Reiselivsrådgivning as NYTT BAD I DRAMMEN MARIENLYST BAD. Oppdatering av markeds- og inntektspotensiale



Like dokumenter
Saksbehandler: Roy Themte Arkiv: D2 Arkivsaksnr.: 01/ Dato: NYTT BADEANLEGG - VALG AV ALTERNATIVE LØSNINGER

Forfall må meldes til Administrasjonstjenesten på tlf

Sak: Oppdatert analyse kritisk gjennomgang av beslutningsforutsetningene for nytt badeanlegg i Drammen

Asker kommunes strategi for satsing på svømmehaller. v/ingrid Drivenes Rådgiver i Asker kommune Avdeling Idrett og Friluft

Vedlegg 2. Kommunene i Buskerud og kommunereformen. Folkeavstemninger og innbyggerundersøkelser

Kontaktutvalget, Drammen kommune Tirsdag 6. mars 2018 Hans-Petter Tonum, leder for styringsgruppen Cecilie Brunsell, prosjektleder

Bymiljøetaten FAGLIG GRUNNLAG FOR BADEMELDING PRESENTASJON 10 JUNI 2013

Nytt helårsbad på Marienlyst i Drammen

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Norges Svømmeforbund: Sundvollen

Anleggsplan for svømmehaller

Nytt helårsbad på Marienlyst i Drammen

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Driftsegnskap desember 2016

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

BUSKERUD. Dagens kommunenavn. Tidligere inndeling. Statsarkivet i Kongsberg finnes fram t.o.m om ikke annet er oppgitt her.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Paul Chaffey. Drammen, 12. oktober 2017

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Saksbehandler: Dag Østern Arkiv: 030 D11 Arkivsaksnr.: 02/ Dato:

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Nytt sykehus i Buskerud prosess og foreslått løsning november NSH-seminar Svein Jacobsen, tidligere prosjektleder NSG2010

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Forvaltning og kompetanse

Innspill høring inntektssystemet. Aud Norunn Strand Rådmann Modum kommune Januar 2016

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk

Svøm Bergen «Landets mest svømmedyktige befolkning»

Saksbehandler: Dag Østern Arkiv: 030 D11 Arkivsaksnr.: 02/ Dato:

SVØMMEHALL MED BADELAND PÅ JESSHEIM. Innspill fra UllensakerSvømmerne og Ullensaker Idrettsråd

ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen

Badeteknisk mars

Statsbudsjettet Seniorrådgiver Lisbet K. Smedaas Wølner

I hjertet av Tromsømarka

SELSKAPSAVTALE FOR VESTVIKEN 110 IKS

Drammensbadet KF Presentasjon for eiermøtet 20. april Innhold i presentasjonen

Hvem er vi. Håp i Havet. Lite anlegg fra Norge. Classic Norway. Regionen. Runar Myklebust 10. Mars 2010

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide

Hovedmål og kunnskapsgrunnlag

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Store kommuner gir bedre service

Anleggsplan for svømmeanlegg

Bosetting. Utvikling

Asplan Viak arkitekt- og rådgiverfirma med badeanlegg som et spesialfelt

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Næringsanalyse Hallingdal

STUDIETUR MAI 2011 MOLDE KRISTIANSUND BADEANLEGG

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

David Koht-Norbye, daglig leder Østfoldbadet AS Landskonferansen i Drammen 30. august 2011

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

Driftsegnskap desember 2016

KOMMUNEREFORMEN I BUSKERUD

Konferanse for ordførere og rådmenn i Buskerud. 25. mai 2016 Lisbet K. Smedaas Wølner

Regionrådet

Viken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen


«Øremerk budsjettmidler så byens bademelding gjennomføres raskere!»

