Ekstern eller intern attføring?

Attføringsbedriftenes skriftserie. Rapport nr. 1 Ekstern eller intern attføring? En undersøkelse av hvor deltakere i arbeidsrettede tiltak får arbeidstrening og oppfølging 09.04.2013 Jon Qvortrup og Flemming Trondsen Attføringsbedriftene og ASVL

Innhold Sammendrag... 2 1 Bakgrunn og problemstilling... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Problemstilling... 3 1.3 Metode og gjennomføring... 4 1.4 Disponering... 5 2 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet... 6 2.1 APS eksternt... 6 2.2 Navs preferanser... 7 2.3 Tiltaksarrangørens preferanser... 8 2.4 Utfyllende kommentarer til bruken av APS eksternt... 9 3 Kvalifisering i Arbeidsmarkedsbedrift... 11 3.1 KiA eksternt... 11 3.2 Navs preferanser... 12 3.3 Tiltaksarrangørs preferanser... 12 3.4 Utfyllende kommentarer til bruken av KiA eksternt... 13 4 Arbeid med bistand... 15 4.1 Arbeid med bistand eksternt... 15 4.2 Navs preferanser... 16 4.3 Tiltaksarrangørenes preferanser... 17 4.4 Utfyllende kommentarer til bruken av AB eksternt... 18 5 Konklusjon... 20 Litteratur... 21 1

Sammendrag Undersøkelsen viser at andelen tiltaksdeltakere i ekstern arbeidspraksis per 1. november 2012 var 32,3 prosent for Arbeidspraksis i skjermet virksomhet, 26,7 prosent for Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift og 75 prosent for Arbeid med bistand. Sammenlignet med en tidligere undersøkelse innebærer dette en relativ stor økning når det gjelder andelen som får arbeidstrening i ordinære bedrifter i APS. For alle tiltakene var det store variasjoner både mellom tiltaksarrangører og mellom fylker når det gjaldt andelen tiltaksdeltakere i ekstern arbeidspraksis. Generelt mener tiltaksarrangørene selv at de er noe mer positive til ekstern arbeidspraksis for deltakerne enn det Nav-kontorene er. Blant mange av tiltaksarrangørene var det et ønske om å gjøre mer bruk av ekstern utplassering i fremtiden. 2

1 Bakgrunn og problemstilling 1.1 Innledning I arbeidet med å finne jobb til personer med nedsatt arbeidsevne er det i senere år blitt lagt stadig større vekt på at den trening, opplæring og tilrettelegging som tilbys, skal ligge så nært opp mot det ordinære arbeidslivet som mulig. I mange tilfeller betyr dette at deltakerne i arbeidsrettede tiltak mottar store deler av arbeidstreningen og oppfølgingen i eksterne bedrifter, og ikke internt hos de forskjellige tiltaksarrangørene. Mye tyder på at det de siste fem til ti år er skjedd et paradigmeskifte der en er i ferd med å forlate tankegangen om at personer med nedsatt arbeidsevne må gjennom arbeidstrening og opplæring før de kan få prøve seg ut i det ordinære arbeidslivet. I stedet er attføringen blitt mer målrettet, og det er oppstått et mer nyansert syn på hvilken type bistand som vil gi best resultater for enkeltindivider. Der noen har mest nytte av forutgående opplæring og arbeidstrening, vil andre tjene mest på tidlig utplassering i det ordinære arbeidslivet. Generelt er trenden at flertallet av deltakerne, uansett bistandsbehov, kommer tidligere ut i det ordinære arbeidslivet enn tidligere. 1.2 Problemstilling Denne utviklingen er imidlertid i liten grad dokumentert. Inntrykket en sitter igjen med hvis en leser Forskrift om arbeidsrettede tiltak er tvert imot at personer med nedsatt arbeidsevne hovedsakelig får sitt tilbud på skjermede arenaer internt hos tiltaksarrangørene. Den nylig avsluttede NOU-en om arbeidsrettede tiltak (NOU 2012:6) gjør lite for å endre på dette inntrykket og synes faktisk å legge til grunn at attføringsdeltakere i liten grad får utprøving og opplæring eksternt, men uten at det fremlegges tall. Tilsvarende kritiseres arbeidsrettede tiltak i en nylig Civita-rapport for "innlåsning" av deltakere i tiltak (Riekeles 2012), men heller ikke her er påstandene støttet av empiri. I begge tilfeller bygger altså analyser og konklusjoner om gjennomføringen av arbeidsrettede tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne på forestillinger om virkeligheten, snarere enn på konkrete empiriske undersøkelser. Så vidt vi vet, er Møller og Sannes (2009) de eneste som tidligere har undersøkt størrelsen på andelen av attføringsdeltakere som får attføring i ordinære bedrifter. Denne evalueringen av arbeidsmarkedstiltakene fant at det både i Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift (KiA) var rundt 25 prosent som mottok arbeidstrening på eksterne arenaer. 3

For Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift (TiA) var tallet rundt 6 prosent 1 0F. Allerede disse funnene bryter altså i noen grad med forestillingen om at deltakere kun får opplæring på interne, skjermede arenaer. Tallene Møller og Sannes la frem viste imidlertid at det var store variasjoner mellom Nav-kontor og tiltaksarrangører når det gjelder i hvilken grad ekstern attføring blir benyttet. Formålet med denne undersøkelsen er å samle inn data som kan vise i hvilken grad tiltaksarrangørene benytter seg av eksterne arbeidstreningsarenaer for sine deltakere vel fire år etter Møller og Sannes' rapport ble publisert. I tillegg ønsker vi å se nærmere på tiltaksarrangørenes syn på bruken av ekstern attføring, og Navs syn på det samme, slik dette siste oppfattes av tiltaksarrangørene. Vi ser også på eventuelle variasjoner i bruken av tiltakene fylkene i mellom. Målet er å gi et beskjedent bidrag til mer empirisk funderte analyser av arbeidsrettede tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. I undersøkelsen har vi valgt å konsentrere oss om de tre tiltakene APS, KiA og AB. APS er et av de største tiltakene både kostnadsmessig og når det gjelder antall deltakere. Dessuten er det i forbindelse med dette tiltaket at påstanden om innlåsning oftest fremsettes. Det er derfor interessant å se hvor mange deltakere som får sin attføring eksternt nettopp fra dette tiltaket. De to andre tiltakene vi har valgt å se på er KiA og AB. Begge disse tiltakene er såkalte formidlingstiltak, det vil si at målsetningen er at deltakerne skal oppnå arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet etter endt tiltak, i motsetning til APS der formålet er forberedende arbeidstrening. 1.3 Metode og gjennomføring Undersøkelsen er basert på data samlet inn ved en spørreundersøkelse rettet mot samtlige medlemmer av bransjeforeningen Attføringsbedriftene og av ASVL, til sammen 307 tiltaksarrangører. Spørreskjemaet ble sendt til alle daglige ledere ved hjelp av det elektroniske verktøyet SurveyXact, og selve datainnsamlingen ble gjennomført i tidsrommet november til desember 2012. Det ble gjennomført to purringer med e-post i tillegg til at det også ble purret per telefon. Den endelige svarprosent var på ca. 85 (262 tiltaksarrangører), men med noe lavere svarprosent for enkelte av spørsmålene. Av de 262 tiltaksarrangørene som besvarte undersøkelsen oppga 199 (76 prosent) at de hadde deltakere i APS per 1. november 2012, 61 tiltaksarrangører (23 prosent) hadde KiA- deltakere mens 129 tiltaksarrangører (49 prosent) hadde deltakere i Arbeid med bistand. I den følgende analysen tar vi utgangspunkt i nettoutvalget på 262 tiltaksarrangører. 1 Spørsmålet som ble stilt var: "Hvis ja, oppgi omtrent hvor stor andel av tiltaksdeltakerne som til enhver tid er i ekstern arbeidspraksis". 4

