Slemgjuvet Verdi: 4 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Seljord Inventør: ØRØ Kartblad: 1614 III Dato feltreg.: 16.07.08 H.o.h.: 454-787moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 331 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Slemgjuvet drenerer området nord for Breikvamfjell på over 1100 m.o.h. bekken fra Såtetjønn på 944 m.o.h., samt fra flere mindre myrer nordvest for tjernet danner etterhvert bekken Vermedalsåi som renner ut i Flatdøla, ca. 11 kilometer norvest for Seljord sentrum. Øverste del av Slemgjuvet er nordvendt, med en sving mot øst midtveis, og har da sider eksponert mot alle himmelretninger. Øverste del er forholdsvis åpen, men dyp, med ei gryte med ca. 100 høydemeter fra bunn til kløftekant, og en bredde på ca. 200 meter fra kant til kant. De mest sentrale delene av kløfta i denne gryta har brattere kanter. Gran er dominerende treslag på det meste av arealet, med innslag av gråor, selje og bjørk i fuktige sig. På skrinne koller, som i kjerneområde 2 dominerer furu. Store deler av den slake, nordøstvendte lisiden har rike urterike sig med innslag av sildrebekker med åpent vannspeil, og generelt høy grunnvannsstand i fine løsmasser. Store partier er preget av urterik vegetasjon, stedvis med storbregne-høgstaudepreg, stedvis med sumpskogspreg. Noen partier bærer preg av kilder. På tørrere steder er det overganger til lågurtvegetasjon, til blåbærgranskog og storbregneskog med sauetelg i noe skrinnere partier, og med bærlyngfuruskog på de skrinneste kollene. Der kløfta blir trang, domineres feltsjiktet av store bregner og høye stauder i blokkmark med lite trær. Sjiktningen i granskogen varierer. I de bratte sidene i kløfta er den fleraldret og flersjiktet, likeså i partier med ynge skog med godt innslag av løv. I mindre bratte partier med gammel granskog er sjiktningen derimot dårlig. I den store nordøstvendte lisiden mot Vermedalen er det et større parti med skog i oppløsningsfase, med store glenner med mye død ved, med alle nedbrytningsstadier representert i enkelte partier. På en rygg som utgjør den østlige kløftekanten av det bratteste kløftepartiet, er det glissen furuskog med godt innslag av gamle furuer, og innslag av død ved. Utover et rikt mangfold av karplanter knyttet til rike vegetasjonstyper, ble det påvist få krevende arter, kun fem rødlistearter totalt. Ut fra de store mengdene død ved vurderes potensialet som langt større. Samlet sett er Slemgjuvet en kløft med stor variasjon i topografi og vegetasjonstyper, og med et større parti med gammel dødvedrik granskog. Sett ut fra forekomst av rike vegetasjostyper og mengder og kontinuitet i død ved, samt kløftas markerte formasjon, vurderes lokaliteten som lokalt til nasjonalt verdifull, og gis verdi 4. Slemgjuvet vil oppfylle følgende generelle mangler ved skogvernet: gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som lågurtskog og høgstaudeskog, gjenværende større forekomster av skog under overveiende naturlig dynamikk, alle i mellomboreal sone. Av regionale mangler i nordboreal sone vil lokaliteten oppfylle bekkekløfter, høgstaudegranskog, boreal naturskog, særlig granskog rik på død ved og urskogpreget furuskog. Feltarbeid Det ble lagt vekt på å undersøke hovedkløfta og skogen på sidene av bekken. Kløfta ble fulgt opp til ca. 720 m.o.h. Vannføringen i bekken var liten, så det var lett å krysse bekken. Men fordi sidene i kløfta var bratte, ver det flere steder ikke mulig å følge selve bekken. Den produktive granskogen i den nordøstvendte lisiden mot Vernemedalen ble også befart. Det avgrensede området befinner seg i en liside med mye gammelskog og flere kløfter. Det har ikke vært mulig innenfor dette prosjektet å avgrense verdiene i denne lisiden. Avgrenset område utgjør altså ikke grenser for naturverdier, men i større grad en praktisk avgrensning av verdier i og omkring kløfta. Tidspunkt og værets betydning Årstiden var godt egnet for registrering av karplanter som for en stor del ennå var i blomst. det var noe tidlig i soppsesongen for mange arter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Tidligere undersøkelser Vi kjenner ikke til at området har vært registrert før. Beliggenhet Slemgjuvet drenerer området nord for Breikvamfjell på over 1100 m.o.h. bekken fra Såtetjønn på 944 m.o.h., samt fra flere mindre myrer nordvest for tjernet danner etterhvert bekken Vermedalsåi som renner ut i Flatdøla, ca. 11 kilometer norvest for Seljord sentrum.
