FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7473 28.10.2008 Statens Pensjonskasse YRKESSKADE Psykiske plager påregnelig belastning i FN-tjeneste eller arbeidsulykker - YFL 11. Forsikrede (f. 1969) tjenestegjorde som kokk i FN-styrke i Libanon i 1990-1991 (7 mnd), 1992 (7 mnd) og 1997 (6 mnd). Fra disse periodene har han beskrevet episoder han oppfattet som alvorlige/truende: Opphold i bunkers ved flere anledninger, vitne til drap på medsoldat og beskytning av bil som forsikrede satt i, er blant disse episodene. Folketrygden har godkjent hans psykiske plager som yrkesskade/sykdom etter FTL 13-8 og han er tilstått ménerstatning gruppe 1 samt tidsbegrenset uførestønad som følge av plagene. Selskapet har avvist kravet etter YFL under henvisning til at påkjenningene forsikrede hadde vært utsatt for ikke var usedvanlige i forhold til det som var normalt i vedkommende arbeid, jfr. FTL 13-3 annet ledd annet pkt, og at årsaken til de psykiske plagene var et resultat av den totale belastningen under hele FN-tjenesten. Det ble også hevdet at episodene ikke kunne anses dokumentert. Forsikringsskadenemnda bemerker: FSN kom i ut. 3873, 4513, 4992 og 6440 til at psykiske skader etter FN-tjeneste i utlandet ikke var yrkesskader i YFLs forstand. I de nevnte sakene ble tilfellene vurdert også i forhold til kriteriene for arbeidsulykke i FTL 13-3 annet og tredje ledd. I nærværende sak forklarer forsikrede seg om skremmende enkelthendelser, uten at disse er verifisert og uten at sammenhengen mellom disse og hans psykiske plager er utredet. Lidelser som følge av psykiske belastninger eller påkjenninger over tid faller utenfor yrkesskadedekningen etter FTL 13-3 annet ledd annet punktum. Nemnda kan ikke se at forsikredes tjeneste som kokk kan medføre at hans tilfelle faller innenfor yrkesskadedekningen etter YFL. Forsikrede kan etter dette, slik regelverket er i dag, ikke gis medhold i saken. KONKLUSJON: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Bergsåker (leder), Thorsby, Johansen, Lange og Sørensen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak 20082414 TV av 1.9.2008. Saken gjelder Statens Pensjonskasse (heretter kalt selskapet) sin forståelse av YFL 11 første ledd bokstav a, jfr. FTL 13-3. Forsikrede (f. 1969) tjenestegjorde som kokk i FN-styrke i Libanon i 1990-1991 (7 mnd), 1992 (7 mnd) og 1997 (6 mnd). Fra disse periodene har han beskrevet episoder han oppfattet som alvorlige/truende: Hendelse 1: Opphold i bunker Side 1 av 5
Iraks angrep på Israel i 1991 fant sted under (forsikredes) første opphold. Selv om FN-styrkene i Libanon ikke ble ansett som militært mål for de krigførende parter, var det alvorlig frykt for gassangrep i området. Frykten for slike angrep for FN-personalet, med bl.a. gjentatte opphold i rakettsikre bunkere ikledd full stridsuniform, herunder gassmasker og gassuniform. (Forsikrede) var ikke som øvrig krigspersonell trent for slike forhold før utsendelse til Libanon, da han var ansatt som kokk og ikke som soldat. Oppholdene i bunker ble derfor opplevd som svært skremmende, og har sammen med øvrige hendelser gitt store psykiske senvirkninger i form av angst og depresjoner. Hendelse 2: Direkte skuddveksling Det vises til hendelse hvor (forsikrede) ved forsering av såkalt swinggate i bil ble beskutt av militærpersonell fra Israel Defence Force. Dette da militærpersonellet mente at (forsikrede) ikke passerte raskt nok. Skuddene gikk over hodet på (forsikrede). (Forsikrede) hadde ved denne episoden til hensikt å hente proviant til leiren, og hadde ikke følgebil. Hendelse 3: Vitne til drap Det vises her til drap på irsk soldat fra naboleir den 4. oktober 1992. Soldaten ble skutt og drept like utenfor den norske og irske leiren av soldater fra