Saksbehandler: Roy Themte Arkiv: D2 Arkivsaksnr.: 01/ Dato: NYTT BADEANLEGG - VALG AV ALTERNATIVE LØSNINGER

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Themte Arkiv: D2 Arkivsaksnr.: 01/ Dato: NYTT BADEANLEGG - VALG AV ALTERNATIVE LØSNINGER SAK TIL : Bystyrekomite 3 / Bystyret Saksordfører : Nils E. Stablum Nils Fr. Wisløff rådmann Arild Eek kommunaldirektør 1

2 Saksutredning: Hensikt Hensikten med saken er å gi en redegjørelse av de 3 nye alternative skisseløsninger som er utredet. Det er lagt opp til politisk behandling av skisseprosjektet og endelig godkjenning av forprosjektet i forbindelse med revidert budsjett 2002 i juni. Det er uforholdsmessig dyrt å fortsatt utrede flere alternativer samtidig. Administrasjonen ønsker derfor at det politiske miljøet allerede nå vil ta et standpunkt til hvilken løsning de ønsker at administrasjonen skal jobbe videre med. Sammendrag Hovedmålsetningen for utviklingen for av skisseprosjektet har vært å utvikle et nytt bad som omfavner flest mulige grupper og som skal være mest mulig kostnadseffektivt. Skisseprosjektet viser tre alternative badeanlegg løst etter samme hovedkonsept. Basis med 25 m (alternativ 1) Optimal med 25 m (alternativ 2) Optimal med 50 m (alternativ 3) Hovedforskjellen på basisalternativet og optimalalternativet er at det ikke er lagt inn elementer som bølgebasseng, motstrømskanal og kun et varmebasseng. Forskjellen mellom alternativ 2 og 3 er at hovedbassenget er henholdsvis 25m pluss eget stupehjørne og 50 m inkl. stupebasseng. Fleksibiliteten i anlegget vil være størst i alternativ 3, slik flest mulig grupper kan bruke badet samtidig. Imidlertid er også dette alternativet det som er beregnet å måtte ha størst inntekt. Risikoen vil derfor måtte måles mot om fleksibiliteten i anlegget kan forsvare et økt inntjening. Tall i mill. kr Dagens bad Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Totale inntekter 8,03 15,98 24,40 28,00 Totale kostnader 13,76 24,44 31,39 34,97 Netto belastning bykasse 5,73 8,46 6,99 6,97 Bakgrunn Bakgrunn for utarbeidelse av skisseprosjektet er: bystyrets vedtatte strategi for sentrumsutvikling bystyrets behandling av langtidsbudsjettet for bystyrets behandling av langtidsbudsjettet for Formannskapets vedtak "Det er viktig for Formannskapet at vi får erstatning for dagens innebad. Administrasjonen bes om å synliggjøre de budsjettmessige konsekvensene av en etappevis utbygging av badet, der første etappe er erstatning for dagens innebad. Neste etappe er en utvidelse til regionalt bad. Som et ledd i utviklingen av Marienlystområdet, har Drammen kommune som mål å bygge nytt helårsbad ved eksisterende utebad. Utbygging av Marienlystområdet består forøvrig av ny kunstisog kunstgressbane, ny tribune vest og utbygging av park og estetikk i området. Prosjektene er 2

3 beskrevet i Prosjektrapport med anbefalt hovedgrep, utarbeidet av Drammen kommune i februar Badeanlegget ble den gang utredet i 4 alternativer. Etter vedtak i bystyret ble det besluttet at badet søkes utbygd etter alt. 2 med en budsjettramme på ca. 120 mill. kr. med mulighet for utvidelse til alt. 3 med en budsjettramme på ca. 182 mill kr. på et senere tidspunkt. Drammen kommune ved Drammen Eiendom KB startet arbeidet med prosjektering av det nye badet vinteren Det ble etablert en prosjektgruppe i februar mnd. og det ble utarbeidet konkurransegrunnlag for engasjement av arkitekt. Det ble gjennomført en begrenset arkitektkonkurranse våren En jury bestående av to politikervalgte representanter, representanter fra Drammen Eiendom KB, fra Badene og fra Norske Arkitekters Landsforbund fant fram til en vinner og denne ble offentliggjort Etter gjennomført prekvalifisering og anbudskonkurranse, ble tekniske konsulenter engasjert i oktober Prosjekteringen startet umiddelbart og har nå pågått i ca. 2 mnd. Administrasjonen har valgt å gå en nye "sløyfe" om å utarbeide et skisseprosjekt for å få føringer for det videre arbeidet med forprosjektering i en tidlig fase på grunn av ønsket om utvidelse til alternativ 3 og ønsket fra enkelte miljøer om 50 m basseng. Skisseprosjektet er derfor være et ledd på veien mot det endelige forprosjekt som vil foreligge våren Prosjektgruppe Prosjektgruppen for utarbeidelse av skisseprosjektet har bestått av: Tore Justad Arne H. Kristoffersen Roy Themte Kjetil Ulrichsen Kjell Brandsæter Daglig leder Drammen Eiendom KB Daglig leder Badene Drammen kommune, rådmannen Verneombud Badene Prosjektleder Scandiaconsult Følgende rådgivere er engasjert i arbeidet med skisseprosjektet: Arkitekt Byggeteknikk VVS-teknikk Elektroteknikk Akustikk Bovim-Fuglu-Svingen AS Prosjektutvikling Midt-Norge AS VVS Norplan AS Elconsultteam Drammen AS Multiconsult AS Det er i tillegg opprettet en Brukergruppe som har bestått av : Det kommunale råd for funksjonshemmede Gerd Solberg Helsetjenesten: Sjefsfysioterapaut Kari Jokstad Danvik skole: Rektor Helge Solberg Drammen Idrettsråd: Anne-Marie Aass Drammen Svømmeklubb Gisle Grahl-Jacobsen Badene: Arne H. Kristoffersen 3

4 Brukergruppen har i prosessen kommet med innspill til løsninger til de ulike alternativene som er blitt vurdert. Brukergruppen har pekt på tilgjengeligheten i hele anlegget, ønsket om klorfri rensning og muligheten for 50 m basseng. 4