I undersøkelsen har vi spurt tiltaksarrangørene om hvor mange deltakere som var utplassert eksternt den 1. november 2012. Hensikten med å spørre om det nøyaktige antallet deltakere for en bestemt dato er å unngå upresise anslag fra respondentene og dermed lavere datakvalitet. Vi går ut fra at den valgte datoen er representativ for andelen av tiltaksdeltakere som til en hver tid er i ekstern arbeidspraksis. Samtidig gir dette oss et konservativt estimat av andelen tiltaksdeltakere som utplasseres eksternt siden mange deltakere som ikke var utplassert den aktuelle datoen vil være det på et senere tidspunkt i tiltaket. 1.4 Disponering Funnene i undersøkelsen presenteres tiltaksvis. For hvert tiltak presenteres først tall som viser andelen deltakere som fikk opplæring eller arbeidspraksis i det ordinære arbeidsmarkedet per 1. november 2012. Deretter vises tall som viser Navs preferanser for tiltaket, slik tiltaksarrangørene oppfatter det. Så vises tiltaksarrangørenes egne preferanser. Til sist i hvert kapittel gis et sammendrag av tiltaksarrangørenes synspunkter på bruken av eksterne arbeidstreningsarenaer for det respektive tiltaket. 5

1 2 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet Arbeidspraksis i skjermet virksomhet skal gi tilrettelagt arbeidstrening med oppfølging. Tiltaket skal bidra til å prøve ut den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet og bidra til å styrke deltakernes muligheter til å komme i arbeid eller utdanning. Det skal utarbeides en plan for den enkelte deltaker. Tiltaket kan bare tilbys personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt slik at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid og som anses å ha særlig usikre yrkesmessige forutsetninger og som har behov for tett og bred oppfølging. Tiltaket kan vare i inntil ett år, med mulighet for forlengelse i ytterligere ett år. 2.1 APS eksternt Tiltaksarrangørene oppgir at 32,3 prosent av APS-deltakerne var utplassert eksternt per 1. november 2012 (1356 av 4197 deltakere, N=138). Dette er en økning på i overkant av 7 prosentpoeng sammenlignet med Møller og Sannes' undersøkelse som bygger på tall fra 2008. Mens vi i vår undersøkelse tok utgangspunkt i nær hele populasjonen av attførings- og vekstbedrifter 2, var Møller og Sannes' undersøkelse basert på et mye mindre utvalg, men våre funn betyr uansett at andelen deltakere som er ute eksternt enten er økende eller større enn tidligere antatt. Som i Møller og Sannes 2009 viser våre tall at det er store variasjoner tiltaksarrangørene i mellom når det gjelder andelen av deltakere som er ute. Hos 27 av tiltaksarrangørene er ingen deltakere ute mens 32 tiltaksarrangører har 50 prosent eller flere av deltakerne ute. Tre tiltaksarrangører har mer enn 90 prosent av deltakerne sine ute. I gjennomsnitt hadde den enkelte tiltaksarrangør 28,5 prosent av APS-deltakerne i ekstern arbeidstrening per 1. november 2012. 2 Alle medlemmer av bransjeforeningen Attføringsbedriftene og ASVL. Det er et kun et fåtall av tiltaksarrangørene som ikke er medlemmer av en av disse organisasjonene. 6

Figur 2-1. Forskjeller mellom tiltaksarrangører i andelen av deltakere ekstern i APS 1. november 2012. N=138. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Tiltaksarrangører 2.2 Navs preferanser Vi ba tiltaksarrangørene svare på hva de oppfatter som Navs primære ønske når det gjelder valg av kvalifiserings- og arbeidsarenaer. 63 prosent oppga at det lokale Nav-kontoret vil at APS-deltakere skal ha sin attføring som en kombinasjon mellom ordinær bedrift og tiltaksbedrift. 18 prosent av Nav- kontorene ville utelukkende ha APS-deltakere i ordinære bedrifter. Dette betyr at vel fire av fem Nav- kontor ønsker en eller annen grad av ekstern attføring for sine APS-deltakere. Samtidig er det 18 prosent av Nav-kontorene som ifølge tiltaksarrangørene fortsatt foretrekker at APS-deltakerne skal få opplæring og arbeidstrening på en intern arena hos tiltaksarrangøren. Fig. 2-2. I valget mellom tiltaksbedrift eller ordinær bedrift, hvor oppfatter dere at NAV lokal primært ønsker utplassering av APS-deltakere? N=194. kvalifisering/arbeid i ordinær bedrift 20% kvalifisering/arbeid i tiltaksbedrift 18% Nav lokal ønsker at APS-deltakere skal ha kvalifisering/arbeid i en kombinasjon mellom ordinær bedrift og tiltaksbedrift 63% 7