libanesisk gruppering. Grunnet videre skuddveksling var det ikke mulig å hente soldaten ut av bilen han var skutt i, og han ble derfor liggende en stund her. Drapet og synet av den blodstenkte bilen ble opplevd som traumatisk av (forsikrede), og han har i ettertid slitt med minner fra denne hendelsen. Den foreliggende medisinske dokumentasjonen viser at forsikrede har fått diagnosene manisk depressiv og PTSD, som av spesialpsykolog S settes i sammenheng med FNtjenesten og de opplevelser forsikrede der hadde. Folketrygden har godkjent forsikredes psykiske lidelser som yrkesskade etter FTL 13-8, og har blitt tilstått ménerstatning for invaliditeter mellom 25-34 %. Forsikrede er videre tilstått erstatning av staten etter forskrift om erstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner mv. med kr 195.664. Selskapet har avslått forsikrede krav under yrkesskadeforsikringen og har anført følgende: Vi mener at de påkjenninger din klient opplevde under sin tjenestegjøring i Libanon i de ovennevnte periodene ikke kan anses som usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommendes arbeid. Store psykiske påkjenninger måtte påregnes i dette området i den aktuelle perioden. Påkjenningene hører etter vår vurdering nærmere hjemme i folketrygdloven 13-3 tredje ledd 2. punktum enn i 13-3 annet ledd 2. punktum. Vi har gjennomgått de episodene som spesielt er trukket fram, og mener at ingen av disse hendelsene kan karakteriseres som en arbeidsulykke. Vi mener at det ligger i FN-tjenesten at man må forvente seg å bli utsatt for tøffe hendelser i en krig/krigslignende tilstand som det for eksempel var i Libanon i 1990/1991. Vi peker spesielt på at det ut fra den medisinske dokumentasjonen er naturlig å se (forsikredes) psykiske lidelse(r) som et resultat av den totale belastningen under hele FN-tjenesten. Det er ikke en eller flere spesielle hendelse(r) som skiller seg ut. Det er således ikke dokumentasjon for å hevde at det er årsakssammenheng mellom en eller flere konkrete hendelser og hans psykiske lidelse. Statens Pensjonskasse mener at (forsikrede) har vært utsatt for store påkjenninger under sin FNtjeneste, men at ingen av dem kan karakteriseres som en arbeidsulykke. De skremmende episodene er heller ikke dokumentert. Vi finner grunn til å peke på at det uansett ikke gir noen mening å løsrive spørsmålet om ulykke i en sak som denne, da det også er et krav om at det skal være årsakssammenheng mellom en slik Side 2 av 5
ulykke og den/de psykiske lidelsene. Vi mener at det ut fra den medisinske dokumentasjonen i denne saken, er naturlig å se (forsikredes) psykiske lidelser som et resultat av den totale belastningen under hele FN-tjenesten. Det er ikke en enkelthendelse som skiller seg ut som årsak til (forsikredes) plager. Det vil her også oppstå et spørsmål om når skaden er konstatert og hvilket forsikringsselskap som er ansvarlig for skaden. Til slutt vil vi si at saker som denne er sammensatte og vanskelige og at regelverket om yrkesskadeerstatning passer dårlig for dem. Det er også derfor lovgiver har laget forskrift om erstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner mv. Forsikrede har ved sin advokat bestridt selskapets avslag, og klaget saken inn for FKK. Fra de rettslige anførsler hitsettes: Det er i vårt tilfelle klart at nevnte hendelser har blitt opplevd som en betydelig påkjenning for (forsikrede), og at disse har sammenheng med ytre forhold ved tjenestegjøringen. Herunder vises til Rikstrygdeverkets rundskriv, hvor det fremgår at: Hvis en arbeidstaker derimot blir skadet under regelrett overfall/angrep, vil dette omfattes av yrkesskadedekningen. Det er ingen betingelse at angrepet er rettet mot arbeidstakeren. Det er tilstrekkelig at arbeidstakeren rammes