Løsning til øving 1 for FY1004, høsten 2007

Transkript

1 Løsning til øving 1 for FY1004, østen Oppgave 4 fra læreboka Modern Pysis, 3 utgave: a Bruk Stefan Boltzmanns lov kalt Stefans lov i boka til å regne ut total utstrålt effekt pr areal for en tråd av wolfram som ar en temperatur på 3000 K Vi antar altså at tråden stråler som et svart legeme Svar: e total σt 4 5, W m 2 K K 4 4, W m 2 b Hvis denne tråden er glødetråd i en 60 W lyspære, vor stort overflateareal ar den? Arealet er A 60 W 4, W m 2 1, m 2 13,07 mm 2 2 Delvis oppgave 5 fra boka: Planks strålingslov skrives i boka på to forskjellige måter Energitetteten av stråling med bølgelengde mellom λ og λ + dλ er 8π uλ, T dλ dλ λ 5 λk e B T 1 Energitetteten av stråling med frekvens mellom f og f + df er uf, T df e 3 f df 1 a Vis at dette er den samme loven, bare skrevet på to forskjellige måter Hint: Relasjonen λ /f gir også en sammeneng mellom dλ og df Vi kan karakterisere den samme elektromagnetiske strålingen ved å angi enten bølgelengden λ eller frekvensen f, og da er f λ, λ f Hvis vi spesifiserer et infinitesimalt bølgelengdeintervall fra λ til λ + dλ, som svarer til et infinitesimalt frekvensintervall fra f til f + df, så ar vi den samme energitetteten energi pr volum uλ,t dλ uf,t df Dermed kan vi utlede den ene formen av loven fra den andre, for eksempel versjon nr en fra versjon nr to, uf,t df df, 3 e f der vi setter inn f λ, df λ 2 dλ 1

2 Vi ser bort fra minustegnet i den siste formelen, fordi energitetteten pr definisjon er positiv Det gir at uλ,t dλ uf,t df df 3 e f 8π dλ, λ 5 e 8π 3 λ 3 3 e λ 2 dλ som er versjon nr en av loven Denne utledningen kan vi lese baklengs, om vi vil, det vil si at vi går fra versjon en til versjon to, og det viser at de to versjonene er ekvivalente b Vi definerer λmax som den bølgelengden der strålingsintensiteten uλ, T er størst Utled Wiens forskyvningslov: λmax C 1 der C 1 er en konstant Finn en numerisk verdi for C 1 bruk kalkulator, om nødvendig Hint: For å finne maksimum av uλ, T kan du derivere med ensyn på λ og sette den deriverte lik null For å finne en numerisk løsning av ligningen kan du for eksempel innføre den dimensjonsløse variabelen x λ Med uλ,t 8π λ 5 e ar vi at λ uλ,t 8π 5 λ 6 e 8π λ 6 e 2 [ 5 e 1 λ 5 e + e λ 2 e λ ] λ λ 2 Den verdien av λ som maksimerer funksjonen uλ,t for en gitt temperatur T, er bestemt av ligningen u/ λ 0, som vi bare kan oppfylle ved å sette 5 e + e λ λ 0 Når vi setter x /λ, gir det ligningen 5e x 1 + xe x 0 Løsningen, x x max, må vi finne numerisk Men allerede før vi kjenner den numeriske verdien av x max, vet vi at x max /λ max, som betyr at λ max x max C 1 2

3 der C 1 er en konstant, C 1 /x max k B En metode for å løse ligningen, er Newtons metode for en generell ligning Fx 0 Gitt en tilnærmet løsning x x 0, rekkeutvikler vi Fx Fx 0 +F x 0 x x ! F x 0 x x n! F n x 0 x x 0 n +, og løser den tilnærmede ligningen for x, det gir Fx 0 + F x 0 x x 0 0, x x 0 Fx 0 F x 0 Siden x foråpentlig er en bedre tilnærming enn x 0, setter vi x 0 x og itererer regner ut en ny verdi for x, inntil vi ar et svar som er så nøyaktig som vi ønsker I vårt tilfelle, med Fx 5 + x 5e x, får vi iterasjonsformelen x x x 0 5e x 0 x 0 4e x 0 Hvis vi starter med en fornuftig verdi for x 0, feks x 0 5, finner vi fort løsningen x x max 4, I dette tilfellet finnes det imidlertid et knep som gir en enda enklere numerisk metode Ligningen vi skal løse, kan nemlig skrives slik: x 51 e x Da ser vi straks? at x 5 er en tilnærmet løsning Setter vi x 5 inn i øyre side av ligningen, får vi direkte en ny verdi av x, som vi kan sette inn i øyresiden for å få en enda bedre verdi Og så videre Vi ender opp med den samme løsningen x max 4, I alle fall finner vi at der C 1 er en konstant, C 1 λ max C 1 6, J s 2, m/s x max k B 4, , , m K J/K Svart stråling med temperatur 1 K ar maksimum intensitet ved en bølgelengde på 2,9 mm, som er svært kortbølget radiostråling Verdensrommet er fylt av en såkalt kosmisk bakgrunnstråling som er svart stråling med temperatur T 2,73 K, og den ar altså intensitetsmaksimum ved en bølgelengde nokså nøyaktig lik 1 mm 3