SNF-rapport nr. 22/08

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring

Næringsanalyse Drammensregionen

Vestregionens Styringsgruppe Regnskap Budsjett Regnskap Driftsregnskap

Hovedutvalget OOK Stein E Halck / Kristian Tangen

Forslag til nytt inntektssystem elementer knyttet til kommunestørrelse. Strategikonferanse Buskerud

50 meter svømmebasseng med eget stupbasseng

Helårssvømming på Frognerbadet

MILJØRINGEN SA LÅN TIL KJØP AV UVDAL ALPINSENTER

Ringeriksbadet lagt til Helgelandsmoen

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen

Hvem er vi Buskerud Leserne våre. Mediene våre. Markedet

Notat. Til : Formannskapet. Fra : Ordfører. Kopi : KOMMUNE OG REGIONSSTRUKTUR VIDERE PROSESS/DEBATT

Vedtekter. Ungdommens Fylkesting Buskerud

HOVEDUTSKRIFT : Orientering fra kvinnenettverket Fentun v/liv Berven.


DRAMMENSBADET KF. Saksnr. Møtedato 34/ ØKONOMIPLAN FOR OG ÅRSBUDSJETT Vedtak:

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Oslo kommune Bystyret

Svømmehallen børs eller katedral?

VENNESLA KOMMUNE. Administrasjonsutvalget. Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00044 Arkivkode: 033

Hitrahallenes rolle og misjon i hittersamfunnet. Visjon:

Statsbudsjettet Fylkesmannen i Buskerud 8. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsbudsjettet 2013

Vedlegg 1: Kommuneresultater. Vedlegg til tilstandsrapport for kunnskapsskolen i Buskerud videregående opplæring 17/18

Oslo Idrettskrets. Samferdsels- og miljøkomiteen Oslo bystyre. Kopi: partigruppene i bystyret. Oslo, 10.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Internt arbeidsdokument. Strategi Del 1 - Eksterne analyser. 14. mars Versjon /03/14

Varsel om oppstart av arbeidet med Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud. Høring av planprogram

Statsbudsjettet Seniorrådgiver Lisbet K. Smedaas Wølner

Bosted Bedrift Besøk

DRAMMENSBADET KF. Saksnr. Møtedato 31/ ØKONOMIPLAN FOR OG ÅRSBUDSJETT Forslag til vedtak:

DRAMMENSBADET KF. Saksnr. Møtedato 32/ ØKONOMIPLAN FOR OG ÅRSBUDSJETT Vedtak:

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE HELSE, SOSIAL OG OMSORG

Transkript:

NYTT BAD I DRAMMEN MARIENLYST BAD Oppdatering av markeds- og inntektspotensiale Desember 2001 1

1. Innledning formål og gjennomføring Reiselivsrådgivning as På bakgrunn av forespørsel fra Drammen kommune har vi her lagt fram en kort oppdatert vurdering av markeds- og inntektspotensiale for et nytt bad på Marienlyst i Drammen i forhold til rapport fra februar 2000. Vurderingen bygger på de tre utbyggingsalternativene som nå foreligger med skisser fra arkitektfirmaet Bovim, Fuglu og Svingen MNAL AS, samt drøfting fra møter med Drammen kommune v/ prosjektleder Roy Themte 28.11.01 og virksomhetsleder for Drammensbadene Arne H. Kristoffersen 12.12.01. I tråd med forespørselen er vurderingen konsentrert om følgende; Besøkspotensiale fra publikum og andre grupper Priser/billettinntekter Andre inntekter fra servering og salg mv. Samlet inntektspotensiale Vurderingen er vist for de tre utbyggingsalternativene som nå foreligger; Alt. 1: Basis Alt. 2: Optimal Alt. 3: Optimal m/50 meters basseng For behov og produktkrav fra markedenes side viser vi til rapport fra februar 2000. Det har ligget utenfor vårt mandat å gjennomføre lønnsomhetsvurderinger for de tre alternativene. Vi har bygd vurderingene på erfaringstall fra; Et omfattende datamateriale for bad i storbyene i Norge i 2000 (bl.a. Oslo, Bergen og Stavanger) og i mange andre byer/tettsteder på Østlandet, herunder også de nye, moderne badelandene med høye besøkstall (bl.a. innhentet gjennom en større analyse av badene i Oslo, 2001) Deltagelse i tilsvarende prosjekter i bl.a. Lillehammer Det er mao. ikke gjort egne markedsundersøkelser for et nytt bad i Drammen. Behovet bør vurderes nærmere i videreføringen. Vi har understreket at en med utbyggingen av Østfoldbadet (2000), et planlagt regionalt opplevelsesbad i Asker og en sannsynlig rehabilitering av Tøyenbadet i Oslo, vil stå overfor en helt ny konkurransesituasjon på Østlandet. Dette vil være en viktig rammebetingelse både for markedsgrunnlaget og produktinnholdet for et nytt bad i Drammen. Det vil naturligvis være usikkerhet i anslagene for besøks- og inntektspotensialet. I dagens konkurransesituasjon er drift, service og kvalitet generelt viktige suksessfaktorer. Beregningene hviler imidlertid på et best mulig grunnlag av markedskunnskap og erfaringsdata om bad i Norge i dag. Arbeidet er utført av (reiselivskandidat/cand.mag) Monica A. Breiby i drøfting med (cand.oecon) Jens P. Aschim. 2