5 Målsetting Den grunnleggende målsettingen for utformingen av badeanlegget har vært: å utvikle et nytt bad som skal dekke behov knyttet til aktivitet, opplevelser, helse, velvære, samt være en møteplass for alle. å forme et bygg som bidrar positivt til å styrke de overordnede byrommene byaksen, sentraltorget og aktivitetsgata. å utforme et bygg som tydelig tilkjennegir sin funksjon og er lett fattbart og som det er enkelt å orientere seg i. Helårsbadet skal også på en god måte samspillet med eksisterende friluftsbad og tilhørende parkanlegg. Alternative løsninger Skisseprosjektet har belyst tre mulige utbyggingsalternativer. Tidligere alt.2 er nå benevnt som alt. 1, basisløsning og tidligere alt. 3 er benevnt som alt. 2 optimalløsning. I tillegg er det utredet et alternativ 3, som tar utgangspunkt i alt. 2, men med et 50m svømmebasseng i stedet for 25 m. Det vil si at skisseprosjektet viser tre alternative løsninger for det nye badet: Basis med 25 m (alternativ 1) Optimal med 25 m (alternativ 2) Optimal med 50 m (alternativ 3) Skisseprosjektet viser tre alternative badeanlegg løst etter samme hovedkonsept, men med varierende utstrekning på tomta. Det er lagt vekt på å gi bygget en utforming som favner Idrettsparken, og hvor byggets funksjon aktivt annonseres til aktivitetsgaten og det omkringliggende parklandskapet. Utforming Alle tre alternativer har samme løsning og innhold for garderobeavdeling og velvære-/trimavdeling, men har forskjellig innhold i badelandskapet. Basisløsning kan utvides med et nytt byggetrinn for å få et badelandskap med innhold som vist for optimal løsning. Dersom det vedtas å realisere optimal løsning i første byggetrinn vil dette gi en bedre planløsning for det totale badelandskapet. Særlig gjelder dette for terapiavdelingen som da vil kunne få sine to bassenger samlet nær garderobeavdelingen. Det vil også være mulig å gi en bedre skjerming av terapiavdelingen ved denne løsningen. Garderobehuset Garderobehuset framstår som et frittstående innvendig volum i to etasjer. 1 etg. inneholder hovedgarderobene, men 2 etg inneholder velværeavdeling og trimrom med tilhørende garderober, personalrom/administrasjon, samt tekniske rom. Det er lagt vekt på å utvikle planløsningen slik at den gir muligheter for en fleksibel utnytelse av arealet. Badelandskapet Bygget består i hovedsak av en glasshud rundt badelandskapet og et stort, samlende hvelvet tak over de forskjellige funksjonene. Byggets transparante karakter vil gi tilskudd til omgivelsene og gjøre at det relativt store bygningsvolumet vil framstå som lyst og vennlig. Lyssettingen av bygget vil bli viet spesiell oppmerksomhet. Bygget vil gi signaler ut til omgivelsene til alle døgnets tider hele året. Lyssettingen vil være et vesentlig moment i opplevelsen av badet, og det vil legges vekt på spennende belysning både av vannflater og bygget forøvrig, med utstrakt bruk av indirekte belysning. Badelandskapet får god visuell kontakt med 5

6 aktivitetsgata, badeparken, friluftsbadet og oppholdsarealene langs vestfasaden Badelandskapet konsentreres av hensyn til funksjonalitet og økonomi. Den konsentrerte utformingen av vannarealene gir god sammenheng mellom de forskjellige funksjonene og god kontakt med det omgivende grønne landskapet. Den oversiktlige situasjonen gir mulighet for en rasjonell sikring av arealene. En nærmere beskrivelse av de ulike alternativene er omtalt i vedlegg 1. Behovstyper De ulike alternativene vil i ulik grad dekke behov knyttet til til: Aktivitet og opplevelser Helse Velvære Møteplass. Aktivitet og opplevelser Alle former for idrett i vann (svømming, ballspill, stuping m.v.) Mosjonsaktiviteter i vann og vannbasert opplæring av ulike slag Lek- og opplevelsespregede aktiviteter ( sklier, klatrevegger m.v.). Ikke-vannbaserte aktivitetstilbud i anlegget Dette er tilbud som retter seg mot et bredt spekter av brukergrupper. Slike tilbud kan også trekke besøkende fra hele regionen. For barn og unge er dette ofte de viktigste tilbudene i et badeanlegg. Gjennom et eget ideseminar med representanter for elevene for skolene i byen kom det fram en rekke aktivitetsidéer. Noen av de ideene som ble høyest prioritert er følgende: Bølgebasseng Stor sklie inne (evt. med baderinger) Fossefall, ute Akvarium ved basseng Magasug, inne Strømbasseng Høyt stupebrett Inne/ute passasje Vanntrampoline Vannvolleyball Vanndiskotek. Helse Et nytt badeanlegg kan dekke behov av helsemessig art, både gjennom behandlingstilbud og ved forebyggende aktiviteter. Disse tilbudene er spesielt viktige for bevegelseshemmede og eldre og personer plaget av revmatisme, bekkenløsning mv. Tilbudene er ofte knyttet til bruk av varmtvannsbassenger, men også andre helsetilbud kan lokaliseres til et nytt badeanlegg. 6

7 Velvære Et badeanlegg vil i stor, og trolig i økende, grad trekke besøkende som ønsker tilbud knyttet til velvære. Det er for eksempel ulike former for badstuer, kaldkulper, boblebad, solarier, massasje samt tilbud om servering. Møteplass og kulturarena Et nytt helårsbad kan bli en viktig møteplass både for bydelen, byen og for Drammensregionen. Det kan for eksempel legges til rette for at bruk av anlegget som et uformell samlingssted. Badet kan også ha som mål å være en flerkulturell møteplass. Figuren nedenfor skisserer hvilke behov og funksjoner et nytt helårsbad kan tilfredsstille. Svømming Konkurranser Stup Idrett Grunnskole Videreg. skole Skole Idrettslinje Svømming Løping Skøyter Treningsstudio Ballspill Opplæring Mosjon Babysvømming Vannlek Sklier og fall "Action" Vanndisco Klatrevegg Aktiviteter og opplevelse Helse Forebyggende helse Spesielle behov Opptrening Varmebehandling Bevegelseshemmede Revmatikere Bekkeløsningsbehandling Badets historie Samarbeid museet Region Byen Bydelen Flerkulturell møteplass Bekjente Familier Lokalhistorie Utstillinger Konserter Kulturarr. Møteplass/kultur Helårsbad Marienlyst Velvære Servering Badstuer På anlegget Ved anlegget Tørr badsstue Våt badstue Dampbad Massasje Arrangementer/selskaper Boblebad Massasje Kaldkulper Solarier Kostnader Investeringer Administrasjonen vil presisere at foreliggende materiale gjelder som skisseprosjekt med tilsvarende grad av usikkerhet, spesielt når det gjelder kostnader. Det er tatt utgangspunkt i vinnerutkastet fra arkitektkonkurransen og innarbeidet juryens kommentarer. Det er valgt tekniske løsninger og materialer som er tilpasset et badeanlegg, med tanke på lave driftskostnader. Byggekostnadene er først og fremst styrt av arealer og funksjoner mens arkitektens utforming, materialvalg, konstruktiv og tekniske løsninger har mindre betydning på byggekostnadene. Det er ikke valgt uvanlig kostbare løsninger, bortsett fra at det er planlagt med klorfri vannrensing i tråd med programmet. I tillegg til 7

