørende. Det skal søkes å innlede et samarbeid med frivillige lag og organisasjoner både for å sikre økonomisk støtte og frivillig innsats i driften. 5.9 Fritt valg i hjemmetjenesten Bystyret mener at et større mangfold i tjenestetilbudet vil ha positiv effekt på kvaliteten i tjenestene. Det innføres derfor fritt brukervalg innenfor hjemmetjenesten. Rådmannen bes om å fremme en sak hvor det redegjøres for hvordan fritt brukervalg skal organiseres i Trondheim kommune. Saken legges fram til politisk behandling i første halvdel av 2013. 5.10 Fastpsykolog Halvparten av befolkningen vil oppleve psykiske problemer i løpet av livet, og halvparten av dem som faller ut av skolen, oppgir at psykiske problemer er årsaken til at de sluttet. Det samme gjelder 25 % av dem som faller ut av arbeidslivet. Ventetiden for psykisk helsehjelp er svært lang og køen har vokst. Særlig for barn og unge kan den lange ventetiden være dramatisk. Bystyret mener dette er en uverdig kø. Rådmannen bes derfor gå i dialog med statlige myndigheter med tanke på å etablere et prøveprosjekt med en ordning med "fastpsykolog. Ordningen betyr ikke at enhver vil ha rett på sin egen psykolog som man har til sin fastlege, men at det blir mulig å få nødvendig hjelp når man trenger det. 5.11 Bedret innkjøpsordning Bystyret skal behandle ny anskaffelsesstrategi i løpet av 2013. Sør-Trøndelag fylkeskommune administrerer en felles innkjøpsordning for seg og en rekke av fylkets kommuner. Bystyret ber rådmannen i arbeidet med anskaffelsesstrategien vurdere å inngå et samarbeid med Sør- Trøndelag fylkeskommune om innkjøp av varer og tjenester. Målet er å redusere kostnader med administrasjon av innkjøp samt å sikre kommunen enda bedre betingelser i forhandlinger med eksterne aktører. 5.12 Nasjonalt kunnskapssenter Høyre, Venstre og ønsker å etablere et felles uavhengig kunnskapssenter med ansvar for å forene, formidle og forankre god faglig praksis i hele barnevernfeltet. Ved å etablere et slikt kunnskapssenter vil en i mindre grad forveksle hva som er god faglig praksis med hva som er politiske og økonomiske styringsbehov i staten. Lignende senter er etablert både for helse og utdanning. 21