FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4890 13.10.2003 MOTORVOGN Sannsynliggjort tyveri, bevisbyrde. Den 31.8.01 meldte sikrede sin bil, en Opel Vectra 97 modell, stjålet. Bilen er ikke senere kommet til rette. Den aktuelle bil er utstyrt med startsperre, og etter de opplysninger selskapet har innhentet, anser selskapet det mindre enn 50 % sannsynlig at det foreligger en tyveriskade. TVISTEBELØP: Ikke avklart. Sekretariatets redegjørelse: 18.7.2003 - sak 20014183 - EB (HA) Saken gjelder spørsmålet om If kan avslå meldt tyveriskade under henvisning til at det er mindre enn 50 % sannsynlig at det har funnet sted. Angjeldende bil var forsikret med full kasko, og av selskapets vilkår for motorvogn fra mars 01 fremgår bl.a. at forsikringen omfatter: 3.2.2 Tyveriforsikring Gjelder skade som følge av tyveri, brukstyver eller forsøk på tyveri. Det anses ikke som tyveri om den skyldige tilhører sikredes husstand eller er ansatt sjåfør (jf str.l. 260). Ifølge skademeldingen parkerte sikrede sin bil, en Opel Vectra 97-modell, 31.8.01 ca kl 2100, og oppdaget at den var borte da han returnerte kl 0040 samme natten. Han meldte tyveriet til politiet, og av politianmeldelsen fremgår at bilen sto parkert i nærheten av det utested hvor sikrede arbeidet samme kvelden. Den 19.10.01 innkalte selskapet sikrede til samtale. Av samtalerapporten fremkommer at bilen er en 97-modell med startsperre, og at sikrede fikk en nøkkel utlevert med bilen, selv om det skal være 2 nøkler. Nøkkel nr. 2 ble bestilt og etterlevert etter ca 3 uker. Han hadde noen problemer med den nye nøkkelen pga. feilkoding. Den 6.11.01 avslo selskapet erstatning for skaden overfor sikrede: I henhold til sikker praksis både i Forsikringsskadenemda og ved domstolene er det forsikringstager selv som må sannsynliggjøre at det har inntruffet et forsikringstilfelle. I denne sak er det derfor De som forsikringstager, som må sannsynliggjøre at det har funnet sted et tyveri. Med "sannsynliggjøre" menes at det må være mer enn 50 % sannsynlig at bilen ble stjålet og at skaden ikke skyldes en annen hendelse. Vi vil underrette Dem om at De, etter vår vurdering, ikke har sannsynliggjort at Deres Opel Vectra 97 modell er stjålet, og at De derfor ikke har krav på erstatning. Selskapets avslag har blant annet sin begrunnelse i: I tidsrommet 31.8.01 kl 2100-1.9.01 kl 0040 ble, 97 modell Opel Vectra meldt stjålet fra gate, Oslo. (Sikrede) bor, Oslo. (Sikrede) har innlevert to Opel nøkler med startsperre i forbindelse med inngitt skademelding. Den aktuelle bil har 1. generasjon startsperre og sentrallås. (Sikrede) kjøpte bilen hos 29.4.99. Bilen hadde ved kjøp kun en nøkkel. Bilen leveres originalt med to nøkler. (Sikrede) bestilte en ny nøkkel. Denne ble levert etter tre uker. Bilen ble tatt inn og kodet om. Normal prosedyre er da at man
utelukker nøkler på avveie ved å gjøre de ukjente for motorstyringsenheten. Man vil kunne låse opp og oppheve rattlåsen med en slik opphevet nøkkel, men bilen vil ikke starte. eller Opel har ingen sentral database hvor etterbestilte nøkler registreres. Autorisert forhandler skal imidlertid kreve vognkort og gyldig legitimasjon som stemmer overens ved bestilling av ekstranøkler. Låsesmed RK opplyser at det antagelig er syv låsesmeder bare i Oslo området som kan kopiere nøkkel samt transponderkode på en nøkkel det her er snakk om. Opel nøkkel med 1. generasjon startsperre. Den kopierte nøkkelen vil da kunne brukes i den aktuelle bil uten at man trenger å dra innom en autorisert Opel forhandler for å den kodet om. (Sikrede) er musiker på kveldstid, og spiller i et salsa orkester. Det hender derfor ofte at han parkerer i området gate. ligger i nærheten. Oppsummering Bilen har startsperre. Ingen kjente nøkler på avveie. Den manglende nøkkelen ved kjøp av bilen er mest sannsynlig annullert ved omkoding av bilens startsperresystem. Bilen har blitt borte fra en tilfeldig parkeringsplass langt fra (sikredes) faste adresse. Det foreligger muligheter for at nøkler kan være kopierte, men dette er svært lite sannsynlig. 