OVERHALLA KOMMUNE ÅRSBUDSJETT 2014

OVERHALLA KOMMUNE ÅRSBUDSJETT 2014 Kommunestyrets vedtak 16/12-2013

Innholdsfortegnelse: Årsbudsjettets formål... 4 1. Hovedtrekkene i budsjettet... 4 1.1. Driftsbudsjettet (skjema 1A - drift)... 7 1.2. Skatt på inntekt og formue/ ordinært rammetilskudd (1A drift).... 7 1.3. Skatt på eiendom (1A drift)... 8 1.4. Andre direkte eller indirekte skatter / Andre generelle statstilskudd (1A - drift)... 9 1.5. Netto finansutgift (1A drift)... 9 1.6. Bruk og avsetning til fond... 10 1.7. Overføring til investeringsbudsjettet (1A drift)... 11 1.8. Driftsbudsjettet (skjema 1B - drift)... 12 1.9. Tjenesteenhetene... 12 1.10. Interkommunale samarbeidsordninger... 14 1.11 Tilskudd Kirkelig Fellesråd... 14 2. Investeringstiltak 2014... 15 2.1. Årets finansieringsbehov... 15 2.2. Sum finansiering... 16 3. Endring i drift... 19 3.1. Folkehelsetiltak... 19 3.2. Livsglede sykeheimen... 19 3.3. Endrede oppgaver Midtre Namdal samkommune... 19 3.4. Organisatoriske endringer... 19 3.5. Nye krav kommunal brann og redningsberedskap... 19 3.6. Kommunal vei... 19 3.7. Etter- og videreutdanning... 19 4. Rådmannen/Administrasjon... 20 5. Fagområde Oppvekst... 20 5.1. Kommunens ansvar og forpliktelser innenfor utdanning- og oppvekst... 20 5.2. Utdanning- og oppvekst sine oppgaver... 20 5.3. Vi tilbyr følgende tjenester:... 21 5.4 Lokale mål sett i forhold til de nasjonale prioriteringer... 22 5.5 Utdypende kommentarer innenfor utvalgte områder... 22 6. Fagområde Helse og omsorg... 24 6.1. Nasjonale mål og hovedprioriteringer... 24 6.2. Generelt... 24 7. Fagområde Kultur... 26 7.1 Oversikt over ansvars- og tjenesteområder... 26 8. Fagområde Teknisk... 27 8.1. Innledning... 27 8.2. Oversikt over ansvars- og tjenesteområder... 28 9. Endringer betalingssatser... 30 9.1. Endringer betalingssatser Teknisk avdeling.... 30 9.2. Endringer betalingssatser Helse og sosial... 30 10.1. Endringer betalingssatser Oppvekst... 31 10.2. Betaling skolefritidsordning... 31 10.3. Betaling barnehage... 32 10.4. Betaling kulturskole... 32 VEDLEGG: Kommunalt avgifts regulativ 2014... 32 1. ENGANGSGEBYR FOR TILKNYTNING AV VANN OG AVLØP... 32 2. ÅRSGEBYR FOR VANN OG AVLØP... 32 3. SLAMTØMMINGSAVGIFT økning 5 %... 33 4. FEIEAVGIFT... 33 5. RENOVASJONSAVGIFT... 33 5.1 TILLEGG FOR HENTING AV AVFALL VED AVSTAND OVER 20 M FRA GODKJENT VEGFeil! Bokmerke er ikke definert. 5.2 HYTTERENOVASJON... Feil! Bokmerke er ikke definert. 6. LEIE AV SKOLELOKALER OG BASSENGET VED OBUS... 34 7. LEIE PÅ LOKALER PÅ ADMINISTRASJONSBYGGET... 34 8. LEIE AV GIMLE... 34 8.1 IDRETTSHALLEN... 35 2

8.2 SAMFUNNSHUSET... 35 8.3 SKYTEBANE... 35 9. HUSLEIE KOMMUNALE BOLIGER... 35 9.1 LEIE AV KOMMUNAL BOLIG ER REGULERT GJENNOM SIGNERT LEIEKONTRAKT:... 37 10. EIENDOMSOPPLYSNINGER VED SALG AV EIENDOMMER... 37 11. GEBYRER FOR ARBEIDER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN ( 33-1)... 38 11.1 TJENESTER SOM SKAL BETALES ETTER MEDGÅTT TID... 38 11.2 BEHANDLINGSGEBYR PLANSAKER (PBL 12-11)... 38 11.2.1 SØKNAD OM ENDRING AV REGULERINGSPLAN(PBL 12 14)... 38 11.2.2 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN(PBL 19 1 OG 19-3)... 38 11.3 TILTAK SOM KREVER SØKNAD OG TILLATELSE OG SOM KAN FORESTÅS... 38 11.4 GODKJENNING AV FORETAK M.V. FOR ANSVARSRETT (PBL 22)... 38 11.5 DISPENSASJON (PBL. 19 1 OG 19-3)... 38 11.6 TILTAK SOM KREVER SØKNAD OG TILLATELSE (PBL. 20-1)... 39 11.6.1 OPPFØRING AV BOLIGBYGNING OG ANDRE BYGNINGER... 39 11.6.2 OPPFØRING AV BOLIGGARASJE OG UTHUS... 39 11.6.3 TILBYGGING, PÅBYGGING, UNDERBYGGING ELLER PLASSERING AV BYGNING, 39 11.6.4 FASADEENDRING M.V. (PBL 20-1 BOKSTAV C)... 39 11.6.5 BRUKSENDRING M.V. (PBL 20-1 BOKSTAV D)... 39 11.6.6 OPPFØRING AV INNHEGNING MOT VEG, SKILT ELLER REKLAMEINNRETNING (PBL 20-1 BOKSTAV H) OG I)... 39 12. GEBYR FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN... 39 12.1 OPPRETTING AV MATRIKKELENHET GRUNNEIENDOM OG FESTEGRUNN... 39 12.2 OPPRETTING AV MATRIKKELENHET - PUNKTFESTE... 39 12.3 OPPRETTING AV MATRIKKELENHET UTEN FULLFØRT... 39 12.4 GRENSEJUSTERING... 40 12.5 AREALOVERFØRING... 40 12.6 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE... 40 13. PARKERING VED UTFARTSOMRÅDER... 40 13.1 PARKERING... 40 VEDLEGG: Økonomiske oversikter drift og investering 2014... 41 VEDLEGG: Detaljert årsbudsjett 2014... 44 3