Naturgrunnlag Topografi Den øverste, og mest markerte delen av kløfta er nordvendt. Midveis svinger kløfta mot nordøst, og flater videre ut i en sving mot øst og sør-øst. Topografien i de øverste delene er svært markert, med forholdsvis bratte, skogkledte sider. Østsiden har markerte avsatser med bratte, nordvendte trinn, og flater ut i en slak liside. På det dypeste er kløfta ca. 100 meter fra bunn til kløftekant. Den har et høydespenn på 300 høydemeter fra 760 m.o.h. til 460 m.o.h. på flata. kløfta har sider eksponert mot øst, vest, nord, og sør. Området Slemgjuvet befinner seg i er forholdsvis komplekst, med flere mindre markerte kløfter med bekker som møtes i Vermedalsåi i en nordøstvendt liside ned mot Flatdal. Området må sies å være variert, med kløftesider eksponert mot øst, vest og nord. Geologi berggrunnen er kvartsitt og kvartsskifer (NGU 2009a). Løsmassene utgjøres av en tynt morenedekke (NGU 2009b). Økologisk variasjon Variasjonen i vegetasjonstyper er høy, med både rike og fattige, tørre og fuktige representert. I tillegg er det viktige innslag av en sjelden type som kan karakteriseres som grandominert rik sumpskog med sig og kildeskog. Vegetasjon og treslagsfordeling Gran er dominerende treslag på det meste av arealet, med innslag av gråor, selje og bjørk i fuktige sig. På skrinne koller, som i kjerneområde 2 dominerer furu. Store deler av den slake, nordøstvendte lisiden har rike urterike sig med innslag av sildrebekker med åpent vannspeil, og generelt høy grunnvannsstand i fine løsmasser. Store partier er preget av urterik vegetasjon, stedvis med storbregne-høgstaudepreg, stedvis med sumpskogspreg. Noen partier bærer preg av kilder. Registrerte karplanter i feltsjiktet inkluderer mjødurt, skogsnelle, sumphaukeskjegg, enghumleblom, skogstjerneblom, firblad, krypsoleie, turt, bekkekarse, marikåpe sp., maigull, skogmarihånd, olavsstake, tyrihjelm, strutseving, skogburkne, stornesle og bringebær, samt ubestemte gras. På tørrere steder er det overganger til lågurtvegetasjon, med arter som myske, sanikel, taggbregne, ormetelg, markjordbær, tveskjeggveronika og snauveronika. Det er også overganger til blåbærgranskog og storbregneskog med sauetelg i noe skrinnere partier. Der kløfta blir trang, domineres feltsjiktet av store bregner og høye stauder i blokkmark med lite trær bortsett fra mindre ungtrær av selje og rogn, men med storvokst granskog på sidene. Langs bekken i de treløse partiene vokser arter som hvitsoleie, turt, tyrihjelm, hundekjeks, vendelrot, skogstjerneblom, fjellsyre, matsyre, skogstorkenebb, bringebær, marikåpe sp, stjernesildre, engsoleie, krypsoleie, skogburkne og strutseving. Et almetre med fire stammer vokser der bekken svinger. Her vokser