2. Markedstrender Følgende generelle forhold vil berøre det nye badet i Drammen; 1. Vann og vannaktiviteter Interessen for vann og vannaktiviteter som fritidstilbud er tilstede, og kan illustreres gjennom eksempler som; de store lekeland/temaparkene på Østlandet som har satset sterkt på vann og bading som aktiviteter satsingen på større badetilbud på hoteller utbyggingen av nye/store badeanlegg I feriesammenheng er bading en av aktivitetene som rangeres høyt blant barnefamiliene. Innenfor mosjon og idrett overtar innendørsaktivitetene markedsandeler fra de tradisjonelle utendørsaktivitetene. For trim/mosjon vil selve svømmebassenget, også i årene framover, fremdeles være hovedproduktet i badet ("folkebadet"), der god vannkvalitet vil være et avgjørende suksesskriterie. 2. Vann og gym i fellesskap Det er vekst i kombinasjonsaktiviteter med vann og gym (trim, helse og velvære). Basisaktiviteten kan være vann eller gym, men det sentrale er at de inngår i en helhet. I noen tilfelle vil også salg, servering og andre servicetilbud være en del av denne samlede opplevelsespakken. Markedene splittes opp og gir grunnlag for stadig nye produkttilbud som skreddersys til de aktuelle målgruppene (f.eks. bursdag i bassenget ). Og det er ingenting som tyder på at dette vil avta i årene framover. 3. Konkurranse og spesialisering I en større konkurranse som vil møte både badene og andre fritidstilbud i framtida, må det skje; en klarere prioritering m/valg av målgrupper en større spesialisering m/skreddersøm for de aktuelle målgrupper De badene som har få aktiviteter utover svømming, vil møte økende konkurranse på det vanlige publikumsmarkedet. De vil ha markedsgrunnlaget i; spesielle grupper markedsnisjer skoler og idrett mv. De badene som sikter seg inn mot et større publikum, vil møte mer sammensatte opplevelsesbehov, som krever et bredere produkttilbud. Her vil også kvalitet og service spille inn som forutsetning for høye priser. 4. De nye seniorene Den voksende gruppen i befolkningen er de eldre med både bedre økonomi og helse ( grey panters ). De er brukere av badene i dag, men det ligger et potensiale for markedsutvidelse på dette området i årene framover. For denne gruppen er det sosiale aspektet med service og trygghet mm. viktig. 3. Målgrupper 3

Vi har nedenfor satt opp aktuelle målgrupper for et nytt badeanlegg i Drammen og helt kort hvilke primære behov de vil ha; MÅLGRUPPER BEHOV 1. Vanlig publikum Voksne - mosjonister Voksne - nytere Voksne - syke /funksjonshemmede Familier m/barn Ungdom Trim/mosjon/samvær Rekreasjon/helse/velvære/ samvær Trening/rehabilitering på egenhånd Lek/opplevelse/samvær Lek/spenning/samvær 2. Skoleelever Svømmeopplæring 3. Bedrifter/lag Trening/samvær 4. Helseinstitusjoner Trening/terapi 5. Aktive svømmeresvømmeklubber 6. Turisteropphold/gjennomreise Trening/konkurranse Rekreasjon/opplevelse Vanlig publikum og turister vil i stor grad være individuelt besøkende som besøker badet i ordinære åpningstider. De øvrige målgruppene vil i hovedsak være besøkende som leier plass, både i og utenfor åpningstidene, og som kommer i større grupper. Jfr. nyere badeanlegg/"opplevelsesbad" er følgende forhold viktige å vektlegge for alle målgrupper; TRIVSEL - SERVICE - SERVERING For mer informasjon om målgrupper viser vi til rapport per februar 2000. Hovedpunkter i innholdet for de tre alternativene er vist i tabellen på neste side. 4

