Nord-Gudbrandsdal Pedagogisk Psykologisk rådgjevingsteneste Dovre Sel Lom Skjåk Vågå Lesja Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi og dyskalkuli. Ina Kristin Aas Sandvoll Merete Dagsgard PPT Nord-Gudbrandsdal 2016 Målet med denne planen er at både pedagoger og foreldre/foresatte skal kjenne til arbeidsgang og rutiner fra utredning starter og til hjelpemidler og pedagogiske tiltak er på plass. Planen er ment som en veiledning for lærere og som et informasjonshefte til foreldre. Ideen til heftet og deler av innholdet er hentet fra Hatlane skole i Ålesund en av 24 norske skoler som har fått tittelen «Dysleksivennlig skole» av Dysleksi Norge.
Hva er dysleksi? Hovedsymptomene på dysleksi er vansker med å oppnå automatisert ordgjenkjenning (kunne foreta en rask og teknisk sammenlesing av ordet) samtidig som en fastholder på forståelsen. Det er vanlig at særlige vansker i forhold til lydsiden av språket (ulike former for automatisert utlytting) utgjør en kjerne i elevens vansker med lydkobling; dette kalles fonologiske vansker. En ser også nesten alltid at elever med dysleksi har vedvarende vansker med rettskriving. Som regel er lytteforståelsen normal, men energien som kreves i den tekniske sammenlesingen, rammer gjerne leseforståelsen. For å kunne avdekke dysleksi er det fler faktorer som må på plass. En god begynneropplæring i lesing og skriving må ligge i bunn, syn må være grundig testet, kartlegging må være gjennomført, og tiltak må prøves ut over en periode før en kan re-teste eleven for å se om en dysleksidiagnose vil være det riktige. Ca 3-5 % av Norges befolkning har dysleksi, og det kan forekomme på alle evnenivå. Det blir særlig synlig blir det når det er et klart sprik mellom elevens prestasjoner i lesing og elevens øvrige evner, slik de kommer til syne i andre sammenhenger. Det er viktig å huske at elever med dysleksi har like gode forutsetninger med hensyn til utdanning og karriere!
Hva er dyskalkuli? Det finnes ulike begrep om å ha spesifikke vansker i matematikk, og begrepet «dyskalkuli» brukes av mange. I diagnosekriteriene som blir brukt i Norge, ICD X, blir det beskrevet som en spesifikk forstyrrelse i regneferdighet som en svekkelse av regneferdigheter som ikke kan forklares ved generell psykisk utviklingshemming eller meget utilstrekkelig undervisning. Statped definerer spesifikke matematikkvansker som et signifikant sprik mellom evnemessige forutsetninger og ferdigheter i faget matematikk. Definisjonen fokuserer på at elevens kognitive ferdigheter ligger i området mellom 85 og 115. Videre er det et krav at ferdighetene i matematikk skal være svært avvikende i forhold til det man kan forvente ut i fra nevnte forutsetninger. Disse elevene sliter mest med de grunnleggende ferdighetene: manglende automatisering innen de fire regneartene. 2-3 % av elever har spesifikke matematikkvansker. Det er viktig å peke på at et generelt svakt kognitivt nivå gir generelle vansker også i matematikk. En må være klar over dette skillet i forhold til tiltak og valg i skolen. Det er grunn til å merke seg at omtrent 15% av elevene ligger på 4. trinnsnivå ved utgangen av ungdomsskolen.
