Hvordan kan ny forskning bedre behandlingen av psykiske lidelser? Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no
Innhold Viktig grunnlagsforståelse Forskningsgjennombrudd Forskning klinisk praksis
Premisser Psykiatriske lidelser er komplekse, og det finnes ingen enkle løsninger (kjemi vs. psykologi) Psykiatrifeltet må gå fra previtenskaplig paradigmekamp til mer moden forståelse av kompleksitet Må søke pluralisme i forklaringer, og unngå biologisk reduksjonisme K. Kendler AJP 2005
Psykiske lidelser PSYKE Kliniske syndrom Deskriptive: - Atferd - Symptomer Psykose Stemning Misbruk A. Hariri
Psykiske lidelser Miljø: Psyko-sosiale forhold PSYKE Kliniske syndrom Deskriptive: - Atferd - Symptomer Psykose Stemning Misbruk Gener: Koder for protein - Mol gen teknikker Celler: Små molekyl endringer Systemer: Hjerneområder - MRI A. Hariri
Terapi - depresjon Normalisering av hjerneaktivering under behandling Antidepressiva Psykoterapi Brody et al. Arch Gen Psychiatry 2001
Terapi - depresjon Benedetti 2005
Grunnleggende premisser psykiske lidelser: NIMH National Institute of Mental Health - Psykiske lidelser er hjernesykdommer - Kompleks genetisk risiko og miljøfaktorer - Nåværende behandling er nødvendig men ikke tilstrekkelig - Utviklingslidelser www.nih.nimh.org
Forskning fjerner myter Magesår er forårsaket av intrapsykiske konflikter og kan kureres med psykoanalyse Autisme skyldes rigide, kalde mødre som drev barn inn i psykisk isolasjon Schizofreni kan behandles gjennom en regressiv prosess for at pasienten kunne arbeide seg gjennom psykosen
Innhold Viktig grunnlagsforståelse Forskningsgjennombrudd Forskning klinisk praksis
Forskningsfokus psykiske lidelser 1) Årsaker til psykiske lidelser Gener, miljø, atferd, utviklingsnevrovitenskap 2) Psykiske lidelser forløpsmønster Prediktive biomarkører, Longitudinelt design 3) Utvikle nye intervensjoner Rasjonelle terapier, Personalisert behandling 4) Betydning for folkehelsen Deltakelse brukere, pårørende etc Helseforskjeller 5) Betydning for praksis Insel TR. Arch Gen Psychiatry 2009
1. Årsaker
heart disease, breast cancer, restless leg syndrome, atrial fibrillation, glaucoma, amyotrophic lateral sclerosis, multiple sclerosis, rheumatoid arthritis, colorectal cancer, ankylosing spondylitis, autoimmune diseases Revolusjon i genetisk kunnskap Science 2007
Psykiatri og arv Heritabilitet (estimert andel av sårbarhet som skyldes genetiske faktorer) 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 Bipolar lidelse Schizofreni Alkohol ADHD Alv. depresjon Panikkangst Gen angst Fobi Hj.kar sykdom Diabetes 2 Ca prostata Colorect ca
Vanlige genvarianter er assosiert med schizofreni Stefansson et al. Nature 2009 460(7256):744-7.