Årsbudsjettets formål Formålet med årsbudsjettet er å gjennomføre økonomiplan og andre lokale politiske prioriteringer for tjenesteproduksjon så langt dette er mulig innenfor et forsvarlig økonomisk opplegg. Formålet er også å foreta tilpasninger slik at kommunen leverer tjenester som mest mulig samsvarer med statens og innbyggernes forventninger. Årsbudsjett 2014 er i hovedsak basert på den forrige regjeringens forslag til statsbudsjett. Det er fortsatt usikker på hva endelig vedtak blir, men rådmannen har valgt å forholde seg forslaget. Kommunen praktiserer en budsjettprosess med presentasjon av økonomiplan (langtidsbudsjett med handlingsprogram i forhold til kommuneplanen) på vårparten og behandling av budsjett i desember. En revidering av økonomiplanen følger i tillegg behandlingen av årsbudsjettet. Årsbudsjettet er identisk med første år i økonomiplanen 2014 2017. Økonomiplanen fokuserer på endringer og prioriteringer. Årsbudsjettet fokuserer på drift og gjennomføring. 1. Hovedtrekkene i budsjettet Overhalla positiv, frisk og framsynt! Med utgangspunkt i visjonen og målsettingene vedtatt i kommuneplan, foregår det en rekke prosesser i Overhalla kommune som tar sikte på å videreutvikle lokalsamfunnet og de kommunale tjenestene. Dette berører blant annet: ledelse/organisering/effektivisering av kommunen, etablering av gode styringssystemer og kvalitetssikring/utvikling av tjenestene, forbedringer av informasjons- og servicenivået ut mot publikum, samarbeid om tjenester med nabokommuner (Midtre Namdal Samkommune) og andre (NAV, rehabilitering, legevakt, m.v.), Overhalla kommune har dyktige medarbeidere som tar ansvar i hverdagen. De viser et stort engasjement i forhold til å yte best mulig tjenester ovenfor innbyggerne. I medarbeiderundersøkelse fra 2011 gir ansatte i stor grad uttrykk for at de er stolte over egen arbeidsplass i kommunen. Balansert målstyring Kommuneplanen skal følges opp i det daglige arbeidet som utføres i kommunen. For å sikre at det skjer, jobbes det med et styringssystem for resultatoppfølging (balansert målstyring). Her har vi fokus på oppfølging innen de 4 fokusområdene i kommuneplanen: lokalsamfunn, brukere, medarbeidere og økonomi. For hver enkelt enhet utarbeides det et styringskort, som inneholder måleindikatorer med tilhørende opplysninger om status og ambisjonsnivå. Dette vil være et viktig og praktisk redskap både for politikerne, rådmannen og organisasjonen for øvrig. Styringskortene for enhetene følges opp med virksomhetsplaner med tiltak som skal bidra til måloppnåelse. Det rapporteres tertialvis til kommunestyret om oppnådde resultater i forhold til målsettingene. Systemet med styringskort m.v. er kontinuerlig under utvikling/forbedring. Overhalla en miljøkommune Miljøarbeid er i fokus i Overhalla kommune, og er fremhevet i kommuneplanen. Som en av få kommuner i landet ble Overhalla høsten 2007 miljøsertifisert i henhold til ISO-standarden 14001. Dette dokumenterer at vi har innarbeidet miljøarbeidet i vårt sentrale styringssystem, slik at vi sikrer en konkret og kvalitetsmessig god oppfølging av de mål og tiltak en setter seg på miljøområdet. Barnehagene og skolene har i en årrekke drevet godt miljøarbeid, dokumentert gjennom ordninger som bl.a. Grønt flagg og Miljøfyrtårn. I tråd med kommunens vedtatte mål var samtlige enheter i løpet av 2012 sertifisert som Miljøfyrtårn, i tillegg til overordnet ISOsertifisering. 4

I 2008 ble det gjennomført en omfattende prosess med utarbeiding av forslag til en klima- og energiplan, samt innarbeide oppfølging av denne i kommunens styringssystem. Etter en høringsrunde ble klima- og energiplanen vedtatt av kommunestyret i februar 2009. Dette er et viktig styringsdokument som skal sikre at Overhalla kommune på lokalt nivå gjennomfører konkrete tiltak som bidrag til de globale utfordringene verden står overfor. Det jobbes for tiden med en revidering av planen. Gjennom bred involvering av også eksterne parter i arbeidet med klima- og energiplanen, har kommunen etter hvert etablert et nært samarbeid på klima- og miljøområdet med det lokale næringslivet. Flere bedrifter er i 2011/2012 blitt miljøsertifisert etter ISO-14001. I 2012 er flere butikker også sertifisert som miljøfyrtårn. Kommunenes oppgaver knyttes i hovedsak til rollen som eier og driver av bygg og ansvaret for lokal og regional arealplanlegging. En har også et ansvar i for miljø- og klimahensyn i byggesaker, og skal føre tilsyn som sikrer at miljøkravet blir i varetatt. Vider er kommunen landbruksforvalter og tilrettelegger for avfallshåndtering. Og en har et ansvar som holdningsskaper overfor sine innbyggere, og kan blant annet forme holdninger gjennom miljøkrav ved innkjøp. Økonomiske rammer Arbeidet med årsbudsjett 2014 har vist at rammene fortsatt er stramme, men at tiltakene som er gjennomført med sikte på bedre ressursutnyttelse har fått effekt. Her kan nevnes endring i skolestruktur - kr 3,1 millioner, lavere rammer for helse, kultur og administrasjon - kr 1,3 millioner. I tillegg ble teknisk etat redusert med 50 % stilling. Årsbudsjettet for 2014 er i all hovedsak en videreføring aktiviteten i andre halvår av 2013. Det er ikke funnet dekning for vesentlig endring og nye tiltak. Overhalla ligger fortsatt lavt i ressursbruk i forhold til kommuner en har valgt å sammenlikne seg med. Til tross for dette mener rådmannen kvalitet er god på de aller fleste tjenestene. Med utgangspunkt i stramme rammer og begrenset tilgang til ressurser vil det være viktig å fokusere på hva en klarer å levere av tjenester. Her er det viktig å være kreativ, kunne se mulighetene og ha omstillingsevne og vilje (Positiv, frisk og framsynt). Når fokuset og energien brukes på de ressursene en ikke disponerer, vil dette fort kunne gå ut over kvaliteten på tjenestene en skal levere. Det er i flere år blitt jobbet med en ressurstildelingsmodell for grunnskolen. Modellene har tatt utgangspunkt i antall elever, klasser og ressurser til spesialundervisning. Videreutviklingen av modellen har fortsatt i 2013. Erfaringer med tidligere modeller har vist at de har inneholdt svakheter og ikke vært mulig å bruke uten korrigeringer. Tall fra foreløpig statsbudsjett viser at Overhalla får en nominell vekst fra 2013 på kr 6,8 millioner. Dette tilsvarer 3,5 % sammenliknet med oppgavekorrigerte tall fra 2013, og er i tråd med deflatoren som regjeringen har forutsatt i statsbudsjettet. Overføringen er i tråd med forventet inntekter og gir mulighet for å gjennomføre planlagt aktivitet i 2014. Rådmannen vil fremheve at økte inntekter er ikke nok for å sikre en god tjenesteproduksjon. Handlefrihet som gis i overføringene er også viktig for at en skal kunne prioritere ressursbruk på en god og effektiv, i tillegg til at en kan tilpasset lokale behov. I løpet av et år vil det oppstå uforutsette hendelser og en må endre og tilpasse tjenestene i forhold til behovene. 5

