PETER D. LAX ET EKSEMPEL FRA HANS BIDRAG TIL MATEMATIKKEN



Like dokumenter
PETER D. LAX EKSEMPLER FRA HANS BIDRAG TIL MATEMATIKKEN

Peter D. Lax - Abelprisvinner 2005

Strøm av olje og vann i berggrunnen matematisk model, simulering og visualisering

Strøm av olje og vann i berggrunnen matematisk model, simulering og visualisering

Lax-par, differensialligninger og solitoner

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01

Emnebeskrivelse og emneinnhold

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019

UNIVERSITETET I OSLO

MA1101 Grunnkurs i analyse

TMA4100 Matematikk 1 for MTFYMA høsten 2013

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Trygve Helgaker. 31 januar 2018

Tallfølger er noe av det første vi treffer i matematikken, for eksempel når vi lærer å telle.

Matematikk 4 M/N - Vår 2008 Kort Introduksjon

Spørreskjema til elever med 2BI

Oppsummering TMA4100. Kristian Seip. 26./28. november 2013

Simulerings-eksperiment - Fysikk/Matematikk

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall

Matematikk og fysikk RF3100

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

Oppsummering TMA4100. Kristian Seip. 16./17. november 2015

EKSAMEN I NUMERISK LØSNING AV DIFFERENSIALLIGNINGER MED DIFFERANSEMETODER (TMA4212)

INDUKSJONSPRINSIPPET MAT111 - H16

Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter

MAT4010 Matematikk, skole og kultur

UNIVERSITETET I OSLO

MAT4010 Matematikk, skole og kultur

Litt om numerisk integrasjon og derivasjon og løsningsforslag til noen ekstraoppgaver MAT-INF 1100 uke 48 (22/11-26/11)

Fysikk og virkelighetsoppfatning

Fysikk og virkelighetsoppfatning

Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre. Gaute T.

Kapittel 4. Algebra. Mål for kapittel 4: Kompetansemål. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Oppsummering TMA4100. Kristian Seip. 17./18. november 2014

KORT INTRODUKSJON TIL TENSORER

Fysikk og virkelighetsoppfatning

Forelesning 1 mandag den 18. august

Velkommen til MEK1100

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

Velkommen til MEK1100

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

MAT4010 Matematikk, skole og kultur

Teoretisk kjemi. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Onsdag 13.

MAT1030 Diskret Matematikk

Forelesning 29: Kompleksitetsteori

Spørreskjema til elever på VK1

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Fysikk og virkelighetsoppfatning

Reelle tall på datamaskin

Kapittel 5: Mengdelære

Thomas Kuhn ( )

MAT1030 Diskret Matematikk

Utforskende matematikkundervisning

Informasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk

Forskningsmetoder i informatikk

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

3 Største felles faktor og minste felles multiplum

MAT-INF 1100: Obligatorisk oppgave 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

MAT1030 Forelesning 3

Viktig informasjon. Taylorrekker

Forskningsmetoder i informatikk

Beregninger i ingeniørutdanningen

Utforskende matematikkundervisning

Velkommen til MEK1100

K A L K U L U S. Løsningsforslag til utvalgte oppgaver fra Tom Lindstrøms lærebok. ved Klara Hveberg. Matematisk institutt Universitetet i Oslo

Logisk positivisme. Inspirasjon: To typer sanne utsagn:

RELIABILITET : Pålitelighet? Troverdighet? Reproduserbarhet? Stabilitet? Konsistens?

VELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO

Repetisjon og mer motivasjon. MAT1030 Diskret matematikk. Repetisjon og mer motivasjon

EKSAMEN I EMNE SIF5072 STOKASTISKE PROSESSER Onsdag 31. juli 2002 Tid: 09:00 14:00

Eirik Gramstad (UiO) 2

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2017

Hva forskes det på i matematikk i Norge idag?