2.3 Tiltaksarrangørens preferanser Vi ba også tiltaksarrangørene om å oppgi sine egne preferanser når det gjelder valg av attføringsarena for deltakere i APS. 78 prosent av tiltaksarrangørene ønsker at APS-deltakere skal ha kvalifisering/arbeid i en kombinasjon mellom tiltaksbedrift og ordinær bedrift, 15 prosent ønsker at APS bare skal foregå eksternt. Kun 7 prosent ønsker at APS-deltakerne primært skal være i tiltaksbedriften. Figur 2-3a. Hva er din bedrifts holdning til bruken av ordinære bedrifter som attføringsarena for APS - deltakere? N=194. kvalifisering/arbeid i ordinær bedrift 15% kvalifisering/arbeid internt i bedriften 7% Bedriften ønsker at APS-deltakere skal ha kvalifisering/arbeid i en kombinasjon mellom tiltaksbedrift og ordinær bedrift 78% Slår vi kategorier sammen, er det 93 prosent av tiltaksarrangørene som ønsker at APS-deltakere skal ha hele eller deler av attføringen i ordinære bedrifter. Det tilsvarende tallet for Nav er 83 prosent. Figur 2-3b. Nav og tiltaksarrangørers preferanser når det gjelder ekstern bruk av attføring i APS. N=194. APS-deltakere bør ha kvalifisering/arbeid i ordinær bedrift 15% 20% APS-deltakere bør ha sin tiltaksbedriften 7% 18% Tiltaksarrangør Nav APS-deltakere bør ha kvalifisering/arbeid og ordinær bedrift 63% 78% 8

2.4 Utfyllende kommentarer til bruken av APS eksternt Ifølge tiltaksarrangørene er det store lokal variasjoner i føringene Nav legger på bruken av APS- tiltaket. Enkelte steder ønsker Nav ikke å gjøre bruk av ordinære bedrifter som attføringsarena og søker primært inn deltakere til interne plasser. Det kan også være uenigheter mellom Nav lokal og Nav fylke når det gjelder bruk av APS eksternt. Dette fører til svært store variasjoner fylkene i mellom når det gjelder i hvilken grad APS-plasser brukes eksternt. I Møre og Romsdal, som eneste fylke, ønsker Nav ikke å gjøre bruk av eksterne arbeidstreningsarenaer for APS-deltakere. Figur 2-4. Forskjeller mellom fylkene i andelen av eksterne deltakere i APS 1. november 2012. 70 60 60 57,6 54,9 50,9 50 44,9 40,9 37,6 37,2 37 36,1 34,9 40 30 20 10 0 32,5 30 27,8 27,1 22,3 20,2 12,2 0,6 Mange av tiltaksarrangørene gir uttrykk for at de ønsker å utvide bruken av ekstern praksis fordi de mener det øker sjansen for at deltakeren skal få jobb etter endt tiltak. Valget av ekstern eller intern praksisplass bestemmes ofte ut i fra hvilket arbeidstreningstilbud som finnes i tiltaksbedriften. Dersom deltakeren har ønske eller behov for arbeidstrening innenfor et område som ikke dekkes av tiltaksarrangøren, blir det et argument for å velge en ekstern praksisplass. Det omliggende arbeidsmarkedet kan også være med på å avgjøre om deltakeren får ekstern eller intern praksis. Dersom det ordinære arbeidsmarkedet er anstrengt, eller ikke kan tilby den typen stilling deltakeren kan ha nytte av å prøve seg i, faller valget på en intern plass. Det kan skje til tross for et overordnet ønske om mer ekstern praksis. 9