4. Tre alternative utbyggingskonsept forutsetninger og innhold Reiselivsrådgivning as Alt. 1. BASIS Alt. 2. OPTIMAL Alt. 3. OPTIMAL M/50 METER Investeringskostnad Areal/kap Bassenger Lek/ aktivitet Helse/ velvære Størst appell til det vanlige publikum med vekt på tilbud til barn og ungdom Vekt på komplementære aktiviteter - egen trimog helse-/velværeavdeling i 2. etasje Vekt på tilleggssalg m/egen kafeteria Helårsåpent bad Miljøvennlig profil alle grunnbasseng vil være uten klor Kopling til friluftsbad/idrettstilbud på Marienlyst Godt parkeringstilbud, kort vei til jernbane Samme som alt. 1 men med; Større vekt på lek og aktivitet for barn og ungdom m/motstrømskanal og bølgebasseng Et ekstra varmebasseng som gir tilgang til dette tilbudet også når det er opplæring i treningsbassenget Bedre plass/åpenhet, for lek og sosialt samvær Samme som alt. 1 og 2 men med; 50 meters basseng som gir et bedre tilbud spesielt tilpasset idrettens/skolenes behov Sterk kopling til øvrige idrettstilbud på Marienlyst. ca. 120-130 millioner kroner ca. 160 180 millioner kroner ca. 195 220 millioner kroner 5 641 m 2 gulvflate - 850 m 2 vannflate 1 250 garderober 25 meter *20 meter (8 baner) Varmebasseng (12,5*10) Stupebasseng (10,6*12,5) Barnebasseng 1 boblebad Klatrevegg Rutsjebane Badstuer Solarium Egen trim- og helse./velværeavdeling i 2. etasje 6 500 m 2 gulvflate - 1 340 m 2 vannflate 1 250 garderober Som alt.1 og i tillegg; Varmebasseng (12,5 * 8,5) Bunn som kan heves/senkes Bølgebasseng Som alt. 1 og i tillegg: Motstrømskanal, sklie 1 boblebad ekstra Bedre plass rundt og bedre opplevelse av åpenhet Som alt. 1 Som alt. 1 og 2 7 275 m 2 gulvflate - 1 775 m 2 vannflate 1 250 garderober Som alt. 1 men med; 50 meter basseng (50*21-8 baner) og stupebasseng tilknyttet hovedbassenget Som alt. 1 og 2 men med: Rutsjebane, klatrevegg, bølgebasseng og sklier nært knyttet sammen Annet Kafeteria (både inne i badet og utenfor) Sterk kopling mellom aktiviteter inne og ute Som alt. 1 Som alt. 1 og 2 4