Solid kommuneøkonomi vil være en viktig forutsetning for å sikre en kontinuitet i et godt velferdstilbud til innbyggerne. Rådmannen har kontinuerlig fokus på at resursen blir forvaltet på best mulig måte slik at innbyggerne kan tilbys tjenester av god kvalitet. Omstilling og effektivisering vil derfor alltid være i fokus. Netto driftsresultat er en indikator på hvor mye en har til styrking av fond for å møte fremtidige svingninger i økonomien. Driftsresultatet bør være 3 % av driftsinntektene over tid. I et normalår som 2014 burde en minimum kunnet avsatt dette. Årsbudsjettets tall viser at en avsetter 2,5 %. For at en skulle nådd anbefalingen burde en brukt kr 1,5 millioner mindre til drift i 2014. Driftsnivået ligger derfor fortsatt noe høyt. For at en skal kunne lykkes med gjennomføringen av de rammene som er lagt som en forutsetning for 2014 vil stram budsjettdisiplin være påkrevet. Det vil i liten grad være muligheter for å kunne øke rammene på noen enheter. 6

1.1. Driftsbudsjettet (skjema 1A - drift) Budsjettskjema 1A drift viser kommunens netto ramme til tjenesteproduksjon. For kommende år er rammen foreslått til kr 195,7 millioner og utgjør en økning fra opprinnelig budsjett 2013 på kr 8,7 millioner (5 %). Hadde en fulgt statens deflator (3,5 %) burde økningen vært kr 2,2 millioner lavere. Økningen skal dekke lønn- og prisvekst og endringer i tjenesteproduksjon. Til sammenlikning var økningen fra 2012 til 2013 ca kr 6 millioner. Under følger budsjettskjema 1A som videre er kommentert pr linje/ post i tabellen. Budsjettskjema 1A - drift (tall i kr 1000) Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt og formue 66 088 68 059 71 757 Ordinært rammetilskudd 120 360 125 998 129 950 Skatt på eiendom 5 146 6 224 6 278 Andre direkte eller indirekte skatter 359 350 350 Andre generelle statstilskudd 8 934 8 714 11 618 Sum frie disponible inntekter 200 887 209 345 219 953 Renteinntekter og utbytte 1 754 1 612 1 305 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. - - - Renter planlagte Investering 8 884 9 406 9 759 Avdrag på lån - - - Avdrag planlagte investeringer 7 793 7 982 8 998 Netto finansinnt./utg. -14 924-15 776-17 452 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk - - Til ubundne avsetninger 10 669 10 350 13 909 Til bundne avsetninger 1 264 868 1 488 Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk 636 - Bruk av ubundne avsetninger 7 175 8 023 7 775 Bruk av bundne avsetninger 1 552 515 653 Netto avsetninger -2 570-2 680-6 969 Overført til investeringsbudsjettet 2 697 3 852 - Til fordeling drift 180 696 187 037 195 532 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 179 448 187 037 195 532 Resultat 1 249-0 -0 1.2. Skatt på inntekt og formue/ ordinært rammetilskudd (1A drift). Tallen for skatt på inntekt og formue/ rammetilskudd fremkommer i regjeringens forslag til statsbudsjett hvor det er beregnet hva den enkelte kommune kan forvente av inntekter i kommende år. Dette er vårt utgangspunkt for budsjetteringen av postene. En har ingen mulighet for direkte påvirkning av denne inntekten, men påvirkes av bl.a antall innbyggere og alderssammensetningen. Skatt og rammetilskudd er frie midler og kan disponeres fritt så lenge en leverer lovpålagte tjenester innenfor gitte kravet. Som vi var inne på i innledningen øker skatt og rammetilskudd med kr 6,8 millioner når en oppgave korrigerer frie inntekter i 2013. De vesentligste økningene i rammetilskuddet knyttes til innbyggertilskudd på ca kr 5 millioner. Overhalla trekkes ellers i forhold til landsgjennomsnittet for færre 7

psykisk utviklingshemmede over 16 år, 9 færre barn 1 år uten kontantstøtte. På alderskriteriet får en samlet økning på kr 325,- pr innbygger. Økningen i 2-5 åringer utgjør det vesentligste i tillegg til antall 90 åringer. Det forventes en økning i inntekt av skatt på formue- og inntekt på kr 2,6 millioner. Elementene i rammeoverføringen har endret seg som følgende: (Tall i kr 1000) 2013 2014 Endring Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 79912 84967 5055 Utgiftsutjevning 21462 20758-704 Overgangsordninger (INGAR fra 2009) -226-229 -3 Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) - 211 211 Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd 5702 5890 188 Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. 300 500 200 Endringer tilleggsproposisjonen 2014 (anslag KS) -318-318 RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB2011-2013 47-47 Netto inntektsutjevning 18330 18170-160 Sum rammetilskudd 125528 129949 4422 Skatt på formue og inntekt 68715 71757 2616 Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 194243 201706 7038 1.3. Skatt på eiendom (1A drift) Eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer ble innført i 2011 med 2. Økte videre til 3 i 2012 og 4 i 2013. For næringseiendommer, verker og bruk skrives det ut 7. Dette er den høyeste satsen en har anledning til å bruke. Samlet gir dette en inntekt fra eiendomsskatt på kr 6,2 mill. Hver ekstra promille i eiendomsskatten på boliger/fritidsboliger gir en økt inntekt på ca kr 1 mill. Eiendomskatt 2014 Grunnlag Eiendomskatt Boliger 4 1002000 000 4008000 Fritidsboliger 4 72250 000 289000 Næringseiendomer 7 77428 571 542000 Verker og bruk Sum 7 205571 429 1439000 6278000 Eiendomsskatten er en inntekt som kommunestyret kan påvirke med å endre satsen. For Overhalla ville en med maksimal sats (7 ) på alle typer boliger kunne økt inntekten med kr 3,1 millioner fra foreslått nivå. Tabellen under viser konsekvensen av uendret sats for verker- og bruk og næringseiendommer, men en økning på bolig og fritidseiendommer. 8