tilfeldig, for eksempel et bud som leverer post på postkontoret, og som blir skadet under et ran. Det vises også til trygderettens avgjørelse i TRR-2005-01308, hvor psykisk skade som følge av ran er godkjent som yrkesskade. En er fra denne side uenig i selskapets betraktninger om at påkjenningene (forsikrede) opplevde ikke var usedvanlige i forhold til det normale ved arten av hans arbeid i Libanon, og derfor utenfor rammene for ordinær prestasjon for utøvelsen av arbeidsoppgavene. Ved avgjørelsen av hva som anses som sedvanlig i forhold til (forsikredes) arbeid i Libanon, må en se hen til hans stillingsbeskrivelse. Det minnes herunder om at (forsikrede) var ansatt som kokk, og ikke som aktiv krigførende soldat. (Forsikredes) arbeid ble i det vesentlige utøvd innenfor leiren, med unntak av turer ut av området for henting av ny proviant. (Forsikredes) arbeid som kokk kan følgelig ikke sammenlignes med arbeidet som krigførende soldat, hvor grensen for hva som må anses som usedvanlig hendelse må stilles betraktelig høyere. Det vises for øvrig til at (forsikrede) som kokk ikke fikk tilbud om samme forkurs og militærtrening som aktivt krigførende FN-soldater før utsendelse. Det kan derfor ikke forventes at han ved utøvelsen av sin tjeneste som kokk i like stor grad var forberedt på krigslignende opplevelser som spesialtrenede FN-soldater. Det nevnes også at (forsikrede) heller ikke har mottatt noen form for de-briefing fra arbeidsgiver i etterkant av oppholdene. En kan fra denne side heller ikke se at det i folketrygdloven eller i lov om yrkesskader kan innfortolkes vilkår om at skadefølgende må være upåregnelig for å konstatere ansvarsgrunnlag etter yrkesskadeforsikringsloven. Dette da en skade-/sykdom kan være resultat av plutselig eller uventet hendelse, jf. ftrl. 13-3 (2), uten at denne hendelsen kan anses som upåregnelig i forhold til det aktuelle arbeidet som utføres. Denne fortolkning er i samsvar med regelsettes formål om å sikre arbeidstaker mot skader- /sykdommer som har en sammenheng med det arbeidet som utføres. Selskapets fortolkning av regelsettet ville medført en utilsiktet uthuling av lovgivers intensjon om å danne en sikkerhet for arbeidstakere mot skader-/sykdommer inntrådt under normale og daglige arbeidsutøvelse. Det må antas at et slikt unntak på lik linje med unntaket for vanlige slitasje og belastningsskader ville kommet direkte til uttrykk i lov eller forarbeider. Fra denne side mener at det ikke er hjemmel for eller noe rasjonelt behov for adekvansvurderinger utover det som følger av årsaksvilkåret. Side 3 av 5
En er fra denne side av den oppfatning at de situasjonene (forsikrede) var utsatt for uansett ligger utenfor hva han som kokk kan forvente å komme opp i, og at disse derfor må anses som både uventede og uforutsette. (Forsikredes) arbeid var i hovedsak ment utrettet innenfor leirens område, og han var under sitt arbeid derfor beskyttet av både norsk militærpersonell og av den generelle status FN-personell hadde i området, ved at disse ikke var ansett som et militært mål for de krigførende parter. Det må antas at staten som arbeidsgiver ville ha sørget for en bedre briefing og utdanning av sitt støttepersonell i det tilfellet hendelser som de foreliggende var ansett som ordinære og forventede. Herunder vises til at (forsikrede) har fått minimal opplæring på dette området, og ikke i noen grad kan sammenliknes med den briefingen og forutdanningen soldater får før utsendelse til krigsområder. En slik mangel på opplæring ville i tilfelle være grovt uaktsom fra arbeidsgivers side, og lede til ansvar bare av denne årsak. Selskapets generalisering av hvilke hendelser FN sitt støttepersonell må forvente å bli utsatt for medfører også en uthuling av