Kollokvium 4 Grunnlaget for Schrödingerligningen

TMA 4195 Matematisk modellering Høsten 2009

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36

Matematikk og fysikk RF3100

HAVBØLGER. Her skal vi gjennomgå den enkleste teorien for bølger på vannoverflaten:

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

Løsning til øving 1 for FY1004, høsten 2007

Viktig informasjon. Taylorrekker

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

Løsningsforslag Matematisk modellering Øving 2, høst 2005

OPPGAVESETT MAT111-H17 UKE 38. Oppgaver til gruppene uke 39

Numerical Simulation of Shock Waves and Nonlinear PDE

MNF, UiO 24 mars Trygve Helgaker Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo

InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015

Oppgave 1A.8: En forenklet kode for stjernedannelse

Atomfysikk og kausallov

EKSAMEN I NUMERISK MATEMATIKK(TMA4215) Lørdag 20. desember 2003 Tid: 09:00 14:00, Sensur:

Finne løsninger på ligninger numerisk: Newton-Raphson metoden og Fikspunktiterasjon MAT111, høsten 2017

Eksamen i fag TFY 4305 Ikkelineær dynamikk Onsdag 30. november 2005 Tid:

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Obligatorisk innlevering 3 i emnet MAT111, høsten 2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 ( trinn) med hovedvekt på trinn Studieåret 2015/2016

STREAMFLOW ROUTING. Estimere nedstrøms hydrogram, gitt oppstrøms. Skiller mellom. hydrologisk routing hydraulisk routing

Grafteori. MAT1030 Diskret Matematikk. Repetisjon og mer motivasjon. Repetisjon og mer motivasjon. Forelesning 23: Grafteori.

Transkript:

PETER D. LAX ET EKSEMPEL FRA HANS BIDRAG TIL MATEMATIKKEN HELGE HOLDEN 1. INNLEDNING Peter D. Lax har gitt fundamentale bidrag til en rekke sentrale områder av matematikken. Hans bidrag inngår i en lang tradisjon der vekselvirkningen mellom fysikk og matematikk er sentral. Fysikken gir opphav til utfordrende problemer samtidig som den gir intuisjon om egenskaper ved løsningen. Matematikk kan avdekke dype, indre sammenhenger og egenskaper, og rigorøse matematiske bevis gir et solid grunnlag for vår innsikt. John von Neumann, som hadde stor innflytelse på Lax, fastslo i 1945 at 1 virkelig effektive høyhastighets datamaskiner kan, innenfor ikke-linære differensialigninger såvel som innen mange andre områder av matematikken der matematisk analyse har liten eller ingen effekt, gi oss den heuristiske innsikten vi trenger for å få ytterligere innsikt. Lax uttalte i 1986 at 2 [a]nvendt og ren matematikk er nærmere knyttet sammen nå enn noen gang tidligere de siste 70 årene. Det er i denne ånd Lax har arbeidet. I denne korte og ikke-faglige presentasjonen vil vi fokusere på et område der Peter Lax har gitt fundamentale bidrag som fortsatt dominerer feltet. Vi vil her understreke Lax bidrag der de anvendte aspektene er mest sentrale og har store konsekvenser for vårt moderne samfunn, men vår presentasjon vil ikke nødvendigvis understreke deres matematiske eleganse. Vi vil dessvere ikke komme inn på hans Peter D. Lax fundamentale bidrag til klassisk matematisk analyse og spredningsteori, særlig den pene Lax Phillips spredningsteorien, eller hans bidrag til solitonteorien der han introduserte de epokegjørende Lax-parene som har hatt omfattende konsekvenser innen matematikk, fysikk og teknologi. Emnet vi vil diskutere, er teorien for sjokkbølger. Sjokkbølger opptrer i mange fenomener i dagliglivet. Lettest å forklare er sjokkbølgene som Presentert i Det Norske Videnskaps-Akademi den 17. mars 2005. 1 Collected works of John v. Neumann, vol. V, 1963, p. 1 32. 2 Mathematics and its applications, The Mathematical Intelligenzer 8 (1986) 14 17. 1