Utredningsfasen for dysleksi Utredningen av lese- og skrivevansker starter på skolen. Ved mistanke om lese- og skrivevansker settes det i gang i tiltak i samarbeid mellom kontaktlærer, språk- og leseveileder og administrasjonen på skolen. I henhold til innsatstrekanten (vedlegg 1) fra ALU (Auka læringsutbyte), skal skolen gjennomføre en del tiltak før PPT kobles inn i saken. Det er viktig at disse tiltakene skjer i samarbeid med foresatte. Kartlegging skolen tar/kan ta ved mistanke om lese- og skrivevansker: Ordkjedetesten S-40 Arbeidsprøven Friskrivingsoppgave Lesesenterets staveprøve STAS Carlsten leseprøve Dersom man ser at det er nødvendig med veiledning fra PPT kan skolen, i samarbeid med foreldre, be om en konsultasjon der man ser på arbeidet som er gjort så langt og få tips til hva man kan gjøre videre. En konsultasjon er det samme som en veiledning, og det vil ikke bli gjennomført kartlegginger. Det vil i noen tilfeller være nødvendig med en henvisning til PPT slik at videre kartlegging og observasjoner i saken kan gjennomføres. Kartlegging PPT tar/kan ta etter henvisning: LOGOS WISC Våletesten Språk 6-16 Viser LOGOS og annen språk-/evnekartlegging indikasjoner på dyslektiske vansker, blir det iverksatt tiltak som er utledet av denne kartleggingen. Slik kartlegging og gjennomføring av tiltak vil som oftest skje rundt 4.klasse, når begynneropplæringen i lesing og skriving er gjennomført. En evt dysleksidiagnose blir ikke satt før tiltak er gjennomført over en periode på minimum 6 mnd. En re-test med LOGOS blir ikke gjort før intensivt lesekurs etter ALU-mal er gjennomført.. Da vil
en kunne se hvorvidt vanskene er vedvarende til tross for iverksatte tiltak. Som et ledd i utredningen av dysleksi ber PPT NG foresatte om å få gjennomført en grundig synstest hos optiker/øyelege, for å finne ut om forstyrrelser i synsfunksjon kan medvirke til vanskene. Diagnosen dysleksi medfører ikke nødvendigvis rettigheter etter 5.2 om rett til spesialundervisning og ekstra timeressurs. 1.2 gir alle elever rett til tilrettelagt undervisning, og det er klart at en grundig utredning som ender med dysleksidiagnose vil forutsette ytterligere tilrettelegging. Noen ganger vil PPT og skolen finne at et enkeltvedtak må på plass for å kunne sikre tilstrekkelig oppfølging. Det vil også være aktuelt å søke NAV om støtte til hjelpemidler som PC med lese- og skrivestøtteprogram, C- pen og spesielle program. Da skriver PPT NG en bekreftelse på diagnosen slik at skole/foreldre kan søke om denne støtten. Utredningsfasen for dyskalkuli Når læreren oppdager at en elev over en periode ikke mestrer å løse ulike typer matematikkoppgaver, bør han sette i verk tiltak for å undersøke nærmere hva som er vanskelig. Det er viktig at læreren samarbeider tett med foreldrene i denne prosessen. Undervisningen må legges om og tiltak settes i verk. Det kan være en annen forklaringsmåte for å forstå oppgavene, eller annen organisering av problemstillingene de skal arbeide med. Læreren må ha oversikt over: 1. Har eleven vansker med å forstå matematiske begreper? 2. Er algoritmene automatisert? 3. Har eleven vansker med å huske informasjon som gis i de ulike oppgavene? 4. Er det problemløsningsoppgavene som skaper de store vanskene? Når læreren skal ta opp problemene med foreldrene, bør han kunne møte dem med eksempler og dokumentasjon fra elevens arbeid. Han må også kunne vise hvilke tiltak som er allerede er satt i gang, men at arbeidet ikke har gitt forventet resultater. 1. Spør foresatte og elev om elevens vansker.
