LEGEMIDLER SOFIA N. SROUR E-SPORT MUSIKK

Transkript

1 Fakta om depresjon

2 Hva er depresjon? Depresjon gir både kroppslige og psykiske symptomer, og er noe annet enn sorg og nedstemthet som alle rammes av i løpet av livet. Depresjon er en psykisk lidelse kjennetegnet ved sterk og vedvarende nedstemthet og energitap som går ut over fungering i hverdagen. Graden av depresjon varierer fra mild til alvorlig. Symptomer kan være smerter og utmattelse, negativ tenkning og følelse av håpløshet. Mange får problemer med konsentrasjonen og korttidshukommelsen blir dårligere. Andre tegn kan være dårligere selvtillit, vanskeligheter med å ta avgjørelser, trøtthet og kraftløshet. Kvaliteten på søvnen blir dårligere for mange og mange sover ekstra mye. Mild depresjon betyr at du opplever at det går tungt. Dersom depresjonen er knyttet til problemer i livet ditt, vil den som regel forsvinne når problemene løser seg. Derfor er det lurt å snakke med en venn eller andre som kan gi deg råd og innspill. Fysisk aktivitet hjelper også. Moderat depresjon innebærer betydelige plager og det er viktig å søke hjelp. Samtalebehandling hjelper. Etter en vurdering sammen med en lege kan samtalebehandling eventuelt kombineres med legemidler. En alvorlig depresjon behandles ofte med en kombinasjon av samtaleterapi og legemidler. Noen har nytte av elektrostimulering eller ECT. De aller fleste depresjoner går over av seg selv etter fire til seks måneder. Behandling vil forkorte tiden du er deprimert og gjøre symptomene mindre dominerende. Legemidler skal ikke være førstevalg ved behandling av mild depresjon, fordi effekten ikke er større enn placebo. Årsaker Årsaken til depresjon varierer. Det kan være en kombinasjon av arvelig sårbarhet og utløsende faktorer. Utløsende faktorer kan for eksempel være mobbing i skolen eller på arbeidsplassen, eller andre vonde opplevelser og livsbelastninger. Mye stress, sykdom, sorg og tapsopplevelser er andre eksempler. Hormoner spiller en rolle. Noen kvinner får kortvarige depresjoner før hver menstruasjon og depresjoner under svangerskap og etter fødsel. Svært vanlig Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Mellom seks og tolv prosent av befolkningen har en depresjon. Om lag én av fire personer i Norge får en depresjon i løpet av livet. Mange får flere episoder. Flere kvinner enn menn er berørt. Tre av fire får angstproblemer i tillegg til depresjonen. Depresjon forekommer også hos barn, men forekomsten øker særlig fra ungdomsalderen. Noen depresjoner kan bli langvarige med perioder med forverring. Da er det ekstra viktig å søke hjelp. KILDE: FOLKEHELSEINSTITUTTET

3 Kristian Hall: Har lært meg å stoppe depresjonsanfall Ikke gi opp håpet, sier Kristian Hall. Han fikk hjelp til å komme seg ut av en depresjon da han var student. Da lærte han også å stoppe tilbakefall før de får utvikle seg. Som 22 åring fikk Kristian Hall (40) behandling for en alvorlig depresjon som da hadde vart i flere år. I dag er han utdannet sivilingeniør og har familie og barn. Halls problemer startet da han som 14 åring mistet faren sin. Faren hadde også depresjoner som han prøvde å døyve med altfor mye alkohol, et tema som man ikke snakket om. På ungdomsskolen og i videregående var Kristian Hall plaget av sorg og skyldfølelse. Etter hvert gikk det over i en langvarig og alvorlig depresjon. Min mor og søster oppfordret meg til å gå i terapi. I studie tiden ble jeg til slutt så dårlig at jeg gikk til helsetjenesten på universitetet. Der fikk jeg med en gang tildelt en psykolog som var knallgod. Han hjalp meg med å rydde opp i sorgen etter pappa, og jeg ble frisk. Det var imidlertid ingen quick fix. Hall gikk til psykologen i halvannet år. Terapeuten var en veileder som hjalp meg til å finne ut av følelser og tanker. Men det var jeg selv som måtte gjøre jobben. Depresjon endrer væremåten. Hvordan skjedde det hos deg? Jeg ble egoistisk og selvopptatt og ble krenket av alt mulig. Etter hvert mistet jeg vennene mine og var ensom. Jeg følte at jeg selv ikke var skyld i noen ting. Hall kan fortsatt kjenne tilløp til depresjon av og til. Men han har lært seg å stoppe dem. Gjennom kognitiv terapi har jeg blitt veldig bevisst på tankene og følelsene mine, og hvordan jeg kan stoppe et depresjonsanfall før det får satt seg. Hall har skrevet bok og startet diskusjonsgruppe for å formidle håp og erfaringer til andre på internett. Man kan gjøre mye for å støtte og oppmuntre den som er deprimert. Men pårørende kan også slite seg ut. Man må innse at man ikke kan løfte andre ut av depresjon. Det beste man kan gjøre er å være et medmenneske, sier Kristian Hall.