ormetelg, firblad, taggbregne, trollbær, kranskonvall, mjødurt, myskegras, vårerteknapp, hvitsoleie, og blåveis. Berrgsprekk og bergveggsvegetasjon forekommer på flere bergvegger. På den markerte kollen ca. 720 m.o.h. (kjerneområde 2) er det furudominert blåbærskog med overgang til bærlyngskog. Søterot ble funnet to steder, langs bekken i kløfta og i blåbærgranskog på vestkanten av Slemgjuvet sammen med sauetelg og smyle. På samme side finnes storbregnegranskog med så tette forekomster av skogburkne at den dominerer feltsjiktet helt. Skogstruktur og påvirkning Det meste av lokaliteten er gammelskog dominert av gran. Her inngår løvtreslag som gråor, bjørk og selje som grupper av trær i de flate partiene i nordøst, samt som grupper og enkeltrær i den store lisiden mot nordøst, med dimensjoner opp til 60 cm dbh på enkelte seljer, og ca. 20 cm dbh på gråor og bjørk. Rogner forekommer sammen med selje som små ungtrær langs bekken i den trangeste kløftedelen. Alm er representert ved et firstammet tre i området hvor kløfta svinger mot øst. Furu dominerer kollen på ca. 720 m.o.h. på østsiden av kløfta (kjerneområde 2). Sjiktningen i granskogen varierer. I de bratte sidene i kløfta er den fleraldret og flersjiktet, likeså i partier med ynge skog med godt innslag av løv. I mindre bratte partier med gammel granskog er sjiktningen derimot dårlig. I den store nørdøstvendte lisiden mot Vermedalen 8kjerneområde 1) er det et større parti med skog i oppløsningsfase. Her er store glenner med mye død ved, med alle nedbrytningsstadier representert i enkelte partier. Kontinuiteten i død ved vurderes som middels god her, ettersom de sterkest nedbrutte stadiene ser ut til å være noe underrepresentert. Skogen er fleraldret med begrenset sjiktning. Dimensjonene i denne lia er forholdsvis beskjedne, opp til 30 cm dbh på herskende trær ved høydekote 480 m.o.h., men med noe grovere skog høyere opp i lia. På vestsiden av den bratteste delen av kløfta er skogen sjiktet og fleraldret, med dimensjoner opp mot 60 cm dbh. Her bærer skogen preg av aldersfase, med tett skog og begrensede mengder død ved. På en rygg som utgjør den østlige kløftekanten av det bratteste kløftepartiet, er skogen dominert av furu. Skogen er glissen og fleraldret, med flere trær som virker svært gamle og seintvoksende, med knudrete stammer opp til 45 cn dbh, forvridde greiner, og enkelte trær med lite grønt bar igjen. Det finnes flere læger av gamle furuer. Flere hogststubber ble påvist, enkelte med brannmerker, noe som kan tyde på at det har vært skogbrann i området. Det ble ikke påvist brannspor på levende trær, noe som tyder på at det ikke har vært skogbrann eller hogst i området på flere tiår. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Slemgjuvet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.
