Finansklagenemnda Skade Uttalelse FinKN-2014-061 14.2.2014 Tryg Forsikring Bygning - innbo (kombinert) Tyveri av gullsmykker - ulovlig interesse - strl. 317. I forbindelse med innbrudd i sikredes bolig ble det stjålet verdifulle smykker som sikrede hadde kjøpt i utlandet. Smykkene ble betalt med kontanter som stammet fra realisasjon av fast eiendom i utlandet. Sikrede hadde ikke oppgitt kontantene og smykkene til deklarasjon/fortolling ved ut-/innreise til/fra Norge. Videre hadde ikke sikrede oppgitt den faste eiendommen i utlandet og evt. inntekter knyttet til denne til norske skattemyndigheter. Selskapet antok at sikrede hadde brutt bestemmelser i tolloven og skatteloven. På denne bakgrunn avslo selskapet sikredes erstatningskrav under henvisning til hvitvaskingsbestemmelsen i strl. 317, samt vilkårenes unntak for "ulovlig interesse" iht. forsikringsvilkårene, jf. NL-5-1-2 og avtl. 36. Videre anførte selskapet at det ikke var sannsynliggjort at det var stjålet gjenstander av en slik verdi som angitt i skadekravet. Fra sikredes side ble det hovedsakelig anført at brudd på toll- og moms/skatteregler ikke kunne karakteriseres som "massivt ulovlige interesser". Det ble videre anført at sikrede ikke var klar over de aktuelle toll- og momsreglene. Når det gjaldt spørsmålet om sannsynliggjøring av verdi som angitt i skadekravet, ble det anført at sikrede hadde fått smykkenes gjenkjøpsverdi fastsatt av en gullsmed basert på fotografier av smykkene og at dette måtte være tilstrekkelig. Spørsmål om selskapet kan avslå erstatning under henvisning til strl. 317 og vilkårenes unntak for ulovlig interesse, jf. NL-5-1-2 og avtl. 36. Nemndas flertall kom til at selskapet ikke kunne avslå erstatningskravet under henvisning til ulovlig interesse eller strl. 317, men at tapet ikke var tilstrekkelig dokumentert. Finansklagenemnda Skade bemerker: Spørsmål er om selskapet kan avslå erstatning etter tyveri av smykker under henvisning til strl. 317 og vilkårenes unntak for ulovlig interesse, jf. NL-5-1-2 og avtl. 36, subsidiært at smykkenes verdi og omfang ikke er dokumentert. Sikrede krever dekning for tyveri av smykker til en verdi av kr 742.600 etter innbrudd i boligen. Sikrede har forklart at smykkene ble finansiert dels ved egne midler, dels med midler fra sikredes familie og dels ved midler oppnådd ved salg av næringseiendom i utlandet. Sikrede erkjenner at smykkene ikke er oppgitt til fortolling ved innreise til Norge, og at kontantene som ble ført ut fra Norge i forbindelse med kjøpet av smykkene ikke ble deklarert ut. Nemnda ser først på spørsmålet om utbetaling av erstatning vil være brudd på strl. 317 om hvitvasking. Erstatningsberegningen foretas med utgangspunkt i forsikringsvilkårene. Normalt erstattes gjenanskaffelsespris/markedsverdi. Skyldige avgifter hefter ved gjenstanden og en potensiell kjøper ville neppe betalt mer enn verdien av gjenstanden ekskl. avgifter. Ved verdifastsettelsen må det derfor gjøres fradrag krone for krone for skyldige avgifter knyttet til gjenstanden. I en slik situasjon vil ingen del av verdien i denne saken være utbytte av en straffbar handling og da er det heller ikke aktuelt å snakke om hvitvasking. Det neste spørsmålet er om smykkene utgjør en ulovlig interesse. Side 1 av 5
Flertallet, Wilhelmsen, Lileng, Bjønness og Skofteland, mener dette må besvares benektende. Spørsmålet om en gjenstand utgjør en ulovlig interesse må avgjøres etter en konkret vurdering basert på graden av ulovlighet, forbindelsen mellom det ulovlige forholdet og den forsikrede interesse, årsakssammenhengen mellom det ulovlige forholdet og skaden, samt sikredes kunnskap om det ulovlige forhold, jf. bl.a. NOU 1987:24 s. 111-112 og FinKN 2012-601. Overtredelse av tollbestemmelsene innebærer ifølge praksis en lavere grad av ulovlighet sammenlignet f.eks. brudd på narkotikalovgivningen, jf. her FSN 7109, hvor det heter at: - Brudd på regler om toll og moms kan sammenlignes med brudd på næringslovgivning og kan ikke karakteriseres som "massivt ulovlige