Tittel 1 Østre Tangent Nordenga bru Presentasjon på Brukonferansen 2010 v/ Tina Kristiansen
Hvem er jeg? Prosjektingeniør hos Dr.Ing. A. Aas-Jakobsen AS Jobbet i 3 år Østre Tangent Nordenga bru Studiebakgrunn: Høgskolen i Oslo: 3-årig bachelor i ingeniørfag, bygglinjen Universitet i Oslo: Master i Anvendt matematikk og mekanikk, faststoffmekanikk
E18 mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen Etappe 1: Her inngår hovedarbeidene på Havnelageret, senketunnelen og Sørenga samt tekniske entrepriser Østre tangent inngår i etappe 1, entreprisen startet opp tidlig i 2009 Åpning: Trafikk på østgående løp våren 2010 Trafikk på vestgående løp i to faser høst 2010/vinter 2011. Ramper på Havnelageret åpner vinter 2012. Trafikk på Østre Tangent med rundkjøring i Bispevika sommer 2011
E18 mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen Etappe 2: Riving av Bispelokket med ramper Etablering av nytt gatenett i Bjørvika med Dronning Eufemias gate som ny hovedgate Tilkobling av kryssområdene ved Havnelageret og Sørenga Omlegging av kryssområdene for Østre tangent trikken flyttes fra Schweigaards gate til Dronning Eufemias gate Antatt ferdigstillelse 2014/2015
Østre tangent Veger og bruer: Fagverksbru i stål over sporområdet Tilsluttes mot betongbruer i hver ende Kjørebru og g/s-bru er separert Kjørebru: to felt og trafikk i begge retninger G/S-bru: to felt 2,5 m og 3,0 m for gående og syklende Stigning på 7% begge sider
Østre tangent Bru over sporområdet i stål eller betong? Til minst mulig sjenanse for togtrafikken Vanskelig med lastnedføringer i sporområdet Jernbaneverket ønsker færrest mulig lastnedføringspunkter i sporområdet Krav til frihøyde over kontaktledningsanlegget og til maks stigning på kjørebru og g/s-bru Bruk av kraner i sporområdet: uaktuelt
Østre tangent Valg av løsning: Stålbru over sporområdet pga: 2 lastnedføringspunkter mot 5 for betongbru Forhold til jernbanen Arkitektur Brukonstruksjonens totale kostnader Betongkonstruksjoner utenfor sporområdet
Østre tangent Arkitekt Birger Heyerdahl sier: Brukonstruksjonen skal bidra til å styrke brustedets betydning i byen Arkitektonisk viktigste og vanskeligste punkt er i nord Avstanden mellom bruene benyttes til bærende konstruksjoner Det er valgt overliggende romfagverk som en rettvinklet trekant I det valgte romfagverket der vinklene holdes faste, oppnås en stadig økende høyde som konsekvens av veggeometrien
Østre tangent Bruene konstrueres i stål og betong med helhetlig horisontal linjeføring i utforming av kantdragere, rekkverk og belysning Tette og perforerte stålplater som på avstand gir samme virkning som glass Belysning integrert i rekkverk/ håndløper, tosidig og likt for kjørebru og g/s-bru Fargen er hvit
Østre tangent Nordenga bru sett fra sørvest
Østre tangent Nordenga bru sett fra sørøst
Østre tangent Nordenga bru sett fra nordøst
Nordenga bru - betongkonstruksjonene Spennvidder 20 26 m og 15 m Spennarmert, tykkelse brubane 800-1000 mm og ca. 600 mm Sirkulære søyler Ø1500 og Ø600 Fundamentert på betongpeler til fjell
Nordenga bru - stålbrua 3 spenn på ca. 39.4, 72.3 og 52.9 m Høyde romfagverk ca. 8 m typisk, spiss i nord ca. 26 m Lastnedføringer i sporområdet av stålrammer på betongfundamenter på stålkjernepeler til fjell Hele modellen av stålkonstruksjonen
Nordenga bru - stålbrua Overliggende romfagverk/avstivninger mellom brubanene av rørprofiler Undergurter: langsgående firkantprofiler Overgurt: rørprofil Brubanene bæres av tverrgående I-profiler c/c ca. 5m Selve brubanene utføres av stålplater med langsgående trapes-profiler Utsnitt av modell, nordre del
Nordenga bru - stålbrua Tykkelser/kvaliteter: Plater: maks 75 mm, S355 N, NL Rør: maks 45 mm, S355 NH, NLH Trapesprofiler: maks 10 mm, S355 M Total stålvekt: ca. 1970 tonn Utsnitt av modell mot Trelastgata i sør / overgang betongbru
Nordenga bru - stålbrua Snitt gjennom romfagverk / brubaner Eks. på tegning
Nordenga bru statisk analyse Analyseprogram globalanalysen: NovaFrame Romlig bjelkemodell Maks nedbøyning i midtspenn stålbru: 72 mm nyttelast 90 mm permanent last Dimensjonering av stålbru: globalt: kapasitetskontroll ihht. NS 3472
Nordenga bru lokale stålberegninger Knutepunkter typiske rørknutepunkter Dimensjonerende last: utmatning fra trafikk endret mange rørdim. lokal tykkelsesøkning gurter Typiske rørknutepunkter ved overgurt
Nordenga bru lokale stålberegninger Nominelle spenningsvidder fra globalanalysen SCF er for aksial- og bøyespenninger Miner-Palmgrens delskadehypotese Mange vekslinger
Nordenga bru lokale stålberegninger Knutepunkter spesielle ved oppleggsakser Utmattingsgrense: standardiserte formler utilstrekkelig FEM-analyser i ANSYS Akse 8 Akse 7: toppen i nord
Nordenga bru lokale stålberegninger Geometri, elementmodell Områder med spenningskonsentrasjoner
Østre tangent Entreprenør Betonmast vant anbudskonkurransen i starten 2009
Nordenga bru installasjon av stålbrua Byggherren sin metode: fremskyvning av bruhalvdeler fra hver sin side Betonmast med sine underentreprenører: fremskyvning av brua fra sør Utfordring: nordre del i front Nord Sør
Nordenga bru installasjon av stålbrua Bygget i 4 seksjoner Kommer sjøveien ifra Rotterdam og inn på sørlig sporområde Suksessiv fremskyving over sporområdet på temporære støtter Senkes ned på permanente søyler
Nordenga bru installasjon av stålbrua Seksjon 1 klar for lansering Seksjon 2 venter ved siden av
Nordenga bru installasjon av stålbrua Nese i front Reduserte vekt ved å fjerne platefelter i front
Nordenga bru installasjon av stålbrua Stø kurs rett frem!
Nordenga bru utfordringer Arkitektbru: Spennende utforming Utfordrende geometri Knutepunkter utmatting Overganger betongbruer Installere én bru over Oslo S
Nordenga bru Takk for oppmerksomheten Vi ønsker dere alle en god tur over Nordenga bru!