yrkesskadeforsikringslovens regler for erstatning, samt en differensiering av hvilke arbeidstakere som anses som vernet av lovverket. Herunder vises til at psykiske skader etter sikker rett i like stor grad som fysiske skader skal anses som vernet av lov om yrkesskadeforsikring når disse er oppstått etter en arbeidsulykke. Skader etter forhold som de foreliggende oppstår gjerne som senskader i etterkant av et sett med traumatiske ulykker. En bagatellisering av hver av disse ulykkene, samt en nektelse av å se disse i sammenheng i forhold til det totale sykdomsbildet, medfører en diskriminering og et dårligere erstatningsrettslig vern for psykiske skader enn for fysiske skader. Herunder vises eksempelvis til Bergen tingsretts dom av 12. april 2004, hvor skadelidte under FNtjeneste i Libanon i samme periode ble påført skade ved at han fikk en takluke i kjøretøy i hodet. Det var ikke omtvistet at dette var å anse som en yrkesskade i lovens forstand. Det blir derfor grunnleggende feil å hevde at påkjenninger etter hendelser som de skisserte måtte forventes av (forsikrede) ved hans tjenestegjøring, og at de derfor ikke er underlagt erstatningsrettslig vern etter yrkesskadeforsikringsloven. En slik fortolkning vil også medføre sterkere vern for skadelidte dersom fysiske skader inntreffer i stedet for psykiske skader. Herunder vises eksempelvis til episoden med passering av swinggate utenfor leiren, hvor (forsikrede) ble beskutt. Etter selskapets fortolkning av yrkesskadeforsikringslovens vilkår om arbeidsulykke ville (forsikrede) sannsynligvis være vernet av loven dersom han hadde omkommet eller pådratt seg annen skuddskade ved denne hendelsen. Når så ikke skjedde, og (forsikredes) skade er av psykisk art, vil selskapets anførsel om at ansvar her ikke foreligger medføre en åpen diskriminering av psykiske skader til fordel for fysiske skader. Et slikt resultat kan vanskelig anses for å ha vært lovgivers mening ved utformingen av lovens krav til arbeidsulykker. En er av denne grunn av den oppfatning at ulykker som kan defineres som arbeidsulykke når fysisk skade inntrer, må vurderes likt når skaden er av psykisk art. En er på bakgrunn av ovennevnte av den oppfatning at de skisserte hendelsene Opphold i bunkere Beskytning i bil Beskuelser av drap på irsk soldat alle er hendelser som er ytre påkjenninger utenfor den ordinære prestasjon i forhold til (forsikredes) yrke som kokk, og at disse også må anses som uforutsette til hva (forsikrede) måtte regne med ved utøvelsen av yrket. Alle hendelsene tilfredsstiller derfor lovens kriterier til arbeidsulykke, og (forsikrede) har krav på erstatning for virkningene av de psykiske skader som har oppstått som følge av ulykkene. Spørsmålet om årsakssammenheng mellom ulykker og skader, samt mellom skader og tap, må underlegges sakkyndig vurdering. Uten nærmere sakkyndig undersøkelse kan derfor ikke kravet avslås på grunnlag av anførsel om manglende årsakssammenheng. Side 4 av 5
FKKs saksbehandler fant ikke grunnlag for å ta saken opp til diskusjon med selskapet, og pekte i den forbindelse på den relativt restriktive nemndspraksis som forelå på området. Partene er ikke enige om hvilket spørsmål nemnda skal ta stilling til. Forsikrede ønsker at kun spørsmålet om de anførte hendelsene juridisk sett faller inn under lovens dekningsområde, dvs. om disse oppfyller lovens krav til arbeidsulykke, jfr. YFL 11 (a), behandles. Selskapet på sin side er av den formening at spørsmålet ikke kan løsrives fra de øvrige spørsmål saken reiser, som bl.a. spørsmålet om forsikrede har sannsynliggjort at hendelsene faktisk fant sted og spørsmålet om årsakssammenheng. Nemnda bes ta stilling til saken. Tidligere uttalelser: under FN tjeneste 3873 4513 4992 (5368) 6440 Side 5 av 5