interesser" som automatisk medfører at interessen er ulovlig. Dette støttes også av Engstrøm, Forsikring av "ulovlig interesse", heleri og hvitvasking (2006) s. 141 flg., hvor det på s. 155 fremgår at det vanligvis ikke vil få betydning at det hefter visse avgifts- eller politirettslige mangler ved en forsikret gjenstand (s. 155). På den annen side mener flertallet man i denne vurderingen også må ta hensyn til omfanget av avgiftsunndragelsen. Det dreier seg om ganske omfattende unndragelser. Videre er det en forbindelse mellom det ulovlige forholdet og den forsikrede interesse ved at det er smykkene som er ulovlig importert, og disse ville vært inndratt dersom tollen ikke ble betalt. På den annen side er smykkene i seg selv ikke ulovlige, og den delen av verdien tollen utgjør er begrenset i forhold til den totale verdien. Det er heller ingen årsakssammenheng mellom det ulovlige forhold og tapet av smykkene, og sikrede anfører at de ikke var klar over at forholdet var ulovlig. Nemnda har ikke grunnlag for å overprøve sikredes forklaring om dette. Under noe tvil finner flertallet at det her ikke foreligger en ulovlig interesse. Spørsmålet er da om omfanget og verdien av tyveriet er dokumentert. Sikrede har ingen annen dokumentasjon på smykkene enn bilder. Verdiene er taksert av gullsmed basert på bilder og ut fra sikredes egen forklaring. Verdien vil her være avhengig av smykkenes vekt. Flertallet mener selskapet ved verdier av det omfang det her er tale om må kunne forlange en bedre dokumentasjon enn bilder. Bildene sier ingenting om vekten, og heller ikke noe om smykkene er gull eller gullforgylt. Smykkene er innkjøpt i 2009 og 2012, og ved innkjøp av så kostbare gjenstander bør selskapet kunne forlange at sikrede kan fremvise kvittering eller takst. Flertallet har ikke grunnlag for å ta stilling to hvilken verdi som skal legges til grunn. Mindretallet, Okkenhaug og Nielsen, slutter seg til flertallets vurdering av at omfanget av tyveriet og verdien ikke er tilstrekkelig dokumentert. Mindretallet mener imidlertid at det også foreligger en ulovlig interesse. I saken er det opplyst at tollmyndighetene ville ha inndratt smykkene dersom forholdet hadde blitt oppdaget etter innførsel, men før tyveriet. I en slik situasjon kan det vanskelig sies å ha eksistert en forsikringsmessig berettiget interesse på sikredes hånd på tyveritidspunktet. Da foreligger ulovlig interesse. Sikrede kan ikke kreve oppgjør under forsikringsavtalen for tap av gjenstander som ikke representerte noen verdi på sikredes hånd. Om forholdet ville blitt oppdaget, og om inndragning faktisk ville skjedd, dersom tyveriet tenkes bort, kan ikke være avgjørende. Spørsmålet om ulovlig interesse og smykkenes verdi må etter mindretallets syn vurderes objektivt slik at det må tas utgangspunkt i hva som ville skjedd om alle deler av faktum hadde vært kjent for tollmyndighetene. Konklusjon: Sikrede gis så langt medhold. Uttalelsen er avgitt under dissens. Ved behandlingen deltok Trine-Lise Wilhelmsen (leder), Line Merete Lileng, Elisabet Okkenhaug, Kjell S. Nielsen, Paal Bjønness og Helga Skofteland. Spørsmålet Side 2 av 5
Saken gjelder spørsmål om selskapet kan avslå erstatning etter tyveri av smykker under henvisning til strl. 317 og vilkårenes unntak for ulovlig interesse, jf. NL-5-1-2 og avtl. 36. Faktum Det var innbrudd sikredes bolig 29.8.12. Ifølge sikredes forklaring ble det stjålet verdifulle smykker som sikrede hadde anskaffet i forbindelse med to reiser til utlandet, i hhv. 2009 og 2012. En gullsmed fastsatte gjenkjøpsverdien av smykkene til kr 742.600, basert på fotografier og sikredes beskrivelser av dem. Sikrede opplyste om at smykkene ble finansiert dels ved egne midler, dels med midler fra sikredes familie og dels ved midler oppnådd ved salg av næringseiendom i utlandet. Sikrede innrømmet å ikke ha oppgitt de aktuelle smykkene til fortolling ved innreise til Norge. Videre innrømmet sikrede at kontantene som ble ført ut fra Norge i forbindelse med kjøpet av smykkene