8 dette medfører grunnforholdene noe økte fundamenteringskostnader. Beregnet pris pr. m2 ligger på samme nivå som tilsvarende anlegg bygget de siste årene. Av vedlagte kostnadsoverslag fremgår det at det ikke er samsvar mellom vedtatt romprogram og kostnadsramme for alternativ 1. Det vil ikke være mulig å redusere kostnadene tilstrekkelig, uten å vurdere romprogrammet på nytt. Med tanke på senere utvidelse, er det i tråd med programmet for alternativ 1, samme garderobekapasitet som for alternativ 2. Alternativ 1 vil ha en overkapasitet på 250 garderober før eventuell utvidelse. Prisen for alternativ 2 er godt i samsvar med overslaget i programmet. Dette er et alternativ hvor arealer og funksjoner er bedre avstemt enn alternativ 1. Kostnader sammenlignet med overslag i delrapport Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Overslag Prisstigning fra til Overslag justert for prisstigning Prosjektkostnad Marginer og reserver Løst utstyr(brukerutstyr) Anbefalt budsjett Momskompensasjon: Dersom Drammen kommune v/drammen Eiendom KB er byggherre vil Drammen bykassa få momsrefusjon. Erfaringstall fra Drammen Eiendom's byggeprosjekter viser at refusjonen utgjør ca. 8% av totale investeringer. Dette tilsier at momsrefusjonen vil bli ca.13 mill kr for alt 1, ca. 15,5 mill kr for alt.3 og ca. 17,5 mill kr for alt 3. Ved beregning av kommunens kapitalkostnader er dette med i vurderingen. Spillemidler. Prosjektgruppa har hatt møte med Kulturdepartementet angående statlige tilskudd(spillemidler). Tilskuddets størrelse vil variere i de tre alternative løsningene. Departementet har i sin vurdering av de ulike alternativene gjort følgende beregninger. Statlige spillemidler vil utgjøre henholdsvis ca. 9,5 mill kr. for alt 1, ca. 12,8 mill kr. for alt 2 og ca. 14,7 mill kr. for alt 3. Endelig tilsagn vil først foreligge ved søkand. Det er klare kriterier for tildeling av spillemidler fra kulturdepartementet, bl.a. vil en kommersiell eier av badet ikke få spillemidler på lik linje med kommunen eller en ikke kommersiell eier (stiftelse o.l). Årskostnadsberegninger Det er foretatt en vurdering av årskostnader basert på nedbetaling av lån etter annuitetsprinsippet og antatte forvaltning drift og vedlikeholdskostnader (FDV-kostnader) basert på nøkkeltall. Ved et kommunalt eierskap av anlegget vil MOMS-kompensasjon og tildeling av spillemidler gjøre sitt til at kapitalkostnaden vil bli lavere enn ved privat eierskap. 8

9 Tall i 1000 kr Kapitalkostnader Alternativ 1. Alternativ 2. Alternativ 3. Prosjektkostnader kr kr kr Momsrefusjon kr kr kr Statstøtte kr kr kr Lån kr kr kr Rente 6,5 % 6,5 % 6,5 % Avdragstid i år Årlige nedbetaling: kr kr kr Eierkostnader: Forvaltningskostnader kr 584 kr 646 kr 646 Driftskostnader bygg kr 146 kr 215 kr 220 Vedlikeholdskost.bygg kr kr kr Nåværende utebad kr 515 kr 515 kr 515 Sum kr kr kr Sum "husleie" kr kr kr Ved beregning av totale driftskostnader av badeanlegget, må det i tillegg legges inn kostnader relatert til drift av badeanlegget (lønnskostnader, energikostnader vannbehandlingskostnader o.l). Gjennom forprosjektet vil det bli lagt betydelig vekt på å utarbeide gode årskostnadsanalyser for energi og vannbehandling. Kostnader relatert til Badedriften Avhengig av hvilket alternativ som velges vil kostnadene stige med økning i bygningsmessig volum, areal, antall basseng og mengde vann. Kostnadene til drift består i hovedsak av : lønn og sosiale utgifter markedsføring kommunale avgifter vedlikehold av utstyr renhold energi kjemikalier materiell til driften Husleiekostnaden er ikke medtatt her. Bemanningen vil etter de vurderinger som er foretatt ligge på fra 21 til 26 og 29,5 stillinger. Økningen i antall stillinger skyldes i hovedsak at arealet blir større og kurs/opplæringsaktivitet, renhold vil øke. Ved endret åpningstid vil enn kunne redusere eller øke bemanningen. Lønnsutgifter til ekstrahjelper og vikarer er inkludert. Til orientering har Badene i dag 20 faste stillinger, og ca 15 ekstrahjelper. 9

