Gyvingdjuvet Verdi: 3

Transkript

1 Gyvingdjuvet Verdi: 3 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Hjartdal Inventør: ØRØ Kartblad: 1614 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 151 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Gyvingsdjuvet drenerer bekken Kova fra Kovavannet, 878 m.o.h. til Kovflottjøni 608 m.o.h. i Hjardal kommune, ca. 37 kilometer nordvest for Notodden sentrum. Kløfta er sydøst-vendt, og har et fall på ca. 60 høydemeter ( m.o.h.) innenfor avgrenset område på ca. 750 meters bekkestrekning. Den er forholdsvis markert, med et høydespenn på meter innenfor korte avstander, og med flere høye bergvegger og stup, og sider eksponert mot alle himmelretninger. På grunn av at Kova er regulert, vurderes Gyvingsfossen til å ha for lite kvaliteter til å inngå i avgrensningen. Berggrunnen består av ryolitt, rydocaitt og dacitt. Skogen i området domineres av barblandingsskog med gran og furu, samt noe bjørk, og med raske overganger mellom furu-dominert røsslyng-blokkebærfuruskog via bærlyngskog til blåbærgranskog. Hele området er impediment til lav bonitet, flere steder med bart fjell i dagen. Søterot (NT) går enkelte steder inn i blåbærgranskogen. I små, rikere partier kan andre urter og stauder forekomme i et område som er sterkt preget av fattige vegetasjonstyper. Langs bekken finnes partier med bergveggsvegetasjon, ofte dominert av moser, men med innslag av bergfrue. Liten vannføring har sannsynligvis ført til at en del løvtrær har etablert seg i de åpne partiene langs bekken i selve kløfta, med treslag som selje, bjørk rogn og vierkratt. Skogen har fjellskogspreg, med seintvoksende glisne trær. I deler av granskogen er skogen forholdsvis gammel olg i oppløsningsfase med en del død ved og middels god kontinuitet. Furuskogen virker halvgammel med innslag av eldre enkelttrær. Eldre furustubber vitner om tidligere hogster som har ført til brudd i kontinuitet. Karakteristisk for området er innslag ev en grove, sterkt nedbrutte furulæger med brannspor. Disse forekommer spredt i skogen. Artsmangfoldet er nokså typisk for fjellskog med en viss kontinuitet i død ved og tresjikt, med fem påviste rødlistede vedboende sopp samt enkelte signalarter og to rødmistede hengelav. Ingen truede arter ble registrert. Samlet sett vurderes lokaliteten som et område med gammel fjellslkogspreget barskog med en viss kontinuitet, og et verdifullt innslag av rødlistearter og signalarter knyttet til skogtypen, uten at noen truede eller svært kravstore arter ble påvist. Kløftekvalitetene vurderes som begrenset, særlig på grunn av at bekken er regulert, og forventes ikke å gi livsgrunnlag for sterkt knyttet til bekkekløfter. Området vurderes på dette grunnlag som lokalt verdifull (verdi 3). Området dekker få mangler ved dagens vern. Feltarbeid Feltarbeid ble gjennomført av Øystein Røsok 26. september Både selve kløfta og områdene på begge sider ble undersøkt syd til partiet der kløfta flater ut, noen hundre meter nordvest for Kovflottjørni. Her var skogen preget av nyere inngrep, og ble i fravær av gammelskogsstrukturer og kløfteformasjon vurdert som uinteressant. Vannføringen i bekken var liten, slik at det var enkelt å krysse den på flere steder. Tidspunkt og værets betydning Været var pent. tiden på året var godt egnet for registrering av vegetasjonstyper og arter, med gode forhold for sopp. Enkelte karplanter kan ha vært visnet allerede. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Tidligere undersøkelser Vi kjenner ikke til tidligere undesøkelser innenfor det undersøkte området. Beliggenhet Gyvingsdjuvet drenerer bekken Kova fra Kovavannet, 878 m.o.h. til Kovflottjøni 608 m.o.h. i Hjardal kommune, ca. 37 kilometer nordvest for Notodden sentrum. Naturgrunnlag Topografi Kløfta er sydøst-vendt, og har et fall på ca. 60 høydemeter ( m.o.h.) innefor avgrenset område på ca. 750 meters bekkestrekning. Kløfta er forholdsvis markert, med et høydespenn på meter innenfor en avstand i luftlinje på meter på de mest markerte delene. Flere høye bergvegger og stup finnes. Innenfor avgrenset område er det en viss