Hva kan genetisk kunnskap brukes til? Ikke bedre diagnostikk Sykdomsforståelse Holdninger, pasient og pårørende OBS etiske konsekvenser Finne mekanismer for sykdom Utvikle ny behandling
Reduksjon rus + psykiatri Costello et al 2010
2. Forløpsmønstre
Arteriesklerotisk hjertesykdom
Prediktorer - biomarkører Planlegging av behandling estimere langtidsforløp Biomarkører ikke for diagnostikk ennå
3 T MRI OUS Psykisk helse midler
FreeSurfer Anatomical Segmentation Subcortical Segmentation Cortical Parcellation
Schizofreni Rimol et al. Biol Psychiatry 2010
3. Intervensjoner Cochrane oversikt Behandling: Medikament Psykoterapi Helsetjenesteorganisering Evidensbasert
Arteriesklerotisk hjertesykdom TIPS Vanlig
POP studien
Arteriesklerotisk hjertesykdom POP TIPS Vanlig
4. Folkehelse Stadig synkende mortalitetsrater Hjerte-kar sykdommer slag kreft Ikke noe bevis for redusert mortalitet eller morbiditet ved psykiske lidelser
Dødelighet Schizofreni 2-3 x høyere mortalitet 15-20% lavere levealder Colton et al., Prev Chronic Dis 2006 Bipolar lidelse 2 x høyere mortalitet 15% lavere levealder Øsby et al Arch Gen Psychiatry 2002 Unipolar depresjon 2 x høyere mortalitet Surtees PG, Am J Psychiatry 2008 Hovedårsak er kardiovaskulær sykdom
TOP studien alvorlig psykisk lidelse Risikofaktorer Prevalence, % 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 ** ** ** * ** ** Women U600 Women HUBRO Men U600 Men HUBRO * Schizofreni og bipolar lidelse vs normalbefolkningen 2-3 X økning 0,0 Smokers BMI BP Chol HDL TG Glucose Birkenaes et al. J Clin Psychiatry, 2006
Lancet 2009
.gap in life expectancy 1996 (25 years) 2006 (22.5 years). Antipsychotics associated with longer life expectancy
Innhold Viktig grunnlagsforståelse Forskningsgjennombrudd Forskning klinisk praksis
5. Praksis
Evidensbasert opplæring Insel TR. Arch Gen Psychiatry 2009
Fra forskning til klinikk
Psykoedukasjon forebygger tilbakefall Bipolar lidelse Psykoedukativ gruppe Ustrukturert gruppe Colom et al AGP 2003
Kontrollgruppen Standard behandling Psykoedukasjon - kun to timer Kriseintervensjon ved behov Forebygge tilbakefall Løse familiekonflikter Standard norsk behandling?
Kurs i bipolar lidelse Helse og Rehab Behandlingsprotokoll (for kursholdere) Beskrivelse av målsetning, form og innhold på kurset, stikkord for enkelte sesjonene osv. PP-presentasjoner PowerPoint-presentasjoner av hvert tema til bruk i undervisning Arbeidsbok (perm/spiralhefte) Til kursdeltakere/behandlere. Informasjon/faktakunnskap om bipolar lidelse og øvelser/verktøy tilknyttet de ulike temaene Brosjyre Informasjonsbrosjyre om pasientkurset Kontakt: o.a.andreassen@medisin.uio.no Gunnar.morken@ntnu.no
Tidlig intervensjon ved psykose Tilbudet utbygget i Norge siste år
http://www.tips-info.com/ Psykoseteamet ved Salten distriktspsykiatriske senter
Tidlig intervensjon ved psykose Tilbudet utbygget i Norge siste år Internasjonal satsing UK EI initiative: http://www.iris-initiative.org.uk/iris/ Ireland: http://detect.ie/index.html Spania: http://www.p3-info.es/ Nederland: http://www.nietgek.nl/ Danmark: http://www.opusdanmark.dk/ Canada, Ontario: http://www.gethelpearly.ca/ Australia: http://www.eppic.org.au/ New Zealand: http://www.adhb.govt.nz/cmhc/stlukes/fep.htm Singapore: http://www.epip.org.sg/ Hvordan vet vi det virker?
Arteriesklerotisk hjertesykdom
VUP (uker) ** ** P<0.01 Melle et al. Arch Gen Psych 2004
Gj snitt score 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Tidlig intervensjon reduserer symptomer ved behandlingsstart ** ** ** PANSS positive PANSS negative PANSS almene no-ed ED ** P<0.05 Melle et al. Arch Gen Psych 2004
70 Tidlig intervensjon reduserer suicidalitet 60 50 40 No-ED ED 30 20 10 0 Ingen Tanker Planer Forsøk Melle et al. Am J Psych 2006 * p<0.001
Effekten av tidlig intervensjon på negative symptomer vedvarer i minst to år Melle et al. Arch Gen Psychiatry 2008
Konklusjon Psykiske lidelse bio-psyko-sosial forståelse, stress - sårbarhet Forskning essensielt for å utvikle best mulig behandling Forskning kan ha kort vei til behandling Overføring mellom forskning og klinikk kan bedres