2 H. HOLDEN oppstår når et fly bryter lydmuren eller ved eksplosjoner. Men sjokk fremkommer også i fenomener ved langt lavere hastigheter. Av spesiell interesse er flyt av hydrokarboner i porøse medier, eller, for å være mer konkret, flyt av olje i et oljereservoar. Det er velkjent at olje og vann ikke blander seg, og overgangen, interfasen, mellom områder med olje og områder med vann er matematisk sett et sjokk. Dynamikken til sjokkene er av avgjørende betydning for utvinningen av hydrokarboner fra oljereservoarene. Men selv i dagligdagse fenomener som rushtrafikk kan man observere sjokkbølger når det er en fortetting med biler. Sjokkene kommer ikke av at bilene kolliderer, men de oppstår når tettheten til bilene gjennomgår en brå endring. En mer omfattende diskusjon av flere aspekter ved Peter Lax bidrag til matematikken er å finne i [1]. Et intervju med ham kan leses i [2], og en oversikt over alle hans bidrag kan studeres i hans utvalgte arbeider som nylig er gitt ut [3]. Før vi drøfter disse emnene litt mer inngående, må vi forklare hva en differensialligning er. 2. HVA ER EN DIFFERENSIALLIGNING? For å kunne diskutere differensialligninger må vi først introdusere den deriverte. Anta at du kjører i bilen din. På kilometertelleren kan du måle avstanden fra startpunktet, og når du kjenner det, kan du bestemme posisjonen din. Den avstanden du tilbakelegger per tidsenhet kalles hastigheten, og det er selvsagt den du leser av på speedometeret. Matematisk er hastigheten ikke noe annet enn den deriverte av posisjonen. For å gjøre det mer presist lar vi x betegne bilens posisjon målt langs veien fra et eller annet startpunkt. Posisjonen avhenger av tiden, t, så vi skriver x = x(t). Hastigheten, som vi betegner v, og som også avhenger av tiden, v = v(t), er endring i posisjon i et kort tidsintervall, og matematisk kaller vi det den deriverte 3 av x, og vi skriver x (t). Dermed er v(t) = x (t). Hvis en passasjer i bilen hele tiden skriver ned hastigheten, burde det være mulig å beregne bilens posisjon til enhver tid hvis vi kjenner tid og sted der turen startet. Vi kan gjøre det mer presist på følgende måte: Dersom vi kjenner startpunktet x 0 (og synkroniserer klokkene våre slik at vi starter ved tiden t = 0), dvs. x(0) = x 0, og vi kjenner v(t) for alle tider t, burde vi være i stand til å beregne posisjonen x som en funksjon av tiden, dvs bestemme x = x(t). For å løse dette problemet, må vi løse differensialligningen x (t) = v(t). Differensialligninger er simpelthen ligninger som involverer deriverte. Du synes kanskje at vi gjør mye ut av et lite problem. Men det viser seg 3 Vi kan gjøre det mer presist på følgende måte: Anta at du kjører fra posisjon x(t) ved tiden t til posisjon x(t + s) i løpet av et tidsintervall s. Da er hastigheten ved tid t tilnærmet (x(t + s) x(t))/s ( hastighet er avstand delt på tid ), og tilnærmingen blir bedre jo kortere intervall s du bruker. Matematisk er hastigheten lik grensen for (x(t + s) x(t))/s når s går mot null.

PETER D. LAX 3 at alle naturens fundamentale lover er gitt ved differensialligninger, slik følgende liste viser: gravitasjon (Newtons lover), kvantemekanikk (Schrödinger-ligningen), elektromagnetisme (Maxwells ligninger), relativitetsteori (Einsteins ligninger), bevegelse av gasser og væsker (Navier Stokes ligninger). Planetenes bevegelser, datamaskiner, elektrisk lys, GPS (Global Positioning System) og været kan alle beskrives ved hjelp av differensialligninger. La oss nå gå videre til et mer komplisert eksempel enn posisjon og hastighet for biler. Betrakt temperaturen i det rommet der du sitter. I ethvert punkt (x, y, z) i rommet og tid t lar vi T = T (x, y, z, t) betegne temperaturen. Ved å anta at rommet er isolert fra omgivelsene, og at det ikke er noen varmekilder, kan man vise at temperaturfordelingen er gitt ved den såkalte varmeledningsligningen som kan skrives T t = T xx + T y y + T zz. Her betegner T t den deriverte av temperaturen med hensyn på tiden t mens T xx betegner den deriverte av den deriverte, begge ganger med hensyn på romvariablen x, og tilsvarende for de andre leddene. Selv enkle problemer gir opphav til kompliserte differensialligninger! Anta at vi kjenner den initielle temperaturfordelingen, dvs. vi kjenner T = T (x, y, z, t) for t = 0. Da sier vår intuisjon oss at temperaturen skulle være bestemt for alle senere tidspunkter. Dette kalles et initialverdiproblem. Den matematiske utfordringen er å vise at denne påstanden er riktig, og å utlede en metode for å beregne den faktiske temperaturen. Dette er den generelle problemstillingen (for mer avanserte ligninger enn varmeledningsligningen) som er kjernen i Lax bidrag til teorien for differensialligninger. Dessverre er det slik at differensialligninger normalt ikke har løsninger som er gitt ved formler, og derfor trenger vi å utvikle metoder for å beregne en tilnærmet eller numerisk løsning. Vi trenger hurtige og kraftige datamaskiner for å bestemme tilnærmede løsninger. Vi understreker at vi bare får en tilnærmet løsning, og at vi trenger å vite om, og i hvor stor grad, vi kan stole på denne. I en situasjon der vi ikke kjenner det eksakte svaret, eller der vi ikke kan vite om vi har rett før det er for sent (f.eks. værmeldingen for i morgen), er det absolutt nødvendig å vite i hvilken grad vi kan stole på våre simuleringer. Peter Lax har gitt fundamentale bidrag til vår forståelse av disse temaene. Det fins ingen enhetlig teori som innbefatter alle eller de fleste differensialligningene. Ulike klasser av differensialligninger krever ganske forskjellige metoder. Men selv på dette generelle nivået har Lax gitt to meget nyttige resultater som blir beskrevet i alle lærebøker på dette området. Lax Milgram teoremet sier at visse differensialligninger har entydig løsning. Lax ekvivalensprinsipp sier at enhver konsistent numerisk metode for linære problemer er stabil hvis og bare hvis den er konvergent.