97 modell Opel Vectra er ingen spesielt attraktiv bil. Det er derfor lite sannsynlig at noen ville bruke store ressurser på å stjele en slik bil. Konklusjon: Tyveri er mindre enn 50 % sannsynlig. Sikrede tok kontakt med advokat som klaget avslaget inn til FKK og hevder selskapets vurdering ikke kan være riktig: Sakens natur tilsier at det ikke kan stilles strenge krav til beviset. (Sikrede) har gjort det som er i hans makt for å finne bilen. Han har sjekket samtlige inntauingsselskaper i Oslo, og meldt bilen stjålet til politiet. Det lar seg praktisk sett ikke gjøre å dokumentere at bilen er stjålet med mindre bilen kommer til rette eller en gjerningsmann blir pågrepet. If skadeforsikring legger til grunn at en bil med startsperre ikke lar seg stjele med mindre man har nøkkel som har riktig kode. Undertegnede har i den forbindelse tatt kontakt med Viking redningstjeneste. De kunne opplyse at de til tider fikk inn biler som var stjålet og at enkelte av disse hadde startsperre. De kunne imidlertid ikke forklare hvordan tyveriet av bilene med startsperre var foregått. Sistnevnte opplysning fra Viking bekrefter imidlertid at biler med startsperre blir stjålet. De nærmere omstendigheter vedrørende tapet av bilen lar det seg ikke gjøre å beskrive. Det vil føre til spekulasjoner. Det eneste kjente faktum er at bilen forsvant fra parkeringsplassen i perioden 30.8.01-31.8.01 og at den ikke er kommet til rette. (Sikrede) må etter dette anses for å ha sannsynliggjort at bilen er tapt slik at If skadeforsikring er forpliktet til å utbetale erstatning for tapet. FKK tok saken opp med selskapet: Etter min mening er det ikke umulig å stjele en bil selv om startsperren er på og man ikke har riktige nøkler tilgjengelig. Dette for eksempel ved at bilen plasseres på et lasteplan, og på den måten fjernes fra stedet den ble forlatt. At bilen ble borte fra parkeringsplassen i området...gate mener jeg sikrede har forklart tilstrekkelig godt.... Club ligger like i nærheten, og her var han på salsakonsert aktuelle kveld. Det forhold at Opel Vectra generelt ikke er noen attraktiv bil for kriminelle kan jeg heller ikke se avskjærer muligheten for at bilen vi her har å gjøre med er stjålet. Når sikrede ikke kan peke på konkrete hendelser som gjør at tyveri fremstår som den mest sannsynlige skadeårsak kan selskapet avslå et forsikringskrav med den begrunnelse at sikrede ikke har sannsynliggjort en dekningsmessig skadeårsak. Dette fremgår av div. nemndsuttalelser og er sikker rett. 2/5
I dette tilfellet sier selskapet at sannsynligheten for at bilen er stjålet er mindre enn 50 %. Selskapet åpner imidlertid ikke for at det kan være andre mulige skadeårsaker. I denne forbindelse vises til dom avsagt den 26.6.01, av Borgarting lagmannsrett. Her fremgår at dersom det ikke finnes noen naturlige forklaringer utenfor forsikringstakerens kontroll på at en gjenstand er borte kan selskapet måtte overta bevisbyrden i forhold til hvorvidt et forsikringstilfelle er inntruffet. Det kan spørres om ikke selskapets avslag i realiteten er en skjult sviksinnsigelse. Jeg kan imidlertid se at FAL 8-1 er påberopt. Saken ble deretter stående noe i påvente av Høyesteretts behandling av Emini-saken. Etter at dom forelå skrev selskapet: Avslutningsvis i Deres brev