10 For de øvrige postene er det beregnet følgende kostnader, basert på beregninger fra VVS konsulent, anslag og erfaring fra dagens badedrift: Kostnader Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Lønn inkl. ekstrahjelper Markedsføring Inventar / utstyr Kommunale avgifter Teknisk vedlikehold Renhold / ekstra Energikostnader * Kjemikalier / hygiene Materiell til driften Energikostnadene må vurdes i forbindelse med kostnadsfordelingen på nærvarmenettet. Inntektsanslag Det vil naturligvis være usikkerhet i anslagene for besøks- og inntektspotensialet. Administrasjonen har derfor valgt å få en oppdatert vurdering av markeds- og inntektspotensiale for et nytt bad på Marienlyst av Reiselivsrådgivning as (se vedlegg 2). Vurderingen bygger på de tre utbyggingsalternativene som nå foreligger med skisser fra arkitektfirmaet Bovim, Fuglu og Svingen MNAL AS, samt drøfting fra møter med Drammen kommune v/ prosjektleder Roy Themte og virksomhetsleder for Badene Arne H. Kristoffersen I tråd med forespørselen er vurderingen konsentrert om følgende; Besøkspotensiale fra publikum og andre grupper Priser/billettinntekter Andre inntekter fra servering, salg, kurs, svømmeopplæring, mv. Samlet inntektspotensiale I dagens konkurransesituasjon er drift, service og kvalitet generelt viktige suksessfaktorer. Beregningene som er gjort "hviler" imidlertid på et best mulig grunnlag av markedskunnskap og erfaringsdata om bad i Norge i dag. Erfaringer de senere år viser at besøksfrekvensen ved badeanlegg i Norge er vurdert for høyt og at prognoser for besøkstall har vært for optimistiske. Etter første og andre driftsår (nyhetens interesse) har besøkstallene blitt lavere enn det som har vært prognosen. Administrasjonen har derfor vært forsiktige i anslagene for inntektene til de ulike alternativene. Følgende generelle trender vil være premissgivende for hvor attraktivt et nytt bad vil være i Drammen. Vann og vannaktiviteter Interessen for vann og vannaktiviteter som fritidstilbud er tilstede, og kan illustreres gjennom eksempler som; de store lekeland/temaparkene på Østlandet som har satset sterkt på vann og bading som aktiviteter 10

11 satsingen på større badetilbud på hoteller utbyggingen av nye/store badeanlegg I feriesammenheng er bading en av aktivitetene som rangeres høyt blant barnefamiliene. Innenfor mosjon og idrett overtar innendørsaktivitetene markedsandeler fra de tradisjonelle utendørsaktivitetene. For trim/mosjon vil selve svømmebassenget, også i årene framover, fremdeles være hovedproduktet i badet ("folkebadet"), der god vannkvalitet vil være et avgjørende suksesskriterie. Vann og gym i fellesskap Det er vekst i kombinasjonsaktiviteter med vann og gym (trim, helse og velvære). Basisaktiviteten kan være vann eller gym, men det sentrale er at de inngår i en helhet. I noen tilfelle vil også salg, servering og andre servicetilbud være en del av denne samlede opplevelsespakken. Markedene splittes opp og gir grunnlag for stadig nye produkttilbud som skreddersys til de aktuelle målgruppene (f.eks. bursdag i bassenget ). Og det er ingenting som tyder på at dette vil avta i årene framover. Konkurranse og spesialisering I en større konkurranse som vil møte både badene og andre fritidstilbud i framtida, må det skje: en klarere prioritering m/valg av målgrupper en større spesialisering m/skreddersøm for de aktuelle målgrupper De badene som har få aktiviteter utover svømming, vil møte økende konkurranse på det vanlige publikumsmarkedet. De vil ha markedsgrunnlaget i: spesielle grupper markedsnisjer skoler og idrett mv. De badene som sikter seg inn mot et større publikum, vil møte mer sammensatte opplevelsesbehov, som krever et bredere produkttilbud. Her vil også kvalitet og service spille inn som forutsetning for høye priser. De nye seniorene Den voksende gruppen i befolkningen er de eldre med både bedre økonomi og helse. De er brukere av badene i dag, men det ligger et potensiale for markedsutvidelse på dette området i årene framover. For denne gruppen er det sosiale aspektet med service og trygghet mm. viktig. Priser Administrasjonen har vurdert hvilket prisnivå det markedsmessig vil være realistisk å legge seg på for de tre utbyggingsalternativene på basis av utredningen fra Reiselivsrådgivning as. De nye/mellomstore opplevelsesbadene har noe høyere priser enn storbybadene. De ligger i gjennomsnitt litt over den vanlige kinobilletten, men det er ingen bad som har brutt 100 kr. grensen. Opplevelsestilbudet i de nyere badene er bredere enn i de tradisjonelle storbybadene. Rådamannen har lagt det samme besøksnivået til grunn for alternativ 2 og 3. Administrasjonen har derfor lagt følgende billettpriser til grunn for beregningene til det nye badet i Drammen. Billettprisene for publikum er inndelt etter voksen, honnør/student og barn; 11

12 Voksen Honnør/stude nt Barn Gj.sn. per publikumsbes øk Alternativ 1 75 kr 50 kr 45 kr 45 kr Alternativ 2 80 kr 55 kr 50 kr 50 kr Alternativ 3 85 kr 55 kr 55 kr 55 kr I gjennomsnittsprisen per publikumsbesøk er også rabattordninger på klippekort tatt med. De nyere badene med høye besøkstall, benytter barnepriser som utgjør i underkant av 2/3 av voksenbilletten. Inntektspotensiale Administrasjonen har her sett nærmere på hvilket inntektspotensiale de tre utbyggingsalternativene vil ha. For alle tre utbyggingsalternativene kommer salg fra servering og badeartikler i tillegg. Det er lagt opp til servering både inne i badet (våtrom) og utenfor badet. Dette tilbudet vil være likt for alle tre utbyggingsalternativene. Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Gjennomsnittspris per publikumsbesøk 45 kr 50 kr 55 kr Tilleggssalg per person 25 kr 30 kr 35 kr Gjennomsnittlig leieinntekt per person 15 kr 20 kr 25 kr For leieinntekter fra skoler, svømmeklubber, bedrifter mm. er det lagt til grunn en gjennomsnittspris på 15 kr per besøkende for utbyggingsalternativ 2, 20 kr per besøk for utbyggingsalternativ 2 og 25 kr for utbyggingsalternativ 3. Leieinntektene vil avhenge av offentlig-/privat drift og hvilken politikk kommunen velger på dette området. Det praktiseres blant annet gratis leie til idretten i enkelte storbyer i Norge i dag, mens skolene får spesialpriser. I tabellen nedenfor er inntektspotensialet for de tre utbyggingsalternativene vist utfra de forutsetninger som er lagt til grunn for besøkspotensiale og priser. 12