Reiselivsrådgivning as 5. Markedssituasjonen Erfaringer de senere år viser at besøksfrekvensen ved badeanlegg i Norge er vurdert for høyt og at prognoser for besøkstall har vært for optimistiske. Etter 1. og 2. driftsår (nyhetens interesse) har besøkstallene blitt lavere enn det som har vært prognosen. Tabellen nedenfor viser besøkstall og besøksfrekvenser for publikum ved etablerte bad i Norge, både storbybad, opplevelsesbad og bad i Drammensregionen. Tabell: Oversikt over besøkstall ved etablerte bad i Norge (konfidensielle tall): By/Omland: Oslo: 500 000 innb. Trondheim: 150 000 innb. Bergen: 230 000 innb. Stavanger: 110 000 innb. Omland: 70 000 innb. Omland: 80 000 innb. Omland: 40 000 innb. Omland: 30 000 innb. Omland: 130 000 innb. TOTALT BESØK År 2000 (avrundet) PUBLIKUM Tøyenbadet (50 m) 336 000* 323 000 13 000 0,6 Frognerbadet (utendørsbad) 76 000* Husebybadet Trondheim 158 000 119 000 39 000 0,8 93 000 61 000 32 000 0,4 79 000 45 000 0,7 20 000 1,3 BAD Sentralbadet, Trondheim (Nautilus) Sentralbadet, Bergen (Nautilus) ** *** **** 115 000 Stavanger svømmehall 124 000 Moa Svømmehall, Ålesund 109 000 Tønsberg Svømmehall 157 000 87 000 70 000 1,1 Jorekstad (del av et større idrettsanlegg) 100 400 72 400 28 000 1,8 75 000 80 100 15 100 28 900 2,5 Furumo svømmehall 90 100 109 000 Sentralbadet, Drammen 178 000 162 000 16 000** 1,6*** Marienlyst (utendørsbad) 44 000 Landøya sv.hall, Asker 106 000 58 000 48 000 Berger sv. hall, Rykkin 100 000 Dampsaga bad Nadderudhallen, Bekkestua * IDRETT/ BesøksSKOLER frekvens publikum 89 000 150 000**** Disse tallene er fra 1999, i og med Tøyenbadet hadde en betydelig nedgang i 2000 og Frognerbadet var stengt. Gjennomsnittsberegning utfra fordeling av besøkende månedsvis. Inkluderer besøkstallet ved utendørsbadet på Marienlyst Siste hele driftsår 1998. Gjenåpnet desember 2000. 5

Konkurransesituasjonen når det gjelder badetilbud på Østlandet er og vil bli vesentlig endret siden den forrige rapporten ble utarbeidet i februar 2000. De viktigste konkurrentene for et regionalt opplevelsesbad (alt. 1 og 2) i Drammen vil være; Nytt regionalt opplevelsesbad i Asker Tøyenbadet i Oslo (planer om rehabilitering/standardheving). (Dette vil også gjelde flere av Oslobadene, med Tøyenbadet som "flaggskip") Østfoldbadet i Askim (åpnet desember 2000) 1 I tillegg kommer andre etablerte "badeland" på Østlandet som bl.a; Raufoss Badeland, Raufoss Quality Gardermoen Hotell, Gardermoen Furumo svømmehall, Modum Disse badene er anlegg med et ordinært svømmetilbud samt en eller annen form for tilleggstilbud. I regionen i dag er det følgende ordinære svømmehaller; Nadderudhallen, Bekkestua (nyoppusset/gjenåpnet des. 2000) Landøya svømmehall, Asker Berger svømmehall, Rykkin Liertoppen, Lier Disse er i hovedsak anlegg med tilbud til lokalbefolkningen, skoleklasser, idrett mv. og kapasiteten ved enkelte av badene er i perioder "sprengt" i dag. Samlet sett viser dette at den direkte konkurransesituasjonen med andre bad vil være stor for de tre utbyggingsalternativene. På bakgrunn av: for optimistiske prognoser for badeanlegg i Norge de senere år endret konkurransesituasjon på Østlandet har vi lagt fram lavere tall for det nye badet i Drammen i neste avsnitt i forhold til rapporten fra desember 2000. 1 Østfoldbadet har hatt i underkant av 200 000 besøkende i 2001. 6