Ofte foretrekker tiltaksarrangørene en todelt løsning der man har deltakeren i tiltaksbedriften til vedkommende oppfattes som rede for en ekstern arbeidsutprøving. Noe forenklet kan man kanskje si at avklaringsfasen legges til tiltaksarrangøren, mens den konkrete utprøvingsfasen kan skje i ordinær bedrift. Vi kan ikke tallfeste hvor mange av deltakerne dette dreier seg om, men det betyr at det er flere enn 32,3 prosent av deltakerne som får arbeidstrening eksternt i løpet av APS. De tiltaksansvarlige understreker gjerne at det er funksjonsnivået til den enkelte deltaker som avgjør hvilken arena som er mest hensiktsmessig å bruke til praksis. Det er altså snakk om individuell tilpassing. Dersom deltakeren har lavt funksjonsnivå, taler det i retning av en intern plassering. I mange tilfeller mener tiltaksarrangørene at deltakere står for langt fra arbeidslivet til å kunne nyttiggjøre seg en praksisplass i en ordinær bedrift, eller det kan være vanskelig å finne en arbeidsgiver som er villig til å tilby praksisplass. Det fremste argumentet for en intern plassering er at deltakeren får bedre oppfølging der enn eksternt, og at deltakeren er i en situasjon der han eller hun har behov for slik oppfølging. 10

3 Kvalifisering i Arbeidsmarkedsbedrift Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift (KiA) retter seg mot personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid og som anses å ha behov for tilrettelagt opplæring og arbeidstrening. I arbeidsmarkedsbedriftene skal tiltaksdeltaker gis høyere reell og formell kompetanse gjennom tilrettelagt opplæring og arbeidstrening. Maksimal varighet er to år, med mulighet for forlengelse dersom det er nødvendig for å oppnå fagbrev. 3.1 KiA eksternt I følge tiltaksarrangørene var 26,7 prosent at deltakerne i ekstern praksis 1. november 2012 (189 av 709 deltakere, N = 53). For KiA ligger dermed andelen i ekstern attføring på omtrent samme nivå som i 2009-undersøkelsen. Også for KiA er det store variasjoner mellom tiltaksarrangørene når det gjelder andelen av deltakere som får attføring eksternt. Hos 19 av tiltaksarrangørene var ingen av deltakerne ute. Fire tiltaksarrangører hadde flere enn 90 prosent av deltakerne ute per 1. november 2012. I gjennomsnitt hadde den enkelte tiltaksarrangør 23,5 prosent av KiA-deltakerne i ekstern arbeidstrening den 1. november 2012. Fig. 3-1. Forskjeller mellom tiltaksarrangører i andelen av deltakere ekstern i KiA 1. november 2012. N=53. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Tiltaksarrangører 11

3.2 Navs preferanser På spørsmål om hvordan tiltaksarrangørene oppfatter Navs preferanser når det gjelder bruk av KiA- tiltaksplasser, svarer 17 prosent at Nav lokal primært vil at deltakerne skal ha kvalifisering eksternt. 21 prosent svarer at Nav foretrekker intern bruk av tiltaksplassene mens et klart flertall av lokale Nav-kontor, 62 prosent, vil ha en kombinasjon mellom ordinær bedrift og tiltaksbedrift. Figur 3-2. I valget mellom tiltaksbedrift eller ordinær bedrift, hvor oppfatter dere at N av lokal primært ønsker utplassering av KiA-deltakere? N=58 kvalifisering/arbeid i ordinær bedrift 17% kvalifisering/arbeid i tiltaksbedrift 21% Nav lokal ønsker at KiA-deltakerne skal ha kvalifisering/arbeid i en kombinasjon mellom ordinær bedrift og tiltaksbedrift. 62% 3.3 Tiltaksarrangørs preferanser Når det gjelder tiltaksarrangørene, ønsker 17 prosent at KiA-deltakerne primært skal ha sin kvalifisering/arbeid eksternt i ordinære bedrifter. Kun 5 prosent ønsker at KiA-deltakerne skal ha kvalifisering/arbeid internt mens 78 prosent foretrekker at kvalifisering/arbeidstrening skjer i en kombinasjon mellom ordinær bedrift og tiltaksbedrift. 12