1 Vermedalen Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Hoh: 450-600 moh Området ble registrert av Øystein Røsok (BioFokus) 16/07-08 i forbindelse med bekkekløftregistrering i Telemark i 2008. Lokaliteten omfatter en forholdsvis slak nordøstvendt granskogsli fra 450 til 600 m.o.h., og avgrenses av yngre skog langs sti i øst, yngre skog og annen naturtype i nord. Mot sørøst er lokaliteten ikke avgrenset. Rike vegetasjonstyåper dominerer, med store partier preget av urterik vegetasjon, stedvis med storbregne-høgstaudepreg, stedvis med sumpskogspreg, også med åpne vannspeil og små sildrebekker gjennom skogen. Noen partier bærer preg av kilder med maigull, sumphaukeskjegg, skogsnelle, mjødurt, enghumleblom, olavsstake, krypsoleie og bekkekarse, samt flere mosearter. Andre registrerte karplanter i feltsjiktet inkluderer skogstjerneblom, firblad, turt, marikåpe sp., skogmarihånd, tyrihjelm, strutseving, skogburkne, stornesle og bringebær, samt ubestemte gras. På tørrere steder er det overganger til lågurtvegetasjon, med arter som myske, sanikel, taggbregne, ormetelg, markjordbær, tveskjeggveronika og snauveronika. Større partier av skogen er i oppløsningsfase. Her er store glenner med store mengder død ved, med alle nedbrytningsstadier representert i enkelte partier. Kontinuiteten i død ved vurderes som middels god her, ettersom de sterkest nedbrutte stadiene ser ut til å være noe underrepresentert. Skogen er fleraldret med begrenset sjiktning. Dimensjonene i denne lia er forholdsvis beskjedne, opp til 30 cm dbh på herskende trær ved høydekote 480 m.o.h., men med noe grovere skog høyere opp i lia. Stedvis er det innslag av grove seljer, opp til 60 cm dbh, gråor og bjørker, som enkelttrær og i mindre grupper. Lungeneversamfunnet er utviklet med forekomst av lungenever og skrubbenever på et fåtalls trær. På død ved av gran ble svartsonekjuke (NT) og granrustkjuke funnet. Gubbeskjegg finnes på gran. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som velutviklet og med rikelig forekomst av død ved. Til tross for få påviste rødlistearter vurderes området som viktig, dvs. verdi B. 2 Slemgjuvet øst Naturtype: Gammel barskog - Gammel furuskog BMVERDI: C Hoh: 500-760 moh Området ble registrert av Øystein Røsok (BioFokus) 16/07-08 i forbindelse med bekkekløftregistrering i Telemark i 2008. Lokaliteten utgjøres av gammel furuskog på bærlyngmark. Området grenser mot blåbærgranskog med mindre kvaliteter på alle sider. Skogen er glissen og fleraldret. Det er godt innslag av furuer preget av høy alder, med med flere trær som virker svært seintvoksende, med knudrete stammer opp til 45 cn dbh, forvridde greiner, og enkelte trær med lite grønt bar igjen. Det finnes flere læger av gamle furuer. Flere hogststubber ble påvist, enkelte med brannmerker, noe som kan tyde på at det har vært skogbrann i området. Det ble ikke påvist brannspor på levende trær, noe som tyder på at det ikke har vært skogbrann eller hogst i området på flere tiår. Verdivurdering: På grunnlag av tilsynelatende gamle furuer, samt innslag av noe død ved, vurderes lokaliteten som lokalt viktig, verdi C. 3 Slemgjuvet Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: Hoh: 720-740 moh Området ble registrert av Øystein Røsok (BioFokus) 16/07-08 i forbindelse med bekkekløftregistrering i Telemark i 2008. Lokaliteten utgjøres av de mest markerte kløftepartiene i Slemgjuvet, mens de slakere sidene bevokst med granskog ikke er inkludert. Sidene på kløfta er bratte ned mot bekken, og danner et lukket gjel med flere bergvegger fra to til trolig ti meter, før det runner mer av til tresatte, åpne kløftesider utenfor lokaliteten. Topografien er nokså variert, med kløftesider eksponert mot de fleste himmelretninger. På befaringstidspunktet var vannflringen i bekken svært liten, og må betegnes som en sildrebekk. Vegetasjonen i kløfta er svært frodig, og preget