6. Beregning av markeds- og inntektspotensiale for alt. 1-2-3 Med "potensiale" mener vi; det som er realistisk å oppnå av besøkstall og inntekter for et driftsår etter en innkjøringsperiode. Et bad bør derfor ha høyere besøkstall 1. og 2. driftsår enn det planlagte besøkspotensialet som vil være det varige inntektsgrunnlaget til badet. Drift, service og kvalitet vil spille inn som viktige forutsetninger for høye besøksfrekvenser og priser. 6.1. Markedspotensiale Vi har her sett nærmere på hvilket markedspotensiale de ulike utbyggingsalternativene vil ha. Besøkende til friluftsbadet på Marienlyst inngår i tallene. Besøkspotensiale for publikum er beregnet ut fra antall innbyggere i regionen. For mer informasjon om beregningsgrunnlaget se vedlegg 1. Tabell : Besøksfrekvenser og besøkspotensiale for individuelt besøkende (eks. institusjoner/organisasjoner) Drammensregionen ca. 164 000 innb. Omland B + 170 000 innb. Turister i Drammensregionen 35 000 pers. i f/f Besøkspotensiale for vanlig publikum/ turister Alternativ 1 0,5-2 225 000 Alternativ 2 0,6 2,1 0,2 0,2 280 000 Alternativ 3 0,6 2,2 0,2 0,3 300 000 Det er beregnet ulike besøksfrekvenser for de tre utbyggingsalternativene for befolkningen i Drammensregionen utfra attraksjonsverdien for de ulike målgrupper. For spesielt - "voksne - nytere", familier med barn og ungdom - vil utbyggingsalternativ 2 ha høyere attraksjonsverdi enn utbyggingsalternativ 1. 7

Sentralbadet i Drammen har de siste fem årene hatt et gjennomsnittlig årsbesøk på 166 000 besøkende. Badet er åpent 9 måneder i året. Utendørsbadet på Marienlyst har hatt et gjennomsnittlig besøk på 45 000 i løpet av de 3 sommermånedene. Dette badet har hatt større variasjon i besøket, i og med besøket er væravhengig. Sentralbadet stenger på sommeren når utendørsbadet på Marienlyst har åpent (juni til august). Til sammen har de to badene hatt et gjennomsnittlig årsbesøk på 210 000 de siste fem årene. I og med friluftsbadet vil være en del av det nye badet på Marienlyst, inngår også besøkstallene for dette badet i beregningene. For alternativ 1 ser vi det som realistisk å oppnå ca. 225 000 individuelle besøkende. Fordelt på 350 åpningsdager i året utgjør dette ca. 640 besøkende per dag. Ser vi bort fra idrett, klubber mv. har Sentralbadet i dag et gjennomsnitt på ca. 600 besøkende per dag. Klorfrie grunnbasseng vil være et viktig konkurransefortrinn for det nye badet i Drammen. Dette bør brukes aktivt i markedsføringen av badet, sammen med ulike arrangement og øvrige tilbud. Alternativ 2 vil ha økt attraksjonsverdi for individuelt besøkende ved at en legger større vekt på lek og aktivitet for barn og ungdom med bl.a. motstrømskanal og bølgebasseng. Et ekstra varmebasseng gir dessuten tilgang til dette tilbudet selv om det er opplæring i treningsbassenget. Erfaringer fra andre bad viser at varmebasseng er meget populært, og det er viktig å ha god tilgang til dette i åpningstidene. I forhold til alt. 1 er besøksfrekvensen for alt. 2 økt noe for befolkningen i Drammensregionen, samt at besøksomlandet er økt. I og med det er konkrete planer for et opplevelses-/regionsbad i Asker, vil dette redusere besøket fra både Asker og Bærum. Denne andelen er derfor redusert i forhold til rapporten fra februar 2000. For dette alternativet vil det derfor være realistisk med et besøk på ca. 280 000 individuelle besøkende. Alternativ 3 med 50 meters basseng vil øke andelen fra individuelt besøkende noe. Men erfaringer fra andre anlegg viser at selv om både vannarealet og landarealet øker, vil ikke nødvendigvis attraktiviteten og besøkstallene øke vesentlig. Dette har også sammenheng med hvordan badet totalt sett vil oppleves. Et stort badeanlegg kan oppleves som lite intimt og tomt ved lavt besøk. Og besøket i badet vil svinge etter ukedager og tider på dagen. Besøksandelen for alt. 3 er økt noe for individuelt besøkende og turister i Drammensregionen og totalantallet er vurdert til ca. 300 000 individuelle besøkende. Den største økningen i besøket for alternativ 3 vil komme fra idretten og skoler. Besøkspotensialet for aktive klubber og skoler er vurdert ut fra dagens besøk ved Sentralbadet i Drammen. Disse utgjør i dag cirka 10% av det totale besøket. Før Tøyenbadet blir pusset opp vil alt. 3 i Drammen trekke til seg svømmeklubber i Oslo og Buskerud. Besøkspotensialet fra idrett og skoler er for alt. 3 vurdert utfra dagens besøk ved lignende anlegg i Norge som har en høy andel brukere fra svømmeklubber og skoler (jfr. tabell side 5). 8