ikke ble deklarert ut. Selskapet avslo erstatning under henvisning til hvitvaskingsbestemmelsen i strl. 317, subsidiært under henvisning til at smykkene representerte en "ulovlig interesse" iht. forsikringsvilkårene, jf. NL-5-1-2 og avtl. 36. Videre anførte selskapet at det ikke var sannsynliggjort at det var stjålet gjenstander til en slik verdi som angitt i skadekravet. Partenes anførsler Selskapet anførte at smykkene som ble ført inn i Norge ikke ble fortollet ved passering til EU/EØS, jf. tolloven 4-1 og 4-10: Ifølge tollvesenet skulle smykker kjøpt i (det aktuelle utland) vært fortollet/deklarert ved innførsel, jfr. tolloven 4-10. Når fortolling uteblir, regnes dette etter tollvesenets regler som en "ulovlig innførsel". I henhold til tolloven 4-1 første ledd bokstav a) skal varer som innføres til tollområdet umiddelbart tollekspederes. Av tollovens 16-2 fremgår det at overtredelse straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Av 16-1 fremgår at dette også gjelder uaktsomme overtredelser. Vi har vært i kontakt med tollvesenet som opplyser at det i utgangspunktet ikke er anledning til å betale toll for allerede innførte varer (og dermed unngå forelegg og inndragning), men at det kan gjøres unntak dersom det er gode grunner og det er kort tid (noen måneder) mellom innførsel og innbetaling. Den aktuelle dreier seg bl.a. om smykker til en verdi av mer enn 6000 kroner. Smykkene skulle vært fortollet, noe sikrede har forklart at de ikke ble. Den manglende fortolling må anses som forsettlig eller grov uaktsom. I vår sak er det gått noen år siden smykkene ble kjøpt, det må derfor legges til grunn at det er for sent å betale toll og derved unngå inndragning nå. Hvis Tryg utbetaler erstatning for de stjålne smykkene, må det anses åpenbart at selskapet medvirker til hvitvasking. Forsikringstaker får da konvertert smykkene, som egentlig skulle vært inndratt, til et erstatningsbeløp. Videre anførte selskapet at kontantene som ble ført ut fra Norge i forbindelse med kjøp av smykkene ikke ble deklarert ut, jf. tolloven 3-1: For kontanter utført fra Norge viser vi til at beløp på over NOK 25.000,- skal oppgis til deklarasjon, jfr. tolloven 3-1 og tollforskriften 3-1-11 1. ledd. Om kontantene ble utført uten deklarasjon, skjedde utførselen i tilfelle i strid med norsk lovgivning. Videre pekte selskapet på at deler av midlene som ble brukt til å finansiere de aktuelle smykkene stammet fra realisasjon av fast eiendom i utlandet som sikrede hadde unnlatt å opplyse norske skattemyndigheter om, jf. skatteloven 2-1: For den del av finansieringen av smykkene som kom fra realisering av eiendom i utlandet, viser vi at iht. skatteloven 2-1 9. ledd er all formue og inntekt også i utlandet skattepliktig for person bosatt i Norge. Unnlatelse av å opplyse om formue og gevinst ved salg av eiendom i utlandet, antas således å ha skjedd i strid med norsk lovgivning. Selskapet bemerket: Side 3 av 5
Avslutningsvis bemerkes at Tryg ikke har noen forståelse for at det ulovlige element kan anses som mindre fremtredende, når midler til en verdi opp mot kr 742.600 er unndratt fra både tolldeklarering og beskatning. Selskapet anførte også at det ikke var sannsynliggjort at sikrede hadde stjålet verdigjenstander av et slikt omfang og verdi som angitt i skadekravet. Selskapet begrunnet sitt standpunkt med at sikrede ikke hadde tatt vare på kvitteringer som dokumenterte smykkenes verdi. Det er heller ikke blitt tatt vare på annen dokumentasjon som beskriver smykkene mht. kvalitet og vekt. Gullsmeds verdivurdering er basert på noen få bilder. Fra sikredes side ble det anført at selskapet har en streng bevisbyrde med hensyn til at utbetaling av erstatning vil kunne komme i strid med strl. 317, jf. FSN 7090. Det ble anført at brudd på toll- og momsregler ikke kunne karakteriseres som "massivt ulovlige interesser". Det ble anført at sikrede ikke var klar over de aktuelle toll- og momsreglene: På lik linje med de fleste nordmenn som handler smykker i utlandet på ferie, synes