Ortopediske proteseinfeksjoner - fokus på antibiotikabehandling. Jan Kristian Damås Avdeling for infeksjonssykdommer St. Olavs Hospital NTNU

Like dokumenter
Infeksjon og hofteproteser

Infiserte hemiproteser

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019

Eksperter på revisjon

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

nye definisjoner for S-I-R

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Rasjonell antibiotikabehandling hos pasienter med kroniske sår. Haakon Sjursen HUS - UiB 2009

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Konsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

PK/PD hva må en kunne?

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Resistensrapport for Ahus

Postoperativ infeksjon. Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1,

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015

Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning

Antibiotisk infeksjonsprofylakse ved kirurgi. Overvåkningsdagen 2013 Gardermoen 10.9 Smittevernoverlege Jon Birger Haug, Sykehuset Østfold

Fremtiden. Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Hva sier retningslinjen når det gjelder behandling av UVI?

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

FEBRIL NØYTROPENI: PENICILLIN + AMINOGLYKOSID

Infeksjoner etter. Hva viser registrene? Håvard Dale

Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet?

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?

PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter

AFA-kurs November OUS-Rikshospitalet

Klinisk betydning av antibiotikaresistens

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på?

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Hvordan utfordrer antibiotikaresistens behandlingen av kreftpasienter og hvilke dilemmaer må vi ta stilling til?

Redaksjonen ble avsluttet: november 09.

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig?

MRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009

Virkestoff: 1 tablett inneholder enrofloxacin 15 mg, 50 mg, 150 mg eller 250 mg.

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes

Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet

Vankomycinresistente enterokokker (VRE) - hvorfor er de så suksessfulle i sykehuset?

LINEZOLIDRESISTENS HOS GRAM-POSITIVE KOKKER

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Equibactin vet. (333 mg/g + 67 mg/g) oralpasta til hest 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. 1 gram inneholder:

Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan?

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen,

Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset

Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge

INFEKSJONSASPEKTER VED CHIRURGIA MINOR

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

RASK Nordland. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 mars 2019 Start av intervensjonen - mai Grafer av Øyunn Holen (spes. infek.

RASK Troms. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med)

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

Antibiotikabruk i sykehus. Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus Kortversjon IS-2151

Infeksjoner etter hofte(protese)kirurgi

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit

Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt.

Utredningsprotokoll for vond kneprotese. Overlege Tarjei Egeberg Ortopedisk avdeling St OlavsHospital

Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016

Hjelpestoffer: Metylparahydroksybenzoat (E218) og propylparahydroksybenzoat (E216)

Veiledning i antibiotikabruk

Transkript:

Ortopediske proteseinfeksjoner - fokus på antibiotikabehandling Jan Kristian Damås Avdeling for infeksjonssykdommer St. Olavs Hospital NTNU 1

Proteseinfeksjoner: et økende problem Insidense: Hofteproteser: 1% Kneproteser: 1-2% Årsak til 14.8% av alle revisjoner av hofteproteser og 25.2% av kneproteser Del Pozo JL, Patel R. NEJM 2009;361:787-794 2

Risikofaktorer Postoperativ sårinfeksjon Psoriasis RA, DM, høy alder, malignitet UVI Lang operasjonstid (>2.5 time), blødning, forsinket sårtilheling 3

Symptomer Akutte (tidlige) infeksjoner: Akutt debut. Smerte, rødme, hevelse, varme, nedsatt bevegelighet. Feber Kronisk (sene) lavgradige infeksjon: Smerte, løsning, sinusdannelse. Aseptisk løsning vs. kronisk infeksjon? 4

Klassifisering av proteseinfeksjoner Zimmerli et al. According to the route of infection: Perioperative (inoculation of microorganisms into the surgical wound during surgery or immediately thereafter) Hematogenous (from blood or lymph spread from a distant site of infection) Contiguous (spread from an adjacent focus of infection) According to the onset of symptoms after implantation: Early (<3 months) Delayed or low-grade infections (3 24 months) Late (>24 months) Tsukayama et al. I. Positive intraoperative culture (5%) II. Early postoperative infection (35%) (<1 month after implantation): A. Superficial; B. Deep III. Acute hematogenous (10%) (whenever after implantation) IV. Late chronic (50%) (>1 month after implantation) 5