1.4. Andre direkte eller indirekte skatter / Andre generelle statstilskudd (1A - drift) Andre direkte eller indirekte skatter som for Overhalla utgjør kr 350.000,- for kommende år knytter seg i sin helhet til konsesjonsavgiften. Avgiften betales av kraftverkseiere og beregnes og fordeles av NVE ut i fra kraftgrunnlaget og en avgiftssats som ble satt når konsesjonen ble gitt. Avgiftssatsen indeksreguleres hvert 5. år etter SSBs konsumprisindeks. Andre generelle statstilskudd fordeler seg som følgende: (Tall i kr 1000,-) Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Tilskudd veterinærordningen (Overhallas andel) -288072-300000 -320000 Rentekompensasjon helse fra Husbanken -926875-886000 -870000 Rentekompensasjon skole fra Husbanken -690945-612000 -600000 Rentekompensasjons kirkebygg fra Husbanken -20759-16000 -18000 Integreringstilskudd -7004160-8000000 -9810000-8930811 -9814000-11618 000 1.5. Netto finansutgift (1A drift) Renteinntekter og utbytte Posten knyttes til renteinntekter av kommunens ledige likviditet gjennom året, og renteinntekt av Startlån. Avkastningen på bankinnskudd er 3 mnd Nibor med tillegg på 0,6 %. En har forutsatt fortsatt lav Nibor og har budsjettert med en renteinntekt på kr 700.000,-. Det vil bli inngått ny bankavtale fra 1. januar 2014, men valget er pr. d.d ikke tatt. Betingelsene for kommende år er derfor ikke kjent. Renteinntekten fra Startlån har vært forholdsvis stabil i senere år. Det forventes også for kommende år at det vil bli stor etterspørsel etter slike lån. Med utgangspunkt i dette forventes det at renteinntekten blir kr 600.000,-. En har i investeringsbudsjettet foreslått at det lånes ut kr 6 millioner i Startlån. 9

En har i tabellen ovenfor framskrevet forventet gjeld til 2017 i hht vedtatt økonomiplan 2014-2017. Tabellen viser en økning i kommunal gjeld. Når det gjelder Startlån er det i tabellen ikke forutsatt at gjelden blir uendret. Dette vil videre påvirke kommunens avdrags- og rentebelastning. Som en sammenlikning med gjeldsutviklingen er det i tabellen tatt inn brutto driftsinntekters utvikling siden 2001. Renteutg., provisjoner og andre fin. I beregningen for renteutgiftene for kommende år har en tatt høyde for en gjennomsnittlig renteoppgang på 0,75 %. Med dagens sammensetning av fast og flytende rente vil denne økningen gi en merkostnad på kr 800.000,-. Kommunen hadde ved utgangen av august 2013 55 % av samlet gjeld knyttet til fastrente. Med dagens lave rente burde en ha benyttet anledningen til å styrke fondsbeholdningen. Dette for å være bedre rustet til å møte perioder hvor renta kan bli høyere. I takt med økt gjeld vil også renteutgiftene økt. Dette vil en ikke få vesentlig effekt av i 2014, men påfølgende år vil en få vesentlige økninger. Det er for 2014 år budsjettert med kr 9,7 millioner i renteutgifter. Dette er en økning på kr 353.000,- fra 2013. Deler av kommunens gjeld knytter seg til selvkostområdene vann og avløp, hvor kapitalkostnadene dekkes av abonnentene og dermed ikke belaster budsjettbalansen i kommunebudsjettet. Avdrag på lån Kommunestyret har i flere år vedtatt at kommunen skal betale minste tillatte avdrag i hht kommunelovens bestemmelser. Nøyaktig beregning kan foretas når regnskapstallene for 2013 foreligger. Det er i budsjettet lagt opp til en økning på ca kr 1 millioner. 1.6. Bruk og avsetning til fond Overhalla har hatt fokus på styrking av fondsbeholdningen i senere år. Styrkingen har i hovedsak vært knyttet til lånefinansiert momskompensasjon fra investeringer og endring i regnskapsprinsipper (kr 3 millioner). I rådmannens forslag til årsbudsjett 2014 er styrkingen av disposisjonsfondet i hht til vedtatt økonomiplan for 2014-2017 på kr 2.323.000,-. I tillegg er salderingen av budsjettet blitt foretatt som en styrking av disposisjonsfondet med kr 36.000,-. Med utgangspunkt i budsjett for 2013 og 2014 antas det at disposisjonsfondet vil passere kr 20 millioner i løpet av 2014. Dette utgjør ca 0,8 % av driftsinntektene. Ser en videre på hva disposisjonsfondet er bygget opp av er 34 % flyktningefondet. 10

Kommunens likviditet har i senere år vært dårlig og arbeidskapitalen har vært nedadgående. Hovedårsaken knyttes til at en har brukt mye av disposisjonsfondet, premieavviket (forskuddsbetaling av pensjon) har økt. I tillegg er det ikke anledning å ha ubrukte lånemidler stående i flere år. Som rådmannen har vært inne på tidligere vil det være viktig at en prioriterer styrking av egenkapitalen for å kunne levere gode og forutsigbare tjenester i kommende år. Disposisjonsfond (tall i kr 1000) 2012 2013 2014 Saldo pr 1/1 5601 9094 14734 Endring 5640 6134 Saldo pr 31/12 9094 14734 20868 - herav "flyktningefondet" 3 173 4 694 7 068 Premieavvik 16 139 13 529 18 632 Det er bre faglig enighet om at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 % av driftsinntektene for kommunal sektor. For Overhalla vil avsettingen bli 2,5 % for 2014 og utgjør kr 6,8 millioner. Avsetningen burde vært 8,2 millioner, og muligens høyere i et normalår som en må kunne kalle 2014. Med utgangspunkt i dette burde en disponert kr 1,5 millioner mindre enn hva en har lagt opp til i årsbudsjettet for 2014. Bunde fond som er midler knyttet til øremerkede ordninger viser en total saldo ved inngangen av 2013 på kr 3,8 millioner. Framskrevet vil den ved utgangen av 2014 være kr 3,7 millioner. Selv om midlene er øremerket, vil de påvirke kommunens totale likviditet. For flere av VAR(FS) områdene har selvkostfondene vært oppbrukt/lave. En har en klar politikk på at en bør unngå å bygge opp for store fond, men ser behovet for å ha noe til justere svingninger i med. For 2014 er det fra rådmannen lagt opp til uendrede gebyrene innenfor vann, avløp, renovasjon og feiing. Området slamtømming har over år dratt med seg et underskudd, og en har ingen fondsmidler. Det er derfor foreslått en økning på 5 % for å sikre at inntektene skal kunne dekke utgiftene i kommende år. Rådmannen har i budsjettforslaget forutsatt selvkostfondene styrkes med ca kr 1 millioner i 2014. Dette knytter seg i hovedsak til avløpsområdet. Selvkostfondene har følgende prognose: Selvkostfond Akk. underskudd 01.01.2013 Budsjett 13 Budsjett 14 31.12.2014 01.01.2013 31.12.2014 Vann 2652 370000 348000 720652 - - Avløp - 80000 1139000 1219000 919789 - Renovasjon 626000-95000 -100498 430502 - Slamtømming - - - 371043 371043 Feiing 569000-77000 -68000 424000 Sum 1197652 278000 1318502 2794154 1290832 371043 1.7. Overføring til investeringsbudsjettet (1A drift) Det er ikke budsjettert med overføring av driftsmidler til finansiering av investeringer for 2014. 11