2. Be foresatte og elev sette ord på hva som skjer når eleven sitter med matematikkarbeid hjemme. 3. Informer om din bekymring for elevens ferdigheter i matematikk. 4. Informer om ditt ansvar for opplæringen i faget, og at det er din plikt å gjøre det du kan for å finne ut hva du kan for å finne ut av hva vanskene kan skyldes. Kartlegging skolen tar/kan ta ved mistanke om matematikkvansker M-prøven Myhre kartleggingsprøve i matematikk Noen læreverk har egne kartleggingsprøver Dynamisk kartlegging av elevens ferdigheter i matematikk Dersom man ser at det er nødvendig med veiledning fra PPT kan skolen, i samarbeid med foreldre, be om en konsultasjon der man ser på arbeidet som er gjort så langt og få tips til hva man kan gjøre videre. En konsultasjon er det samme som en veiledning, og det vil ikke bli gjennomført kartlegginger. Det vil i noen tilfeller være nødvendig med en henvisning til PPT slik at videre kartlegging og observasjoner i saken kan gjennomføres. Kartlegging PPT tar/kan ta etter henvisning: LOGOS LOC KeyMath WISC Våletesten Språk 6-16 BPVS Som ved dysleksi-diagnose, blir heller ikke dyskalkuli-diagnose satt før tiltak er gjennomført over en periode på 6 måneder, og eleven blir retestet. Hvorfor PC/digitale verktøy? Bruk av PC og evt. Ipad øker elevenes mestringsfølelse
Med egen PC kan eleven få opplæring og enklere drive systematisk skrivetrening med «touch». Den automatiseringseffekten en da kan oppnå i skriving, viser seg ofte å ha en gunstig effekt på rettskrivingen, i tillegg til at skrivearbeidet i seg selv gjennomføres raskere. Ved bruk av PC kan eleven tilegne seg helt nødvendige måter å kompensere for sine vansker med ordlesing og rettskriving: o bruk av stavekontroll, ordpredikasjon, opplesing, bruk av skjermleser, ordbok og lydbøker til fagbøker (Daisy). Elever med dysleksi har rett til å bruke PC til prøver/eksamener PC lærer elevene å rette egne feil, etter at retteprogrammet har rettet samme feil flere ganger. Eleven blir mer selvhjulpen. Det kan også søkes om tilleggsutstyr som vil gjøre hverdagslivet enklere for den som har dysleksi; Gjennomføring av hjemmearbeid og prosjektoppgaver Kunne lese aviser og brev Ta til seg den skriftlige informasjonen som kommer hjem hver dag Det heter seg at hjelpemiddelet skal kompensere for vansken/diagnosen i hverdagen, slik at han eller hun kan tilegne seg informasjon på lik linje med andre uten slike vansker. Hva slags utstyr dette kan være, er noe som hele tiden endrer seg i takt med tekniske og pedagogiske nyvinninger på området. Å lære å bruke disse hjelpemidlene tar tid. Det er viktig å komme riktig og tidlig nok i gang, for å få fullt utbytte av hjelpemiddelet. PPT NG vil i samarbeid med skole og hjem vurdere å tilrå type utstyr og når eleven er moden for å ta i bruk de ulike hjelpemidlene som er nødvendig. Det er ikke samme rettigheter til hjelpemidler for elever med dyskalkuli, men det er viktig at elever får opplæring i bruk av kalkulator, PC og programvare som øker motivasjon, mestring og selvstendighet både på kort og lang sikt. Tilrettelegging på skolen for elever med dysleksi
Intensivt lesekurs etter ALU-mal (90 minutt minst tre ganger i uka i 8-10 uker) Klasselesekurs med innhold fra intensive lesekurs Tilrettelagt mengde og nivå på lekser Lydbøker og digitale fagbøker Kopier av lesestoff med større skrift Tilpassede lesebøker (viktig med rett vanskegrad i teksten) Innføring i bruk av digitale verktøy og programvare (eks CD-ord, LingDys, Tempolex bedre leseflyt) Opplæring i bruk av «touch-metoden» Hjelpe foreldre med å gi eleven tilgang til gratis lydbøker til skjønnlitteratur gjennom Norsk Lydbokbibliotek (www.nlb.no) Lage et informasjonskort til alt personale på trinnet/ nytt personale/ vikarer (se vedlegg 2) Læringsmiljøet i den enkelte klasse er viktig for å ivareta den enkelte elevs læreforutsetninger. Den aller viktigste ressursen er læreren i klasserommet og at det er tett kontakt med hjemmet. Godt samarbeid med hjemmet vil si at foreldrene blir satt i stand til å hjelpe sine barn i læreprosessen og ikke minst gi dem tro på egne muligheter. Tiltak for elever med dyskalkuli For å lykkes i matematikkfaget, må elevene få tiltak i tråd med sitt vanskebilde