av 21.8.02 reises det spørsmål ved om selskapets anførsel om at sikrede ikke har sannsynliggjort et tyveri i realiteten er en skjult sviksinnsigelse. Etter mitt syn er det gjennom Eminisaken klart at selskapet kan påberope at et tyveri ikke er sannsynliggjort; selskapet er ikke henvist til å påberope svik. I dommen uttaler Høyesterett at det grunnleggende utgangspunkt er at sikrede må sannsynliggjøre et forsikringstilfelle. Høyesterett formulerer dette slik: "Det er et uomtvistet og klart utgangspunkt at det er en forutsetning for forsikringsselskapets ansvar at forsikringstakeren sannsynliggjør at det foreligger et forsikringstilfelle. Først når dette kravet er oppfylt, er det grunn for selskapet til å vurdere nærmere omfanget av selskapets ansvar, herunder om det gjelder noen begrensning i dette etter forsikringsavtalen eller FALs regler. " Denne formuleringen viser at Høyesterett skiller mellom en anførsel om svik og en anførsel om at tyveri ikke er sannsynliggjort. Under drøftelsen av selskapets prinsipale anførsel, at sikrede ikke hadde sannsynliggjort at det forelå et tyveri, kom Høyesterett til at selskapet i tilfeller hvor alternativet til at det ikke foreligger et forsikringstilfelle er at det foreligger svik, må selskapet reklamere overfor kjøper. Hjemmelen for denne reklamasjonsplikten er en analogisk anvendelse av FAL 4-14. Hadde Høyesterett ment at svik og "ikke sannsynliggjort" var samme anførsel, ville 4-14 kommet direkte til anvendelse - ikke analogisk. Ovennevnte viser at Høyesterett behandler "ikke sannsynliggjort" som et selvstendig kriterium, også i situasjoner hvor alternativet til tyveri er svik. Det videre spørsmål blir om sikrede i dette tilfellet har sannsynliggjort at det foreligger et tyveri. Etter mitt syn må dette gjøres med utgangspunkt i de alminnelige bevisregler. Spørsmålet er om det er mer enn 50 % sannsynlig at det foreligger et tyveri. Høyesteretts dom i Eminisaken gir, etter min vurdering, ikke holdepunkter for at det skal gjelde en annen bevisbyrde i disse sakene. Jeg er imidlertid kjent at de har vært hevdet at det i disse sakene gjelder en annen bevisbyrde. Etter min vurdering, har det ikke betydning for resultatet i denne saken hvilken bevisbyrde man legger til grunn for vurderingen, fordi beviskravet uansett vil være oppfylt. Bilen er/var i dette tilfellet utstyrt med startsperre. Jeg deler Deres vurdering av at det ikke er objektivt sett umulig å stjele en slik bil. Det er imidlertid betydelig vanskeligere enn å stjele en bil uten startsperre. Tyven må ha betydelig teknisk innsikt både generelt, og i forhold til den aktuelle biltype. I dette tilfellet kan man legge til grunn at en eventuell tyv ikke har hatt nøkkel til bilen. En startsperre gjør det umulig å starte bilen uten å ha riktig nøkkel. Dersom man ikke har riktig nøkkel, må man bytte startsperrekomponentene i bilen, samtidig som man har nøkkel til det komponentsettet man setter inn i bilen. Dersom bilen i dette tilfellet har blitt stjålet, må det altså ha skjedd ved å sette inn nye startsperrekomponenter i bilen. En slik operasjon krever planlegging, i form av at man må skaffe seg tilgang til slike komponenter, samtidig som det medfører kostnader til dette. Det er ikke enkelt å få tilgang til slike komponenter. For eksempel er det i Norge slik at forsikringsselskapene, ved salg av kondemnerte biler, ikke selger med 3/5