Bakteriologiske agens ved ulike kliniske situasjoner Tidlige infeksjoner (< 3 mnd.): virulente bakterier som S. aureus og GNS (oftest systemiske tegn til infeksjon): inokulert ved implantasjon av protesen Forsinket infeksjon (3-24 mnd.): mindre virulente hudbakterier som KNS og P. acnes: inokulert ved implantasjon av protesen Sen infeksjon (> 2 år): fra infisert hud (streptokokker), dentogingival (viridans streptokokker, Peptococcus spp, Peptostreptococcus spp.), GI og urinveier (GNS, enterokokker og anareober): hematogen spredning 6

Bakteriologiske agens ved ulike proteser Cobo J, Del Pozo JL. Expert Rev Anti Infect Ther. 2011;9:787-802. 7

Bacterial and Hematological Findings in Infected Total Hip Arthroplasties in Norway Assessment of 278 Revisions Due to Infection in the Norwegian Arthroplasty Register. Langvatn H, et al. Open Ortop J. 2015 Sep 30;9:445-9 8

Major Diagnostic criteria for periprosthetic joint infection Two positive periprosthetic cultures with phenotypically identical organisms Sinus tract communicating with the joint Minor Raised serum C-reactive protein (CRP) and erythrocyte sedimentation rate (ESR) Raised synovial fluid white blood cell (WBC) count change on leucocyte esterase test strip* Raised synovial fluid polymorphonuclear neutrophil percentage (PMN%) Positive histological analysis of periprosthetic tissue A single positive culture Developed by the International Consensus Meeting on Periprosthetic Joint Infections (2013) Norske deltagere: Jan Erik Berdal, Eivind Witsø Periprosthetic joint infection=either one major criterion or three minor criteria. *WBC count cutoff value of 1100 1700 cells per μl. PMN cutoffvalue of more than 65% neutrophilia. 9

Utredning av proteseinfeksjoner: 10

Hvor gode er de ulike undersøkelsene ved proteseinfeksjoner? Preoperativ leddaspirasjon: Celletelling: Kne (sen): >1700 celler/mm 3 eller >65% nøytrofile har sensitivitet: 95-97% og spesifisitet: 88-98% Hofte (sen): >4200 celler/mm 3 har sensitivitet: 84% og spesifisitet: 93% Gramfarging: sensitivitet: <25%, spesifisitet: >97% Dyrkning av leddvæske: Sensitivitet 50-65% Dyrkning av intraoperative biopsier (4-6 stk): sensitivitet 65-75% og spesifisitet >99% ved vekst i minst 2 biopsier. (Obs! Transswab har lav sensitivitet og bør unngås). Metaanalyse: 80% sensitivitet Histopatologiske analyser av intraoperative biopsier (frysesnitt): >5 nøytrofile (x 400) i periprostetisk vev. God positiv prediktiv verdi, men dårlig negativ prediktiv verdi Sonikering av protese vs biopsi vs aspirasjon: sensitivitet: 78.5% vs 60.8% vs 56.3% og spesifisitet: 98.8% vs 99.2% vs 98.1% 11

Betydningen av biofilm for behandling av proteseinfeksjoner Planktoniske bakterier Husk at resistensbestemmelsen gjelder for planktoniske bakterier som er veldig forskjellige fra bakterier i biofilm! 12

Improved Diagnosis of Infection Associated with Osteosynthesis by Use of Sonication of Fracture Fixation Implants Yano MH, et al. J Clin Microbiol. 2014;12:4176-4182

Kirurgiske strategier ved proteseinfeksjoner: IDSA 2013: 30 dager Suksessrate: 70-90% Del Pozo JL, Patel R. NEJM 2009;361:787-794 14

En-trinns versus to-trinns utskiftning Suksessrate: 86-92% Suksessrate: 75-100% 15