Figur 3-3a. Hva er din bedrifts holdning til bruken av ordinære bedrifter som attføringsarena for KiA- deltakere? N=58. kvalifisering/arbeid i ordinære bedrifter. 17% kvalifisering/arbeid internt i tiltaksbedriften 5% Bedriften ønsker at KiA-deltakere skal ha kvalifisering/arbeid i en kombinasjon mellom tiltaksbedrift og ordinær bedrift 78% Sammenstiller vi svarene på de to spørsmålene ser vi at det er like mange Nav lokal som tiltaksarrangører som primært ønsker at KiA-deltakere skal ha sin kvalifisering i ordinær bedrift, 17 prosent. Derimot ser vi at Nav lokal i langt større grad enn tiltaksarrangørene ønsker at kvalifiseringen skal skje internt hos tiltaksarrangøren. Tilsvarende er tiltaksarrangørene tydelig mer positive til en kombinasjon. Både blant Nav lokal og tiltaksarrangører er det imidlertid er klart flertall som foretrekker kombinasjonen av intern og ekstern attføring. Fig. 3-3b Nav og tiltaksarrangørers preferanser når det gjelder bruk av ekstern attføring i KiA. N=58 KiA-deltakere bør ha kvalifisering/arbeid i ordinær bedrift 17% 17% KiA-deltakere bør ha sin tiltaksbedriften 5% 21% Tiltaksarrangør Nav KiA-deltakere bør ha kvalifisering/arbeid og ordinær bedrift 62% 78% 3.4 Utfyllende kommentarer til bruken av KiA eksternt Flere oppgir at Nav primært ønsker tiltaket brukt som fagopplæringsarena. Nav lokal kan også søke inn en deltaker til en intern arbeidsarena tidlig i løpet, før deltakeren eventuelt får ekstern praksis 13

senere i kvalifiseringsprosessen. Også for KiA tyder kommentarene på at det er store forskjeller i måten Nav lokal/fylke bruker tiltaket på. Det er for få deltakere i KiA på landsbasis til at det er verdt å sette opp en tabell som viser forskjellene, men igjen peker Møre og Romsdal seg ut ved at Nav i dette fylket ikke tillater at hele eller deler av attføringsprosessen finner sted i ordinære bedrifter. Flere av tiltaksarrangørene har som ambisjon at flere skal ut eksternt enn det som var tilfelle ved undersøkelsestidspunktet. De fleste ønsker en kombinasjon av en ekstern og intern arena, mens enkelte ønsker at hele KiA-løpet skal foregå ute. Argumentasjonen for mer ekstern praksis handler i stor grad om deltakerens muligheter for jobb i senere. Idealet er en arbeidstreningsarena som gir reell arbeidstrening med ansettelse i etterkant. Tilfanget av kvalifiserings- og arbeidstreningsarenaer eksternt og internt påvirker valget av hvor deltakeren utplasseres. Når tiltaksarrangøren er godkjent lærlingbedrift, og selv kan tilby aktuelle fag, i krav av regelverket, får deltakeren intern praksis. Ofte skjer det i kombinasjon med en utplassering i det ordinære arbeidsliv senere i løpet. Noen tiltaksarrangører oppgir at valget av intern eller ekstern kvalifiserings-/arbeidstreningsarena, er et økonomisk spørsmål. Dersom det ikke følger med lønnsmidler, eller den ordinære bedriften ikke har evne eller vilje til å betale differansen mellom faktisk lønn og tilskuddet fra Nav, blir det vanskelig med ekstern utplassering. Det er stort spenn i deltakernes helse- og funksjonsnivå, og dette har også betydning for valget av attføringsarena. Dersom oppfatningen er at brukeren har et helse- eller funksjonsnivå som er lite egnet for ekstern praksis, plasseres brukeren internt. 14