4 Dette kan du gjøre selv Tilbakefall kan forebygges Hvis du ser deg tilbake i livet og ser at du har hatt gjentatte depresjoner, er det økt risiko for nye episoder. Da bør du lage deg en beredskapsplan for å forebygge, sier psykolog Torkil Berge ved Diakonhjemmet sykehus, voksenpsykiatrisk avdeling. I dag snakker vi alltid med pasientene våre om tilbakefallsforebyggende behandling, fordi vi vet at det er viktig, sier Berge. Depresjon oppstår oftest fra 14 årsalderen og oppover. Det betyr at mange opplever depresjon mens de er unge og i en sårbar alder. Man kan få problemer med skole og yrkesvalg. Vi vet at depresjon svekker konsentrasjonsevne og tekning. Man får problemer med energien og med å motivere seg i skolearbeidet. Når vi samtidig vet at mange av dem som har opplevd én depresjon, har økt risiko for tilbakefall, er det viktig at unge får hjelp til både behandling og forebygging, sier Berge. Han legger til at det er alvorlig at depresjon synes å øke noe blant unge. Er det noe venner og familie kan gjøre? Venner og familie som ser depressive plager hos en de kjenner, kan hjelpe. Man kan for eksempel spørre «har du en depresjon nå»? Det kan bidra til at den det gjelder lettere ser sine egne symptomer. Vi bør ta depresjonsordet inn i samtaler. Derfor tror jeg økt kunnskap og åpenhet om depresjon er viktig i samfunnet, sier Berge. Du kan ikke helt hindre at depresjonstanker og følelser melder seg på nytt, men du kan kanskje stoppe depresjonen i startfasen eller i alle fall redusere symptomene og forkorte tiden til depresjonen går over. Det kan være nyttig å ha en plan for søvn og tanke kverning. Dersom du sover dårlig og mister energi, vil tendensen til grubling og tankekverning øke. Dette kan forsterke depresjonssymptomer. Dersom man lærer seg å bli oppmerksom på negative tanker, kan man unngå å la den ene negative tanken rive med seg den andre, og hindre at depresjonen forsterker seg selv. Spør deg selv også: Hva var det som utløste depresjonen nå? Var det noe jeg kan påvirke? Da kan du ta tak i det og slik forebygge depresjon. Å være i aktivitet sammen med andre mennesker styrker selvfølelsen. En god selvfølelse er viktig i arbeidet med å forebygge depresjoner. Det samme gjelder fysisk aktivitet. Kurs i depresjonsmestring Mestringskurs for ungdom Kurs for personer mellom 14 og 20 år. Det er ikke terapi, men kognitive teknikker og hjemmelekser. Depresjonsmestringkurs for voksne Kurs for personer over 20 år. Kurs i belastningsmestring for voksne Forebygging av depresjon i vanskelige perioder av livet. Les mer: i depresjonsmestring Litteratur Glad igjen! Hvordan bli kvitt depresjonen steg for steg av Kristian Hall, Cappelen Damm 2018 Når livet er kjipt, en håndbok for unge folk av Oda Rygh, Humanist forlag 2015

5 NR 3/2018 KR 99, NR 1/2018 KR 99, NR 2/2018 KR 99, Her kan du søke hjelp Start med fastlegen. Legen kan tilby samtaler eller henvise deg videre til psykolog eller psykiater. Har du alvorlige tanker om å ta ditt eget liv, ring legevakten på eller nødnummer 113. Hjelpetelefoner Mental Helse Hjelpetelefonen: Kirkens SOS: Rustelefonen: Ungdomstelefonen, Skeiv Ungdom: Organisasjoner / nettsteder Mental Helse Ungdom: Mental Helse: Pårørende innen psykisk helsevern: Veiledet selvhjelp: til deg/selvhjelp Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: Helsenorge: lidelser/ depresjon Psykologer med kommunal avtale: behandlere/avtalespesialist Les mer i bladet Psykisk helse, bestill abonnement på eller tlf Selvhjelp Pust deg gjennnom angst psykisk KROPPEN Følelser er informasjon psykisk Prestasjonsjag Tål frykten for å mislykkes helse helse Redaktør: Cathrine Th. Paulsen. Tekst: Hanna Hånes. Foto: Sveinung Uddu Ystad/Ola Sæther. Design: LIM Design. Illustrasjonsfoto: Unsplash/Fabio Neo Amato. Lars Saabye Christensen: Lykke kan bli kjedsomhet RETURUKE 37 TIDSAM HADDE SVULST Ble behandlet for bipolar lidelse KUNST Det vakre hjelper oss å orke TEMA Sosiale koder og utenforskap RETURUKE 17 LEGEMIDLER Pille med TEKNOLOGI overvåking Psykoanalyse med en robot TIDSAM SOFIA N. SROUR Påføring av skam er psykisk vold Ungdom og sosiale medier Vanskelig å vite hva som er sant RETURUKE 26 E-SPORT Taktikk og raske avgjørelser TIDSAM OVERGREP Levde i full alarmberedskap MUSIKK Lyden av eksplosiv kjærlighet MUSIKK- TERAPI Får fri fra tankekjøret Helsesista Tale Maria Krohn Engvik: Det vonde kan brukes til noe godt TEGNESERIE- ROMAN Identitet og underliv PEDER KJØS Blotting som forsøk på sjekking Utgitt av Rådet for psykisk helse 2015/2018, med støtte fra Extrastiftelsen.