2 variasjon, ettersom kløfta svinger to steder. Dette gjør at det finnes partier hvor kløftesidene er eksponert mot nord, sør og nesten rett vest og øst. Særlig i midtpartiet inngår noen markerte koller på sydsiden av bekken. To mindre sidebekker, bla. a. fra Sveigstjørn, inngår i området. I sørlige deler av kløfta inngår fossen Gyvigfossen. På grunn av at bekken er regulert, og vannføringen derfor er svært liten, inngår fossen ikke i avgrenset område. Verdiene her ble vurdert som ordinære. For øvrig er det lite markerte fosser og stryk innenfor området. Geologi Berggrunnen består av ryolitt, rydocaitt og dacitt (NGU 2009a). NGU nevner også metahydrolitt og metamorft tuff. Løsmassene består av et tynt løsmassedekke på bart fjell (NGU 2009b). Klima Lokalklimaet for store deler av området virker tørt og forholdsvis eksponert. Høydelaget kan muligen kompensere for manglende beskyttethet. Deler av gjuvet er markert, og noe mer beskyttet. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen betegnes som begrenset, med fattige vegetasjonstyper på dårlig bonitet som dominerer området, kun med små innslag av urterike partier. Deler av kløfta har bart berg og bergvegger med lite til ingen vegetasjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Skogen i området domineres av barblandingsskog med gran og furu, og med raske overganger mellom furu-dominert røsslyng-blokkebærfuruskog på en del tresatt impediment, og blåbærgranskog på partier med lav bonitet og annet tresatt impediment. Middels og høy bonitet finnes ikke innenfor avgrenset område. Blåbærgranskogen har stedvis høyt innslag av smyle, og med mose i bunnsjikt. Søterot (NT) går enkelte steder inn i blåbærgranskogen. I partier kan det være betydelig innslag av bjørk. I små, rikere partier kan urter og stauder forekomme, som hengeaks, liljekonvall, skogstorkenebb, bringebær, sløke, geitrams, teiebær, sveve sp., skogburkne og mye gullris, samt noe innslag av rogn. Mellom blåbærgranskogen og røsslyngfuruskogen finnes også partier med bærlyngskog med barblandingsskog. Langs bekken finnes partier med bergveggsvegetasjon, ofte dominert av moser, men med innslag av bergfrue og blåklokke i sprekker. Den karakteristiske laven dronninglav ble også påvist i bergsprekk. På grunn av at bekken er regulert, er vannføringen liten. Dette har sannsynligvis ført til at en del løvtrær har etablert seg i de åpne partiene langs bekken i selve kløfta, med treslag som selje, bjørk og vierkratt. Skogstruktur og påvirkning Generelt har skogen i området et fjellskogspreg med seintvoksende, glisne graner, ofte med god avstand og med bar helt ned til bakken. Furuene har også et visst fjellskogspreg med sin røde bark og lave krone. Gran og furu er dominerende treslag i henholdsvis blåbærgranskog og røsslyng-blokkebærfuruskog. Begge treslagene inngår i partier med bærlyngskog. I blåbærgranskogen er det i mindre partier i nord en del innslag av bjørk, opp til 20 cm dbh. Her er det også en del døde bjørker i form av læger. Ellers utgjør løvtrærne et mindre innslag i barskogen. I selve kløfta, hvor det tidligere trolig har strømmet langt større vannmasser, har imidlertid løvtrær etablert en del områder langs bekken, som er blitt tørrlagt etter reguleringen. Bjørk, selje og ulike vierarter finnes her representert foreløpig kun som ungtrær av små dimensjoner. Generelt er granskogen sjiktet og fleraldret. Den er på skrin mark, på tresatt impediment og lav bonitet, og produksjonen er gjennomgående lav. Dimensjonene på grana er beskjedne, med groveste trær opp til 40 cm dbh, men med de fleste herskende trær langt smalere enn dette. Selv om granskogen er rufsete, med glisne kroner og døde greiner, vurderes ikke grana å være svært gammel, trolig opp mot 150 år på de eldste granene. Telling av en hogststubbe av gran på 50 cm dbh syd for avgrenset område, men på høyere bonitet, gav 130 år. En gammel granlåg på 50 cm i diameter i et parti med lav bonitet viser områdets potensial. I et parti med middels bonitet rett sør for avgrenset område ble en gran på brysthøydediameter opp mot 75 cm påvist. Skogen her var gjennomgående ungskog, og ble derfor ikke inkludert. Det er begrensede mengder død ved av gran i kløfta. I området øst for kløfta er det et parti med eldre granskog med noe mer død ved. Her finnes konsentrasjoner med død ved i flere nedbrytningsstadier, eldre, men ikke grove graner med mange toppbrekk og dårlig vekst. Visse partier her må betegnes som skog i oppløsningsfasen. Heller ikke furuskogen vurderes som svært gammel, men enkelte grove trær på 50 cm og enkelte opp mot 60 cn dbh på det grøvste. Furuskogen huser flere noklså gamle trær, uten at disse virker døende. Årringtelling av furustubbe på 35 cm gav 115 år. De eldste furuene kan nok være betydelig eldre, sannsynligvis opp mot 150 år eller eldre. Flere steder er det hogststubber av furu, enkelte med brannspor. I granskogen er det også spredt med grove svært gamle furukæger opp mot 70 cm, også disse med brannspor. Generelt forekommer den døde veden av furu spredt og i begrensede mengder. I nord er grensene for området skjært inn til kløftekanten på grunn av ungskog øst for bekken. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Gyvingdjuvet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Gyvingfossen Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Hoh: moh Området ble registrert av Øystein Røsok (BioFokus) 19-20/8-08 og 20/9-08 i forbindelse med bekkekløftregistrering i Buskerud i 2008.