og type matematikkvansker. En omfattende utredningsprosess skal ende med forslag til tiltak og evaluering i etterkant! Ta vare på elevens sterke sider og interesser Legg vekt på repetisjon som skaper overlæring Utfordre eleven på hoderegningsaktiviteter Hjelp eleven til å se sammenhenger Vektlegg interaksjon lærer-elev. Viktig at lærer viser interesse og er kontaktskapende Lag rutiner og sørg for god strukturering Arbeid med grunnleggende begreper og strategier Ha fokus på tallinja Verbalisering er viktig, særlig knyttet til problemløsingsoppgaver Bruk konkret tilbakemeldinger, ros og oppmuntring- legg vekt på å være den empatiske lærer
Ta hensyn til behov for utvidet tid Lag regelbok for utførelse av oppgaver Vurder bruk av pc/ulike typer programvare (se også «Hvorfor PC/digitale verktøy») Selv om en har fokus på de fire regneartene, skal eleven få erfaring med for eksempel geometri, brøk, prosent, statistikk, logikk, dagliglivets matematikk med mer Når eleven er sterk språklig og har vansker med å forstå helhet og sammenheng (nonverbale lærevansker) Systematisk, sekvensiell, trinnvis innlæring Langsomt tempo Mange gjentakelser Styrk teknisk matematikkferdighet Styrk rutinemessige løsninger Utnytt evnen til læring via pugg Bruk «knagger»/oppskrifter Vurder tidlig bruk av kalkulator PC/pedagogisk programvare Når eleven har en styrke i forståelse av helhet og sammenheng, men har vansker med språklig forståelse Ha fokus på matematiske begreper, spesielt relasjonsbegreper Reflekter sammen med eleven i tilknytning til oppgavens innhold Vurder tidlig tidlig bruk av kalkulator PC/pedagogisk programvare Når eleven har vansker med oppmerksomhet og tempo Ta tidlig i bruk kalkulator- gi opplæring i å bruke den Oppskrifter /«knagger» som knyttes til interesseområder Sørg for god organisering med oversikt over lærestoffet og oppgavene PC/pedagogisk programvare Når eleven har et redusert kognitivt nivå/generelle lærevansker Prioriter grundig områder for læring Ha fokus på dagliglivets matematikk
Reduser omfang og nivå Ta i bruk alternative opplæringsarenaer/entreprenørskap Suppler med bruk av kalkulator PC/pedagogisk programvare Det blir sterkt anbefalt at lærere som arbeider med elever som strever i matematikkfaget leser og bruker «Elever med vansker i matematikk en veileder». Noen gode råd
Skriftstørrelsen må prøves ut. Generelt vil en si at for dyslektikere vil ofte skriftstørrelsen 14-16 være passende. Mange foretrekker enda større bokstavtyper. Størrelsen på overskrifter bør eleven få velge selv. Linjeavstanden (format avstand) bør være 1,5 Arial og Calibri er tydelige og gode skrifttyper. Dersom eleven gjør gjentatte feil, legger faglærer inn feilen i autokorrektur (verktøy autokorrektur) slik at maskinen retter feilen automatisk neste gang. Bruk av synonymordliste (verktøy språk synonymordliste) hjelper eleven til å variere språket sitt. Det er også lurt å la en dyslektiker få en (elektronisk) kopi av lysark som lærerne bruker. Husk at for en dyslektiker går det seint både å lese og skrive det. I forbindelse med prøver, skal elever med dysleksi gis muligheten til å få lest opp spørsmålene, eller evt få skrivehjelp. Minn eleven på å ta backup på arbeid som ligger på PC en til to ganger pr halvår. Dette er viktig for elever som bruker PCen mye. Fokuser på at lese- og skrivevansker ikke betyr at man er «dum». Praktiser dysleksivennlig retting. Ikke sett rød strek under alle feil, men fokuser på feil som gjentar seg og ta dem i tur og orden. Det er viktig med forutsigbarhet og struktur, overlærte læringsstrategier er derfor nyttige for elevene. Ting må ofte gjentas, for elever med dysleksi kan ofte slite med dårlig hukommelse. Vær tålmodig, og forklar ting på ulike måter. Elever med dysleksi kan godt sitte fremst i rommet, ved siden av motiverte elever som kan gjenta lærerens instruksjoner. Pass på at alle beskjeder er korte og konkrete. Gi dem også skriftlig. Det viktigste av alt: Skap en åpen tone, slik at elevgruppen slår seg til ro med at ulike elever må ha ulike opplegg. Samarbeid med hjemmet Det er viktig at foresatte føler seg trygge på at barnet deres er godt ivaretatt og at skolens personale tar læringen og eventuelle vansker på