4 Arbeid med bistand Arbeid med bistand skal gi hensiktsmessig og nødvendig bistand med sikte på integrering av personer med nedsatt arbeidsevne i ordinært arbeidsliv. Tiltaket kan gis i form av kartlegging, bistand til å finne egnet arbeidsplass, tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen, opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter samt råd og veiledning til arbeidsgiver/tiltaksarrangør. Arbeid med bistand kan kombineres med andre arbeidsrettede tiltak når dette er hensiktsmessig. Arbeid med bistand kan også brukes i forbindelse med overgang fra skolegang eller soning i institusjon til arbeid eller til tiltak. Arbeid med bistand retter seg mot personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid og som har behov for tilrettelegging og oppfølging for å få eller beholde arbeid. Maksimal varighet er tre år. Dersom tiltaket brukes ved overgang fra skole eller soning i institusjon kan varigheten forlenges med inntil seks måneder. Rundt halvparten av bedriftene som deltok i undersøkelsen, oppgir at de tilbyr Arbeid med bistand. Det er relativt få utfyllende kommentarer til bruken av AB eksternt. Trolig skyldes dette at Arbeid med bistand i utgangspunktet er innrettet med tanke nettopp på ekstern utplassering. Det ville derfor være overraskende hvis tiltaket ble brukt på en annen måte. 4.1 Arbeid med bistand eksternt 75 prosent av tiltaksdeltakerne er ute i ekstern bedrift (3020 av 4027, N=98) 1. november 2012. I Arbeid med bistand skal attføringen per definisjon skje eksternt. Vi kan derfor gå ut fra at nær 100 prosent vil være ute i løpet av tiltaket. Allikevel vil deltakerne være hos tiltaksarrangøren i forbindelse med oppstart i tiltaket, før praksis, og mellom praksisperioder. I en viss forstand kan derfor andelen deltakere som er i praksis ses som et mål på hvor flinke tiltaksarrangørene er til å finne praksisplasser til deltakerne. 15

Figur 4-1. Forskjeller mellom tiltaksarrangører i andelen av eksterne deltakere i AB 1. november 2012. N=98. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Tiltaksarrangører 4.2 Navs preferanser 94 prosent av tiltaksarrangørene oppfatter at NAV lokal primært ønsker ekstern utplassering av AB- deltakere. 6 prosent oppgir at de oppfatter at NAV lokal ønsker en kombinasjon av ekstern og intern utplassering for deltakerne. Det er kun én bedrift som mener NAV primært ønsker intern plassering. Figur 4-2. I valget mellom tiltaksbedrift eller ordinær bedrift, hvor oppfatter dere at Nav lokal primært ønsker utplassering av AB-deltakere? N=124 kvalifisering/arbeid i ordinær bedrift 94% kvalifisering/arbeid i tiltaksbedrift 1% Nav lokal ønsker at AB-deltakere skal ha kvalifisering/arbeid i en kombinasjon mellom 6% ordinær bedrift og tiltaksbedrift 16

4.3 Tiltaksarrangørenes preferanser 92 prosent av tiltaksarrangørene foretrekker eksterne arenaer som attføringsarena for AB-deltakere. 7 prosent av tiltaksbedriftene foretrekker en kombinasjon av intern og ekstern plassering. Kun én bedrift foretrekker primært intern praksis. Sammenstiller vi svarene på de to spørsmålene, kan vi si at holdningene til NAV og tiltaksarrangørene stort sett sammenfaller når det gjelder AB: AB-tiltakets deltakere skal i all hovedsak ha praksis eksternt. Figur 4-3a. Hva er din bedrifts holdning til bruken av ordinære bedrifter som attføringsarena for AB- deltakere? N=123. hovedsarbeidsplass i ordinær bedrift 92% hovedsarbeidsplass internt i tiltaksbedriften 1% Bedriften ønsker at AB-deltakere skal ha kvalifisering/arbeid i en kombinasjon mellom 7% tiltaksbedrift og ordinær bedrift 17