3 Lokaliteten utgjøres av et begranset parti av bekken Kovas kløfteparti, samt eldre gran og furuskog på sidene av kløfta. i nord og vest avgrenses lokaliteten av skogsbilveg, i sørvest av mer ordinær skog med mindre mengder død ved, avgrenset av høgspentlinje. Skogen har fjellskogspreg med glissen blåbærgranskog i forsenkninger og røsslyng-blokkebærfuruskog på skrinnere høyder. Innslaget av løvtrær er begrenset til noe bjørk i barskogen, samt yngre løvoppslag i selve kløfta. I granskogen øst for kløfta er det partier med en del død ved med forholdsvis god kontinuitet. Her ble det funnet flere forekomster av rødlistede arter som rosenkjuke, rynkeskinn, svartsonekjuke,duftskinn og Skeletocutis lenis. Her er det også kontinuitet i kronesjiktet, med en del gubbeskjegg, samt sprikeskjegg. Furuskogen har tydelig kontinuitetsbrudd, med overveiende halvgamle trær, men med innslag av grove og gamle furuer, og viktige innslag av grove, sterk nedbrutte furulæger spredt. Vannføringen i kløfta er begrenset på grunn av regulering. Yngre løvtrær som bjørk, selje og vierkratt har etablert seg i kløfta, som er åpen, med markerte bergvegger, og uten typiske bekkekløftkvaliteter som fosserøyksoner og lukkede, fuktige miljøer. Verdivurdering: Området kan betegnes som velutviklet barskog med rikelig av død ved og med flere indikatorarter på kontinuitet, og vurderes som viktig (verdi B). Området er ikke tilstrekkelig utviklet eller stor til å vurderes som svært viktig. Artsmangfold Artsmangfoldet er nokså typisk for fjellgranskog med en viss kontinuitet i død ved og tresjikt. De rødlistede vedboende soppene svartsonekjuke, rynkeskinn, rosenkjuke og duftskinn, er forholdsvis vanlige på gran i denne type miljøer i tillegg til signalartene kjøttkjuke, granrustkjuke og granstokkjuke. Den vedboende soppen Skeletocutis lenis (NT) ble påvist på typisk grov, gammel furulåg. På osp ble Antrodiella cf. faginea funnet. Denne poresoppen er ikke rødlistet, men sjelden, og kun kjent fra 8 tidligere funn i Norge, hvorav ett i Telemark (Bendiksen og Molia 2009). Av interessante lavarter ble gubbeskjegg (NT) påvist i forholdsvis gode forekomster øst for kløfta. Her ble også sprikeskjegg (NT) og granseterlav påvist, alle arter forventet i dette miljøet. Få arter er knyttet til selve kløfta, men kort sprikeskjegg (NT) ble funnet på bergvegg. Potensiale for spesielle kløftetilknyttede arter vurderes som sterkt begrenset, ettersom store deler av kløfta virker naken og åpen, og uten kvaliteter som fosserøyk eller andre faktorer som gir lukkede, fuktige miljøer som mange lav- og mosearter er betinget eller begunstiget av. Karplantefloraen må betegnes som forholdsvis triviell, men med forekomst av rødlistearten søterot (NT), samt bergfrue. Det forventes ikke stor rikhet av krevende marboende sopp på grun av fattig berggrunn, eller av insekter på grunn av beliggenhet høyt over havet, begrenset forekomst av død ved og dårlig treslagsvariasjon. Hakkemerker etter tretåspett (NT) finnes på en gran. Tabell: Artsfunn i Gyvingdjuvet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Søterotfamilien Gentiana purpurea Søterot NT Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT Cladonia parasitica Furuskjell NT Hypogymnia bitteri Granseterlav Sopp vedboende Cystostereum murrayii Duftskinn NT Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT Leptoporus mollis Kjøttkjuke Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT Skeletocutis lenis NT Avgrensing og arrondering Avgrensning av de viktigste naturverdiene inkluderer de mest markerte delene av bekkekløfta, og også de mest varierte, der kløfta foretar to svinger. Et parti med gammel granskog langs bekken fra Sveigstjønn, samt en slak side mellom Kova og veien er inkludert på grunnlag av verdier knyttet til den eldre granskogen her. Videre er et kollerikt parti vest for kløfta inkludert for å sikre gammelskogskvalitetene her. Avgrensningen er trukket sør til høgspentledningen. Sør for dette punktet ble det påvist færre kvaliteter, og med lengre avstand mellom. Andre inngrep Vassdraget er regulert og oppdemmet ved Kovavannet. Vannførningen ved undersøkelsestidepunktet var svært liten, kun en sildrebekk, med store deler av av tidligere elvebunn som ei tørr steinrøys. Også Gyvingfossen er redusert til en sildrebekk gjemt inne i en markert canyon. En høyspentledning krysser kløfta like sør for avgrenset område.området er avgrenset av skogsbilveg i vest og nordøst