nøklene til disse. Komponentene må således mest trolig stamme fra utlandet, eller være ervervet gjennom en utro tjener i bilforhandlerens salgssystem. Det synes lite rasjonelt å frakte slike komponenter fra utlandet til Norge; det fremstår som enklere å stjele en tilsvarende bil i landet hvor komponentene befinner seg. Samtidig med at man må ha tilgang til komponentene som passer til en Opel Vectra, må man ha kunnskap om hvordan man utfører operasjonen. Disse forholdene utelukker impulstyveri. Et tyveri må ha vært planlagt i forkant fra tyvens side. Bilen var her plassert på et tilfeldig sted. En tyv som hadde planlagt tyveriet, må antas å ville lete etter bilen nær sikredes bosted. Det er lite sannsynlig at en slik tyv ville finne frem til bilen der den var parkert. En som var kjent med at sikrede hadde en slik bil, og som ønsket å stjele den, ville således vanskelig kunne finne frem til den. Et impulstyveri kan imidlertid tenkes utført ved at å frakte bilen vekk på et lasteplan el. En slik handlemåte er relativt ressurskrevende, og bærer i seg en betydelig oppdagelsesrisiko. Det fremstår derfor som mindre sannsynlig at bilen har blitt fjernet på en slik måte. Dette må enn mer gjelde når man tar i betraktning at den aktuelle bilen har en begrenset verdi. Dersom en tyv, til tross for bilens begrensede verdi, skulle anse det for ønskelig å frakte bilen bort på et lasteplan, måtte det være fordi han senere skulle skifte ut startsperrekomponentene i bilen. Uten å skifte ut disse ville bilen være uten verdi, fordi den ikke kan kjøres. Selv om tyven ved en slik handlemåte ville ha bedre tid til å foreta utskiftingen enn ved å utføre denne operasjonen der bilen var parkert, vil de samme betenkelighetene knyttet til tilgang på komponenter gjøre seg gjeldende. Det fremstår derfor som lite sannsynlig at bilen har blitt fraktet vekk på et lasteplan. Samlet sett mener jeg det er mindre enn 50 % sannsynlig at bilen har bortkommet ved tyveri. Jeg mener videre at resultatet må bli det samme uavhengig av om man legger til grunn en streng bevisbyrde for selskapet ved vurderingen. På denne bakgrunn fastholdes selskapets syn. Spørsmålet til nemnda er etter dette om selskapet kan avslå skaden som ikke sannsynliggjort. Tidligere uttalelser: tyveri ikke gjenfunnet 4433 særlig om startsperre 4318 4319 Forsikringsskadenemnda bemerker: Det er på det rene at sikrede i denne saken har inngitt tyverimelding på vanlig måte og anmeldt tapet til politiet. Det er videre på det rene at bilen ikke er gjenfunnet. Det eneste argument selskapet har for å si at sikrede ikke har sannsynliggjort tyveri, er at det vanskelig kan tenkes at bilen er kjørt bort uten bruk av rett nøkkel, fordi bilen er utstyrt med startsperre. Selskapets oppsummering og konklusjon kan vanskelig forstås på annen måte enn at selskapet mener at sikrede har medvirket til tapet av bilen på en eller annen måte. Det er i realiteten en påstand om at sikrede forsettlig har fremkalt forsikringstilfellet (tyveriet) og dermed også utvist svik mot selskapet, idet han melder bilen som stjålet. Nemnda kan ikke se bort fra at dette er realiteten i saken, og på samme måte som i saken hvor Borgarting lagmannsrett (LB-1999-2841) avsa dom 6.6.01, må selskapet i et slikt tilfelle ha en streng bevisbyrde for at forsikringstakers (sikredes) opplysninger er uriktige. 4/5
Etter nemndas mening gir ikke Høyesteretts dom i Emini-saken grunnlag for å trekke noen annen konklusjon. Det er ikke andre momenter i denne saken som tilsier at bilen ikke er stjålet, enn at den ikke lar seg kjøre uten rett nøkkel. Etter nemndas mening er ikke dette tilstrekkelig. Det er fullt ut mulig å fjerne en bil fra åpen gate uten å kjøre den. Nemnda behøver ikke å spekulere videre med hensyn til hva som deretter kan være skjedd med bilen. Konklusjon: Sikrede gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Lundgaard (formann), Engstrøm, Herredsvela, Bjønness og Skofteland. 5/5