13 Inntektsanslag Besøkende til Friluftsbadet på Marienlyst inngår i alle 3 alternativene 1. Besøkspotensiale Dagens bad År 2001 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Vanlig publikum Org./svømmeklubb, skoler mm. Totalt Priser Voksen 45 kr 75 kr 80 kr 80 kr Barn 30 kr 45 kr 50 kr 55 kr Gj.sn. per publikumsbesøk 45 kr 50 kr 55 kr Tilleggssalg per person 25 kr 30 kr 35 kr Gj.sn. leieinntekter per person 15 kr 20 kr 25 kr 3. Inntektspotensiale Vanlig publikum: Billetter Tilleggssalg Leieinntekter (skoler, org., svømmeklubb mm.) SUM I gjennomsnittsprisen per publikumsbesøk er også rabattordninger på klippekort tatt med. 13

14 Tall i 1000 kr Budsjett Regnskap * Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Inntekter Billett og salgsinntekter Andre inntekter Sum inntekter Lønn badedrift Andre kostnader Sum kostnader Resultat badedrift ekskl. eierkost Eierkostnader Kapitalkostnader Forvaltningskostnader Driftskostnader bygg Vedlikeholdskostnader bygg Nåverende friluftsbad Sum Eierkostnader Sum Totale kostnader Resultat inkl. eierkost Tilskudd fra "bykassen" Tilskudd pr besøkende (26) (23) (35) (22) (21) *NB! Regnskap 2001 er ikke avsluttet Belastningen på bykassen vil ved de forutsetninger som er lagt til grunn i alt 2 og 3 være i ca 1,3 mill kr. mer enn dagens budsjeterte belastning. Det som skiller alt. 2 og 3 er at risikoen for at man ikke skal nå inntektene er større desto høyere kravet for egen inntjening blir. Nærvarmenett på Marienlyst Drammen kommune har valgt å bygge et vannbasert distribusjonsnett for energi ( Nærvarmenett ) mellom bygg og anlegg på Marienlyst. Vesentlige deler av energiforbruket blir hentet fra den nye kunstgress-kunstisbanen. Det blir installert en kjølemaskin for isbanen hvor det produseres overskuddsvarme som en varmepumpe løfter opp til en temperatur som kan benyttes i de øvrige anleggene på Marienlyst. 14

15 Den valgte løsning med gjenvinning og energiutvinning fra isbanen ved bruk av kjølemaskinen og varmepumpe, gjør at betydelig mengder energi gjenvinnes. Nærvarmenettet vil forsyne Drammen kommunes egne bygg i området (Drammenshallen, Strømsø bo- og servicesenter, Tribunebygget, Badet osv.) Dette gjør sitt til at energiprisene Drammen kommune kan få på sine egne bygg og anlegg på Marienlyst bør ha en lavere kostnad enn markedspris. Dette vil bli utredet videre parallelt med den videre prosjektering av nytt Marienlyst bad. Rehabilitering av Sentralbadet Eksisterende bad på Grev Wedel plass har behov for betydelig rehabilitering dersom det skal kunne opprettholdes som bad. Pr. i dag har badet midlertidig brukstillatelse i påvente av bygging av nytt bad. Det er foretatt en vurdering av tiltak som må gjøres og kostnadene beløper sg til flere titalls millioner. Til sammenligning kan nevnes at Nadderud bad i Bærum ble totalrenovert for nærmere 160 mill kr sist år. Drammen Eiendom KB har foretatt en vurdering på verdien av eksisterende innebad inklusive verdien av tomt. Av takstmann ble verdien vurdert til et sted mellom mill kr, alt avhengig av hvilke utviklingspotensial som ligger i eiendommen. Salg av Grev Wedel bad kan inngå som del av finansiering av nytt bad på Marienlyst. Dette er imidlertid ikke lagt inn i regnestykkene som er presentert over. Hvis dette også legges inn som en premiss vil "husleien" gå ned som en følge av at kapitalkostnadene vil synke. 4. Framdrift Det forutsettes at ferdig forprosjekt basert på et av alternativene vil foreligge i løpet av våren Forprosjektet vil gi en sikrere beregning av kostnader ut fra mer detaljerte tegningsgrunnlag og beskrivelse av tekniske løsninger. Forprosjektet danner grunnlag for videre beslutninger om detaljprosjektering. Detaljprosjekt vil kunne foreligge i løpet av høsten Detaljprosjektet er grunnlag for anbudsinnbydelse etter EØS-regelverket. Det vil derfor være mulig å sende prosjektet ut på anbud i løpet av høsten Oppstart byggeprosjekt vil da være i løpet av vinteren Med 1 ½ års byggetid vil det nye badet kunne stå ferdig i løpet av sommeren/høsten Vedlegg 1 - Prospekt Marienlyst Bad Vedlegg 2 - Rapport Reiselivsrådgivning as 15

16 Vedlegg 2 1. Innledning formål og gjennomføring På bakgrunn av forespørsel fra Drammen kommune har vi her lagt fram en kort oppdatert vurdering av markeds- og inntektspotensiale for et nytt bad på Marienlyst i Drammen i forhold til rapport fra februar Vurderingen bygger på de tre utbyggingsalternativene som nå foreligger med skisser fra arkitektfirmaet Bovim, Fuglu og Svingen MNAL AS, samt drøfting fra møter med Drammen kommune v/ prosjektleder Roy Themte og virksomhetsleder for Drammensbadene Arne H. Kristoffersen I tråd med forespørselen er vurderingen konsentrert om følgende; Besøkspotensiale fra publikum og andre grupper Priser/billettinntekter Andre inntekter fra servering og salg mv. Samlet inntektspotensiale Vurderingen er vist for de tre utbyggingsalternativene som nå foreligger; Alt. 1: Basis Alt. 2: Optimal Alt. 3: Optimal m/50 meters basseng For behov og produktkrav fra markedenes side viser vi til rapport fra februar Det har ligget utenfor vårt mandat å gjennomføre lønnsomhetsvurderinger for de tre alternativene. Vi har bygd vurderingene på erfaringstall fra; Et omfattende datamateriale for bad i storbyene i Norge i 2000 (bl.a. Oslo, Bergen og Stavanger) og i mange andre byer/tettsteder på Østlandet, herunder også de nye, moderne badelandene med høye besøkstall (bl.a. innhentet gjennom en større analyse av badene i Oslo, 2001) Deltagelse i tilsvarende prosjekter i bl.a. Lillehammer Det er mao. ikke gjort egne markedsundersøkelser for et nytt bad i Drammen. Behovet bør vurderes nærmere i videreføringen. Vi har understreket at en med utbyggingen av Østfoldbadet (2000), et planlagt regionalt opplevelsesbad i Asker og en sannsynlig rehabilitering av Tøyenbadet i Oslo, vil stå overfor en helt ny konkurransesituasjon på Østlandet. Dette vil være en viktig rammebetingelse både for markedsgrunnlaget og produktinnholdet for et nytt bad i Drammen. Det vil naturligvis være usikkerhet i anslagene for besøks- og inntektspotensialet. I dagens konkurransesituasjon er drift, service og kvalitet generelt viktige suksessfaktorer. Beregningene hviler imidlertid på et best mulig grunnlag av markedskunnskap og erfaringsdata om bad i Norge i dag. Arbeidet er utført av (reiselivskandidat/cand.mag) Monica A. Breiby i drøfting med (cand.oecon) Jens P. Aschim. 16