4 H. HOLDEN Det er passende her å kommentere samspillet mellom matematikk og datamaskiner. Peter Lax har alltid vært en sterk talsmann for at datamaskiner er viktighete for matematikk og vice versa, og han har sagt at 4 [Hurtige datamaskiners] innflytelse på matematikk, både ren og anvendt, er sammenlignes med den rollen til teleskoper har i astronomi og mikroskoper i biologi. Den logiske konstruksjonen av datamaskiner og deres operativsystem er matematisk i sin natur. Men datamaskiner virker også som laboratorier for matematikere. Her kan du teste idéene dine: Nye matematiske relasjoner kan oppdages, og dine hypoteser og antagelser kan bli motbevist eller gjort mer sannsynlige ved bruk av datamaskiner. Lax har selv gitt eksemplet med den store amerikanske matematikeren G. D. Birkhoff som brukte et helt liv på å prøve å bevise ergodehypotesen. Hvis Birkhoff hadde hatt tilgang på en datamaskin og hadde testet hypotesen på denne, ville han innsett at hypotesen ikke kunne vært riktig generelt sett. På et mer teknisk nivå krever dessuten problemene innen moderne teknologi, som simulering av kompliserte systemer som fly, oljeplattformer eller værmeldinger, ikke bare kraftige datamaskiner, men også at det utvikles nye og bedre matematiske algoritmer for at de kan løses. Faktisk er det slik at utviklingen av hurtige datamaskiner (maskinvare) og utviklingen av nye numeriske teknikker (programvare) i store trekk bidrar like mye til den totale ytelsen vi observerer i simuleringer. Peter Lax har selv gitt gjennomgripende bidrag til utviklingen av nye matematiske metoder som har satt oss i stand til å forstå og simulere viktige fenomener. B. Riemann 3. SJOKKBØLGER I 1859 betraktet den fremragende tyske matematikeren Berhard Riemann (1826 66) følgende problem: Dersom du har to gasser med ulikt trykk skilt av en membran i en sylinder, hva skjer om du fjerner membranen? Dette problemet er senere blitt kalt Riemann-problemet, og det viser seg å være svært komplisert. Gassers dynamikk blir beskrevet av Euler-ligningene, som kan skrives 5 ρ t + (ρv) x = 0, (ρv) t + (ρv 2 + P) x = 0, E t + (v(e + P)) x = 0, P = P(ρ), der p, v, P og E betegner henholdsvis gassens tetthet, hastighet, trykk og energi. Selv idag er de generelle Euler-ligningene fortsatt et uløst problem. 4 The flowering of applied mathematics in America, SIAM Review 31 (1989) 533 541. 5 Riemann betraktet det noe enklere problemet der man ser bort fra den tredje ligningen. Senket skrift betyr deriverte med hensyn på angitt variabel.