av høge stauder og store bregner i feltsjiktet, selv på blokkmarkpreget grunn, med bl.a. hvitsoleie, tyrihjelm, turt, skogstorkenebb, bringebær, skogstjerne, strutseving, skogburkne, vendelrot, marikåpe sp., hundekjeks, engsoleie, engsyre, fjellsyre, søterot (NT). Tresjiktet i kløftebunnen er dårlig utviket med få store trær, og mest unge rogner, seljer og graner. Enkelte voksne seljer forekommer. Der elva svinger er det ei firestammet alm (NT) med rik kågurtvegetasjon med vårerteknapp, ormetelg, firblad, taggbregne, trollbær, kranskonvall, mjødurt, myskegras og blåveis. Berrgsprekk og bergveggsvegetasjon forekommer på flere bergvegger. På bergvegger vokser også de fuktighetsfølsomme artene randkvistlav, kort trollskjegg (NT), skjellglye, småfiltlav og småstylte, og på død ved rødmuslingmose. Skrubbenever og stiftfiltlav vokser på selje og alm. Der hvor kløfta vider seg ut, kommer granskogen inn med storvokst, flersjiktet skog. Det finnes noe død ved fra trær som har falt ned fra sidene. Verdivurdering: Lokaliteten har nokså god topografisk variasjon og en del bergvegger. Selv om tresjiktet er lite utviklet i kløftebunnen, vil det trange gjelet og de skogbevokste sidene sikre høy stabil luftfuktighet. På dette grunnlag vurderes selve kløfta i Slemgjuvet som viktig, og gis verdi B. Artsmangfold Karplantemangfoldet vurderes som forholdsvis rikt, med arter knyttet til lågurt- høgstaude- og kildeskog, samt arter knyttet til fattigere vegetasjonstyper. De to rødlistede karplantene alm og søterot ble påvist (NT), begge med begrenset forekomst. Kun en rødlistet sopp, svartsonekjuke, knyttet til død ved ble påvist (flere funn). Dette er overraskende lite, vurdert ut fra de enorme mengdene død ved som finnes i området. Tilsynelatende er kontinuiteten i død ved middels høy, ut fra forekomst av død ved i alle nedbrytningsstadier. Det forventes at området huser langt flere krevende arter knyttet til død ved enn det som ble avslørt, men dersom forekomstene av slike arter hadde vært store, burde flere arter vært påvist. En mulig årsak til få påviste råtesopp kan være at det var for tidlig i sesongen for arter med ettårige fruktlegemer. De to rødlistede hengelavartene gubbeskjegg og kort trollskjegg ble påvist, begge NT. I tillegg ble enkelte arter i lungeneversamfunnet, som lungenever, skrubbenever, stiftfiltlav og småfiltlav påvist på gråor og selje. Begrenset vannføring i bekken tilsier at det ikke er stort potensial for typiske bekkekløftarter knyttet til fosserøyksoner og stabile fuktige skogmiljøer.
Tabell: Artsfunn i Slemgjuvet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT 4 3 4 Skjermplantefamilien Sanicula europaea Sanikel 1 1 1 Søterotfamilien Gentiana purpurea Søterot NT 3 3 3 Levermoser Bazzania tricrenata Småstylte 1 3 1 Levermoser Mylia taylorii Rødmuslingmose 1 3 1 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 10 1 5 2 5 Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT 1 3 1 Hypogymnia vittata Randkvistlav 1 3 1 Lobaria pulmonaria Lungenever 5 1 5 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 3 1 2 3 1 Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav 3 1 1 3 2 Sopp vedboende Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke 1 1 1 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 5 2 1 2 3 1 Avgrensing og arrondering Avgrensningen av området søker å fange opp gammelskogen i og omkring bekkekløfta. Det avgrensede området befinner seg i en liside med mye gammelskog og flere kløfter. Det har ikke vært mulig innenfor dette prosjektet å avgrense verdiene i denne lisiden. Avgrenset område utgjør altså ikke grenser for naturverdier, men i større grad en praktisk avgrensning av verdier i og omkring kløfta. Andre inngrep Rett øst for området er det noen gamle løer. her beiter dte sau. Deler av skogen innenfor avgrenset området er noe preget av sauebeiting. Ellers er det