6.2. Priser Reiselivsrådgivning as Vi har sett nærmere på hvilket prisnivå det markedsmessig vil være realistisk å legge seg på for de tre utbyggingsalternativene. Den faktiske prissituasjonen for badene i storbyene og for nyere/mellomstore bad er: Voksen Barn Gj.sn. per publikumsbesøk Oslo 58 24 35 Bergen 35 15 26 Trondheim 43 24 23 Stavanger 30 15 17 Jorekstad 55 40 49 Dampsaga 75 45 42 Østfoldbadet 75 50 Pirbadet/Trondheim 95 60 De nye/mellomstore opplevelsesbadene har noe høyere priser enn storbybadene. De ligger i gjennomsnitt litt over den vanlige kinobilletten, men det er ingen bad som har brutt 100 kr. grensen. Opplevelsestilbudet i de nyere badene er bredere enn i de tradisjonelle storbybadene. Vi foreslår følgende billettpriser for det nye badet i Drammen. Billettprisene for publikum er inndelt etter voksen, honnør/student og barn; Voksen Honnør/student Barn Gj.sn. per publikumsbesøk Alternativ 1 75 kr 50 kr 45 kr 45 kr Alternativ 2 80 kr 55 kr 50 kr 50 kr Alternativ 3 85 kr 60 kr 55 kr 55 kr I gjennomsnittsprisen per publikumsbesøk er også rabattordninger på klippekort tatt med. De nyere badene med høye besøkstall, benytter barnepriser som utgjør i underkant av 2/3 av voksenbilletten. Vi har lagt dette til grunn for prissettingen ved badet i Drammen. 6.3. Inntektspotensiale 9

Vi har her sett nærmere på hvilket inntektspotensiale de tre utbyggingsalternativene vil ha. For alle tre utbyggingsalternativene kommer salg fra servering og badeartikler i tillegg. Det er lagt opp til servering både inne i badet (våtrom) og utenfor badet. Dette tilbudet vil være likt for alle tre utbyggingsalternativene. Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Gjennomsnittspris per publikumsbesøk 45 kr 50 kr 55 kr Tilleggssalg per person 25 kr 30 kr 35 kr Gjennomsnittlig leieinntekt per person 15 kr 20 kr 25 kr For leieinntekter fra skoler, svømmeklubber, bedrifter mm. er det lagt til grunn en gjennomsnittspris på 15 kr per besøkende for utbyggingsalternativ 2, 20 kr per besøk for utbyggingsalternativ 2 og 25 kr for utbyggingsalternativ 3. Leieinntektene vil avhenge av offentlig-/privat drift og hvilken politikk kommunen velger på dette området. Det praktiseres blant annet gratis leie til idretten i enkelte storbyer i Norge i dag, mens skolene får spesialpriser. I tabellen nedenfor er inntektspotensialet for de tre utbyggingsalternativene vist utfra de forutsetninger som er lagt til grunn for besøkspotensiale og priser. Besøkende til Friluftsbadet på Marienlyst inngår i alle 3 alternativene 1. Besøkspotensiale Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Vanlig publikum 225 000 280 000 300 000 Org./svømmeklubb, skoler mm. 15 000 20 000 40 000 Totalt 240 000 300 000 340 000 2. Priser Voksen 75 kr 80 kr 85 kr Barn 45 kr 50 kr 55 kr Gj.sn. per publikumsbesøk 45 kr 50 kr 55 kr Tilleggssalg per person 25 kr 30 kr 35 kr Gj.sn. leieinntekter per person 15 kr 20 kr 25 kr 3. Inntektspotensiale Vanlig publikum: Billetter 10 125 000 14 000 000 16 500 000 Tilleggssalg 5 625 000 8 400 000 10 500 000 Leieinntekter (skoler, org., svømmeklubb mm.) 225 000 400 000 1 000 000 SUM 15 975 000 22 800 000 28 000 000 10