4 Vi kan også definere fmax som den frekvensen der strålingsintensiteten uf, T er størst Vis at fmax C 2 T der C 2 er en annen konstant Finn også en numerisk verdi for C 2 Oppgaven nå er å maksimalisere uf,t 3 e f som funksjon av f Da må vi regne ut den deriverte 8π uf,t f 3 3f 2 e f 8πf 2 3 e f f 3 e f 2 e f 2 [3 e f e f Vi må løse ligningen u/ f 0, og den oppfyller vi ved å sette 3 e f e f f 0 Med x f/ gir det ligningen 3e x 1 xe x 0 ] f Det er samme ligning som før, bare med 3 istedenfor 5 Løsningen er litt mindre enn 3, mer nøyaktig x max 2, Siden x max f max /, betyr det at med f max x max C 2 C 2 x max k B 2, , J/K 6, J s 5, s 1 K 1 d Frekvensen fmax tilsvarer en bølgelengde Er λ max λmax? Kommentar? Vi ar at λ max f max λ max x max k BT x max x max fmax x max x max x max λ max 1,760 λ max 4

5 Vi får altså et annet svar når vi spør etter den bølgelengden der energitetteten pr bølgelengdeintervall er maksimal, enn vi får når vi spør etter den frekvensen der energitetteten pr frekvensintervall er maksimal Forklaringen er at transformasjonen fra bølgelengde til frekvens, f /λ, strekker ut den enden av skalaen der λ 0 og f, og klemmer sammen den enden av skalaen der λ og f 0 En sammenligning mellom energitettet pr bølgelengde og energitettet pr frekvens avenger derfor av vor kortbølget og øyfrekvent eller langbølget og lavfrekvent strålingen er 3 Oppgave 6 fra boka: Regn ut numeriske verdier for Plank-lengden L P G/ 3, Plank-tiden t P G/ 5 og Plank-massen M P /G, der er Planks konstant, er lysastigeten og G er Newtons gravitasjonskonstant Som det står i oppgaveteksten i boka: ar du lyst til å spekulere om den fysiske betydningen av disse tre størrelsene? Plank-lengden: L P G 3 6, J s 6, N m 2 kg 2 2, m s 1 3 1, kg m 2 s 2 s kg m s 2 m 2 kg 2 m 3 s 3 16, m 2 4, m Plank-tiden: t P G 5 L P 4, m 2, m s 1 1, s Plank-massen: M P 6, G 34 J s 2, m s 1 6, N m 2 kg 2 2, kg m 2 s 2 s m s 1 kg 1 m 1 s 2 m 2 kg 2 29, kg 2 5, kg All erfaring så langt, både i dagliglivet og i eksperimentalfysikken, tyder på at rom og tid er kontinuerlige: vi ar foreløpig ikke sett noen nedre grense for vor små avstander og korte tidsintervall det er mulig å måle Men vis vi noen gang kommer ned på en lengdeskala av størrelsesorden Plank-lengden, eller en tidsskala av størrelsesorden Plank-tiden, må vi regne med å finne fysiske lover som er vesentlig forskjellige fra dem vi kjenner i dag Spesielt må vi vente å se kvanteeffekter som ar med gravitasjon å gjøre Foreløpig ar vi ingen kvanteteori for gravitasjon, og vi ar også mange størelsesordener å gå på før vi kommer ned på så små lengde- og tidsskalaer Elektroner, kvarker og andre fundamentale partikler oppfører seg som punktpartikler i alle de eksperimentene vi er i stand til å gjøre Partikler med masse større enn Plankmassen kan ikke være punktpartikler, i vert fall ikke uten at kvantegravitasjon spiller en vesentlig rolle for vordan de oppfører seg 5