PETER D. LAX 5 Euler-ligningene er et spesialtilfelle av en klasse av differensialligninger som kalles hyperbolske konserveringslover. Løsningen av disse ligningene er svært komplisert, som figurene viser. Ligningene er svært fundamentale innen flere områder av vitenskapen, idet de uttrykker at en størrelse er bevart eller konservert. Dette gir opphav til mange anvendelser siden masse, moment og energi i følge fysikkens lover er bevart Gasstrøm forbi tre sylindre. i isolerte systemer. I tillegg til gassers bevegelse inkluderer anvendelsene flyt av olje i oljereservoarer. Et mindre opplagt eksempel er trafikkflyt i rushtrafikk på en vei uten av- og tilkjørsel; her er den bevarte størrelsen antall biler. Trykkfordelingen til en gass som eksploderer i en boks. Hovedproblemet med hyperbolske konserveringslover, uavhengig av om de beskriver trafikkflyt eller flyt av olje i et petroleumsreservoar, er at løsningen vil utvikle singulariteter, eller diskontinuiteter, kalt sjokk. Sjokk svarer til svært raske overganger i tetthet eller trykk. Numeriske metoder har problemer med å beregne slike sjokk, og de matematiske egenskapene er svært kompliserte. De matematiske modellene tillater mer enn én løsning, og seleksjonsprinsippet, som her kalles en entropibetingelse, for å velge ut den entydige fysiske løsningen, er vanskelig. På dette punktet gjorde Riemann en feil og valgte en ufysikalsk løsning. Sjokkets hastigheten ble bestemt av den skotske ingeniøren Rankine og den franske matematikeren Hugoniot, men det var Peter Lax som i 1957 foreslo et helt generelt og enkelt kriterium som kalles Lax entropibetingelse for å velge den fysisk korrekte løsningen. De tillatte sjokkene kalles Lax-sjokk, og løsningen av Riemann-problemet kalles Lax teorem, og det er fortsatt en hjørnestein i teorien for hyperbolske konserveringslover. Hans løsning har stimulert omfattende videre forskning på ulike entropibetingelser. Spesielt er Lax teorem byggesteinen i løsningen av det generelle initialverdiproblemet som Glimm viste. Når man har bestemt et utvelgelsesprinsipp, må man fortsatt beregne løsningen. Her har Peter Lax introdusert to av standardteknikkene, eller

6 H. HOLDEN skjemaene, for å løse hyperbolske konserveringslover, nemlig det såkalte Lax Friedrichs skjemaet og Lax Wendroff skjemaet. Disse skjemaene er standardskjemaer for sammenligning med andre numeriske metoder. De har også vært utgangspunkt for teoretisk analyse. For eksempel ble Lax Friedrichs skjemaet brukt av den russiske matematikeren Oleĭnik i hennes konstruktive bevis for at det eksisterte løsninger av den ikkeviskøse Burgers-ligningen og at løsningene var entydige. Et annet svært nyttig resultat er Lax Wendroffs teorem som sier følgende: Om et numerisk skjema for en ikke-lineær hyperbolsk konserveringslov konvergerer mot en grense, da vil grensen være en løsning av ligningen. Peter Lax resultater innen teorien for hyperbolske konserveringslover er grunnleggende. De har løst gamle problemer og stimulert til omfattende videre forskning i feltet. Hans resultater er forsatt helt sentrale i denne delen av matematikken. Etterord. Lax anser seg selv som både ren og anvendt matematiker. Hans råd til unge matematikere er følgende: 6 Jeg anbefaler alle yngre matematikere å prøve sine evner i anvendt matematikk. Den er en gullgruve av avanserte problemer hvis løsning krever begrepsmessige så vel som teknologiske gjennombrudd. Den viser en enorm variasjon som gir noe for enhver smak, og gir matematikere mulighet til å delta i en større vitenskapelig og teknologisk aktivitet. God jakt! Takk til: Portrettet av Riemann er fra The MacTutor History of Mathematics Archive. Simuleringene er laget av K.-A. Lie (SINTEF). REFERANSER [1] The Wolf Prize to P. D. Lax. In: The Wolf Prize in Mathematics. Volume 2. (Eds. S. S. Chern, F. Hirzebruch) World Scientific, Singapore, 2001, p. 219 262. [2] P. D. Lax. In: More Mathematical People. (Eds. D. J. Albers, G. L. Alexanderson, and C. Reid) Hartcourt Brace Jovanovich Publishers, Boston, 1990, p. 139 158. [3] P. D. Lax. Selected Papers. Volume I and II. (Eds. A. J. Majda and P. Sarnak) Springer, New York, 2005. INSTITUTT FOR MATEMATISKE FAG NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET 7491 TRONDHEIM Epost: holden@math.ntnu.no Internett: www.math.ntnu.no/ holden 6 The flowering of applied mathematics in America, SIAM Review 31 (1989) 533 541.