17 2. Markedstrender Følgende generelle forhold vil berøre det nye badet i Drammen; 1. Vann og vannaktiviteter Interessen for vann og vannaktiviteter som fritidstilbud er tilstede, og kan illustreres gjennom eksempler som; de store lekeland/temaparkene på Østlandet som har satset sterkt på vann og bading som aktiviteter satsingen på større badetilbud på hoteller utbyggingen av nye/store badeanlegg I feriesammenheng er bading en av aktivitetene som rangeres høyt blant barnefamiliene. Innenfor mosjon og idrett overtar innendørsaktivitetene markedsandeler fra de tradisjonelle utendørsaktivitetene. For trim/mosjon vil selve svømmebassenget, også i årene framover, fremdeles være hovedproduktet i badet ("folkebadet"), der god vannkvalitet vil være et avgjørende suksesskriterie. 2. Vann og gym i fellesskap Det er vekst i kombinasjonsaktiviteter med vann og gym (trim, helse og velvære). Basisaktiviteten kan være vann eller gym, men det sentrale er at de inngår i en helhet. I noen tilfelle vil også salg, servering og andre servicetilbud være en del av denne samlede opplevelsespakken. Markedene splittes opp og gir grunnlag for stadig nye produkttilbud som skreddersys til de aktuelle målgruppene (f.eks. bursdag i bassenget ). Og det er ingenting som tyder på at dette vil avta i årene framover. 3. Konkurranse og spesialisering I en større konkurranse som vil møte både badene og andre fritidstilbud i framtida, må det skje; en klarere prioritering m/valg av målgrupper en større spesialisering m/skreddersøm for de aktuelle målgrupper De badene som har få aktiviteter utover svømming, vil møte økende konkurranse på det vanlige publikumsmarkedet. De vil ha markedsgrunnlaget i; spesielle grupper markedsnisjer skoler og idrett mv. De badene som sikter seg inn mot et større publikum, vil møte mer sammensatte opplevelsesbehov, som krever et bredere produkttilbud. Her vil også kvalitet og service spille inn som forutsetning for høye priser. 4. De nye seniorene Den voksende gruppen i befolkningen er de eldre med både bedre økonomi og helse ( grey panters ). De er brukere av badene i dag, men det ligger et potensiale for markedsutvidelse på dette området i årene framover. For denne gruppen er det sosiale aspektet med service og trygghet mm. viktig. 17

18 3. Målgrupper Vi har nedenfor satt opp aktuelle målgrupper for et nytt badeanlegg i Drammen og helt kort hvilke primære behov de vil ha; MÅLGRUPPER BEHOV 1. Vanlig publikum Voksne - mosjonister Voksne - nytere Voksne - syke /funksjonshemmede Familier m/barn Ungdom Trim/mosjon/samvær Rekreasjon/helse/velvære/ samvær Trening/rehabilitering på egenhånd Lek/opplevelse/samvær Lek/spenning/samvær 2. Skoleelever Svømmeopplæring 3. Bedrifter/lag Trening/samvær 4. Helseinstitusjoner Trening/terapi 5. Aktive svømmeresvømmeklubber 6. Turisteropphold/gjennomreise Trening/konkurranse Rekreasjon/opplevelse Vanlig publikum og turister vil i stor grad være individuelt besøkende som besøker badet i ordinære åpningstider. De øvrige målgruppene vil i hovedsak være besøkende som leier plass, både i og utenfor åpningstidene, og som kommer i større grupper. Jfr. nyere badeanlegg/"opplevelsesbad" er følgende forhold viktige å vektlegge for alle målgrupper; TRIVSEL - SERVICE - SERVERING For mer informasjon om målgrupper viser vi til rapport per februar Hovedpunkter i innholdet for de tre alternativene er vist i tabellen på neste side. 18

19 19

20 4. Tre alternative utbyggingskonsept forutsetninger og innhold Reiselivsrådgivning as Alt. 1. BASIS Alt. 2. OPTIMAL Alt. 3. OPTIMAL M/50 METER Investeringskostnad Areal/kap Bassenger Lek/ aktivitet Helse/ velvære Størst appell til det vanlige publikum med vekt på tilbud til barn og ungdom Vekt på komplementære aktiviteter - egen trimog helse-/velværeavdeling i 2. etasje Vekt på tilleggssalg m/egen kafeteria Helårsåpent bad Miljøvennlig profil alle grunnbasseng vil være uten klor Kopling til friluftsbad/idrettstilbud på Marienlyst Godt parkeringstilbud, kort vei til jernbane Samme som alt. 1 men med; Større vekt på lek og aktivitet for barn og ungdom m/motstrømskanal og bølgebasseng Et ekstra varmebasseng som gir tilgang til dette tilbudet også når det er opplæring i treningsbassenget Bedre plass/åpenhet, for lek og sosialt samvær Samme som alt. 1 og 2 men med; 50 meters basseng som gir et bedre tilbud spesielt tilpasset idrettens/skolenes behov Sterk kopling til øvrige idrettstilbud på Marienlyst. ca millioner kroner ca millioner kroner ca millioner kroner m 2 gulvflate m 2 vannflate garderober 25 meter *20 meter (8 baner) Varmebasseng (12,5*10) Stupebasseng (10,6*12,5) Barnebasseng 1 boblebad Klatrevegg Rutsjebane Badstuer Solarium Egen trim- og helse./velværeavdeling i 2. etasje m 2 gulvflate m 2 vannflate garderober Som alt.1 og i tillegg; Varmebasseng (12,5 * 8,5) Bunn som kan heves/senkes Bølgebasseng Som alt. 1 og i tillegg: Motstrømskanal, sklie 1 boblebad ekstra Bedre plass rundt og bedre opplevelse av åpenhet Som alt. 1 Som alt. 1 og m 2 gulvflate m 2 vannflate garderober Som alt. 1 men med; 50 meter basseng (50*21-8 baner) og stupebasseng tilknyttet hovedbassenget Som alt. 1 og 2 men med: Rutsjebane, klatrevegg, bølgebasseng og sklier nært knyttet sammen 4