Vedlegg 1: Bakgrunnsmaterialet/grunnlagstallene for de tre utbyggingsalternativene for nytt bad i Drammen. Tabell: Besøksfrekvenser og besøkspotensiale for individuelt besøkende for alt. 1. Omland (tall for 2001) Antall Besøks- Besøksinnbyggere frekvens potensiale publikum Drammensregionen: ALT. 1. Drammen 55 000 2,0 110 000 Nedre Eiker 20 500 1,2 24 600 Lier 21 300 1,2 25 560 Røyken 16 200 0,5 8 100 Øvre Eiker 15 000 1,2 18 000 Sande 7 400 1,2 8 880 Svelvik 6 200 1,2 7 440 Hurum 8 300 0,5 4 150 Hof 2 900 1,2 3 480 Halve Kongsberg 11 000 0,7 7 700 Totalt 163 800 Turister i reigonen 35 000 0,2 7 000 Totalt 198 800 ca. 225 000 Tabell: Besøksfrekvenser og besøkspotensiale for individuelt besøkende for alt. 2. 11

Omland (tall for 2001) Antall Besøks- Besøksinnbyggere frekvens potensiale publikum ALT. 2. Drammen 55 000 2,1 115 500 Nedre Eiker 20 500 1,3 26 650 Lier 21 300 1,3 27 690 Røyken 16 200 0,6 9 720 Øvre Eiker 15 000 1,3 19 500 Sande 7 400 1,3 9 620 Svelvik 6 200 1,3 8 060 Hurum 8 300 0,6 4 980 Hof 2 900 1,3 3 770 Hele Kongsberg 22 000 0,5 11 000 Modum 12 000 0,2 2 400 Hole 5 000 0,2 1 000 Flesberg 2 500 0,2 500 Halve Ringerike 14000 0,2 2 800 1/4- Asker 12 200 0,2 2 440 1/4 fra Bærum 25 000 0,2 5 000 Krødsherad 2 200 0,2 440 Sigdal 3 500 0,2 700 Rollag 1 400 0,2 280 Halve Notodden 6 000 0,2 1 200 Holmestrand 9 300 0,2 1 860 Ramnes 3 700 0,2 740 Våle 4 200 0,2 840 Borre 24 000 0,2 4 800 Tønsberg 35 000 0,2 7 000 Totalt 334 800 Turister i regionen 35 000 0,3 10 500 Totalt ca. 280 000 Reiselivsrådgivning as 12

Tabell: Besøksfrekvenser og besøkspotensiale for individuelt besøkende for alt. 3. Omland (tall for 2001) Antall Besøks- Besøksinnbyggere frekvens potensiale publikum ALT. 3. Drammen 55 000 2,2 121 000 Nedre Eiker 20 500 1,4 28 700 Lier 21 300 1,4 29 820 Røyken 16 200 0,6 9 720 Øvre Eiker 15 000 1,4 21 000 Sande 7 400 1,4 10 360 Svelvik 6 200 1,4 8 680 Hurum 8 300 0,6 4 980 Hof 2 900 1,4 4 060 Hele Kongsberg 22 000 0,5 11 000 Modum 12 000 0,2 2 400 Hole 5 000 0,2 1 000 Flesberg 2 500 0,2 500 Halve Ringerike 14000 0,2 2 800 1/4- Asker 12 200 0,2 2 440 1/4 fra Bærum 25 000 0,2 5 000 Krødsherad 2 200 0,2 440 Sigdal 3 500 0,2 700 Rollag 1 400 0,2 280 Halve Notodden 6 000 0,2 1 200 Holmestrand 9 300 0,2 1 860 Ramnes 3 700 0,2 740 Våle 4 200 0,2 840 Borre 24 000 0,2 4 800 Tønsberg 35 000 0,2 7 000 Totalt 334 800 Turister i regionen 35 000 0,5 17 500 Totalt ca. 300 000 13