Lengden på antibiotikabehandlingen avhenger av kirurgisk strategi Debridement med retensjon av protese: 3 mnd. for hofteprotese og 6 mnd. kneprotese (minst (1)-2 uker i.v.). Nye studier har ikke vist forskjell på 6 og 12 uker med levofloxacin+rifampicin, Lora-Tamayo J, 2013. 1-trinns utskiftning: 3-6 mnd. (som over) 2-trinns utskiftning: 4-6 uker før reimplantasjon av protese (3-6 mnd. etter reimplantasjon hvis intraoperative biopsier viser vekst). 2 uker uten antibiotika før reimplantasjon (helst biopsier i denne perioden) Enkelte studier har vist gode resultater med antibiotika kun i 2 uker hvis bruk av ab-impregnert spacer Livslang suppressiv antibiotikabehandling: uten kirurgisk intervensjon 16

Per oral vs. parenteral antibiotika Overgang til per oral behandling er avhengig av biotilgjengeligheten for et gitt antibiotikum i beinvev. Ciprofloxacin, klindamycin, TMS, linezolid, fucidinsyre og rifampicin har alle utmerket biotilgjengelighet gitt i bein per oralt. Usikkerhetsmomenter: - stafylokokker kan utvikle resistens mot ciprofloxacin - klindamycin er kun bakteriostatisk 17

Empirisk behandling - akutt Kloxacillin 2 g x 4 i.v. + evt. vankomycin i.v. (30 mg/kg/d fordelt på 2-3 doser) + rifampicin 450 mg x 2 p.o. ved påviste stafylokokker Alternativt: Cefotaksim 1 g x 3 i.v. ved risiko for gram-negative bakterier Risko for gram-negativ etiologi: eldre med komorbiditet, immunkompromitterte, i.v.-stoffmisbrukere. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus 18

Vancomycin: to-kompartment kinetikk Loading -dose (25-30 mg/kg)? 19

Vancomycin: AUC/MIC Mål serumspeil og sørg for bunnverdier på 15-20 mg/l! Foruten AUC er trough-verdiene (0-verdiene) beste prediktor for klinisk effekt MIC=1.0: Trough: 10 mg/l= AUC: 320 Trough: 20 mg/l= AUC: 420 20

Dosering vancomycin: 15-20 mg/kg/dose hver 8-12 time. MIC <0.5: 100 % AUC>400 MIC >2.0: 0% har AUC>400. Hvordan er det ved proteseinfeksjoner? 21

Resistensmekanismer mot antibiotika i biofilm Nedsatt penetrans av antibiotika i biofilm Mange mikrober i stasjonær fase Endret kjemisk mikromiljø (ph, po2, pco2) Distinkt fenotype med resistensgener Resultat: Biofilm-assosierte bakterier er 100-1000 ganger mindre følsom for antibiotika enn planktoniske bakterier 22

Rifampicin (300-450 mg x 2 eller 600 mg x 1) Utmerket effekt på stafylokokker i stasjonær fase (også effekt mot streptokokker God effekt på adherente bakterier og i biofilm 10-100 ganger over minimum inhibitory concentration (MIC) med p.o. behandling Må alltid kombineres med andre antibiotika for å hindre resistens. (Kombineres ofte med kinoloner p.g.a. deres gode biotilgjengelighet) Ved kinolonresistens kan rifampicin kombineres med linezolid, TMS, daptomycin og fucidinsyre OBS! Lever- og beinmargtoksisitet OBS! Interaksjon med andre legemidler (CYP 3A4; statiner, marevan, antiepileptika, immunsuppressiva, antibiotika) 23

