Barnepleierkonferanse 2013 Hvordan oppdage fødselsdepresjon? Hvilke konsekvenser kan depresjon få for tilknytningen mellom mor og barn?
Hvem er dere? Hva har formet dere til de yrkesutøvere dere er i dag?
Hva skal vi snakke om? Generelt om depresjon. Spesielt om fødselsdepresjon. Hva kan barnepleier bidra med? Konsekvenser for barnet. Tilknytning Hvorfor er tilknytning viktig?
Anvendt til litteratur: Brudal (2000): Psykiske reaksjoner ved svangerskap, fødsel og barseltiv. Fagbokforlaget. Brunstad og Tegnander (2010): Jordmorboka. Akribe. Dahlø og Laache (2010): Gravide, fødende og barselkvinner med overgrepserfaringer. Høyskoleforlaget. Eberhard-Gran og Slinning (2007): Nedstemthet og depresjon i foebindelse med fødsel. Folkehelseinstituttet. Hart (2011): Den følsomme hjernen. Gyldendal Akademisk
Aktuelt fra Helsedirektoratet: 2009 Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon. 2010 Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon.
Aktuelt fra Helsedirektoratet: 2005/revideres nå: Retningslinjer for svangerskapsomsorgen. 2010: Et trygt fødetilbud. Krav til fødselsomsorgen. 2013: Nasjonale retningslinjer for barselomsorgen.
DEPRESJON Forekomst Diagnostisering. Risikofaktorer Symptomer Behandling.
Forekomst: Undersøkelser viser at 15 20 % av befolkningen i Norge vil oppleve å ha depresjon i løpet av livet. WHO rangerer depresjon som nr. 4 over de 10 lidelser i verden som medfører størst tap av livskvalitet og levekår.
Diagnostisering ICD-10 Mild depressiv episode. Moderat depressiv episode. Alvorlig depressiv episode (med eller uten psykose).
Symptomer (typiske) Nedsatt stemningsleie. Interesse- og gledesløshet. Økt trettbarhet. Håpløshet og likegyldighet omfatter hele livssituasjonen
Symptomer (tillegg) Redusert konsentrasjon og oppmerksomhet. Redusert selvfølelse og selvtillit. Skyldfølelse, mindreverdighetsfølelse. Pessimistiske tanker om framtida. Tanker omkring selvmord. Søvnforstyrrelser. Redusert appetitt.
Risikofaktorer Sårbarhet, arvelig disposisjon. Oppvekstforhold. Utdannelse. Fysisk helse. Erfaringer. Livssituasjon Ensomhet Tapsopplevelser Familiekriser
Behandling Ingen behandling, går over av seg selv. Støtte fra eget nettverk. Fysisk aktivitet Medisiner. Psykoterapi
Eksempler på psykoterapi Kognitiv terapi Interpersonlig psykoterapi Opplevelsesorientert psykoterapi Psykodynamisk psykoterapi Parterapi Elektrokonvulsiv behandling (ECT)
Svangerskaps- og fødselsdepresjon
Hva skjer? Hormonelle og kroppslige forandringer. Ny rolle. Endring i relasjoner i familien. Risikofaktorer. Tidligere depresjon? Støttepersoner?
Hva kan barnepleier bidra med? Arentz 2007: Hva er det som hjelper? Å bli lyttet til i en relasjon preget av varme, omsorg, respekt, forståelse og innflytelse.
Hva kan barnepleier bidra med? Sette av tid til kvinnen. Lytte, observere, vurdere. Vise støttende og aksepterende holdning. Informere, undervise. Avlaste kvinnen, sørge for ro. Søk bistand av mer kompetent personal ved behov.
Betydning for barnet: Ved alvorlig svangerskapsdepresjon: Lav fødselsvekt. For tidlig fødsel. Forsinket tilknytningsprosess.
Betydning for barnet: Ved fødselsdepresjon: Blikkvegring. Unngår nærhet og samspill. Passivitet. Sover eller døser mye. Uro og gråt Reguleringsvansker Unormal muskeltonus. Forsinket utvikling. Utvikle psykisk lidelse.
Anbefalinger fra Helsedirektoratet: Det bør være rutiner for identifikasjon av depresjon i svangerskap og etter fødsel, og faglig kompetanse og ressurser til å følge opp familiene som fanges opp. Det bør tilbys et bredt spekter av tiltak, som hjemmebesøk, avlastning, familiestøtte og strukturert psykologisk behandling.
Anbefalinger (fortsettelse): Risikovurdering ved medikamentell behandling må tas individuelt sammen med kvinnen og hennes pårørende dersom hun ønsker det, og eventuelt i samråd med spesialist. Antidepressiva bør bare brukes hvis fordelene oppveier mulig risiko.
Amming: Kvinner som rapporterer problemer med ammingen, hadde fire ganger så høy risiko for depresjon som andre mødre. Det er nærliggende å tro at nedstemte mødre ikke orker å amme, men det kan også være at det å mislykkes med ammingen fører til nedstemthet, særlig hvis forventningene til å lykkes er høye.
Bekymringer: (Daniel Stern, 1995) Vil jeg klare å få barnet til å overleve? Vil jeg klare å knytte meg følelsesmessig til barnet? Vil jeg klare å skape et godt støttende nettverk? Vil jeg klare å utvikle min identitet fra å være datter til også å være mor?
Konsekvenser for barnet når mor er deprimert: I spedbarnsalder: Høyere forekomst av uro og irritabilitet, utviklingsforsinkelser, vansker med temperament og utrygg/desorganisert tilknytning. I tidlig småbarnsalder: Selvreguleringsvansker og lav stresstoleranse.
Konsekvenser (fortsettelse) I skolealder: Oftere lære- og adferdsvansker, dårlig sosial kompetanse samt lav selvfølelse.
Tilknytning mellom mor og barn. Hengivenhet Beskyttertrang Eiendomsfølelse Sikrer at barnet fostres opp og at den menneskelige art består.
Forklaringsmodell (Anne Brunstad) Det er en prosess som begynner i svangerskapet hvor kvinnen utvikler en sensitivitet overfor barnet i magen. Det er en fase som varer 4-6 timer etter fødselen. En viktig restitueringsperiode for kvinnen og barnet, og begynnelsen på en ny familiesituasjon. Det skjer en fysiologisk og anatomisk omstilling.
Forklaringsmodell (fortsettelse) Det skjer endringer av hormonutskillelsen. Spesielt oksytocin og adrenalin. Det skjer en emosjonell påvirkning på foreldrene. Uttrykket er kulturelt betinget.
Viktige faktorer i tilknytningen: Foreldre må rette oppmerksomheten mot barnet. Foreldre må oppfatte, forstå og tolke de signalene barnet gir. Når foreldrene har forstått hva barnet trenger, må de vite hvordan barnets behov tilfredsstilles. Foreldre må reagere raskt på barnets signaler.
Hvorfor er tilknytning viktig? Susan Hart: Hjernens utvikling er avhengig av nære relasjoner. Hjernen utvikler seg gjennom tilknytning og tilhørighetsbånd. Utvikling av empati, mentalisering og refleksjon er avhengig av tilknytning. Det har betydning for barnets utvikling.
Varselsignaler om at ikke alt er som det burde være: Mangel på interesse forbarnet. Klamrende og overbeskyttende holdning overfor barnet. Uorganisert tilværelse