Figur 4-3b. Preferanser når det gjelder intern eller ekstern attføring i AB. N=123. AB-deltakere bør ha kvalifisering/arbeid i ordinær bedrift 92% 94% AB-deltakere bør ha sin 1% tiltaksbedriften 1% Tiltaksarrangør Nav AB-deltakere bør ha kvalifisering/arbeid 7% tiltaksbedrift og ordinær bedrift 6% 4.4 Utfyllende kommentarer til bruken av AB eksternt Flere av tiltaksarrangørene oppgir at enkelte arbeidstakere ikke er tilstrekkelig avklart med hensyn til arbeidsevne og oppmøte når de søkes inn i tiltaket og at de derfor, i noen tilfeller, benytter en intern plass først, for å gjøre personen klar til et møte med det ordinære arbeidslivet. Med andre ord kan det se ut som om AB-tiltaket fra tid til annen bli tilordnet funksjonen som avklaringstiltak. Figur 4-4. Forskjeller mellom fylkene i andelen av eksterne deltakere i AB 1. november 2012. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 94,6 91,8 88,3 86,4 86 85,1 82,7 81,6 80,5 79,8 76,9 76,7 76,2 75 67,4 62,9 58 49,3 18

Enkelte tiltaksarrangører mener det kunne være hensiktsmessig å etablere en kombinasjon mellom ekstern og intern praksis. Årsaken er at de ønsker en tilstrekkelig avklaring av deltakerens arbeidsevne før personen får praksis i en ordinær bedrift. I noen få tilfeller oppgir tiltaksarrangører at intern arbeidsarenaer benyttes unntaksvis, dersom arbeidsmarkedet ikke gir tilstrekkelig muligheter for ekstern praksis. 19

5 Konklusjon Denne undersøkelsen har vist at det er store forskjeller mellom både tiltaksarrangører og fylker når det gjelder andelen tiltaksdeltakere som får arbeidstrening i ordinære bedrifter fra tiltakene Arbeidspraksis i skjermet virksomhet, Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift og Arbeid med bistand. Samtidig er det et ønske blant mange tiltaksarrangører om å øke denne andelen i tiden fremover. Andelen tiltaksdeltakere i ekstern arbeidspraksis per 1. november 2012 var 32,3 prosent for Arbeidspraksis i skjermet virksomhet. Sammenlignet med en tidligere undersøkelse gjennomført av Telemarksforskning (Møller og Sannes 2009), der andelen var 25 prosent, innebærer dette en relativ stor økning når det gjelder andelen som får arbeidstrening i ordinære bedrifter i APS. Det er stor grad av enighet mellom tiltaksarrangørene og Nav om at det er ønskelig å benytte eksterne arbeidstreningsarenaer som en del av APS. Basert på opplysninger fra tiltaksarrangørene selv er tiltaksarrangørene noe mer positive til bruk av APS eksternt enn Nav-kontorene er det. I ett av fylkene, Møre og Romsdal, tillater ikke Nav at APS-deltakere utplasseres eksternt. For Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift var andelen tiltaksdeltakere i ekstern arbeidspraksis per 1. november 2012 26,7 prosent. I Telemarksforsknings undersøkelse fra 2009 var andelen 25 prosent. For KiA ser det derfor ikke ut til å være store endringer når det gjelder bruken av ekstern arbeidspraksis. Også for KiA er det et ønske hos de fleste tiltaksarrangører og Nav-kontor om benytte seg av ekstern utplassering og arbeidstrening for deltakerne. Ifølge tiltaksarrangørene er Nav imidlertid betydelig mer positive til at KiA-deltakerne kun skal ha kvalifisering og arbeidstrening internt hos tiltaksarrangørene (21 prosent) enn det tiltaksarrangørene selv er (5 prosent). 75 prosent av deltakerne i Arbeid med bistand var i ekstern praksis per 1. november 2012. Tiltaksarrangørene peker på at AB-tiltaket i en del tilfeller blir brukt til avklaring og at det er derfor ikke flere av deltakerne er ute. Andelen deltakere som er i praksis kan også ses som et mål på hvor flinke tiltaksarrangørene er til å finne praksisplasser til deltakerne. 20

Litteratur FOR 2008-12-11 nr 1320: Forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. Møller, G. og J. Sannes (2009). Evaluering av arbeidsmarkedstiltak i skjermede virksomheter. Rapport nr. 2009: 253 Telemarksforskning (TMF). NOU 2012 6 Arbeidsrettede tiltak. Riekeles, H. (2012). Helse og arbeid. Civita-notat 15/2012. 21