alvor. Når vansker avdekkes og utredninger og spesielle tiltak må iverksettes, skal foresatte involveres gjennom hele prosessen. Kontaktlærer skal ha tatt opp med foreldre sin bekymring og orientert om at kartlegging/tiltak blir satt i gang. PPT kobles inn dersom iverksatte tiltak over tid ikke viser seg å ha ønsket effekt. Da kan rektor kontakte PPT med ønske om en konsultasjon. Da er det ønskelig at både foresatte og skole stiller slik at man kan få mest mulig informasjon om eleven. På første konsultasjon bør det avgjøres om problemet kan løses gjennom et par konsultasjoner til, eller som saken bør henvises til PPT NG for videre vurdering og utredning. Før en henvisning kan sendes til PPT må foreldre involveres og samtykke til dette. Det blir så gjennomført et oppstartsmøte med foreldre og skole før PPT gjør sine observasjoner og kartlegginger. Disse blir det gitt informasjon om i en utsendt plan for utredningen. Etter at PPT har gjort nødvendig arbeid i saken vil det gjennomføres et oppsummeringsmøte med foresatte og skole der man går gjennom kartlegginger og observasjoner som er gjort. Viser barnet dyslektiske vansker blir hovedfokus på iverksetting av tiltak frem til re-testing med LOGOS kan gjennomføres etter minimum 6 mnd. Det er viktig å avtale videre samarbeid mellom skole og hjem i fht lekser; behov for oppfølging, tilrettelegging og tilpassing av lekser. Videre veiledning av PPT blir gjennomført etter behov. Tips til gode kartleggingsrutiner på skolen Før kartlegging:
Sett av tid på teammøtene der gjennomføring og rutiner blir drøftet og der alle får informasjon om prøvene/kartleggingene. God informasjon på foreldremøte på de aktuelle trinnene. Send hjem infoskriv. Elevene får god informasjon om hensikten med kartleggingen, og hva som skal kartlegges. Etter kartlegging: Gi beskjed/drøfte elever i faresonen med administrasjon på skolen, evt også med spes.ped.team/språk- og leseveileder ved skolen. Tilbakemelding til foresatte Gjennomføring av tiltak for elever som har resultater i nærheten av eller under kritisk grense. Tilbakemelding til foresatte om igangsatte tiltak Evt konsultasjon med PPT Dersom henvisning til PPT blir anbefalt og en sakkyndig vurdering blir skrevet: Kontaktlærer leser gjennom denne og utarbeider en IOP i tråd med sakkyndig vurdering. NB: Det har i mange år vært en praksis med å bruke de gamle lesetestene fra Carlsten. Mange opplever nok en trygghet med å få «antall ord per min»- for å kunne vise til foresatte. Dette vil for mange elever være en falsk trygghet; en har ingen sikkerhet for hva som har foregått av feillesing, gjetting og overhopp underveis. I ytterste konsekvens kan eleven droppe hele lesingen og gå rett på gjetting av oppgavene. I tillegg er prøvene gammelmodige i innhold, og de inneholder en diktat som blir overflødig dersom man i stedet bruker Lesesenterets staveprøve. Mer info om denne prøven finner du på www.lesesenteret.no Adresser med god informasjon https://www.facebook.com/dysleksinorge Dysleksiforbundet på Facebook
www.nlb.no Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek www.dysleksiforbundet.no https://www.mv-nordic.com/no/ Leverandør av programvare for lese- og skrivestøtteprogram www.lingit.no Leverandør av programvare for lese- og skrivestøtteprogram www.activium.no Leverandør av produkter og tjenester for personer med lesevansker www.lesesenteret.no Lesesenteret i Stavanger www.statped.no Siden inneholder mye informasjon om dysleksi og dyskalkuli og hjelp rundt dette. Norges Dysleksiforbund har utviklet en app med informasjon om rettigheter og viktig informasjon for mennesker med dysleksi og dyskalkuli. Vedlegg 1 Innsatstrekanten fra ALU
Vedlegg 2 Informasjonskort Dette har jeg krav til alt når personale jeg har på dyskalkuli: trinnet - Jeg kan få bruke PC/ Ipad til alle skriftlige arbeid - Jeg kan få ekstra tid når vi har prøver eller andre skriftlige arbeid - Jeg kan få oppgavene ved prøver lest opp for meg - Jeg kan Dette få mulighet har jeg krav til å gjennomføre på som dyslektiker: muntlige prøver - Jeg trenger grundig opplæring i bruk av kalkulator - Jeg kan få bruke PC/ Ipad til alle skriftlige arbeid - Jeg kan få ekstra tid når vi har prøver eller andre skriftlige