det på det rene at klager ikke har vært klar over momsreglene ved innførsel av smykker. Det samme gjelder for deklarasjon av kontanter ved utreise. Selv om ikke rettsvillfarelse i utgangspunktet anses som unnskyldelig, så trekker momentene likevel over i retning av at klagers subjektive klanderverdighet er mindre. Videre ble det anført at det ikke forelå noen sammenheng mellom de ulovlige forhold og innbruddstyveriet. Når det gjaldt evt. brudd på skatteregler, ble det anført at det ikke var gjort nærmere undersøkelser fra selskapets side med hensyn til evt. foreldelse av et skattekrav. Når det gjaldt spørsmålet om sannsynliggjøring av omfang og verdi som angitt i skattekravet, ble det anført at sikrede hadde fått smykkenes gjenkjøpsverdi fastsatt av en gullsmed basert på fotografier av smykkene. Dette måtte være tilstrekkelig ifølge FKN-2012-252. Sekretariatets bemerkninger Sekretariatet bemerket at selskapet har bevisbyrden for at interessen er ulovlig og at bevisbyrden er ansett som streng, tilnærmet den strafferettslige bevisbyrde. Sekretariatet viste til at man i praksis har lagt til grunn at spørsmålet om en gjenstand utgjør en ulovlig interesse må avgjøres etter en konkret vurdering basert på følgende momenter: graden av ulovlighet, forbindelsen mellom det ulovlige forholdet og den forsikrede interesse, årsakssammenhengen mellom det ulovlige forholdet og skaden, samt sikredes kunnskap om det ulovlige forhold, jf. bl.a. FinKN-2012-601. Når det gjaldt spørsmålet om overtredelsen av tollbestemmelsene innebærer at smykkene utgjør en ulovlig interesse, bemerket sekretariatet at graden av ulovlighet syntes å være lav, i motsetning til f.eks. brudd på narkotikalovgivningen. Sekretariatet viste til FSN 7109: Brudd på regler om toll og moms kan sammenlignes med brudd på næringslovgivning og kan ikke karakteriseres som "massivt ulovlige interesser" som automatisk medfører at interessen er ulovlig. Videre viste sekretariatet til Engstrøm, Forsikring av "ulovlig interesse", heleri og hvitvasking (2006) s. 141 flg., hvor det på s. 155 fremgår at det vanligvis ikke vil få betydning at det hefter visse avgifts- eller politirettslige mangler ved en forsikret gjenstand (s. 155). Sekretariatet så ingen årsakssammenheng mellom det ulovlige forhold og tapet av smykkene. Det ble også antatt å få betydning dersom sikrede ikke var klar over at forholdet var ulovlig. Når det gjaldt selskapets anførsel om at deler av midlene som ble brukt til å finansiere de aktuelle smykkene stammet fra realisasjon av fast eiendom i utlandet som sikrede hadde unnlatt å opplyse norske skattemyndigheter om, antok sekretariatet at det kunne få betydning hvor vidt sikrede faktisk Side 4 av 5
oppnådde gevinst ved salget av den aktuelle eiendommen, og evt. gevinstens/det unndratte beløpets størrelse. Når det gjaldt spørsmålet om evt. utbetaling av erstatning vil kunne medføre straffansvar for selskapet etter strl. 317, forstod sekretariatet ordlyden i bestemmelsen slik at "utbyttet" må være resultatet av en straffbar handling. Slik sekretariatet forsto rettspraksis, var det avgjørende om den manglende deklareringen og de ufullstendige opplysningene i selvangivelsen hadde nær nok forbindelse til (og dermed kunne sees som en nødvendig forutsetning for) ervervet av smykkene. Etter sekretariatets oppfatning syntes "utbyttet" i nærværende sak å være den innsparte tollavgift og skatt, hvilket ble antatt å kunne få betydning for erstatningens størrelse. På denne bakgrunn fant sekretariatet det uklart om selskapet hadde oppfylt sin bevisbyrde for at interessen var ulovlig og for at utbetaling av erstatning ville kunne medføre straffansvar for selskapet. Finansklagenemnda Skade bes ta stilling til om selskapet kan avslå erstatning etter tyveri av smykker under henvisning til strl. 317 og vilkårenes unntak for ulovlig interesse, evt. om sikrede har sannsynliggjort at det ble stjålet smykker til den verdi som angitt i skadekravet. Tidligere uttalelser: 7090 7109 2012-252 2012-601 Side 5 av 5