1.8. Driftsbudsjettet (skjema 1B - drift) Under punkt 2.1 Driftsbudsjettet (skjema 1A - drift) er det i rådmannens forslag til årsbudsjett for 2014 kr 195.764.000,- til tjenesteproduksjon. Tallen i skjema 1B viser lønnsutgifter og sosiale utgifter. Kjøp av varer og tjenester. Overføringsutgifter og avskrivningskostnader. Brukerbetaling, andre salgs- og leieinntekter og overføringer med krav til motytelser. Med andre ord alt av poster som ikke fremkommer i skjema 1A. I budsjettskjema 1B fremkommer rammene for hovedansvarsområdene. Dette er rammene som av kommunestyret tildeles rådmannen (administrasjonen). Skulle det vise seg at en får behov for flytte mellom rammene i løpet av budsjettåret skal dette behandles av kommunestyret. Innenfor rammene er administrasjonen delegert myndighet til budsjettjustering. Budsjettskjema 1B - drift Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Politiske styringsorganer -5013 3299 1528 Stabs- og støttefunksjoner 14229 14534 13430 Fagområde oppvekst 75223 73272 69535 Fagområde helse og omsorg 69040 69733 70608 Fagområde kultur 3610 3589 9389 Fagområde teknisk 22862 21894 24091 Skatter, rammetilskudd, renter og avdrag -12119-13818 -10177 Midtre Namdal Samkommune 11615 14535 17128 Sum 179447 187038 195532 1.9. Tjenesteenhetene Overhalla er organisert som en to nivå modell med tjenesteenheter. De er delegert budsjett og personal ansvar for sine virksomheter. De tildeles i forbindelse med behandling av årsbudsjettet en netto ramme av rådmannen. Under fremgår rammen til den enkelte enhet. Dette er i hht til rådmannens forslaget til årsbudsjett 12

Budsjettskjema 1B - drift Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Styrings-/kontrollorganer -5013 3299 1528 Rådmannen 9579 9707 9402 IKT-ansvarlig 1386 1642 1728 Servicesenteret 3264 3185 2300 Rektor Obus 23490 23147 27402 Rektor Hunn skole 11372 10629 11124 Rektor Øysletta skole 6388 4681 0 Styrer Ranemsletta barnehage 8968 9094 9302 Styrer Skage barnehage 11184 11196 8731 Styrer Moamarka barnehage 0 0 5689 Fagsjef oppvekst 13821 14525 7287 Leder sosialkontor 406 360 560 Overhalla sykeheim 24338 25128 24794 Hjemmetjenester 13631 14203 14471 Helse og familie 25113 24651 24678 Fagsjef helse 5552 5391 6105 Kultursjefen 3610 3589 9389 Teknisk sjef 3172 3571 4497 Feietjeneste -389 78 69 Vannforsyning -365-911 -763 Avløp -1050-2326 -1833 Avfallsbehandling -134 94 100 Slambehandling -46 0 0 Kommunal bygningsmasse 16163 15678 15660 Samferdselsformål 5582 5630 6271 Næringssjefen -71 80 90 Landbruk/skog/natur/miljø 0 0 0 Skatter, rammetilskudd -3164-4857 -901 Renter, avdrag m.v. -8955-8961 -9276 Politisk styring 138 201 195 Administrasjon 368 2004 230 Samhandlingsreformen 206 213 0 Skatteoppkreveren 424 537 449 Informasjonsteknologi og kvalitet 705 663 736 IT fagsystemer 455 520 621 Kalkulerte renter og avskrivninger 120 156 242 Sentralbord 0 0 177 Lønn- og regnskapsavd. 0 0 1546 PP-tjenesten 0 0 1573 Barnevern 3151 3611 4653 Legevakt 298 587 300 Kommuneoverlegen 311 381 324 NAV 2875 2801 3235 Utviklingsavdelingen 543 679 655 Miljø- og landbruksforvaltningen 2021 2182 2192 179447 187038 195532 13

1.10. Interkommunale samarbeidsordninger Overhalla er tilsluttet mange samarbeidsordninger. Flere av ordningene er delegert myndighet til å utføre lovpålagte tjenesteproduksjon. Det meste av slike oppgaver er organisert i Midtre Namdal samkommune. Nytt for kommende år er at PPT er flyttet fra Namsos kommune som vertskommune samarbeid til Midtre Namdal samkommune. Tekst: (tall i kr 1000) Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2 013 2 012 2 011 2 010 2 009 2 008 Ped.psyk tjeneste (PPT) Namsos 0 1 630 1 400 1 630 1 100 1 000 907 Midtre Namdal avfallsselskap (MNA) Overhalla 5171 4 630 4 499 4 000 3 610 3 300 3 200 Skjenkekontroll i Namdal Namsos 60 60 60 60 60 60 56 Legevaktsamarbeid i Namdal (LINA) Namsos 385 420 200 225 110-vaktsentral for N-T Namsos 162 162 161 120 100 100 100 Namdal rehabiliteringssenter Vertskommune: Høylandet 978 862 806 550 531 430 430 MNS-samarbeid: Skatteoppkrever Namsos 449 537 526 548 562 557 565 Kommuneoverlege MNS (inkl. folkeh.) Namsos 324 381 329 300 288 309 273 Legevaktsambeid Namsos 300 587 295 245 195 220 192 Miljø og landbruk Overhalla/Namdals eid 2192 2 182 2 061 2 017 1 920 1 970 1 716 Utviklingsavdelingen Namsos 655 679 647 596 613 471 462 Barnevern Namsos 4653 3 611 3 205 2 555 2 184 2 108 2 208 Drift økonomisystem Namsos 234 218 207 299 166 161 161 Drift profil (h/s-system) Namsos 241 120 120 113 107 76 66 Sak/arkiv saksbehandlingssytem Namsos 84 84 82 89 85 65 59 It infrastruktur Namsos 736 641 641 439 335 136 Kartsamarbeid Namsos 98 98 82 83 52 42 Adm samkommunen Namsos 230 238 290 277 268 Politisk samkommunen Namsos 195 201 195 149 147 Samhandlings-reformen Namsos 0 213 206 199 Nav Namsos 3235 2 801 2 771 2 546 Sentralbord Namdalseid 177 132 Lønn- og regnskapsavd. Namsos 1546 1 634 PPT Namsos 1573 Kalkulatoriske kostnader 242 156 117 - Sum alle samarbeidsordninger 23 535 21 858 19 085 17 235 12 323 11 205 10 620 1.11 Tilskudd Kirkelig Fellesråd I tråd med vedtak av økonomiplan for 2013-2016 er det gjennomført et kutt på kr 100.000,-. Innsparingen er gjennomført og det overføres kr 1.783.000,- for 2014. Fellesrådet har utredet følgende konsekvenser av reduksjonen av overføringen: Midtre Namdal kirkelig fellesråd gjorde i sitt møte den 12.06.2013 følgende vedtak: Midtre Namdal kirkelige fellesråd er kjent med at Overhalla kommune gjennom sin økonomiplan har vedtatt å redusere tilskuddet til kirkelig fellesråd med kr. 100.000,- fra og med 2014. Hvis vedtaket opprettholdes vil dette få følgende konsekvenser: 1. Ressurs knyttet til gospelkoret Salt utgår Årlig innsparing kr. 70.000 2. Reduksjon i åpningstiden ved Overhalla kirkekontor Årlig innsparing kr. 20.000 3. Reduksjon i avsetning midler til spleiselag - Årlig innsparing kr. 10.000 14