ikke registrert tekniske inngrep. Vurdering og verdisetting Det aller meste av skogen innenfor avgrenset område er gammelskog i hogstklasse 5 med lite påvirkning. Bare mindre arealer er i yngre hogstklasser, da hovedsaklig hogstklasse 4 (***). Partier av området har store mengder død ved. Dette gjelder særlig skogen i den lange nordøstvendte lisiden, der store deler av skogen er i oppløsningsfase. Også i partiet med furuskog er det en del død ved (***). Kontinuiteten i død ved vurderes som middels (**). Dette begrunnes ut fra at de sterkest nedbrutte stadiene er underrepresentert, samt at få kontinuitetstilknyttede arter av råtesopp ble påvist. I store deler av granskogen har trærne trolig nådd sin mulige biologiske alder, illustrert ved de store mengdene død ved. På høgstaudemark og skog i rike sig er trolig den biologiske alderen på grana ikke svært høy. I furuskogen ble det observert flere tydelig gamle furuer (**). Det finnes en del grove seljer opp mot biologisk maksalder for området (**). Forekomst av en alm kvalifiserer ikke til stjernesetting for gamle edelløvtrær (0). Med viktige innslag av gråor, bjørk og selje, samt alm, i tillegg til gran og furu som dominerer på sine steder, vurderes treslagvariasjonen som middels god (**). Vegetasjonen vurderes som variert, med flere rike, en sjelden type, og forekomst både av fattige, fuktige, tørre og skrinne typer (***). Den topografiske variasjonen vurderes som stor, med til dels store kontraster i topografiske egenskeper (***). Lokaliteten vurderes som middels rik, med forekomster av lågurtgranskog og høgstaudegranskog, samt sigevannspåvirket rik sumpskog og kildeskog. Det er også betydelig innslag av fattigere typer som blåbærskog og bærlyngfuruskog (**). Ut fra påviste arter, med kun fem påviste rødkistearter gis lavaste score på artsmangfold (*). Ut fra de rike vegetasjonstypene og store mengder død ved verderes imidlertid potensialet for krevende arter som langt større. Samlet sett er Slemgjuvet en kløft med stor variasjon i topografi og vegetasjonstyper, og med et større parti med gammel dødvedrik granskog. Sett ut fra forekomst av rike vegetasjostyper og mengder og kontinuitet i død ved, samt kløftas markerte formasjon, vurderes lokaliteten som lokalt til nasjonalt verdifull, og gis vedi 4. Slemgjuvet vil oppfylle følgende generelle mangler ved skogvernet: gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som lågurtskog og høgstaudeskog, gjenværende større forekomster av skog under overveiende naturlig dynamikk. Av regionale mangler i nordboreal sone vil lokaliteten oppfylle bekkekløfter, høgstaudegranskog og boreal naturskog, særlig granskog rik på død ved, alle i mellomboreal vegetasjonssone (Framstad et al. 2002, 2003).
Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Slemgjuvet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Vermedalen *** *** ** ** * 0 ** * - ** * - - - ** 2 Slemgjuvet øst *** ** * *** 0 0 * * - 0 0 - - - ** 3 Slemgjuvet *** * ** * 0 0 ** ** - *** * - - - ** Totalt for Slemgjuvet *** *** ** ** ** 0 ** *** *** *** ** * ** ** 0 4 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. http://www.ngu.no/kart/bg250/ http://www.ngu.no/kart/losmasse/?box=-1953148:6419309:2901712:7947953
Slemgjuvet (Seljord, Telemark). 779 medalen nut staultjørn 3 1 6603000mN 2 Slemgjuvet Verm en Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Målestokk 1:6 000 Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert 01.04.2009 Stigen 471000mE
Bilder fra området Slemgjuvet Skog i oppløsningsfase med store åpninger og mye død ved i alle stadier i kjerneområde 1. Foto: Øystein Røsok Urterike hager på blokkmark i gjelet i kjerneområde 3. Foto: Øystein Røsok Urterike kildesig i gammel granskog i kjerneområde 1. Foto: Øystein Røsok Glissen, fleraldret furuskog med innslag av riktig gamle og krokete trær i kjerneområde 2. Foto: Øystein Røsok