4 Vurdering og verdisetting Innenfor avgrenset område er skogen forholdsvis gammel, og lite påvirket av nyere tids inngrep. Regulert vannføring med svært begrenset vannføring i tørre perioder, trekker ned og gir området et inntrykk av middels grad av påvirknig (**). Mengden død ved er i granskogen øst for kløfta forholdsvis høy, tatt i betraktning at området er fjellskogspreget, glissen granskog på lav bonitet. På vestsiden er mengden død ved noe mer beskjeden. Total vurdering er derfor en del død ved i partier (**). Kontinuiteten i død ved vurderes som middels, med et tydelig brudd i furuskogen, men noe høyere kontinuitet i granskogen øst for kløfta, illustrert ved god forekomst av vedboende sopp (**). Det finnes innslag av gran og furu som må betegnes som gamle, selv om trærne jevnt over ikke bærer preg av høy alder. Innslag av langt grovere læger enn av stående graner sier noe om lokalitetens potensial. I partier antas likevel grantrærne å ha oppnådd lokalitetens potensielle alder. Likeledes finnes det innslag av enkelte grove, gamle furuer i en skog dominert av langt yngre trær (**). Området har lite løvtrær, og få eller ingen kan betegnes som gamle (0). Treslagsfordelingen er dårlig, med gran og furu som dominerende treslag, noe innslag av bjørk, og tilnærmet ubetydelig innslag av andre treslag (*). Variasjonen i vegetasjon vurderes som begrenset, med sterk dominans av fattige, tørre typer (*). Topografien vurderes som middels variert, med markert kløftformasjon med to svinger, kløftesider eksponert mot alle himmelretninger og innslag av markerte koller på vestsiden (**). På rikhet gis laveste score på grunn av fravær av rike vegetasjonstyper (0). Til tross for funn av sju rødlistearter vurderes artsmangfoldet som lite variert, med få krevende og sjeldne arter (*). Samlet sett vurderes lokaliteten som et område med gammel fjellslkogspreget barskog med en viss kontinuitet, og et verdifullt innslag av rødlistearter og signalarter knyttet til skogtypen, uten at noen truede eller svært kravstore arter ble påvist. Kløftekvalitetene vurderes som begrenset, særlig på grunn av at bekken er regulert, og forventes ikke å gi livsgrunnlag for sterkt knyttet til bekkekløfter. Området vurderes på dette grunnlag som lokalt verdifull (verdi 3). Området dekker få mangler ved dagens vern (Framstad et al. 2003). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Gyvingdjuvet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Gyvingfossen ** ** ** ** 0 * * - * * ** Totalt for Gyvingdjuvet ** ** ** ** 0 * * ** * * * ** 0 3 Referanser Botanisk Museum 2009a. Norsk Soppdatabase på internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp.

5 Gyvingdjuvet (Hjartdal, Telemark). Sveigen 22 1 inkufjellet Gyving 917 Gyvingfossen mN Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Espeli Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Målestokk 1:6 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE

6 Bilder fra området Gyvingdjuvet Oversiktsbilde over kløfta tatt fra punktet der veien passerer bekkel i nordvest. Foto: Øystein Røsok Barblandingskog med innslag av grove furuer. Foto: Øystein Røsok Gammel, grov furulåg i langt yngre granskog. Foto: Øystein Røsok Den sydvestvendte siden med den eldste grenskogen. Foto: Øystein Røsok