Hva medfører en slik reduksjon rent konkret: 1. Gospelkoret mister sin dirigent og musikalske leder, samt at Ranem kirke ikke lengre vil være gospelkorets øvingslokale. Om dette i neste omgang vil medføre at gospelkoret nedlegges vites ikke. Gospelkoret har gjennom mange år levert masse flotte opplevelse både for aktørene og ikke minst tilhørere. Det vil bli et betydelig savn for svært mange hvis gospelkoret blir nedlagt. 2. Kirkekontoret vil bli åpen kun en dag i uka. Dette medfører dårligere tilgjengelighet for brukerne, samt at ressurs for soknepresten blir redusert. 3. En har masse erfaring med å løse forskjellige prosjekter gjennom spleiselag og nevner bl.a. nytt redskapshus på Ranem kirkegård, nytt lydanlegg og belysning i Ranem kirke og automatisk ringeanlegg i Ranem kirke. Dette er finansiert gjennom at menighetsråd og fellesråd har funnet en økonomisk fordeling slik at tiltakene kunne gjennomføres. Uten en slik kostnadsfordeling ville det ikke være mulig å få dette gjennomført alene for fellesrådet. Hvis fellesrådet nå får reduksjon i tilskuddet vil mulighetene for å møte slike spleiselag bli redusert. En vil presisere at de foreslåtte reduksjonene kommer til anvendelse såfremt kommunen opprettholder sitt vedtak om reduksjon i tilskuddet. Dette er å betrakte som et konkret signal til Overhalla kommune hvilke følger en evt. reduksjon vil få. 2. Investeringstiltak 2014 Regnskapsskjema 2A - investering Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Investeringer i anleggsmidler 25 925 20 262 74 215 Utlån og forskutteringer 6 614 4 602 6 647 Avdrag på lån 5 789 2 805 2 140 Avsetninger 2 064 1 377 1 000 Årets finansieringsbehov 40 392 29 046 84 002 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 31074 16 494 79 960 Inntekter fra salg av anleggsmidler 1014 2 000 1 000 Tilskudd til investeringer - 4 200 255 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 4334 2 500 2 140 Andre inntekter - Sum ekstern finansiering 36 423 25 194 83 355 Overført fra driftsregnskapet 2697 3 852 Bruk av avsetninger 1273 647 Sum finansiering 40 392 29 046 84 002 Udekket/udisponert - - - 2.1. Årets finansieringsbehov Investering i anleggsmidler I rådmannens forslag til kommende års investeringsbudsjett er den totale rammen på kr 74,2 millioner. Spesifiseringen av rammen fremkommer av regnskapsskjema 2B (se under). Utlån og forskutteringer Som medlem av Kommunenes landspensjon (KLP) er en forpliktet til å bidra til styrking av selskapets egenkapital. Dette for at de skal kunne møte framtidig vekst og generere nødvendig avkastning. Innbetalingen har i senere år vært årlig og vil for kommende år utgjøre kr 647.000,- for Overhalla. Innskuddet skal bokføres i investeringsregnskapet slik at det ikke får driftseffekt. En har 15

videre ikke anledning til å finansiere innskuddet med bruk av lån. Rådmannen vil for 2014 foreslå at innskuddet dekkes med bruk av ubundne investeringsfond. Det registreres for tiden stor etterspørsel etter Startlån. Med utgangspunkt i opptak av slike lån i 2013 og prognosene for utlån. Rådmannen foreslår at det avsettes en ramme for utlån på kr 6 millioner. Utlånet finansieres med bruk av eksterne lånemidler. Låne tas opp i Husbanken med avdragsfritak i 10 år. Avdrag på lån 29 millioner av kommunens samlede gjeldsbelastning vil ved starten av 2014 være knyttet til Startlån. Avdrag for slike lån skal i hht kommuneloven bokføres i investeringsregnskapet. Siste låneopptakene er foretatt i Husbanken med avdragsfritak. Beregnet avdrag for kommende år er satt til kr 1 350 000,-. Mottatte avdrag av Startlån skal avkortet benyttes til nedbetaling av gjeld. Beregning viser at en vil få et overskudd som innbetales som ekstraordinær nedbetaling. For 2014 er dette beregnet å utgjøre kr 790.000,-. Avsetninger Posten gjelder avsetninger til fond og tilbakeføring av udekkede investeringer. For 2014 er det budsjettert med kr 1.000.000,- i slik avsetning. Avsetningen knytter seg til tomtesalg som avsettes til ubundne investeringsfond. Fondet kan benyttes som egenfinansiering av fremtidige investeringer og kjøp av aksjer og andeler. 2.2. Sum finansiering Bruk av lån Ut fra planlagte investeringer og utlån er det totalt et lånebehov på kr 79 960 000,-. Investeringsprosjekter skal slik som driftsregnskapet være årsavhengig. Inntekter fra slag av anleggsmidler Overhalla har i senere år investert en god del i nye tomtefelt da etterspørselen har vært stor. Det har vært en bevisst politikk at en til enhver tid skal ha byggeklare tomter. Prisen på tomtene varierer noe avhengig av beliggenhet. Med utgangspunkt i forespørsel om tomter og erfaringer fra 2013 antar en at en vil kunne selge 4 tomter i 2014. Tilskudd til investeringer Grong kommune er medeier i Rakdalåsen vannverk og skal i den forbindelse gitt et tilskudd til utskifting av membraner til vannbehandlingsanlegget. Mottatte avdrag på utlån og refusjoner En har for 2014 budsjettert kr 2.140.000,- i mottatte avdrag fra låntakere av Startlån. I tillegg har en erfart at en har mottatt en god del ekstraordinære nedbetalinger av slike lån i senere år. Ekstraordinære nedbetalinger skal kommunen uavkortet bruke til nedbetaling av lån. En har pr d.d. ingen signaler på slike nedbetalinger, og har derfor ikke budsjettert med det. Skulle det vise seg at en vil motta slike innbetalinger vil praksisen være at rådmannen legge fram forslag til budsjettendring ved tertialrapporteringene til kommunestyret. Overføring fra driftsregnskapet Det er ikke budsjettert med overføringer fra driftsregnskapet i 2014 16