21 Reiselivsrådgivning as Annet Kafeteria (både inne i badet og utenfor) Sterk kopling mellom aktiviteter inne og ute Som alt. 1 Som alt. 1 og 2 5

22 Reiselivsrådgivning as 5. Markedssituasjonen Erfaringer de senere år viser at besøksfrekvensen ved badeanlegg i Norge er vurdert for høyt og at prognoser for besøkstall har vært for optimistiske. Etter 1. og 2. driftsår (nyhetens interesse) har besøkstallene blitt lavere enn det som har vært prognosen. Tabellen nedenfor viser besøkstall og besøksfrekvenser for publikum ved etablerte bad i Norge, både storbybad, opplevelsesbad og bad i Drammensregionen. Tabell: Oversikt over besøkstall ved etablerte bad i Norge (konfidensielle tall): By/Omland: Oslo: innb. Trondheim: innb. Bergen: innb. Stavanger: innb. Omland: innb. Omland: innb. Omland: innb. Omland: innb. Omland: innb. TOTALT BESØK År 2000 (avrundet) PUBLIKUM Tøyenbadet (50 m) * ,6 Frognerbadet (utendørsbad) * Husebybadet Trondheim , , , ,3 BAD Sentralbadet, Trondheim (Nautilus) Sentralbadet, Bergen (Nautilus) ** *** Stavanger svømmehall Moa Svømmehall, Ålesund Tønsberg Svømmehall ,1 Jorekstad (del av et større idrettsanlegg) , ,5 Furumo svømmehall Sentralbadet, Drammen ** 1,6*** Marienlyst (utendørsbad) Landøya sv.hall, Asker Berger sv. hall, Rykkin Dampsaga bad Nadderudhallen, Bekkestua * IDRETT Besøksfre / kvens SKOLER publikum **** Disse tallene er fra 1999, i og med Tøyenbadet hadde en betydelig nedgang i 2000 og Frognerbadet var stengt. Gjennomsnittsberegning utfra fordeling av besøkende månedsvis. Inkluderer besøkstallet ved utendørsbadet på Marienlyst 6

23 Reiselivsrådgivning as **** Siste hele driftsår Gjenåpnet desember Konkurransesituasjonen når det gjelder badetilbud på Østlandet er og vil bli vesentlig endret siden den forrige rapporten ble utarbeidet i februar De viktigste konkurrentene for et regionalt opplevelsesbad (alt. 1 og 2) i Drammen vil være; Nytt regionalt opplevelsesbad i Asker Tøyenbadet i Oslo (planer om rehabilitering/standardheving). (Dette vil også gjelde flere av Oslobadene, med Tøyenbadet som "flaggskip") Østfoldbadet i Askim (åpnet desember 2000) i I tillegg kommer andre etablerte "badeland" på Østlandet som bl.a; Raufoss Badeland, Raufoss Quality Gardermoen Hotell, Gardermoen Furumo svømmehall, Modum Disse badene er anlegg med et ordinært svømmetilbud samt en eller annen form for tilleggstilbud. I regionen i dag er det følgende ordinære svømmehaller; Nadderudhallen, Bekkestua (nyoppusset/gjenåpnet des. 2000) Landøya svømmehall, Asker Berger svømmehall, Rykkin Liertoppen, Lier Disse er i hovedsak anlegg med tilbud til lokalbefolkningen, skoleklasser, idrett mv. og kapasiteten ved enkelte av badene er i perioder "sprengt" i dag. Samlet sett viser dette at den direkte konkurransesituasjonen med andre bad vil være stor for de tre utbyggingsalternativene. På bakgrunn av: for optimistiske prognoser for badeanlegg i Norge de senere år endret konkurransesituasjon på Østlandet i Østfoldbadet har hatt i underkant av besøkende i

24 Reiselivsrådgivning as har vi lagt fram lavere tall for det nye badet i Drammen i neste avsnitt i forhold til rapporten fra desember Beregning av markeds- og inntektspotensiale for alt Med "potensiale" mener vi; det som er realistisk å oppnå av besøkstall og inntekter for et driftsår etter en innkjøringsperiode. Et bad bør derfor ha høyere besøkstall 1. og 2. driftsår enn det planlagte besøkspotensialet som vil være det varige inntektsgrunnlaget til badet. Drift, service og kvalitet vil spille inn som viktige forutsetninger for høye besøksfrekvenser og priser Markedspotensiale Vi har her sett nærmere på hvilket markedspotensiale de ulike utbyggingsalternativene vil ha. Besøkende til friluftsbadet på Marienlyst inngår i tallene. Besøkspotensiale for publikum er beregnet ut fra antall innbyggere i regionen. For mer informasjon om beregningsgrunnlaget se vedlegg 1. Tabell : Besøksfrekvenser og besøkspotensiale for individuelt besøkende (eks. institusjoner/organisasjoner) Drammensregionen ca innb. Omland B innb. Turister i Drammensregionen pers. i f/f Besøkspotensiale for vanlig publikum/ turister Alternativ 1 0, Alternativ 2 0,6 2,1 0,2 0, Alternativ 3 0,6 2,2 0,2 0,

