Konseptfase - etablering av protonbehandling i Norge I forslag til statsbudsjett for 2016 (Prop. 1 S(2015-2016) var de regionale Helseforetakene bedt om å gå videre med konseptfaseplanlegging slik at endelig konseptvalg og innfasing av protonanlegg i Norge kan bli vedtatt ifm med statsbudsjett for 2017. Prosjektet gjennomføres som et nasjonalt prosjekt og Sykehusbygg HF har fått i oppgave av de fire regionale helseforetakene å lede dette arbeidet. Protonbehandling Den nasjonale kreftstrategien for 2013-17 fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet har som mål at flere skal overleve eller leve lenger med kreft, dessuten fremme best mulig livskvalitet for pasientene og deres pårørende. Protonbehandling (bruk av positivt ladede hydrogenioner til stråleterapi) er en strålebehandlingsform som vil være viktig for å redusere langtidsbivirkningene etter strålebehandling og etter behandling som kombinerer stråling og annen kreftbehandling. Protonbehandling er en mer presis behandlingsform enn konvensjonell strålebehandling ved at man får tilpasset strålingen bedre til kreftvevet, og samtidig blir det gitt mindre stråling til det friske vevet. Det er et mål å redusere langtidsskader så mye som mulig og bidra til at flere kan leve et normalt liv etter kreftsykdom, og siden protonbehandling er mer skånsom enn ordinær strålebehandling er den blant annet godt egnet for barn og unge ved at de får mindre bivirkninger i etterkant. Slik kan disse unge pasientene i større grad bli i stand til å fullføre skole og delta i arbeidslivet og leve et fullverdig liv. Behandlingen vil også være viktig for voksne og eldre. Figur 1. Sammenligning av dosefordeling i et barn med medulloblastom, som strålebehandles mot hele sentralnervesystemet med protoner (til venstre) og med fotoner og elektroner (til høyre). Protonplanen sparer betydelig stråling fremover i barnet, med skåning av lunger, hjerte, mage-tarmsystemet.
Arbeid av Grete May Engeseth, avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Haukeland universitetssjukehus 2016. Halvparten av pasientene som får diagnosen kreft vil få stråleterapi som en av de viktigste behandlingsmetodene Det pågår en kontinuerlig forbedring av behandlingsmetodene innenfor kreftbehandling som har ført til at så mange som om lag 70% av pasientene med kreftdiagnose i dag helbredes. Med bedre langtidsoverlevelse har en observert at pasienter får langtidsskader 10-20 år etter strålebehandlingen, som bla hjertesykdom inkludert hjertesvikt, hjerneslag, kognitiv svikt og stråleindusert kreft (sekundærkreft). Flere internasjonale studier indikerer at 10-17% av pasienter som får strålebehandling i dag vil ha bedre nytte av protonbehandling. Konseptfasen utreder nå muligheten for å gi ca 6-8% av pasientene som får strålebehandling behandling med protoner i 2022. Dette utgjør ca 850-1150 kreftpasienter. Konseptrapporten viser også mulighet for videre utvikling med protonbehandling i alle regioner på sikt. I 2015 var det i underkant av 50 nordmenn som fikk denne behandlingen i utlandet. Behandling av norske pasienter i utlandet gjennomføres i hovedsak i Tyskland og USA. Disse pasientene må ofte være borte mellom 6-10 uker, noe som gjør at ikke alle velger å ta imot dette tilbudet. Selv om protonbehandling har vært benyttet i begrenset grad siden 1950-tallet, er det først de siste 10-20 årene at behandlingsformen har blitt etablert for fullt i en klinisk sykehusramme. Siden det fremdeles gjenstår mye arbeid med å fremskaffe data fra studier som kan gi et klarere bilde av hvilke pasienter som har størst nytte av protonbehandling, er det viktig å avsette tilstrekkelige midler til å drive klinisk forskning og annen type forskning i et nasjonalt og internasjonalt forskningsmiljø. Protonanlegg Sverige har nylig startet behandling ved sitt protonanlegg i Uppsala. I Danmark er det første anlegget under bygging i Århus. England har startet bygging av to anlegg og Nederland har flere anlegg under planlegging og bygging. I 2014 var det 48 anlegg for protonterapi i klinisk drift på verdensbasis. I løpet av 2016 vil dette tallet øke til totalt 77 anlegg på verdensbasis. Protonanlegg er teknisk komplisert og de bygningsmessige konstruksjonene må i vesentlig grad tilpasses den teknologi og leverandør som er valgt. Prinsipielt består et protonanlegg av en klinikkdel og en behandlingsdel. Behandlingsdelen består av hovedkomponentene akselerator (syklotron/synkotron) og behandlingsrom (med gantry). I klinikkdelen ligger støttefunksjoner som undersøkelses -og behandlingsrom, CT, MR og i noen tilfeller PET. Behandlingsrommene med tilhørende tekniske rom er krevende bygningsmessig og inneholder høyteknologisk, dimensjonerende og kostbart utstyr.
Bilde 1. Gantry Skandionkliniken Uppsala. Åpnet 2015.
Bilde 2. Modell som viser 3 gantry og 1 syklotron Skandionkliniken Uppsala Konseptfase og konseptfaserapport Protonbehandling i Norge har vært utredet siden 2010. Prosjektet er nå i en konseptfase hvor to alternative lokaliseringer utredes. Alternativ 1 er etablering av ett protonanlegg i Helse Sør-øst eller Helse Vest innen 2022. Alternativ 2 er etablering av protonanlegg i Helse Sør-øst og Helse Vest innen 2022. Forslag til konseptvalg og lokalisering av protonsenter i Norge skal foreligge innen 1. august i år. I første omgang vurderes Bergen og Oslo. Uavhengig av beliggenhet skal protonbehandling være et likeverdig tilbud for hele landet. Konseptrapporten skal også gi nærmere medisinsk og økonomisk vurdering av hvilke pasientgrupper som har behov for slik behandling. Konseptfasen skal utvikle et faglig godt grunnlag som gir tilstrekkelig sikkerhet for valg av det alternativet som best oppfyller målene innenfor definerte rammer. Prosjektets hovedmål at flere skal kunne overleve og kunne leve lengre med kreft. Et annet hovedmål er å øke livskvaliteten for kreftpasienter og pårørende.
Gjennom konseptfasen skal det settes klare resultatmål til etablering av protonterapi. Disse skal være konkrete, målbare og knyttes til kvalitet, kostnad og tid. Konseptfaserapporten skal gi grunnlag for at endelig konseptvalg og innfasing av protonanlegg kan bli vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2017. Prosjektorganisasjon Prosjekteier er Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-øst. Prosjektorganisasjonen som jobber med rapporten for konseptfasen er en tungt sammensatt gruppe fra alle fire regioner, sentrale fagmiljøer, Kreftforeningen, Finansdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Det er i tillegg innhentet ekstern ekspertise fra Skandionkliniken i Uppsala. Tidligere utredninger Utredning i regi av Helsedirektoratet 2010 Planlegging av norsk senter for partikkelterapi, juni 2013 Regionale sentre for protonterapi, november 2014 Samlerapport Regionale utredninger Ekstern kvalitetssikring av idefase protonterapi, juli 2015 Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak vedrørende regionale sentre for protonterapi i Norge, juli 2015 For mer informasjon, vennligst kontakt: Vigdis Hartmann, prosjektleder Sykehusbygg Telefon: 917 49 275 E-post: Vigdis.Hartmann@sykehusbygg.no