2 B - Investeringer Budsjett 2013 Budsjett 2014 Bygging av energief f ektivt leilighetsbygg Skage 10083 Ny barneskole OBUS 1000 56000 Vegadressering 200 200 Utbedring av veibelysning Namsengata og Haugveita 1079 Renovering gjennomgangsbolig Ranemsletta 1000 Ledningsnett Øysletta 750 Pumpestasjon Reinbakken 750 Kjøp av kommunale biler 2100 Ny bil f lyktningetjenesten 250 Kommunal veg - asf alt Skogmo industriområdet 1500 Gang- og sykkelbane Skageåsen - Skagedalen 800 HMS avvik 250 Forprosjekt "gamle barnehage tomt" 500 500 Ny barnehage Skage 12000 Vegbelysning fv 17 - OCEM 700 Stedsutvikling - adm bygget 900 Elvef orebygging Avløpsbehandling Membraner Rakdalåsen vannbehandlingsanlegg 1215 Nødstrømsagregat 750 Parkeringsplass Skage kirke Parkeringsplass Ranem kirke Haugveitparken (v/ Naf gård) Tank bil brannvesenet 800 Ny gymsal Hunn skole Bilgarasje - helse og f amilie 150 Kommunal veg - adkomstveg OCEM 1000 Sum investering 20262 74215 Ny barneskole OBUS Prosjektet gjennomføres i 2014 og 2015 med en total kostnadsramme på kr 84 000 000,- eks mva. Skolen bygges for 230 elever i passivhusstandard. Fra 2014 skal momskompensasjonen av investeringer utelukkende brukes som finansiering av prosjektene. Dette medfører netto budsjettering av investeringsrammene. Bruttobudsjettering er tidligere benyttet. Vegadressering. Det er en nasjonal satsing, med siktemål å ha fullført en systematisk adressering av alle eiendommer. I dag er dette i flertallet av kommunene mangelfullt, også i Overhalla. Gjennomføres som et eget prosjekt og kommunen har tidligere signalisert til Statens kartverk en ambisjon om gjennomføring i 2012/2013. Kommunestyret har i sak 35/12 behandlet investeringen som har en ramme på kr 200.000,- som lånefinansieres. Prosjektet ble ikke gjennomført i 2013. Rådmannen foreslår å flytte investeringen til 2014. Forprosjekt gamle barnehagetomt Ranemsletta. Gjennom boligsosial plan framkommer et behov for utvikling av den gamle barnehagetomta til helseformål (tomta hvor hovedbygget ligger). For å avklare og definere omfanget av utbygginga tilrås utarbeidet et forprosjekt. Dette utarbeides i henhold til arkitektbedriftenes ytelsesbeskrivelse og vil blant annet omfatte myndighetskrav, beskrivelse, funksjonsplan, tekniske løsninger (VVS, 17

elektro), tegninger (planløsning, fasader, situasjonsplan), brannvurdering, kalkyle, søkerfunksjon og en analyse av behovet for geoteknikk. Det ble vedtatt at arbeidet med en ramme på kr 500.000,- skulle gjennomføres i 2013. Rådmannen foreslår at prosjektet forskyves til 2014. Skage barnehage Det foreslås bygging av ny barnehage på Skage. Rammen er i økonomiplan for 2014-2017 satt til kr 30.000,- inkl mva. Det budsjetteres med en netto ramme på kr 24.000,- som fordels likt over 2014 og 2015. Rådmannen vil komme tilbake med sak til kommunestyre vedrørende investeringsprosjektet. Vegbelysning fylkesveg 17 Ocem I hht til trafikksikkerhetsplanen er fullføring vegbelysning fra fv. 17 til Ocem prioritert i 2014. Rammen er satt til kr 700.000,-. Asfaltering av adkomstveg inn til Ocem I hht til Vegplan vedtatt av kommunestyret den 18.06.2012 er asfaltering av adkomstveg inn til Ocem prioritert. I økonomiplanen for 2014-2017 var arbeidet planlagt gjennomført i 2015. Rådmannen foreslår at investeringen fremskyndes til 2014. Administrasjonsbygget Administrasjonsbygget trenger utvendig oppussing. Selv om en legger til grunn en minimumsløsning med maling og minst mulig av annet vedlikehold knytter det seg usikkerhet til kostnadsbildet. Dette fordi det må påregnes noe utskifting av materiell og sårlapping av betongvegger. I tillegg til en bygningsmessig heving må dette sees på som stedsutvikling da dette påvirker helhetsbilde av Ranemsletta sentrum. Kostnadsrammen settes til kr 900.000,-. Vannforsyning Det er i 2014 planlagt utskifting av membraner ved Rakdalåsen vannbehandlingsanlegg. Kommunestyret behandlet investeringen i egen sak 18.11.2013. Rammen er satt til kr 1.215.000,- hvorav kr 255.150,- dekkes av Grong kommune som deleier av anlegg. Strømaggregat I forbindelse med behandling av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og oppfølingsplan ble det vedtatt å investere i nødstrømsaggregat ved sykeheimen og administrasjonsbygget. Total ramme ble satt til kr 750.000,-. Tankbil brannvesenet Det er i lengre tid vært behov for utskifting av brannvesenets tankbil. Bilen begynner å bli gammel og det har vist seg at det er vanskelig å skaffe reserve deler. I økonomiplanen for 2014-2017 er investeringen foreslått gjennomført i 2015. Rådmannen tilrår at investeringen fremskyndes og gjennomføres i 2014. Rammen er satt til kr 800.000,-. Bilgarasje helse Helse og familie disponer 3 biler til bruk i den kommunale tjeneste produksjonen. Bilene står parker ut hele året. På vinterstid har en erfart at det er tungvint å starte arbeidsdagen i/ med en nediset bil. En carport vil kunne løse dette problemet. Den vil gi en effekt i forhold til å kunne spare både tid for ansatte og bilene. Bilene eies nå av Overhalla kommune, og det vil derfor være en gevinst for kommune hvis en klarer å ivareta de på best mulig måte. Videre planlegges det at en av bilene skal kunne brukes til uttrykning på kveld/natt/helg for akuttavdeling ved sykeheimen. Responstid vil da være viktig. Dette vil kunne bli ivaretatt på en bedre måte hvis bilene står i en garasje på vinters tid. Rådmannen tilrår at det avsettes kr 150.000,- til formålet som lånefinansieres. 18