Antibiotika etter type og resistensbestemmelse I Methicillin-følsom S. aureus og KNS: kloxacillin 2g x 4 i.v. + rifampicin 450 mg x 2 p.o./i.v. i 2 uker deretter ciprofloxacin 750 mg x 2 p.o. + rifampicin 450 mg x 2 p.o. i totalt 3 mnd (TMS og klindamycin p.o. er alternativer dersom det er resistens eller intoleranse mot ciprofloxacin). (Berdal JE, et al. Clin Microbiol Infect. 2005, Zimmerli W, et al. JAMA 1998) Methicillin-resistent S. aureus og KNS: vankomycin (30 mg/kg/d fordelt på 2-3 doser) + rifampicin 450 mg x 2 p.o./i.v. i 2 uker deretter ciprofloxacin 750 mg x 2 p.o. + rifampicin 450 mg x 2 p.o. i totalt 3 mnd (TMS og klindamycin p.o. er alternativer dersom det er resistens eller intoleranse mot ciprofloxacin). Evt. linezolid 600 mg x 2 p.o. 24

Antibiotika etter type og resistensbestemmelse II Streptococcus spp: Penicillin G 3-5 mill IE x 6 i.v. eller ceftriakson 2 g x 1 i.v. i 2 uker deretter apocillin 1.3 g x 4 p.o. i totalt 4-6 uker (evt. tillegg av probenicid 1g x 2 p.o.) Propionibacterium acnes som for streptokokker (alternativ clindamycin). Enterococcus spp (ampicillin-følsom): ampicillin 2 g x 6 i.v. (+ aminoglykosid i.v.) i totalt 4-6 uker. Evt. amoxicillin x 4 p.o. siste 4 ukene Pseudomonas: Meropenem 1-2 gram x 3 i.v. i 2 uker deretter ciprofloxacin 750 mg x 2 p.o. (hvis følsom) i totalt 4-6 uker. Vurder 2 aktive medikamenter og aminoglycoside i spacer. Enterobacteriaceae: cefotaksim 1 g x 3 i.v. i 2 uker deretter ciprofloxacin 750 mg x 2 p.o. (evt. TMS) i totalt 4-6 uker. Evt. ciprofloxacin p.o. i hele perioden 25

Alternative antibiotika mot gram-positive bakterier ciprofloxacin (DNA) rifampicin (RNA) klindamycin linezolid tigecyclin TMS daptomycin β-laktamer Vancomycin ceftarolin 26

Linezolid alone or combined with rifampin against methicillin-resistant Staphylococcus aureus in experimental foreign-body infection. Time-killing kurver av bakterier i stasjonær fase Cure rates for linezolid i kombinasjon med rifampicin Antimicrob Agents Chemother 2009;53:1142-8. 27

Efficacy of usual and high doses of daptomycin in combination with rifampin versus alternative therapies in experimental foreign-body infection by methicillin-resistant Staphylococcus aureus. Time-killing kurver av bakterier i stasjonær fase Cure rates for ulike antibiotika i kombinasjon med rifampicin Antimicrob Agents Chemother 2010;54:5251-5256 28

Nye antibiotika som kan være aktuelle ved proteseinfeksjoner Daptomycin (Cubicin ): 4-6 mg/kg x 1 i.v. (men ofte 8-10 mg/kg x 1) raskt bakteriocidal aktivitet mot de fleste G+ bakterier. effektiv mot de fleste multiresistente mikrober (MRSA, VISA, VRE) Aktiv mot bakterier i stasjonær fase i biofilm Vurder høyere dosering 8-10 mg/kg ved vanskelige infeksjoner Obs! Rapporter om økende resistens Obs! Myopati og interaksjonen med statiner Tigecyclin (Tygacil ): 50 mg x 2 i.v. (første dose 100 mg) Bred bakteriostatisk effekt mot de fleste G+, G- og anaeober inkludert multiresistente mikrober Obs! Dårlig blodbanemiddel (ikke til septiske pasienter) Ceftarolin (Zinforo ): 600 mg x 2 i.v. In vitro-studier har vist at ceftarolin er baktericid og er i stand til å hemme bakteriell celleveggsyntese hos MRSA Liten erfaring ved proteseinfeksjoner. Disse medikamentene synes å være mer effektive mot bakterier (for eksempel MRSA) i biofilm enn vancomycin og linezolid 29