25 Reiselivsrådgivning as Det er beregnet ulike besøksfrekvenser for de tre utbyggingsalternativene for befolkningen i Drammensregionen utfra attraksjonsverdien for de ulike målgrupper. For spesielt - "voksne - nytere", familier med barn og ungdom - vil utbyggingsalternativ 2 ha høyere attraksjonsverdi enn utbyggingsalternativ 1. Sentralbadet i Drammen har de siste fem årene hatt et gjennomsnittlig årsbesøk på besøkende. Badet er åpent 9 måneder i året. Utendørsbadet på Marienlyst har hatt et gjennomsnittlig besøk på i løpet av de 3 sommermånedene. Dette badet har hatt større variasjon i besøket, i og med besøket er væravhengig. Sentralbadet stenger på sommeren når utendørsbadet på Marienlyst har åpent (juni til august). Til sammen har de to badene hatt et gjennomsnittlig årsbesøk på de siste fem årene. I og med friluftsbadet vil være en del av det nye badet på Marienlyst, inngår også besøkstallene for dette badet i beregningene. For alternativ 1 ser vi det som realistisk å oppnå ca individuelle besøkende. Fordelt på 350 åpningsdager i året utgjør dette ca. 640 besøkende per dag. Ser vi bort fra idrett, klubber mv. har Sentralbadet i dag et gjennomsnitt på ca. 600 besøkende per dag. Klorfrie grunnbasseng vil være et viktig konkurransefortrinn for det nye badet i Drammen. Dette bør brukes aktivt i markedsføringen av badet, sammen med ulike arrangement og øvrige tilbud. Alternativ 2 vil ha økt attraksjonsverdi for individuelt besøkende ved at en legger større vekt på lek og aktivitet for barn og ungdom med bl.a. motstrømskanal og bølgebasseng. Et ekstra varmebasseng gir dessuten tilgang til dette tilbudet selv om det er opplæring i treningsbassenget. Erfaringer fra andre bad viser at varmebasseng er meget populært, og det er viktig å ha god tilgang til dette i åpningstidene. I forhold til alt. 1 er besøksfrekvensen for alt. 2 økt noe for befolkningen i Drammensregionen, samt at besøksomlandet er økt. I og med det er konkrete planer for et opplevelses-/regionsbad i Asker, vil dette redusere besøket fra både Asker og Bærum. Denne andelen er derfor redusert i forhold til rapporten fra februar For dette alternativet vil det derfor være realistisk med et besøk på ca individuelle besøkende. Alternativ 3 med 50 meters basseng vil øke andelen fra individuelt besøkende noe. Men erfaringer fra andre anlegg viser at selv om både vannarealet og landarealet øker, vil ikke nødvendigvis attraktiviteten og besøkstallene øke vesentlig. Dette har også sammenheng med hvordan badet totalt sett vil oppleves. Et stort badeanlegg kan oppleves som lite intimt og tomt ved lavt besøk. Og besøket i badet vil svinge etter ukedager og tider på dagen. Besøksandelen for alt. 3 er økt noe for individuelt besøkende og turister i Drammensregionen og totalantallet er vurdert til ca individuelle besøkende. Den største økningen i besøket for alternativ 3 vil komme fra idretten og skoler. Besøkspotensialet for aktive klubber og skoler er vurdert ut fra dagens besøk ved Sentralbadet i Drammen. Disse utgjør i dag cirka 10% av det totale besøket. Før Tøyenbadet blir pusset opp vil alt. 3 i Drammen trekke til seg svømmeklubber i Oslo og Buskerud. 9

26 Reiselivsrådgivning as Besøkspotensialet fra idrett og skoler er for alt. 3 vurdert utfra dagens besøk ved lignende anlegg i Norge som har en høy andel brukere fra svømmeklubber og skoler (jfr. tabell side 5) Priser Vi har sett nærmere på hvilket prisnivå det markedsmessig vil være realistisk å legge seg på for de tre utbyggingsalternativene. Den faktiske prissituasjonen for badene i storbyene og for nyere/mellomstore bad er: Voksen Barn Gj.sn. per publikumsbes øk Oslo Bergen Trondheim Stavanger Jorekstad Dampsaga Østfoldbadet Pirbadet/Trondheim De nye/mellomstore opplevelsesbadene har noe høyere priser enn storbybadene. De ligger i gjennomsnitt litt over den vanlige kinobilletten, men det er ingen bad som har brutt 100 kr. grensen. Opplevelsestilbudet i de nyere badene er bredere enn i de tradisjonelle storbybadene. Vi foreslår følgende billettpriser for det nye badet i Drammen. Billettprisene for publikum er inndelt etter voksen, honnør/student og barn; Voksen Honnør/stude nt Barn Gj.sn. per publikumsbes øk Alternativ 1 75 kr 50 kr 45 kr 45 kr Alternativ 2 80 kr 55 kr 50 kr 50 kr Alternativ 3 85 kr 60 kr 55 kr 55 kr I gjennomsnittsprisen per publikumsbesøk er også rabattordninger på klippekort tatt med. De nyere badene med høye besøkstall, benytter barnepriser som utgjør i underkant av 2/3 av voksenbilletten. Vi har lagt dette til grunn for prissettingen ved badet i Drammen. 10

27 Reiselivsrådgivning as 6.3. Inntektspotensiale Vi har her sett nærmere på hvilket inntektspotensiale de tre utbyggingsalternativene vil ha. For alle tre utbyggingsalternativene kommer salg fra servering og badeartikler i tillegg. Det er lagt opp til servering både inne i badet (våtrom) og utenfor badet. Dette tilbudet vil være likt for alle tre utbyggingsalternativene. Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Gjennomsnittspris per publikumsbesøk 45 kr 50 kr 55 kr Tilleggssalg per person 25 kr 30 kr 35 kr Gjennomsnittlig leieinntekt per person 15 kr 20 kr 25 kr For leieinntekter fra skoler, svømmeklubber, bedrifter mm. er det lagt til grunn en gjennomsnittspris på 15 kr per besøkende for utbyggingsalternativ 2, 20 kr per besøk for utbyggingsalternativ 2 og 25 kr for utbyggingsalternativ 3. Leieinntektene vil avhenge av offentlig-/privat drift og hvilken politikk kommunen velger på dette området. Det praktiseres blant annet gratis leie til idretten i enkelte storbyer i Norge i dag, mens skolene får spesialpriser. I tabellen nedenfor er inntektspotensialet for de tre utbyggingsalternativene vist utfra de forutsetninger som er lagt til grunn for besøkspotensiale og priser. Besøkende til Friluftsbadet på Marienlyst inngår i alle 3 alternativene 1. Besøkspotensiale Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Vanlig publikum Org./svømmeklubb, skoler mm Totalt Priser Voksen 75 kr 80 kr 85 kr Barn 45 kr 50 kr 55 kr Gj.sn. per publikumsbesøk 45 kr 50 kr 55 kr Tilleggssalg per person 25 kr 30 kr 35 kr Gj.sn. leieinntekter per person 15 kr 20 kr 25 kr 3. Inntektspotensiale Vanlig publikum: Billetter Tilleggssalg Leieinntekter (skoler, org., svømmeklubb mm.) SUM

28 12 Reiselivsrådgivning as