3. Endring i drift 3.1. Folkehelsetiltak Rådmannen har i årsbudsjettet for 2014 foreslått å avsette kr 50.000,- til folkehelsetiltak. Det foreligger ingen konkrete forslag til tiltakene. Dette er noe en må jobbe med i 2014. 3.2. Livsglede sykeheimen Overhalla sykeheim ønsker å delta i prosjektet Livsglede sykeheim. Rådmannen legger fram egen sak for kommunestyret i desember møte 2013. Kommunene bidrar med kr 100.000,- som egenkapital i prosjektet. Bidraget finansieres med bruk av disposisjonsfond. 3.3. Endrede oppgaver Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune vil fra 2014 overta ansvaret for Psykologiske Pedagogiske tjeneste i Midtre Namdal. Namsos kommune har vært vertskommune for ordningen tidligere. Overhalla kommune har fra etableringen av MNS Miljø og Landbruk hatt arbeidsgiveransvaret for ordningen. Dette ansvaret vil for kommende år bli overført til samkommunen. Det samme gjelder kommunalt ansatte ved NAV og ansatt overflyttet Lønn og regnskapsavdelingen. Her har den enkelte kommune hatt arbeidsgiveransvaret for vært sitt kontor. Netto vil dette ikke få noen effekt på budsjettet, men påvirker brutto tallene. 3.4. Organisatoriske endringer Flyktningetjenesten har fra etableringen i 2010 vært underlagt Fagsjef oppvekst. Ansvaret for tjenesten ble flyttet til kulturavdelingen i forbindelse med ansettelse av ny leder. Biblioteket var frem til 2007 organisert under fagområdet kultur. Ansvaret ble i 2008 flyttet til servicetorget. Flyttet tilbake til kultur i 2013. Oppgaver med folkehelse har vært organisert under fagsjef helse. Oppgaven flyttes nå til kultursjefen. 3.5. Nye krav kommunal brann og redningsberedskap Det har kommet ny krav til utdanning av mannskap og ledelse ved brann- og redningstjenesten. Det legges derfor opp til en storstilt satsning på utdanning av mannskapet. Utdanningen vil kunne ta flere år. Det er for 2014 avsatt en ramme på kr 300.000,- til slik utdanning. Overhalla er videre pr d.d uten en fast ordning for brannsjef. Det knytter seg pr d.d noe usikkerhet til hvordan en skal løse oppgaven. Det er satt i gang en utredning om felles brann og rednings tjeneste i Midtre Namdal / Namdalen. Det foreligger ingen konklusjon pr d.d. Rådmannen har valg å øke rammen for brannsjef med kr 300.000,- da det er usikkert for hvilken løsning en vil velge. 3.6. Kommunal vei Det ble i vedtatt økonomiplan for 2014-2017 forutsatt en økning av rammen for kommunal vei. Dette med utgangspunkt i det store etterslepet en har på vedlikehold og de begrensede rammene en har disponert. Den totale rammen for sommer og vintervedlikehold er kr 5,7 millioner etter økningen. 3.7. Etter- og videreutdanning Det er lagt til rette for etter og videreutdanning innfor grunnskole og den ordinære barnehagedriften. 19

For grunnskole bidrar kommunen med kr 395.000,- hvor en i tillegg har ekstern finansiering på 250.000,-. (total ramme på kr 645.000,-). I tillegg er det i rammene for den ordinære grunnskoledriften lagt til rett for deltakelse i kurs. Rektorene prioriterer innenfor sine rammer. Når det gjelder barnehagene er det budsjettert med at et bidrar på kr 151.000,- til utdanning av førskolelærere. I tillegg vil barnehagene bidra noe innenfor sine rammer. Det gjennomføres også etter og videreutdanning innenfor helse. Vi vises til kapitel 6. 4. Rådmannen/Administrasjon Dagens administrasjon består av ledergruppen på 5 personer. Rådmann, to fagsjefer, personalsjef og økonomisjef. Økonomiavdelingen består i tillegg til økonomisjefen av en contoller. Lønn og regnskap er organiser under Midtre Namdal samkommune fra 2013. Avdelingen utfører også oppgaver med utfakturering og innfordring. En samlet lønns- og regnskapsfunksjon i MNS er planlagt å medføre en reduksjon på totalt 2 årsverk i løpet av to år etter etableringen, jfr. samkommunens vedtatte økonomiplan. It-avdelingen består av 1,4 årsverk, hvorav 40 % leies av Midtre Namdal samkommune. It sjefen leies ut til samkommune med en 20 % stilling. Samkommunen har oppgavene med drift av felles datanettverk og servere. De fleste fagprogrammene som kommunen disponer er kjøpt inn i fellesskap i samkommunen. Servicesenteret har en bemanning på 4 årsverk. Avdelingen utfører oppgaver innenfor informasjon, post/arkiv, formannskapssekretær, merkantile oppgaver teknisk, merkantile oppgaver oppvekst mv. Sentralbordfunksjonen ivaretas av Midtre Namdal samkommune og har tilhold på Namdalseid. 5. Fagområde Oppvekst 5.1. Kommunens ansvar og forpliktelser innenfor utdanning- og oppvekst Utdanning - og oppvekst og kommunehelsetjenesten er de to største fagfeltene innenfor kommunal drift og service rettet mot kommunens innbyggere. Utdanning og oppvekst arbeider i hovedsak med grunnlag i følgende lovverk og forskrifter: Barnehageloven og tilhørende forskrifter Opplæringsloven med tilhørende forskrifter Læreplanene for grunnskolen Kunnskapsløftet 06 Forskrift om miljørettet helsevern Lov om voksenopplæring og rett til grunnskoleopplæring for voksne 5.2. Utdanning- og oppvekst sine oppgaver Legge til rette for foreldre som ønsker å benytte barnehagetilbud for sine barn i alderen 1-5 år, og som er tilpasset de behov innbyggerne har. Ansvar for grunnskoleopplæring for barn i alderen 6 15 år. Ansvar for å gi alle barn- og unge et best mulig tilpasset opplæringstilbud. Sørge for at barn- og unge med særskilte behov får best mulig opplæringstilbud. Bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. 20